Søk

Resultat

• 5310

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / 5310
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210-3 / set-theoretic-methods
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210 / set-theoretic-methods
• VFX 1 Set Extensions

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / vfx2100 / vfx-1-set-extensions
• Går inn for å styrke anerkjent reklamebyrå

  for-studenter / karriere / gar-inn-for-a-styrke-anerkjent-reklamebyra

  Mjau! Fra venstre: Michael Solbakken og Ed Raison Michael tok en fagskoleutdanning i reklame og merkekommuniksajon , før han fikk jobb som tekstforfatter og regissør i Norges eldste og største radioproduksjonsbyrå Både Og . Nå, fire år senere, skal han begynne på nye eventyr som videojournalist hos Kitchen. Ed kommer fersk fra studier med en bachelorgrad i film og TV  som han fullførte i vår. Ved siden av studiene har han jobbet med en rekke prosjekter; der han blant annet har produsert, filmet og spilt i Humornieu-nettserien  «Funnier Down Under» . Head of content i Kitchen , Maria Egeland, forteller til Kampanje at de ser et økende behov for videoproduksjon blant alle deres eksisterende kunder. Michael og Ed går nå inn for å styrke Kitchens muskler i en bransje hvor kundene etterspør mer og mer video, skriver Kampanje . Svært attraktive for stillingene Ed fikk en telefon fra en god venn som tipset han om stillingen. Han tok kontakt med Kitchen, og noen dager senere fant han seg selv på et intervju. – Intervjuet slo jeg «out of the park» og de hadde ingen andre valg enn å ansatte meg post haste, forteller Ed med en humoristisk tone. Michael opplevde mye av det samme som Ed. – Jeg fikk tips om at Kitchen så etter noen som meg. Så jeg søkte på stillingen, fikk intervju og skjønte at her må jeg jobbe. Heldigvis tenkte de det samme om meg. Michael Solbakken Kitchen fikk inn mellom 60 og 70 søknader på stillingen Michael nå besitter. – Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. Han imponerte oss med casene sine, og sin forståelse for kundenes behov, forteller Maria Egeland til Kampanje . Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. ↳ Maria Egeland, Head of content, Kitchen Relevant utdannelse Ed forteller at hans tre år på  film og TV har vært en bra start på arbeidslivet. – Studiet var veldig relevant, der jeg har klart å bygge en grunnleggende forståelse innenfor mange forskjellige områder. Nå skal Ed få bryne seg som klipper i Kitchen, der han skal få bruke sine ferdigheter til å utvikle aktuelt og berikende innhold til web, sosiale medier og TV. – Slik jeg forstår det blir det også muligheter for meg å jobbe i mange andre fagfunksjoner på ulike oppdrag, forklarer Ed. Ed Raison Michael forteller at de to årene han hadde på fagskolestudiet i reklame og merkekommunikasjon er fundamentet for hvor han er i dag. – Jeg har var aldri noe særlig på å lære gjennom bøker og prøver. Jeg må lære gjennom å gjøre og det fikk vi på fagskolen, der ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. På fagskolen ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. Michael kan og fortelle at han tror bransjen vil trenge flere med et spredt kompetanseområde. – Det jeg tror byråene ser etter er engasjerte kreatører som har et ønske om å skape, og jo flere verktøy du kan desto flere flater kan de ende opp med å utfolde deg i. Del dette: Email
• Tekstforfatting

  studier / nettstudier / enkeltemne / tekstforfatting

  En tekstforfatter vet at en tekst ikke bare er en tekst. Det er derfor de heter tekstforfattere og ikke tekstere. I dette emnet vil du få innsikt i og forståelse for tekstforfatterens rolle.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• 17. mai på Kristiania

  om-kristiania / kalender / 17.-mai-pa-kristiania

  17. mai på Kristiania

  
• Publikasjoner

  forskning / forskningsgrupper / ail / forskningsformidling

  Thon, A., & Brekke Hauglid. (2025). Work-integrated learning in Norway: Reviewing the field and future direction. International Journal of  Work-Integrated Learning , 2025, 26(3), 575-590. Hauglid, B.B., Hains-Wesson, R., Fannon, A.M. (2025). Utilizing a fun model: Supporting students’ wellbeing in project-based work-integrated learning. International Journal of Work-Integrated Learning , 26(1), 143–157. Annette Kallevig. (2025). Internship as a study program developer. I K. Areskoug Josefsson, P. Assmo, U. Lundh Snis, A. K. Olsson, P. Lauvås, & A. Thon (Red.), Proceedings of WIL’25: The 3rd International Conference of Work-Integrated Learning – “Shaping the Future Landscape of Work-Integrated Learning ”. Trollhättan: University West. ISBN 978-91-89969-29-2 Hanne Stavelie. (2025). Developing soft-skills for the global workplace in a Blended Intensive Programme (BIP) .Proceedings of WIL 25, Digitala Vetenskapliga Arkivet – DiVA, ISBN 978-91-89969-29-2. Adina Marie Nydahl and Borghild Brekke Hauglid. (2025). Identifying Learning Outcomes in Project-Based Work Integrated Learning: A Text Analysis of Student Reflections . Proceedings of WIL 25, Digitala Vetenskapliga Arkivet – DiVA, ISBN 978-91-89969-29-2. Andreas Thon, Birthe Kåfjord Lange and Merete Bolstad  (2025). Student Self-Regulation in WIL: A Study of Institutional and Workplace Structured Support Frameworks . Proceedings of WIL 25, Digitala Vetenskapliga Arkivet – DiVA, ISBN 978-91-89969-29-2. Trond Beldo Klausen and Andreas Thon. (2025). Work-Integrated Learning and Problem-Based Learning: Exploring Complementary Pathways to Graduate Employability . Proceedings of WIL 25, Digitala Vetenskapliga Arkivet – DiVA, ISBN 978-91-89969-29-2. Andreas Thon & Borghild Brekke Hauglid. (2025). Institutional Success Factors for Work Integrated Learning in Norwegian Higher Education: Insights from Provosts of Education . Proceedings of WIL 25, Digitala Vetenskapliga Arkivet – DiVA, ISBN 978-91-89969-29-2. Jarle Bastesen, Kari Mette Solheim and Silje Wiig-Abban. (2025). From Standalone Projects to Strategic Partnerships: A Three-Year Case Study of Academia-Industry Collaboration Evolution . Proceedings of WIL 25, Digitala Vetenskapliga Arkivet – DiVA, ISBN 978-91-89969-29-2. Rune Bjerke and Åshild Mongstad. (2025). Bridging Theory and Practice: Student Reflections on a Case-Based HRM Learning Approach in Higher Education . Proceedings of WIL 25, Digitala Vetenskapliga Arkivet – DiVA, ISBN 978-91-89969-29-2. Olav Johansen and Aurora Gustavsen. (2025). Exploring the Dynamics of Learning-Intensive Situations in Contemporary Working Life: Implications for Organizational Innovation, Knowledge Management, and Work-Integrated Education . Proceedings of WIL 25, Digitala Vetenskapliga Arkivet – DiVA, ISBN 978-91-89969-29-2. 
• Programmering – Møt bransjen

