Søk

Resultat

• AR@K26-symposium: Reclaiming art! Creative expression as a building block in our social foundations

  om-kristiania / kalender / ark26-symposium-reclaiming-art

  Kristianias symposium for kunstnerisk utviklingsarbeid er tilbake; denne gangen i april! Det åttendde årlige AR@K-symposiet vil gå over to dager med internasjonale deltakere som utforsker årets tema Reclaiming art! Creative expression as a building block in our social foundations.

  
• Herr och Fru Larkins tar emot på Instagram

  forskning / forskningsgrupper / polcom / Valganalyse / Valganalyse2023 / larsson

  Herr och Fru Larkins tar emot på Instagram
• Bårdar Akademiet - Dans

  studier / fagskole / dans

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? For å bli en allsidig danser kreves stor bredde og kompetanse innen en rekke dansestiler og sjangre. Det er derfor nødvendig med variert trening, noe du får ved Bårdar Akademiet - Dans. Studiet består av relevante emner som gir deg praktisk kompetanse på et høyt faglig nivå. Hovedvekten av undervisningen er dans under instruksjon og veiledning, med innslag av forelesninger. Hovedfagene i danseutdanningen er: Jazzdans Moderne scenisk dans Du kan velge mellom følgende   valgemner: Klassisk ballett Hiphop/kommersiell dans Valgemne velger du når du søker på utdanningen.  Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og valgemner. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en toårig fagskoleutdanning i dans vil du ha alle forutsetninger for å bli en profesjonell danser på høyt nivå. Du vil kunne få oppdrag på store scener, både i Norge og i utlandet. Du kan blant annet få jobb i det frie dansemiljøet, institusjonsteatre, privatteatre og det kommersielle markedet, som film/TV og reklame. Flere av våre tidligere studenter har gjort internasjonal karriere, blant annet i London, Hamburg og Paris. I Norge har våre tidligere studenter vært med i dansekompanier som: Oslo Danse Ensemble Carte Blanche Jo Strømgren Kompani Møt fagmiljøet Vår fagstab Hos oss får du tett oppfølging av landets beste pedagoger innen dans. Vårt fagmiljø har høy kompetanse og bred erfaring innenfor scenekunst. Flere av skolens faglærere har vært, og er fortsatt, profesjonelle dansere og koreografer ute i dansemiljøet. De har blant annet bakgrunn fra: Nasjonalballetten Carte Blanche Jo Strømgren kompaniet Batsheva Dance Company Ingunn Bjørngsgaard I tillegg til skolens faste ansatte, får du undervisning av en rekke gjestepedagoger og koreografer fra både inn- og utland. Gjennom utdanningen får du også mulighet til å arbeide med samtidskoreografer og andre aktuelle aktører i markedet. Slik får du profilert deg overfor potensielle arbeidsgivere.  Sitat Vi utdanner utøvende scenekunstnere med relevant og yrkesrettet kompetanse. Vår undervisning er praktisk og tett på bransjen, og forbereder deg til en karriere som en profesjonell scenekunstner. Livet som student Å være student handler om mye mer enn å studere! På Kristiania blir du en del av et stort kreativt miljø og får tilgang til fasiliteter i toppklasse!  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfrist:  Etter søknadsfrist 15. februar, går vi over til løpende opptak. Vi anbefaler å søke så tidlig som mulig, da opptaket stenges så snart studiet er fullt.  Audition:  Hvis du søker etter 15. februar, skal opptaksprøven gjennomføres som videoaudition.  Les mer om opptaksprøven her. Dokumentasjonsfrist: For vitnemål og attester er dokumentasjonsfristen 1. