Sju grep for bedre helse for migrantkvinner 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse

Innvandrerkvinner har varierte erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge. Erfaringene henger tett sammen med kvinnenes forventninger og hvor godt de kjenner helsesystemet.  

Noen synes den norske modellen gjør dem sterkere, mens andre føler seg engstelige og opplever at de får for lite oppfølging eller at systemet fremstår som fremmed.   

Helsepersonell eller jordmødre med samme kulturelle bakgrunn som kvinnene gjør at innvandrerkvinner føler seg tryggere og mer villig til å delta aktivt i oppfølging.  

Dette peker på noe grunnleggende: det er ikke nok å bare tilby tjenester. Helsesystemer må aktivt arbeide for å bygge tillit. Dette innebærer å tilby informasjon på flere språk, kultursensitiv kommunikasjon og å tilpasse tjenester til ulike forventninger – uten at det går på bekostning av kvaliteten.  

En annen studie med innvandrerkvinner fra Sør-Sahara i Norge avslører begrenset kunnskap om tilgjengelige tjenester og hvordan man får tilgang til dem. Noen følte seg stresset under konsultasjoner, mens andre opplevde diskriminering. Lange ventetider førte til at de falt fra.   

Språkbarrierer og utilstrekkelig informasjon 

En systematiske gjennomgang av forskningsrapporter, fant at migrantkvinner møter seks store hovedutfordringer når de oppsøker tjenester knyttet til fertilitet, svangerskap og forebyggende helse: 

• Den vanligste utfordringen – som rammet mer enn halvpartene av alle deltakerne – var utilstrekkelig informasjon og vanskeligheter med å navigere helsesystemet.  

• Språkbarrierer 

• Kulturelle forskjeller 

• Økonomiske vanskeligheter 

• Administrative hindringer 

• Diskriminering 

Konsekvensen er at mange kvinner går glipp av svangerskapskontroller, unngår kreftundersøkelser og sliter med å få tilgang til prevensjon.  

Noen bruker familie og venner i stedet for helsepersonell – ikke fordi de foretrekker det, men fordi systemet føles utilgjengelig.  

Sju tips til løsninger som fungerer 

Studier fra Canada viser at innvandrerkvinner har nytte av at helseinformasjon de får i trygge miljøer, spesielt når ansatte deler deres kulturelle bakgrunn. Tillit styrkes raskere, og kvinner føler seg hørt og respektert.  

Her er sju effektive tilnærminger: 

1. Invester i flerspråklig og kulturelt tilpasset helsepersonell: ansatte fra lokalsamfunnet kan bygge tillit, gi informasjon effektivt og bygge bro mellom familier og helsetjenester. Dette forbedrer kommunikasjon, tillit og kvinnenes opplevelse.
2. Samarbeid mellom samfunnsgrupper og helsesystemer skaper kontinuitet og sterkere støttenettverk. 
3. Fleksible åpningstider kan begrense potensielle barrierer knyttet til transport, arbeids- og familiesituasjon. 
4. Møter for kun kvinner gir trygge rom for å diskutere sensitive temaer. 
5. Deltakende tilnærminger: Når innvandrerkvinner bidrar til å utforme programmer, blir tiltakene bedre tilpasset deres verdier, behov og prioriteringer. Politikk bør utformes sammen med innvandrersamfunn – ikke bare for dem. 
6. Sikre stabil og langsiktig finansiering for samfunnsorganisasjoner slik at de kan tilby jevnlig støtte, oppsøkende arbeid og kulturelt relevante programmer. 
7. Styrke partnerskap mellom beslutningstakere, tjenesteleverandører og lokalsamfunn: samarbeid sikrer at tjenestene er tilgjengelige, kulturelt tilpasset og at de møter reelle behov.  

Skal vi forbedre mødre- og barnehelsen for migrantkvinner, krever det koordinert og samfunnssentrert handling. Det innebærer å behandle migrantkvinner som ekte partnere i forskning og programutforming. Når kvinner føler seg velkomne, informerte og respekterte, engasjerer de seg fullt ut, noe som fører til sunnere svangerskap og tryggere fødsel. 

Et rettferdig helsevesen er ikke bare tilgjengelig på papiret, det er et system der hver mor faktisk får den omsorgen hun trenger.  

Tekst: Eman Hassan Mahmoud, Phd-kandidat,  Kristiania.  

Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 3. mai 2026 under tittelen "Sju grep for bedre helse for migrantkvinner".

Referanser:  

Dhakal, S., Iziduh, S., Weerasinghe, S., Allana, S., Amodu, O., Simpson, A., Brennand, E., Benlolo, S., Ziegler, E., & Gagliardi, A. R. (2025). Community Agency Health Promotion Capacity for Ethno-Culturally Diverse Immigrant Women: Qualitative Interviews. Journal of immigrant and minority health, 10.1007/s10903-025-01779-7. Advance online publication.  

Mbanya, V. N., Terragni, L., Gele, A. A., Diaz, E., & Kumar, B. N. (2019). Access to Norwegian healthcare system - challenges for sub-Saharan African immigrants. International journal for equity in health, 18(1), 125.  

Mehrara, L., Olaug Gjernes, T. K., & Young, S. (2022). Immigrant women's experiences with Norwegian maternal health services: implications for policy and practice. International journal of qualitative studies on health and well-being, 17(1), 2066256.  

Pérez-Sánchez, M., Immordino, P., Romano, G., Giordano, A., García-Gil, C., & Morales, F. (2024). Access of migrant women to sexual and reproductive health services: A systematic review. Midwifery, 139, 104167.  

Vazquez Corona, M., Hazfiarini, A., Vaughan, C., Block, K., & Bohren, M. A. (2024). Participatory Health Research with Women from Refugee, Asylum-Seeker, and Migrant Backgrounds Living in High-Income Countries: A Scoping Review. International Journal of Qualitative Methods, 23.  

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.