  aktuelt / 2017 / 10 / programmering--mot-bransjen

  – Hva driver Avanade med? – Avanade leverer alle typer IT-løsninger til alle typer bedrifter, store og små, offentlige og private. Avanade er delvis eid av Microsoft, og spesialiserer seg på Microsoft-teknologi. Noe jeg personlig ser på som en fordel sett at Microsoft-teknologien er et svært sammenhengende økosystem, en bra totalpakke som den siste tiden har vist en sterk utvikling mot et mer åpent system med flere plattformer. – Hvordan er bachelorstudiet programmering relevant for din bransje? – Bransjen får aldri nok programmerere, og vil alltid trenge en til å bygge huset, rammeverket, en som er god på å programmere. Alle bachelorstudiene på Høyskolen Kristiania er praktisk rettet, noe jeg ser på som svært positivt. Studentene som går ut fra denne skolen har prosjekterfaring samtidig som de er sterke teknisk. – Hva ser dere etter når dere ansetter? – Soft skills er veldig viktig, evnen til å prate med mennesker, forstå behov, kjenne brukeren og samarbeide. Jeg tror studentene som går ut av Høyskolen Kristiania i dag har en fordel ved at ulike personligheter og ulike miljøer er blandet allerede i studietiden, og studentene tidlig jobber på tvers av fagfelt. – En interesse for teknologi er også avgjørende. For å henge med i en bransje som konstant er i bevegelse må du hele tiden holde deg oppdatert, hele tiden lære deg nye ting, og da er interessen for faget avgjørende for motivasjonen. – Hva skjer i bransjen nå? – Den største endringen i bransjen er skifte i økt digitalisering for å forbedre kundehåndtering. Strategi, markedsføring og UX-design er viktige områder, i tillegg til IT, for å på best mulig måte ta vare på kunder og skape gode brukeropplevelser på nett. – Tips til studentene? – Kod mye, og gjerne lag noe eget. Programmering er som matte, du må gjøre oppgaver for å forstå det. Mengdetrening er viktig. – I tillegg tror jeg det er nyttig å dele egen kode på open source sider som for eksempel GitHub. I tillegg til å få feedback og hjelp fra andre programmerere, fungerer GitHub som portfolio for programmerere, hvor en kan hente inspirasjon, vise frem eget arbeid, og lære fra andre i samme bransje.

  
• InMusic24: Innovation in Music conference

  om-kristiania / kalender / inmusic24-innovation-in-music-conference

  Kristiania University College is proud to be hosting the next Innovation in Music conference in Oslo.

  
• Master of Information Systems – Digital Business Systems – Møt bransjen

  aktuelt / 2017 / 10 / master-of-information-systems--digital-business-systems--mot-bransjen

  Hvordan er Master of Digital Business Systems relevant for Avanade? Studieprogrammet Master of digital business systems er relevant på alle mulige måter for min bransje. Jeg får spesielt bruk for forretningsforståelsen kombinert med forståelsen av ulike digitale forretningssystemer som ERP, CRM, IoT og BI/Analytics. Jeg forstår både IT og forretning, samt hvordan IT prosjekter drives fra konsulent- og forretningssiden. Vi driver ikke bare med utvikling og konfigurering av IT-systemer basert på en kravspesifikasjon. Vi må kunne forstå kundenes marked, IT-arkitektur, portfolio, forretningsprosesser, metodikker og forventninger og rådgi og tilpasse løsningene deretter. Dette skal skje i ett team og med en kunde, så soft-skills’a må også være på plass. Jeg og mitt team er tross alt «ekspertene» som skal levere varene tilslutt innenfor gitte prosjektrammer (på tid/kost). Hva skjer innen bransjen nå? Innen IT-bransjen skjer det for øyeblikket en slags «digital revolusjon». Vi har jo alle hørt om hype ordene «cloud» «big data» «internet of things» og «artificial intelligence» - som jo faktisk skjer der ute akkurat nå, og i økende grad de kommende årene. Disruptive endringer er i ferd med å skje. Mange bedrifter er i ferd med å bli teknologiselskaper, slik som über og AirBnB som utfordrer tradisjonelle forretningsmodeller. IT går mer mot å bli noe som gjennomsyrer hele bedriften, et strategisk virkemiddel, mer enn tjenester levert av IT-avdelingen. Som konsulenter er det viktig at vi tilpasser oss slike endringer og kan levere kostnadseffektive, innovative løsninger som møter både bedrifter og deres kunders behov. Tips til studenter! Nettverk, nettverk, nettverk! Det er gull verdt. Vær med på alle forum du klarer ved siden av studiene, engasjer deg, knytt nye kontaker og by på deg selv. Det er viktig at du ikke bare deltar, men også bidrar. Jobb ved siden av studiene, gjerne med noe relevant og sikt inn på å ta et summer internship. Det er 1000 ganger mer verdt enn fritid og sommerferie. Begynn tidlig å tenk over hva du vil etter du er ferdig med studiene. Det vil hjelpe deg å bygge kompetanse på det området du kommer til å skulle jobbe med i fremtiden- og du kan bruke studietiden på å fordype deg innen dette. Det er det som er så utrolig fint med master J Og ikke minst: Nyt tiden.. For å være ærlig, du får den faktisk aldri tilbake!