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania. Dersom du skal levere videoaudition, laster du opp lenke til denne når du søker. Behandlingstid Opptakskomiteen vurderer nye søkere i puljer frem til studiet er fullt og senest innen 1. september. Du vil bli kontaktet av skolens administrasjon vedrørende resultatet av opptaksprøven så snart dette foreligger.  Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Grunnlaget for opptak til Bårdar Akademiet - dans er fullført og bestått videregående opplæring og bestått opptaksprøve. Opptak på bakgrunn av realkompetanse Dersom du ikke tilfredsstiller opptakskravet for formell kompetanse, kan du søke om opptak på grunnlag av realkompetanse: Minimum 19 år i løpet av opptaksåret Dokumentere 3 års fulltids arbeidserfaring, herunder regnes lønnet/ulønnet arbeid,  verneplikt, folkehøyskole og frivillig arbeid/tjeneste Dokumentere norskkunnskaper fra grunnskole, videregående skole, norsk på høyere  nivå eller norskprøve B2 for innvandrere fra Kompetanse Norge Nærmere studiestart vil dere få beskjed om pensumliste, og annet studiet krever av utstyr og studiemateriell. Vedr. innkjøp av sko kan det være lang leveringstid, så det er viktig at det bestilles eller kjøpes inn i god tid slik at dere har sko til studiestart. Klær og sko: Gjelder for alle kjønn. Lett ettersittende treningstøy til jazz- og modernefagene. I hiphop /kommersiell dans bør treningstøyet være løsere og komfortabelt Undertøy: hudfarget og sort (til visninger og forestillinger) Innesko (ikke lov til å bruke utesko i skolens lokaler) Steppesko: vi anbefaler å kjøpe  «Bloch Jason Samuels Smith» kan kjøpes hos La Danse: ladanse.no Alternativ: «So Danca» sine steppesko med eller uten hjerte. Kan kjøpes hos Blå Fugl i Sandvika og hos Doda , NB: Disse kan være bestillingsvare. Eventuelt har Block en enklere og rimeligere modell som kan kjøpes både hos La Danse og Doda Sneakers til hiphop/kommersiell dans ol. (NB! IKKE utesko. Forslag fra faglærer: Puma Suedes, Nike air Force 1, Adidas originals, Reebok Classics). Gjerne et par sorte til fremtidige visninger Løpesko med demping (til trening ute) Knebeskyttere (sort eller hudfarget) Jenter: Sorte karaktersko med 3 inches hæl. Se tre eksempler:  https://www.laducashoes.com/collections/women/products/teresa-3-soft-sole (dyrest, men best) https://ladanse.no/produkt/showstopper-musikalsko/ https://www.doda.no/products/ch56 Lys eller sort tights, og ballettdrakt i valgfri farge til bruk i ballettundervisning. Svart high waist tights (altså en som går til over navlen) Lyserosa/hudfarget ballettsko Gutter: Ballroom/standard/karakter/lave latinsko (pensko man kan danse i) Her er eksempel på skoene: https://ladanse.no/produkt/capezio-latinsko-herre/ Susp Sort tights og hvit eller sort stram t-shirt eller singlet til bruk i ballettundervisning Svarte ballettsko Annet utstyr som studentene bør ha til skolestart: Ispose(r) (skal alltid ligge i baggen/skapet) Notatbok og perm til oppbevaring av info/tilbakemeldinger Massasje-/tennisball og fusion-ball ( for eksempel, se her )  Theraband/treningsstrikk i medium styrke PC, Mac, ipad eller lignende. Alle studenter skal ha internettilgang der de bor Blyant og viskelær 100,- til noter   Butikker i Oslo som tilbyr diverse danseutstyr: https://ladanse.no/  (studenter ved Kristiania Bårdar Akademiet-studenter får 20% avslag) https://www.doda.no/  (studenter ved Kristiania Bårdar Akademiet får 10% avslag) https://dancewear.no https://www.blafugl.no Etter å ha fullført vår toårige danseutdanning, er det mange som velger å studere videre på vårt ettårige studium Bårdar Akademiet - Kommersiell scenekunst. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vennlighet og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Gjør Skandinavia stort igjen!

