Former algoritmene unges selvbilde?
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse og sosiale medier
Denne teksten ble publisert på Dagbladet.no den 25. juni 2026 under tittelen "En trussel mot selvbildet".
Et sikkert sommertegn er at kroppen igjen blir et mål for vurdering, optimalisering og sammenligning.
Samtidig får unge høre at de må fokusere mindre på utseende og mer på hvem de er. Problemet er at dette rådet undervurderer hvordan oppmerksomhet fungerer i en tid der algoritmer styrer og forsterker det vi ser på sosiale medier.
Å fokusere mindre på kroppen er lettere sagt enn gjort, det forutsetter nemlig en kontroll over oppmerksomhet som i praksis er begrenset.
Guttene snakker ikke om det - men er påvirket
Til tross for omfattende forskning på sammenhengen mellom sosiale medier og kroppspress, er unge menn ofte underrepresentert i studiene.
I vår ferske studie fant vi at unge lever i en sterkt kroppsfokusert digital verden, der særlig gutter kan havne i en algoritmestyrt spiral av muskelbilder og overdreven trening.
Som flere medier har avdekket, kan dette kroppsfokuset nå det ekstreme, i form av «looksmaxxing».
For noen kan sammenligning med andres kropper virke motiverende, som en form for inspirasjon eller et ideal å strekke seg mot.
For andre fungerer de samme sammenligningene som en trussel mot selvbildet.
De tilsynelatende perfekte kroppene som unge møter i sosiale medier, blir ikke bare bilder, men normer – idealer som fremstår stadig mer uoppnåelige. Over tid kan dette bidra til at selvbildet svekkes.
Kroppspress rammer ulikt
Selvbildet er ikke bare utseende og kropp, det gjenspeiler hvordan vi oppfatter alt ved oss selv, også personlige egenskaper og fysiske ferdigheter.
Kroppsbildet er like fullt en stor del av selvbildet i ungdomsårene, hvor fokus ofte flyttes fra kroppens funksjon til dens utseende.
Det omfattende kroppsfokuset kan ha alvorlige konsekvenser som spiseforstyrrelser, særlig blant unge kvinner, men kroppsfokuset rammer også unge menn.
Det som er interessant, er at kroppspress ikke rammer alle likt – det tar ulike former. I vår forskning beskriver jenter oftere et negativt selvbilde knyttet til utseende og idealer om å være både slank og samtidig ha «de riktige» feminine formene. Gutter på sin side forteller om et tydelig press knyttet til muskler, styrke og prestasjon.
Disse negative beskrivelsene samsvarer med resultater fra Folkehelserapporten: at unge er mindre fornøyd med livet nå enn før. Sosiale medier får mye av skylden for denne utviklingen.
Guttenes perspektiver er viktige fordi de sjeldnere setter ord på hvordan de påvirkes. Likevel betyr ikke det at presset er mindre. De møter de samme mekanismene: urealistiske idealer, konstant eksponering og forventninger om hvordan en «sunn» og attraktiv kropp skal se ut. Når «de andre» i økende grad er influensere og treningsprofiler med redigerte og tilsynelatende perfekte kropper og liv, blir sammenligningen lite sunn.
Algoritmene råder
Alarmklokkene har kimet lenge. En amerikansk kvinne fikk nylig medhold i en rettsak om Meta (Facebook og Instagram) og Google’s (YouTube) avhengighetsskapende teknologi, og det pågår andre søksmål der familier anklager teknologiselskapene for å ha skadet en hel generasjon.
Datatilsynet i Norge har også saksøkt Meta, for markedsføring som sporer data på individnivå. Til tross for dommer har det skjedd lite endring.
I mellomtiden får algoritmene råde over «feeden». En ting er sikkert, jo mer oppmerksomhet vi gir til bilder og videoer av kropp, jo mer får vi se av det. Dermed legger sosiale medier til rette for mer enn enkelte sammenligninger, de gjør at kroppsfokuset blir selvforsterkende.
Sosiale medier og sosiale sammenligninger står sterkere i ungdomsårene, samtidig er det gjerne de unge som leder an motbølgene.
Særlig de eldste ungdommene gjør bevisste valg som å trykke “unfollow”
Det er vanskelig å ignorere det du ser
Problemet er ikke bare hvor mye tid unge bruker på sosiale medier – det er også hva de blir eksponert for, og hvor ofte. Når de samme kroppene, ansiktene og idealene dukker opp igjen og igjen i «feeden», blir det vanskelig å ikke sammenligne seg.
Dermed blir det også vanskelig å redusere kroppspress til et spørsmål om individuelle valg og selvdisiplin.
Selv når unge prøver å ignorere slikt innhold, påvirkes de av det. Likes, algoritmer og konstant eksponering gjør at kroppen hele tiden vurderes og sammenlignes.
Derfor trengs en sterkere kritisk medieforståelse: Hvem følger vi, hvilke verdier formidler de, og hvem tjener på at unge føler seg utilstrekkelige?
Slik kan du gjøre motstand
Vår forskning viser at særlig de eldste ungdommene gjør bevisste valg som å trykke “unfollow” eller ikke følge sosiale medier kontoer som bidrar til kroppspress.
Andre bevisste valg kan være å bruke «ikke forstyrr»-modus eller skru mobilen over i gråtoner for å gjøre det visuelle mindre forlokkende.
En annen trend er kroppspositivismen, som sørger for større eksponering av alle typer kropper i naturlige innramminger, der også kroppens funksjon får større plass enn kroppens utseende. Vår forskning viser imidlertid at denne trenden av naturlige kropper i størst grad snakker til jentene.
Derfor er det ikke nok å be unge om å se bort. Når oppmerksomheten trekkes i samme retning av algoritmer og sosiale forventninger, må vi heller spørre hvordan vi kan endre rammene rundt det som skaper kroppspress.
Å trykke «unfollow» er en liten handling, men også et valg om å beskytte egen oppmerksomhet. Kanskje starter motstanden der – i å slutte å følge dem som skaper følelsen av å ikke være bra nok.
Referanser:
Dahlgren, C. L., Reneflot, A., Brunborg, C., Wennersberg, A.-L., & Wisting, L. (2023). Estimated prevalence of DSM-5 eating disorders in Norwegian adolescents: A community based two-phase study. International Journal of Eating Disorders, 56(11), 2062–2073.
Tennfjord, M. K., Bell, A. R., & Eg, R. (2025). How social media influences the self-image and body image among female and male adolescents. PLOS ONE, 20(11), e0334657.