  
• Faglig forum

  om-kristiania / kalender / faglig-forum

  Faglig forum arrangeres som ukentlige seminarer hver tirsdag. Forskere og fagansatte ved School of Communication, Leadership and Management presenterer noe de nylig har jobbet med, noe de jobber med nå, eller om dagsaktuelle temaer som de ha kunnskap om. 

  
• NOFOD - Nordic Forum for Dance Research 16th international conference

  om-kristiania / kalender / nofod-conference-2024

  The 16th NOFOD conference addresses dancers’ experiences and actions, as well as different understandings of the dancer, dance, and dancing.

  
• Tidligere student i ny norsk storfilm

  aktuelt / 2017 / 12 / tidligere-student-i-ny-norsk-storfilm

  Tidligere Skuespillstudent Ole Victor Corral i rollen som Magnus Kvalvik i ny norsk storfilm. Hei Ole! Gratulerer med rolle, hvem spiller du i filmen? – Jeg spiller Magnus Kvalvik, en av de 12 Bratholmgutta fra Kompani Linge som ble sendt til Troms for å sabotere tyske fartøy. En ganske badass fyr for å si det sånn. Han ble henrettet av tyskere i 1943 etter at en operasjon gikk skeis. (Ja, jeg dør på film). Hvordan fikk du den rollen? – Jeg gjorde en kortfilm som heter «Satelitter» med en veldig flink, ung regissør som heter Håkon Olavsen som ble vist på Cinemateket. I salen satt selveste Petter Holmsen, regiassistenten til Harald Zwart og så på. Han likte det han så og ville ha meg inn for en audition, men det var faktisk for en av de andre rollene. Så jeg gikk inn, spilte så tårene rant, fikk stående applaus (i hodet mitt) også hørte jeg ikke noe mer fra dem på ca. tre måneder. Jeg trodde jo de hadde glemt meg, men så fikk jeg plutselig en telefon av Petter. Han sa “Beklager Ole, vi gav rollen din til en annen, men hvis du vil spille Magnus, så er rollen din”. Selvfølgelig takket jeg ja! Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Hva lærte du av å være med på en så stor produksjon? – Dette er den største produksjonen jeg har vært med på, og jeg var jo bare en liten brikke i hele opplegget, så det jeg lærte mest av var å være «på» hele tiden. De har ikke tid eller mannskap til å passe på alle hele tiden så man må være litt proaktiv og forberedt på hva som kommer til å skje resten av dagen, ligge ett steg foran, forteller Ole Victor. – Når det er sagt – og her kommer det litt skryt av høyskolen – så har Skuespill-utdanningen rusta meg godt ved å ha en så god og talentfull Film og TV-utdanning som jeg har jobbet sammen med siden første klasse. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på et set. Fordi uansett hvor stort settet er, så er det veldig likt det vi gjør på skolen! Du har innspillingslederen som fyker rundt og roper klokkeslett, lydmannen som skal under skjorta di, lysmannen som setter lyset. Så alt det var jeg allerede ganske rutinert på. Så ja, takk til Westerdals! (Skolens tidligere navn, red.anm.) Hvordan var overgangen fra skolehverdagen til en filmjobb i bransjen? Overgangen gikk bra. Jeg prøvde å ta det rolig og ikke bli opphengt i at det var jobb. Det har ikke så mye å si om det er film eller teater, eller skole eller jobb. Pluss at de som jobba der var så hyggelige og flinke folk, så det var lett å kose seg! Lærte du noe nytt? – Jeg lærte at denne bransjen er en maraton, ikke en sprint. Du hører om skuespillere som plutselig får en stor rolle i en film eller tv-serie for så å bli «kjendis over natta». Men man hører sjelden om all jobben de gjorde før de kom til det punktet. All øvingen, puggingen, skrivingen. Å være i miljøet, å bli sett og hørt og håper på at noen ser deg, samtidig som du har en heltidsjobb ved siden av for å betale leia. Hvis man prøver å sprinte til målstreken i denne bransjen tror jeg man fort kan bli skuffa. Ikke forvent at telefonen skal ringe bare fordi du gjorde en god jobb. Det er for mange om beinet rett og slett, så hold deg heller aktiv så vil det skje noe etterhvert, forsikrer Ole Victor. Hvor annerledes er det å spille i en flerkameraproduksjon versus å spille på en teaterscene? – Hvis du tenker på klassisk teater, så spiller man jo fortsatt realisme, men likevel er det en litt annerledes spillestil. I film må man kutte den avstanden man har til publikum og gjøre det mer «personlig» med den du spiller med. – I teater må man passe på at publikum ser deg ved å ikke vende ryggen til hele tiden, og du må heve stemmen din sånn at publikum hører deg. I film må du absolutt ignorere alt og alle som ikke er med i scenen og være litt mer egoistisk. Men det er jo mange likhetstrekk også. Det viktigste av alt er å ikke la andre fortelle deg hva du skal gjøre i scenen. Ta det regissøren sier som et forslag, men det er du som må eie det, det er du som må forstå det og ha et forhold til det. – Så tør å lede. Ta plass. Ikke vent på at alle skal fortelle deg hva du skal gjøre. Dette gjelder spesielt for filmproduksjoner hvor du får tilsendt en manus på forhånd, men ikke møter crewet før første innspillingsdag. Da er det viktig at du har gjort opp noen ideer i hodet ditt, avslutter Ole Victor. Filmplakat for «Den 12. mann». Håkon T. Nilsen fra klassen under Ole Victor var også med i filmen som en av de 12. mennene. Håkon hadde også en av hovedrollene når høyskolen satt opp stykket «Ifigenia i Aulis» i 2017.