  kunnskap-kristiania / 2025 / 8 / gjor-skandinavia-stort-igjen

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA : EU og valg Denne teksten ble først publisert i Morgenbladet den 23. juli 2025 under tittelen « Gjør Skandinavia stort igjen» I 1905 stemte 368.208 ja til oppløsningen av unionen med Sverige. 184 stemte nei. Vi er etterkommerne av de 184. De glemte. De fortrengte. Tvunget bakerst i barnetoget, feid under løperen i en norsk nasjonal rus av syttendemaitog, hornmusikk og fargekoding av barn i bunad. Vi har måttet geipe i smug til de som bekjenner seg til løgnen om den oppløste union, med dårens «Gratulerer med dagen!». Det var nasjonalistenes mørkemenn som undergravet skandinavismens ånd. Nå, 120 år etter, når vi har fått det litt på avstand, kan vi se det hele i klart lys: Unionsoppløsningen med Sverige i 1905 var ikke bare et brudd. Den var et overgrep. Et gruppepress fra helvete Valgresultatet på 99,95 prosent støtte for oppløsningen er faktisk på andreplass i historiske brakvalg. Vi er bare slått av Saddam Hussein som fikk 100 prosent i 2002. Kim Jong-il har den foreløpige tredjeplassen med 99,9 prosent av stemmene. Listen er gøyal for dem som liker valgfusk. Det finnes i diktatur, sektbevegelser og Grand Prix-stemmeskjemaer fra Aserbajdsjan. Likevel er dette resultatet grunnlaget for Norges nasjonale selvfølelse. Og en nasjonal alenegang finansiert av laks og olje. Vel, vi er her for å si: Vi vil tilbake. Til fortidens fremtid. Til Kalmar. Et resultat på 99,95 prosent til fordel for unionsoppløsning er ikke en markering av demokratisk modenhet – det er et gruppepress fra helvete. En kollektiv fornekting, marsjerende med pauker og trompeter under falskt flagg og faner. Vi har sagt det før , denne gangen forlanger vi å bli hørt. Historikere og valgforskere, gjør deres vitenskapelige plikt: Unionsoppløsningen var ugyldig.  Og da dukker det opp en åpenbar mulighet: Norge og Sverige er fortsatt i union. Nå mangler vi kun Danmark for å gjenopprette Kalmarunionen, den vakre konstruksjonen som førte Skandinavia sammen i 1397. Det er på tide å gå tilbake – ikke til fortiden, men til fremtiden. Vi trenger den rød-hvit-blå og gule Kalmarunionen. Igjen. Begrunnelsene får du straks.   Kalmar er geopolitisk eksponeringsterapi. En mellomting mellom norsk isolasjon og europeisk samarbeid. EU-skrekk og Kalmar-kur Norges kollektive berøringsangst for Europa kan godt bli sett på med terapeutiske perspektiver. Konstruktive debatter om EU er som kjent vanskelig. Det kommende stortingsvalg handler om alt unntatt utlandet. Kalmar kan bli et slags geopolitisk svømmekurs med armringer: Ikke fullt EU, men mer enn EØS. Ikke Brussel, men Skagen. Før vi kan drikke rødvin med Macron, må vi lære å skåle med svenskene – igjen. Vi må møte oss selv i Ikea-speilet, ta en Tuborg i hånden og si: Det er ikke deg, Sverige. Det er oss. Noen spør: «Men hva med EU?» Vi sier: Kalmar er ikke et nei til Europa. Det er et «ja takk, men vi starter med noen vi kjenner litt, og som vi er litt glad i». Kalmar er