Dette bør du gjøre før du tar kreatin

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse og trening

Denne kronikken ble publisert i Aftenposten den 2. august 2026 under tittelen "Når idrettsungdom jakter lettvinte løsninger."

«Thomas, hva tenker du om kreatin?» «Bør man bruke Oura-ring?» «Hva med kontinuerlige glukosemålere?»

Dette er spørsmål jeg stadig oftere får når jeg underviser studenter i treningsfag. Interessen for prestasjon er gledelig. Det som bekymrer meg, er den kontinuerlige jakten på lettvinte løsninger.

Jeg har brukt mesteparten av mitt voksne liv på idrett og prestasjonsutvikling. Enkelte kosttilskudd og teknologiske hjelpemidler kan gi små prestasjonsgevinster når de brukes riktig.

Problemet er at vi begynner i feil ende.

Fundamentet er viktigst

De beste utøverne og trenerne jeg har fulgt, snakket sjelden om kosttilskudd eller teknologiske duppeditter. De snakket om kvaliteten på treningen, om søvn, restitusjon, kontinuitet og hvordan de kunne bli litt bedre gjennom tusen små valg over tid. Først når fundamentet var på plass, kunne de diskutere de siste marginale gevinstene.

I dag opplever jeg ofte det motsatte. Unge utøvere spør om kreatin lenge før treningen er optimalisert. De kjøper restitusjonsprodukter før de har etablert gode søvnvaner. Grunnleggende kunnskap om trening og restitusjon er tydeligvis mindre interessant.

Prestasjon har blitt et forbrukerprodukt

Dette handler ikke bare om idrett. Vi lever i et samfunn der stadig flere produkter lover bedre prestasjon. Det finnes alltid noe mer du kan kjøpe, måle eller optimalisere, det være seg klokker, sensorer, apper eller kosttilskudd.

Slik gjør vi gradvis prestasjon til et forbrukerprodukt. Da blir det lett å tro at utvikling handler mer om hva vi kjøper, enn om hva vi gjør. Når oppmerksomheten flyttes fra arbeidsprosessen til hjelpemidlene, risikerer vi å svekke forståelsen av hva som faktisk skaper varig utvikling. For unge utøvere er det et kraftfullt budskap, fordi de små gevinstene lett overskygger de store.

Dette er best for prestasjon

Jeg er hverken mot teknologi eller kosttilskudd med dokumentert effekt. Men vi må skille mellom tiltak som kan gi marginale forbedringer, og det som faktisk bygger prestasjon. De største prestasjonsfremmerne er fortsatt god trening, nok søvn, tilstrekkelig energiinntak, klok belastningsstyring, restitusjon, kontinuitet og tålmodighet.

Spørsmålet er derfor ikke om ungdom skal bruke kosttilskudd og duppeditter, men hvilket tankesett vi ønsker å utvikle. Når utviklingen stopper opp, håper jeg de først spør: «Hvordan kan jeg trene bedre?» – ikke: «Hva kan jeg ta?»

Det er vi voksne som setter retningen. Derfor må vi lære unge at prestasjon bygges nedenfra og opp. De største gevinstene har aldri vært marginale. De ligger fortsatt i det enkle, det langsiktige og det uspektakulære.

Det er ikke bare oppskriften på gode idrettsutøvere, men også på mennesker som forstår at de viktigste resultatene i livet oppnås gjennom hardt og systematisk arbeid over tid – ikke lettvinte løsninger.

Tekst: Thomas Haugen, professor, Institutt for helse og trening, Fakultet for helse og teknologi.

REFERANSER:

Haugen, T. (2025). Looking good versus being good: Fighting superficiality and false information in sport science. International Journal of Sports Physiology and Performance, 21(2).

Bucher Sandbakk, S., Walther, J., Solli, G. S., Tønnessen, E., & Haugen, T. (2023). Training quality: What is it and how can we improve it? International Journal of Sports Physiology and Performance, 18(5), 557–560.

Haugen, T., Tønnessen, E., Bucher Sandbakk, S., & Sandbakk, Ø. (2023). Training quality: An unexplored domain in sport science. International Journal of Sports Physiology and Performance, 18(3), 221–222.  

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.