  
• Artificial Intelligence

  studier / master / artificial-intelligence

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? Ved dette masterstudiet utvikler du en grundig forståelse av grunnleggende konsepter innen kunstig intelligens og dataanalyse. Du vil også få bred kunnskap om ulike algoritmer for kunstig intelligens, fra de klassiske til avanserte, samt evnen til å utvikle, evaluere og anvende dem. For at du skal være klar for arbeidslivet, får du ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktisk erfaring innen områder som: Utvikling, regulering og bruk av kunstig intelligens-systemer innen helse, offentlig sektor, finans og industri Utvikling og testing av maskinlæringssystemer Behandling av store datasett og datamining Dataadministrasjon og prosessering Datavitenskap og systemutvikling Etisk kunstig intelligens og bærekraftig analyse Undervisningen vil foregå på engelsk. Studiemodell Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Mastergraden går over to studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Våre kandidater vil være klare for ledende roller innen kunstig intelligens og dataanalyse i ulike organisasjoner. Karrieremulighetene inkluderer: Dataanalytiker Konsulent innen kunstig intelligens Dataforsker Ved fullført mastergrad har du flere akademiske karrieremuligheter, inkludert deltakelse i doktorgradsprogrammet innen Applied Information Technologies ved Kristiania. Alternativt kan du gå videre til tilsvarende doktorgradsprogrammer ved andre norske universiteter eller internasjonalt. Dette åpner dørene for en dypere utforskning av anvendt informasjonsteknologi, og gir deg muligheten til å bidra til forskning, innovasjon og utvikling på et høyere nivå. Med denne akademiske bakgrunnen kan du påta deg ledende roller innen forskningssamfunnet og forme fremtidens teknologiske landskap. Møt fagmiljøet Slik jobber vi Masterprogrammet tar sikte på å utvikle både studentenes faglige kunnskaper (hard skills) og mellommenneskelige ferdigheter (soft skills). Din kompetanse utvikles gjennom aktiviteter som forelesninger, individuelle og gruppepresentasjoner, prosjektbasert læring og gruppeoppgaver. Disse har også som mål å utvikle dine mellommenneskelige ferdigheter, som kommunikasjonsevner, presentasjonsevner, samarbeidsevner, problemløsning og prosjektplanlegging/-ledelse. I tillegg får du gjesteforelesninger med eksperter innen feltet og bransjen, deltakelse på bransjearrangementer, samt workshops og andre arenaer der aktører fra næringslivet deltar. Slik får du innsikt i den virkelige verden og blir godt forberedt på kravene i arbeidslivet. Slik er studiehverdagen Kristiania er et sted hvor alle passer inn, men hvor du likevel studerer sammen med andre som brenner for det samme som deg. En utdanning fra Kristiania er praktisk orientert, noe som gjøt at våre studenter er ettertraktede på arbeidsmarkedet, også før de er ferdig utdannet. Studentenes egne foreninger gjør at man kan knytte tette bånd over felles interesser, mens inkubatorer som Loftet og Bryggeriet gjør at vi har et yrende og inspirerende miljø for studentenes egne bedrifter. Møt studieprogramleder Kandidater fra dette masterprogrammet kan ta ledende roller i ulike organisasjoner innen kunstig intelligens og dataanalyse. Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Søk tidlig! Vi anbefaler å søke så tidlig som mulig for å sikre deg studieplass. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania. Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid Du får beskjed når vi har behandlet søknaden din. For studier med rullerende opptak får du som regel et betinget tilbud innen 1–3 virkedager, så lenge det er ledige plasser på studiet. Hvis du får tilbud om studieplass, aksepterer du det på Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien). Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Masterstudentene skal ha valgemner som tilsvarer 30 studiepoeng (ECTS) i 3. semester. Dette gir studentene fleksibilitet til å spesialisere seg i emner de ønsker, enten innen kunstig intelligens, tilknyttede masterprogrammer eller ved å tilbringe et semester i utlandet ved en av partnerinstitusjonene våre. Listen over valgemner som tilbys ved Kristiania kan endre seg fra år til år.  I løpet av Master i Artificial Intelligence har studentene muligheten til å dra på utveksling i 3. semester. Kristiania har avtaler med flere utenlandske utdanningsinstitusjoner som gir mulighet for studier i utlandet. India Birla Global University, Bhubaneswar Pakistan Superior University , Lahore Portugal IADE , Lisboa Spania UPC - Barcelona Tech Sør-Korea KwangWoon University , Seoul Tyskland Frankfurt University of Applied Sciences TH Köln, Cologne University of Applied Sciences Les mer om utveksling på Kristiania her. For å kvalifisere for opptak til masterprogrammet i kunstig intelligens, må du oppfylle følgende krav: Du må ha en bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende med minimum 180 studiepoeng (ECTS). Karakterkrav Kvalifiserte søkere må ha en gjennomsnittskarakter på minimum C eller høyere på ECTS-skalaen. Relevant spesialisering, praksis og fagområder kan i noen tilfeller veie opp for ikke-oppfylte karakterkrav. Spesialiseringskrav Minimum 80 studiepoeng, hvorav minst 80 studiepoeng skal være innenfor ett av følgende spesialiseringsområder: Informatikk Informasjonssystemer Informatikk Informasjonsteknologi Datateknikk Eller beslektede fagområder Emnekrav Søkere må ha gjennomført følgende emner: 15 studiepoeng i programmering (helst i Python) 7.5 studiepoeng i matematikk 7.5 studiepoeng i statistikk Kristiania University, along with other universities in Norway, faced changes in tuition policies following the legislation passed by the Norwegian government on June 16, 2023. The new regulations required all universities, including Kristiania University, to implement tuition fees for new international students originating from outside the EU/EEA/Switzerland. You can read more about tuition fees for applicants outside EU/EEA here.  Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Master