geopolitisk eksponeringsterapi. En mellomting mellom norsk isolasjon og europeisk samarbeid. Vi får felles løsninger, men slipper å lære fransk. En sportslig og kulturell supermakt La oss snakke om følelser. La oss snakke om fotball. Nå kommer herrelandslaget i fotball til mesterskap hvert 25 år. Med Skandinavia vil vi være favoritter – hvert år! Tenk å se Håland, Ødegård og Nusa med hjelp av et svensk forsvar og en forsterket dansk midtbane, sponset av Equinor, Volvo og Roskilde-festivalen. Under årets EM for kvinner røk både Sverige og Norge ut i kvartfinalen med knappe marginer, Danmark med Pernille Harder ble værende i gruppespillet. Skandinavia, Skandinavia, Skandinavia! Tenk: Vinter-OL på Lillehammer og Östersund. MGP-finale på Skansen. Hockeyfinale i Globen. Og langrenn på taket av Operaen. Vi snakker sportslig, militær, økonomisk og kulturell stormakt. Nobel, Nordisk råd, Tivoli og Netflix. Med Bofors, Saab, Novo, Kongsberg, H&M og Lego. Vi vil få noen umiddelbare tilleggsgoder: en sterk valuta, selvforsyning av mat, bort med markedsmakten i norsk dagligvare. Små problemer med dialekter og felles tastatur får vi ta opp senere. Ett flagg. Én sang. Én fremtid. Det nye Kalmar-flagget blir enkelt: Tre kors – rødt, hvitt og blått – med en gul kronhjort i midten – som heraldisk smørbrød. «Jag trivs best i öpna landskap» som felles nasjonalsang kan vi enes om. Vi liker alle tre å ta en knert og rope høyt i havgapet. Selv innlandsbøndene som kuppet Norge i 1814, har forstått gleden av havet. Sankthans (jonsok) bør være en egnet dag for et felles folk som ikke vil sove bort sommernatten. Og hva skal vi gjøre på Kalmar-dagen? Vi skal ha barnetog, selvfølgelig, i nytt flagg, farger og bunad. Vi skal ha matoppvisning, med knekkebrødkunst, pølsing live og høye smørrebrød. Vi skal ha våpendemonstrasjon: svenske JAS-39 Gripen i formasjon, norske F35 i lavtflyging, danske froskemenn – eller frømend som de så koselig heter på dansk – og de beste bombene fra Kongsberg. Og til ettermiddagsprogram: live-konsert med Sissel, Zara Larsson og cd-avspillinger av Gasolin. Kort sagt: En verdig nasjonalistisk miks av mat, militarisme og musikk. Samla jer! Dette er ikke satire. Det er en invitasjon. Det er ikke en spøk, ikke nostalgi – men strategi. Vi må gå sammen. For klimakampen. For freden. For frokostbuffet, fotball og vennskap. For Volvo. For Vasaloppet. For vaffel og vindkraft. La oss gjøre Skandinavia stort igjen. La oss gjenskape Kalmarunionen. Og denne gangen: La oss gjøre det med kjærlighet, gjensidig samtykke og kollektiv Spotify-liste. Halden, med byens Fredriksten festning fra 1814, bør egne seg som ny hovedstad, midt i riket og moden for vitalisering. Østfold og Bohuslän blir det nye Øresund! La oss gjøre Skandinavia stort igjen. La oss bli Kalmar. Tekst:  Runar Døving , professor, Institutt for markedsføring og Kjell Terje Ringdal , førstelektor, Institutt for kommunikasjon, Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Seven steps towards improving maternal health for migrant communities

  kunnskap-kristiania / 2026 / 2 / seven-steps-towards-improving-maternal-health-for-migrant-communities

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Community engagement Experiences of maternity care among immigrant women in Norway vary   greatly depending   on personal expectations and familiarity with the system.    Some women find the Norwegian model empowering, while others feel anxious due to what they perceive as insufficient monitoring or unfamiliar practices.    When healthcare providers or midwives share cultural backgrounds and cultural competence, women report feeling more confident and more willing to engage.    This highlights a fundamental truth:   simply offering services is not enough.   Healthcare systems must actively work to build trust. This includes providing information in multiple languages, offering culturally sensitive communication, and adapting services to different expectations—without compromising quality.    A   s tudy with sub Saharan African   immigrant women   in Norway   reveal   limited knowledge about available services and how to access them. Some felt rushed during appointments, while others perceived discrimination. Long waiting times further discouraged engagement.   Language barriers and insufficient information   A systematic review   found that migrant women   encounter   six major obstacles when seeking reproductive and preventive health services. The most common challenge—affecting more than half of all participants—was insufficient information and difficulty navigating the healthcare system.  An   equitable   healthcare system   is one   where every mother receives the care she needs to thrive   This was closely followed by language barriers, cultural differences, economic hardship, administrative hurdles, and experiences of discrimination. As a result, many women miss prenatal appointments, avoid cancer screenings, and struggle to access contraception. Some rely on family and friends rather than healthcare   professionals— not out of preference, but because the system feels inaccessible.   Community-based solutions that work:    Evidence from Canada shows   that immigrant women benefit when health information is delivered in culturally safe environments, especially when staff share their cultural background.   Trust strengthens more quickly, and women feel heard and respected. Effective approaches include:   Invest in dedicated multilingual, culturally matched health promotion staff : Staff rooted in the community can build trust, deliver information effectively, and bridge gaps between families and health services. This   i mprove s   communication,   trust,   and comfort.   Collaboration between community groups and healthcare systems   c reates continuity and stronger support networks.   Flexible service hours   a ccommodate work, family, and transportation barriers.   Women ‑ only sessions   p rovide safe spaces for discussing sensitive topics.   Participatory approaches : When migrant women help design programs, interventions align better with their values, needs, and priorities.   Policies should be shaped   with   migrant communities—not merely   for   them.   Secure stable, long ‑ term funding for community organizations ensures they can offer consistent support, outreach, and culturally relevant programs.   Strengthen partnerships between policymakers, service providers, and community groups : Collaboration ensures services are accessible, culturally sensitive, and responsive to real needs.   Improving maternal and child health for migrant women requires coordinated, community ‑ centered action.   Treat migrant women as true partners in research and program design .   When women feel welcomed, informed, and respected, they engage fully, leading to healthier pregnancies and safer childbirth.    An   equitable   healthcare system   is one   where every mother receives the care she needs to thrive. Text: Eman Hassan Mahmoud , PhD candidate, School of Health Sciences, KristianiaUniversity of Applied Sciences. This article was published at Science Norway on 1 March 2026 titled " How to improve maternal and child health for migrant communities". References: Dhakal, S.,   Iziduh , S., Weerasinghe, S., Allana, S., Amodu, O., Simpson, A., Brennand, E.,   Benlolo , S., Ziegler, E., & Gagliardi, A. R. (2025).   Community Agency Health Promotion Capacity for Ethno-Culturally Diverse Immigrant Women: Qualitative Interviews.   Journal of immigrant and minority health , 10.1007/s10903-025-01779-7. Advance online publication.   Mbanya , V. N.,   Terragni , L., Gele, A. A., Diaz, E., & Kumar, B. N. (2019).   Access to Norwegian healthcare system - challenges for sub-Saharan African immigrants.   International journal for equity in health ,   18 (1), 125.   Mehrara, L., Olaug Gjernes, T. K., & Young, S. (2022). Immigrant women's experiences with Norwegian maternal health services: implications for policy and practice.   I nternational journal of qualitative studies on health and well-being ,   17 (1), 2066256.   Pérez-Sánchez, M.,   Immordino , P., Romano, G., Giordano, A., García-Gil, C., & Morales, F. (2024).   Access of migrant women to sexual and reproductive health services: A systematic review.   Midwifery ,  139 , 104167.   Vazquez Corona, M.,   Hazfiarini , A., Vaughan, C., Block, K., &   Bohren , M. A. (2024).   Participatory Health Research with Women from Refugee, Asylum-Seeker, and Migrant Backgrounds Living in High-Income Countries: A Scoping Review.   International Journal of Qualitative Methods ,   23 .   We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Sju grep for bedre helse for migrantkvinner