  Heltid
• Short exchange programmes provide meaningful learning experiences

  kunnskap-kristiania / 2025 / 12 / short-exchange-programmes-provide-meaningful-learning-experiences

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Exchange programmes The   short   but   intensive   format   is called the Blended Intensive Programme (BIP) .   It   require s   close   collaboration   between   three European   higher education institutions ,   creat ing   a unique opportunity for learning,   knowledge   exchange, and networking.   In a case study c onducted   by   Kristiania   University of Applied Sciences   in 2024,   the findings showed that the students participating in the BIP developed  a   range   of core skills   highly valued   in the global job market, motiva ting many of   them to   pursue   an international career.   D evelop ing   essential   skills   The BIP   examined in this study was developed in collaboration with Kristiania's partners in Dublin, Brussels and Zaragoza, and was titled "Diversity and Sustainability in Global Business". To investigate   students’   perceived learning outcomes, I analysed 70 reflection reports   written   after the BIP. I n total, I   identified   a total of 25 skills, which were grouped in   five   categories:   Self-awareness ( e.g , self-examination, openness, moral   judgment )   Cognitive skills ( e.g , critical thinking, perspective - taking, complexity   awareness )   Compassion  ( e.g , empathy, tolerance,   appreciation   of diversity)   Social skills ( e.g , inclusion,   collaboration , intercultural communication)   Action skills ( e.g , courage, initiative, problem - solving)   The skills   most   frequently   highlighted   by students   were critical thinking, perspective -taking, inclusion, self-examination, intercultural communication, appreciation   of diversity, and openness.   One student said: “By working through a cross-cultural group, I   developed   a   deeper sense of   empathy and understanding because I had to   truly   listen to people who se opinions differed from my own .”   The students reported a   growing   motivation to apply for   international   positions   and an increased interest in global and international   contexts .   32 students   completed   a questionnaire on their learning outcomes, which helped complement the findings and d istinguish   between visiting and host students.   When the students were   asked   to assess what they had learnt the most from, most highlighted   challenging   activities that   prompted   them   to   question their   previous   assumptions .   The   structure of the   programme   In a BIP, the participating institutions   typically   take turns on hosting the programme   whil e   collaborat ing   on the educational   design .    Experiential learning activities, company visits, cultural experiences, and exchanging of   perspectives   are central   elements that promote   learning through interaction, critical thinking, and reflection.    Three institutions, one virtual activity and   five   days of physical activity are   the   minimum   requirement s   to receive the Erasmus +   fund ing   for implementation and   participant   scholarships .   The goal of the   BIPs is to educate global ly competent   citizens who can contribute to sustainable development,   diversity   and inclusion.    Research shows that students in exchange programmes learn the most when they are challenged   to reconsider   their own and others ’   perspectives, and when they experience   shifts in how they understand the world.   When we developed the learning activities,   our   goal   was to stimulate the development of soft skills, such as empathy, critical thinking, problem - solving,   the ability to shift   perspective s   and intercultural communication.    We ensured   that the student groups were as culturally diverse as possible and created spaced where they had to solve problems, collaborate and exchange perspectives.   Real cases, company visits and guests from the business sector   provided   the framework for the seminars,   discussions   and student projects.      Five conditions students   identified   as important for learning:   Motivation:   The visiting students reported higher learning outcomes and   developed more   skills than the   host   students. This   may   be   because   the visiting student experienc ed   a new culture and ha d specifically   applied for the programme, whilst the host students   participated   in   the   BIP   as a compulsory part of their module.   Variation:   The   variation   between learning activities was highlighted as important   to   the   students’   lea rning .   They   particularly enjoyed getting out of the classroom   and   taking part in excursions, company visits and social activities.    Cultural diversity:   The opportunity to work   in rotating multicultural groups   was highlighted as a n effective strategy for enhancing   learning and socialisation.   Industry contact:   Company visits and   the   opportunities to   see   how businesses   addressed real-world   challenges   were seen as highly valuable learning experiences.   Time:   The students   noted   that they would have liked more time for discussions,   socialisation   and free time with their new acquaintances to   further   develop their social and interpersonal skills.   One takeaway, therefore, is not to design a programme too tightly .      The   BIP   fosters   key   competencies f or   the global   workplace ,   primarily by bringing   people together   in ways that inspire both   students and   educators   to   develop   critical thinking, adaptability, empathy, and   strong   communication   and teamworking   skills .    BIP   offers   a unique opportunity for students who want to experience the world.   As one student put it : “I gained insights into how cultural perspectives   influence   business practices, and   the   BIP expanded my understanding of global issues ”.   Another student   noted : “Through   the   company visits ,   we   gained insight into both real-world   challenges and solutions.”   References:   European Commission. (2023).  Blended Intensive Programmes .    Hepple , E.,   Alford , J., Henderson, D., Tangen, D.,  Hurwood , M.,   Alwi , A.,   Shaari , Z. A. H. og  Alwi , A. (2017.)  Developing intercultural learning in Australian pre-service teachers through  participating in a short    term mobility Programme  in Malaysia .  Teaching   and   Teacher   Education , 66, s. 273-281.    Nada, C., og  Legutko , J. (2022).  Maybe we  did not learn that much academically, but we learn more from experience – Erasmus mobility and its potential for transformative learning .  Journal   of   Intercultural   Relations , 87(3), s. 183-192.   Purg , P.,  Sirok , K. og Brasil, D. (2018).  The Transformative  impact  of Blended Mobility Courses.   The  international   journal  of   Art & Design  education , 37(2), s. 187.198.    Stavelie , Hanne. (2025).  Developing  soft-skills for the global workplace in a Blended Intensive Programme  (BIP) .  Proceedings   of   WIL'25. The Third International Conference  of   Work -Integrated Learning. 'Shaping   the   Future   Landscape   of   Work -Integrated Learning. '  ,  s. 20-24.    Text: Hanne Stavelie , Associate professor, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania University of Applied Sciences.  We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Reklame og kreativ kommunikasjon - fullfinansiert