  kunnskap-kristiania / 2026 / 5 / sju-grep-for-bedre-helse-for-migrantkvinner

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 3. mai 2026 under tittelen " Sju grep for bedre helse for migrantkvinner ". Innvandrerkvinner har varierte erfaringer   med   svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge . Erfaringene   henger tett sammen med kvinnenes forventninger  og   hvor godt de kjenner   helse systemet.    Noen synes den norske modellen   gjør dem sterkere , mens andre føler seg engstelige   og   opp lever at de får   for lite oppfølging   eller   at systemet fremst å r   s o m   fremmed.      H elsepersonell eller jordmødre   med samme   kulturell e   bakgrunn   som kvinnene gjør at innvandrer kvinner føler seg tryggere og mer villig til å   delta aktivt i oppfølging .    Dette   peker på noe grunnleggende :   det er ikke nok å bare tilby tjenester . Helsesystemer må aktivt arbeide for å bygge tillit. Dette in nebær er å tilby informasjon på flere språk, kultursensitiv kommunikasjon og   å   tilpasse tjenester til ulike forventninger – uten at det går på bekostning av kvaliteten.    En annen   studie med innvandrerkvinner fra Sør-Sahara i Norge   avslører begrenset kunnskap om tilgjengelige tjenester og hvordan man får tilgang til dem. Noen følte seg stresset under   konsultasjoner , mens andre opplevde diskriminering. Lange ventetider   førte til at de falt fra.      Språkbarrierer og utilstrekkelig informasjon   E n systematisk e   gjennomgang   av forskningsrapporter ,   fant   at migrantkvinner møter seks store   hovedutfordringer   når de   opp søker tjenester knyttet til fertilitet, svangerskap og forebyggende helse :   Den vanligste utfordringen – som rammet mer enn halvpartene av alle deltakerne – var utilstrekkelig informasjon og vanskeligheter med å navigere helsesystemet.     S pråkbarrierer   K ulturelle forskjeller   Ø konomiske vanskeligheter   A dministrative hindringer   D iskriminering   Konsekvensen er at   mange kvinner   går   glipp av   svangerskapskontroller , unngår kreftundersøkelser   og sliter med å få tilgang til prevensjon.    Noen   br u k e r   familie og venner i stedet for helsepersonell – ikke   fordi de foretrekker det,   men fordi systemet føles utilgjengelig.    S ju tips til   løsninger som fungerer   Studier   fra Canada viser at innvandrerkvinner   har n ytte av at helseinformasjon   de får   i trygge miljøer, spesielt når ansatte deler deres kulturelle bakgrunn. Tillit styrkes raskere, og kvinner føler seg hørt og respektert.    Her er sju effektive   tilnærminger:   Invester i flerspråklig   og   kulturelt tilpasset   helsepersonell : ansatte fra lokalsamfunnet kan bygge tillit,   gi   informasjon effektivt og bygge bro mellom familier og helsetjenester. Dette forbedrer kommunikasjon, tillit og   kvinnenes opplevelse . Samarbeid mellom samfunnsgrupper og helsesystemer skaper kontinuitet og sterkere støttenettverk.   Fleksible åpningstider kan begrense potensielle barrierer knyttet til transport, arbeids- og familiesituasjon.   M ø t e r for kun kvinner gir trygge rom for å diskutere sensitive temaer.   Deltakende tilnærminger: Når innvandrerkvinner bidrar til å utforme programmer, blir tiltakene bedre tilpasset deres verdier, behov og prioriteringer. Politikk bør utformes   sammen med   innvandrersamfunn – ikke bare for dem.   Sik re   stabil   og   langsiktig finansiering for samfunnsorganisasjoner s lik   at de kan tilby jevnlig støtte, oppsøkende arbeid og kulturelt relevante programmer.   Styrke partnerskap mellom beslutningstakere, tjenesteleverandører og   lokalsamfunn : samarbeid sikrer at tjenestene er tilgjengelige, kulturelt tilpasset og at de møter reelle behov.    Skal vi   forbedre mødre- og   barnehelsen   for migrantkvinne r,   krever   det   koordinert   og   samfunnssentrert handling. Det innebærer å behandle migrantkvinner som ekte partnere i forskning og programutforming. Når kvinner føler seg velkomne, informerte og respekterte, engasjerer de seg fullt ut, noe som fører til sunnere svangerskap og tryggere fødsel.   Et rettferdig helsevesen er   ikke bare tilgjengelig på papiret, det er   et system der hver mor   faktisk   får den omsorgen hun trenger.    Tekst:   Eman   Hassan Mahmoud ,  Phd -kandidat,   Kristiania.    Referanser:    Dhakal , S.,  Iziduh , S.,   Weerasinghe , S.,   Allana , S.,   Amodu , O., Simpson, A.,   Brennand , E.,  Benlolo , S., Ziegler, E., &   Gagliardi , A. R. (2025).  Community   Agency   Health   Promotion   Capacity   for   Ethno-Culturally   Diverse Immigrant   Women :   Qualitative   Interviews .   Journal   of   immigrant and   minority   health ,  10.1007/s10903-025-01779-7.   Advance   online   publication .    Mbanya , V. N.,  Terragni , L., Gele, A. A., Diaz, E., & Kumar, B. N. (2019).  Access to Norwegian   healthcare   system -   challenges   for sub- Saharan   African   immigrants.   International journal for   equity   in   health ,   18(1), 125.    Mehrara , L., Olaug   Gjernes , T. K., & Young, S. (2022).  Immigrant   women's   experiences   with   Norwegian maternal   health   services:   implications   for policy and   practice .   I nternational journal   of   qu alitative   studies   on   health   and   well-being ,   17(1), 2066256.    Pérez- Sánchez , M.,  Immordino , P., Romano, G., Giordano, A.,   García -Gil, C., & Morales, F. (2024).  Access   of   migrant   women   to   sexual   and   reproductive   health   services: A   systematic   review .   Midwifery ,   139, 104167.    Vazquez Corona, M.,  Hazfiarini , A., Vaughan, C., Block, K., &  Bohren , M. A. (2024).  Participatory   Health Research   with   Women   from   Refugee ,   Asylum-Seeker , and Migrant   Backgrounds   Living   in High-Income   Countries : A   Scoping   Review .   International Journal   of   Qualitative   Methods , 23.    Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .  