  studier / fagskole / reklame-og-kreativ-kommunikasjon---fullfinansiert

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? På Reklame og kreativ kommunikasjon jobber du praktisk og kreativt fra første studiedag. Gjennom utdanningen lærer du å anvende ulike dramaturgiske, språklige og visuelle virkemidler for å lage kreativ kommunikasjon til ulike målgrupper og kanaler. I løpet av studiet lærer du blant annet om:  Kreative prosesser og metoder Konseptutvikling og idéarbeid Brukerinnsikt og markedsanalyse Digital innholdsproduksjon Visuell kommunikasjon og art direction Kreativ skriving og tekstforfatting Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis og spesialisering. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en toårig fagskoleutdanning i Reklame og kreativ kommunikasjon, har du mange spennende karrieremuligheter. Du kan blant annet søke jobb i reklame- og kommunikasjonsbyrå, mediehus eller markedsavdelinger i privat og offentlig sektor. Du kan også starte eget selskap og jobbe som frilanser.  Våre tidligere studenter jobber i kjente selskaper som: Møt familjøet Vår fagstab Reklame og kreativ kommunikasjon har et bredt og solid fagmiljø. Flere av lærerne jobber i bransjen og har et stort nettverk. Disse kontaktene benytter de inn i undervisningen for å gjøre den relevant og engasjerende. Gjennom studiet får vi jevnlig besøk fra kunder og kreative byråer som presenterer caser eller kundeoppdrag. Møt fagansvarlig På reklamestudiet kan du se frem til en variert studiehverdag. Som student hos oss får du være tett på bransjen, jobbe med arbeidslivsrelevante prosjekter og ha en nær dialog med lærere og medstudenter.  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Dokumentasjonsfristen er lik akseptfristen som du mottar i tilbudet fra oss. For å sikre deg studieplass, må du laste opp nødvendig dokumentasjon og signere studiekontrakten innen akseptfristen. Selv om vi har mottatt bekreftelse fra skolen din om at du går siste året på videregående, må du i tillegg laste opp vitnemålet når du mottar dette i slutten av semesteret.  Slik søker du Etter du har søkt på kristiania.no må du gå inn på  Mitt Kristiania og laste opp dokumentasjon. Det er først når du har mottatt bekreftelse på at dokumentasjonen er godkjent, at du er sikret en plass. Dersom du fullfører videregående eller fagbrev/svennebrev denne våren, må du søke og så laste opp dokumentasjon fra skolen din som bekrefter dette.  NB! Vi har et begrenset antall fullfinansierte studieplasser – vi anbefaler derfor å søke så raskt som mulig. Behandlingstid Dette studieprogrammet har rullerende opptak, men med begrenset antall studieplasser. Etter du har søkt vil motta en betinget studiekontrakt med en frist for å laste opp dokumentasjon på at opptakskravene er oppfylt. Fristen avhenger av når du søkte. Opptaket vil stenge når studieprogrammet er fullt. Om ikke opptakskravene er dokumentert innen fristen, risikerer du å miste plassen.  Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Dette får du vite når du begynner på studiet. Vi anbefaler deg å vente med å skaffe utstyr til da. Men i tillegg til pensumlitteratur anbefales det å ha en relativt ny datamaskin som du kan jobbe på hjemmefra (enten PC eller Mac). Du må regne med noen ekstra kostnader knyttet til enkelte temaoppgaver, presentasjoner og mappeleveringer. Et eksempel er tema åtte der du skal lage et magasin, som vil medføre utgifter i forbindelse med å få det trykket. Programvaren som brukes er tilgjengelig på alle skolens datamaskiner i og utenfor undervisning. Siste semester av studiet kan du søke praksis i en valgfri bedrift. På denne måten får du mulighet til å tilegne deg verdifull arbeidserfaring og knytte kontakter i bransjen. Målet er at du etter to år hos oss, skal ha kunnskap og ferdigheter til for å ta steget ut i arbeidslivet.  Tidligere studenter har hatt praksis i byråer som: Anorak Brunch Dinamo Kitchen Schjærven Tante Randi Trigger TRY Råd Etter fullført og bestått fagskolegrad, kan du søke deg til et universitet i utlandet hvor du kan bygge på til en bachelorgrad. Vår samarbeidspartner  Education Link  hjelper deg med søknadsprosessen.  På   Education Links nettside   kan du lese mer om hvilke land og universiteter du kan søke deg til.  Vi gjør oppmerksom på at det er opp til det utenlandske universitetet å vurdere om du kvalifiserer til opptak, og om det er ledige studieplasser ved det aktuelle studieprogrammet du søker deg til.  Fagskolen Kristiania har fått tilskudd fra Oslo kommune for å kunne tilby et begrenset antall fullfinansierte (gratis) studieplasser i Oslo. Dette gjelder spesifikke studier med oppstart høsten 2025. Tilskuddet er et svar på kommunen og regjeringens ønske om gjøre fagskolene til en større og viktigere del av det norske utdanningstilbudet. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Project Management at the Theatre