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• Dette er årets prisvinnere av Gullspiren 2021

  aktuelt / 2021 / 06 / dette-er-arets-prisvinnere-av-gullspiren-2021

  Hvert år avsluttes skoleåret ved Fagskolen Kristiania med en storslått prisutdeling, hvor de beste studentarbeidene kåres. Utdelingen av Fagskoleprisen er et av høydepunktene under Gullspiren. Se listen over alle vinnerne lengre ned i saken!  Fagskoleprisen er den høyeste utmerkelsen en student ved Fagskolen Kristiania kan motta, og tildeles én student som har utmerket seg ekstra mye gjennom studietiden. Dette er en kåring på tvers av alle fagskolens studier i Oslo og Bergen, basert på nominasjoner fra de fagansvarlige og vurdering av en ekstern bransjejury. Kriteriene for Fagskoleprisen er at studenten viser arbeid som fremstår som kreativt og nyskapende, at arbeidet kjennetegnes av god gjennomføring og teknisk utførelse. Studenten må vise arbeid av høyt nivå innenfor sitt fag, og må i tillegg ha vist frem Fagskolen Kristiania på en god måte gjennom samfunnsengasjement, praksis eller oppdrag. – Fikk gåsehud Årets bransjejury bestod av Stian Klepp, leder salg og forretningsutvikling i teknologiselskapet Forse, Christine Akerø, Area Sales Manager i Vitra og Bjørn Ivar Thomassen, seniordesigner i designbyrået Kind. Juryleder var Randi Hobøl, leder design og kommunikasjon ved Fagskolen Kristiania. En enstemmig jury har i år besluttet at vinneren av Fagskoleprisen 2021 er Martin Østby Haugen fra Musikkdesign ved Fagskolen Kristiania i Oslo. Cecilie Myrland, Jennipher Johansen, Camilla Haugland, Stine Holen ved Grafisk design vant sølv for visuell identitet til «Musikaliteten» . Linn Savert ved Illustrasjon tok bronse for «selvvalgt fordypningsprosjekt»  Produksjonen fremstår som en ekstremvariant av en showreel for Martins nedslagsfelt som musikkdesigner Martin ble nominert for sin audiovisuelle fortelling «Den som våger». I sin begrunnelse sa juryen at Martin holder et svært høyt faglig nivå. – Produksjonen og det tverrfaglige samarbeidet har vært i fagskolens ånd. Martin har en meget god formidlingsevne og man kan virkelig føle engasjementet hans, og at dette er noe han virkelig brenner for. Juryen beskriver Martins audiovisuelle fortelling som engasjerende, nervepirrende og intens. – Vi fikk gåsehud og måtte se enkelte partier flere ganger fordi det var så bra. Produksjonen er svært omfangsrik og dekker store deler av pensum, og fremstår helstøpt med høy kvalitet i alle ledd. Martin beveger seg bort fra det tradisjonelle, og går grundig til verks for å lage en intens audiovisuell opplevelse for oss. Gratulerer så mye! – En viktig ressurs Fagansvarlig for Musikkdesign ved Fagskolen Kristiania, Jørgen Orheim, forteller at Martin har jobbet aktivt hele semesteret for å vise frem sitt kompetanseområde på best mulig måte, og at «Den som våger» er en svært kreativ og kompleks måte å vise frem ferdighetene sine på. – Produksjonen fremstår som en ekstremvariant av en showreel for Martins nedslagsfelt som musikkdesigner. Han har ferdigheter som vil kunne bringe ham inn i store produksjoner fremover, og med denne filmen får han vist dem frem, sier Orheim stolt. Ifølge Orheim har Martin vært en viktig ressurs i Musikkdesign-klassen fra dag én, og trekker frem hans engasjement i tverrfaglige produksjoner. – Martin har gjennom slike samarbeider knyttet bånd og kontakter som han aktivt har tatt i bruk i senere produksjoner. I «Den som våger» har Martin engasjert studenter han tidligere har samarbeidet med fra Film i produksjonen, for å få inn høy faglig kompetanse i alle ledd.    Kreative spirer verdt å merke seg I tillegg til Fagskoleprisen, deles det ut en gullspire-pris til en student eller gruppe per studieretning i Oslo og Bergen, som har vist svært god faglig utvikling gjennom studietiden. Her er det de fagansvarlige som bestemmer hvem som går av med seieren. Kriteriene for å vinne er som følger: faglig dyktighet og utvikling, samt innsats kombinert med faglig leveranse. I tillegg må man ha inspirert andre studenter gjennom sitt arbeid. Dette er vinnerne av Gullspiren 2021 Oslo: Interaksjonsdesign: Øyvind Fjørtoft  Frontend-utvikling: Stefanie Dziadkowiec  Design Thinking i praksis: Saeedeh Jaberian  Digital innholdsproduksjon: Celine Finnøy  Interiør: Celine Paolucci  Illustrasjon: Mathilde Rørmark  Reklame og merkekommunikasjon: Thea Brodesen  Grafisk design: Anneli Kvalø  Produksjonsledelse for film og TV: Anine Blomdal  Film: Jørgen Torkildsen  3D og animasjon: Denise Da Silva    Spillutvikling: Brage Kasa Hansen   Music Business: Kristiane Lunde  Musikkdesign: Alva Grytting Sunde   Prosjektledelse: Sara Barata  Bergen: Grafisk design: Lene Heggøy 3D og animasjon: Khyzia Therese Chua Interiør: Natalia Elize Munoz Borsholm Film: Victoria Turøy

  
• Avgang25 I Musikkteater I CABARET (mars 2025)

  om-kristiania / kalender / avgang25-i-musikkteater-i-cabaret

  Damer og herrer - ladies and gentlemen, Mesdames et Messieurs! Er livet forjævlig? Glem det! Her er livet  beautiful!