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / project-management-at-the-theatre

  ONGOING RESEARCH @ KRISTIANIA Creative industries To many in creative industries, the  framework and vocabulary of project management seems unfamiliar to how they perceive their project-based work. Nonetheless they manage to develop and complete complex large-scale projects. The flexible and dynamic nature of project management in creative industries, along with an impressive ability to complete complex projects within set deadlines are under-researched and highlight the promise this field holds for the future of project management studies. Read also: Kunnskap Kristiania, the Innovation Issue  (E-magazine) Increasing popularity From their roots in traditional organizational models of engineering and industrial mass production, a myriad of project management frameworks have emerged over the last few decades. Spearheaded by the software development industry, new and agile approaches to project management which emphasize creativity and flexibility, have been widely popularized and adapted in a wide range of industries, including creative industries. Despite their increasing popularity and usage however, knowledge about the appropriateness of project management philosophies in creative industries is limited. This is all the more surprising considering that this sector is considered to be one of the most established `industries’ when it comes to project-based, temporary organizational structures. Read also: Bak musikkbransjens glamorøse fasade (in Norwegian) Challenges Facing Creative Industries The increasing use of `project´ as a form of organization of work in both the private and public sector, also within creative industries, has made it possible to talk about a projectification of society. Some have gone so far as to suggest that short-term, project-based and contractual models of organization observed in the creative industries are harbingers of the next `new economy´ and could become the dominating organizational model for the broader, knowledge-based economy. Since the creative industry is highlighted as a rapidly growing part of international labor markets and play an increasing role for many countries' value creation and attractiveness, it is necessary to improve our understanding of how these organizational and leadership models work alongside the problems they face. The biggest challenge connected to the application of project methods and tools in the creative industries is the potential mismatch between using a streamlined and rigid approach of project management within the more flexible, creative industries. Project view on artistic production There is a need for more research exploring the contribution of the artistic, creative and explorer mindsets to project management. I will explore this field through a PhD and the research will be framed around the following key questions; How do the creative industries manage to complete large-scale, complex projects despite not necessarily identifying with project management terms and methodology? What elements of their practices can be understood to match with existing approaches and which, if any, represent entirely new ways of approaching the management of projects? To what extent can these insights be fruitfully applied to other project based work, both within and outside the creative industries? The project work form is important in the creative industry because all artistic production can be seen as a single project, be it a concert, a festival, a dance performance, a film or a theatre production. Read also: Skapte nye forbindelser mellom sang, dans og skuespill   Characteristics of theatre projects To explore my key questions I intend to focus on the performing arts, in particular theatre productions (projects). They differs from other industries in having a variety of unique aspects which can provide important insights. Most theatrical producers and directors work with project management and planning in order to be able to coordinate everything. However, even though they use models for project context, they don´t necessarily identify with project management terms and methodology. The history of theatre is much longer than the comparatively short history of modern project management and during this long tradition a set of successful routines emerged which, consequently, could be considered as models for project contexts outside of theatre. While theatre productions exhibit a strong focus on human, creative and aesthetic aspects, they also involve other activities that are similar to more standard project management functions. Managerial personnel in a theatre operation must manage a complex of interrelated processes to ensure that crucial activities are completed on time.  During the project, manuscripts are finished, teams are designed, scene construction and costumes developed, plans for rehearsal processes are made, plays and music are rehearsed. In parallel to these activities, the upcoming play is marketed and tasks related to economy, work conditions and stake-holders among others. An interesting aspect of theatre work is the common goal; the premiere. The completion of the project (production of the play) is subject to perhaps an even more critical deadline than projects managed in other industries, for example construction. It is very rare to hear about postponing or delaying a play in theatre, an interesting and possibly useful aspect that could be applied to other industries. Together, these unique characteristics highlight how the performing arts provide a rich and under-researched setting for new approaches and insights in the field of project management. References: Jones, Candanse, Mark Lorenzen, and Jonathan Sapsed. 2017. The Oxford Handbook of Creative Industries. Oxford: Oxford University Press. Petrović, Dejan, Vesna Milićević, and Adam Sofrinijević. 2017. “Application of project management in creative industry”. European Project Management Journal 7 (2): 59-66. Pielichaty, Hanya, Georgiana Els, Ian Reed, and Vanessa Mawer. 2017. Events project management. Adingdon: Routledge. This popular article presents higlights form a research proposal on Project management and creative industries in the era of projectification. This article is first published in  Kunnskap Kristiania, The Innovation Issue  (link to E-magazine) released on August 19, 2021. Text: Assistant professor Silje Straume, School of Arts, Design and Media, Kristiania University College. We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Når livet blir snudd på hodet

  aktuelt / 2020 / 05 / nar-livet-blir-snudd-pa-hodet

  – Filmen handler om Erik som er en bilmekaniker fra Hallingdal. Han har livet på stell med kjæreste, venner og jobb. En dag utsettes han for en snøskuterulykke hvor han blir lam fra livet og ned. Han må lære seg å leve med den nye situasjonen i relasjon til sine nærmeste, som nå er snudd på hodet. Der hvor Erik tidligere utstrålte selvtillit, er det nå usikkerhet og sjalusi han føler på, forteller avgangsstudenten Mats Bjerknes.  Handlingen er lagt til Flå i Hallingdal som er hjembygda til Bjerknes. Han startet med å skrive på manuset i april i fjor, men idéen har han ruget på i mange år. Bjerknes sitter selv i rullestol, og syntes det er et viktig perspektiv å fortelle fra. Han håper at historien både kan underholde, men også å opplyse hvordan livet i rullestol kan være. – Jeg sparte denne idéen til bachelorfilmen min. Selv om det er en kortfilm, så håper at folk kan få et lite innblikk i hvordan hverdagen er når man sitter i rullestol. Da tenker jeg ikke bare på de negative sidene, men også de positive. Erik er i bunn og grunn et helt vanlig menneske, som ikke er altfor kul eller fullstendig pleietrengende. Jeg håper folk kan se at man kan gjøre helt vanlige ting - også i rullestol. Målet er å normalisere hele situasjonen. Tilbake til bygda Som en ekte Hallingdøling, syntes Bjerknes at det var gøy å ta med seg filmcrewet fra Oslo til hjembygda Flå. For å representere bygda inneholdt produksjonen både bil- og snøscooterkjøring på vidda i over 20 minus. Selv om deler av produksjonen kunne by på utfordringer, angrer ikke Bjerknes på at han filmet det så realistisk som mulig.  – Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema. – Det er klart at jeg kunne gjort det enklere for meg selv, men det var viktig for meg å vise denne kulturen på en autentisk måte. Jeg husker en av de første scenene vi filmet var en Volvo stasjonsvogn som kjører full sladd gjennom noen svinger. Jeg har vært med på heftig bilkjøring før, men aldri filmet det med kamera, fullt crew og stengt vei. Etter at stasjonsvognen suste gjennom svingen så reagerte hele crewet på at dette var noe av det sykeste de hadde sett, sier Bjerknes og ler. Å filme i hjembygda har også mange praktiske fordeler. Ved siden av de 50 000 kronene filmteamet fikk i støtte fra skolen, fikk de også 30 000 kroner ekstra fra Flå kommune, samt 20 000 fra eksterne sponsorer. Dette gjorde at produksjonen til gikk i null. Bjerknes er klar på at det er både fordeler og ulemper ved å filme utenfor Oslo. – Det er jo dyrere å filme utenfor Oslo. Samtidig så fikk vi alle location gratis og mye støtte til mat og husly. Drømmer om langfilm Bjerknes nærmer seg snart slutten på den treårige bachelorgraden i Film og TV. Han sier han har møtt mange kreative og hyggelige studenter og lærere, som ser deg for den du er og bygger deg opp. Han forteller også om hvordan han har lært mye av den praktiske delen av undervisningen, og hentet mye inspirasjon gjennom studiene. – Jeg lærte om «kitchen sink realism» fra underviseren Fredrik Hestevold. Det er hardbarka realisme, og handler om ekte folk, ofte de som ikke er øverst på rangstigen. Jeg hadde ikke sett så mye av det før, og da tenkte jeg at dette er noe i min gate. Denne kortfilmen er ikke så mye innom denne sjangeren, men vil prøve å bruke det i fremtidige prosjekter, forteller Bjerknes. Bjerknes og teamet hans er nå inne i siste del av post-produksjonen. Selv om koronaviruset kan legge demper på premieren, så gleder han seg til å vise frem kortfilmen. Drømmen er å få vist den på festivaler i Norge, men han har også enda større planer for «Aktlaus». – Jeg merket fort at 25 minutter ikke er nok for å fortelle hele historien. I denne kortfilmen får jeg bare skrapet på overflaten. Men jeg vil gå dypere inn tematikken, så drømmen er definitivt å lage en langfilm en dag. Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema.

  
• Mormor inspirerte prisvinnende masteroppgave

  aktuelt / 2025 / 10 / mormor-inspirerte-prisvinnende-masteroppgave

  – På et tidspunkt visste jeg ikke om jeg kom til å bli ferdig i tide, så det å ende opp med å få prisen betyr utrolig mye. Selv om Emily selv ble overrasket over utmerkelsen, var juryen aldri i tvil. De roser prosjektet opp i skyene og beskriver det som eksperimentelt, nyskapende og lekent, samtidig som det holder en imponerende høy faglig kvalitet. «Bolig for fremtiden – Håndbok for deg som ønsker å tilrettelegge for et langsiktig hjem» blir trukket frem som et forbilledlig eksempel på hvordan interiørarkitektur kan bidra til å møte store samfunnsutfordringer. Se mer om masteroppgaven på Emily Bakkes Instagram-side Fem intense år Hun visste tidlig hva hun ville. – Allerede som 13-åring visste jeg at jeg ville drive med interiør. Da tiden kom for å velge studieretning, falt valget på  Bachelor i interiørarkitektur på Kristiania . – Etter bachelorgraden følte jeg meg klar til å gå rett ut i jobb, men etter å ha hørt litt om mastergraden måtte jeg bare søke. – Mastergraden i design er utforskende og fri, og man får mer rom til å bruke kreativiteten enn på bacheloren. Les mer om Master i design her! Etter fem intense år med hardt arbeid er hun nå klar for arbeidslivet. Hun vil bruke kunnskapen hun har tilegnet seg til å gjøre en forskjell i samfunnet, ett rom om gangen. – Med masteren har jeg fått verktøyene til å utforme enda mer funksjonelle og empatiske løsninger. Inspirert av mormor Ideen til masteroppgaven oppsto sommeren 2022 – etter en hendelse som skulle sette dype spor. Emilys mormor falt stygt og havnet på sykehus. Den sprekeste og mest selvstendige personen hun vet om fikk plutselig et varig behov for rullestol, rullator og andre hjelpemidler i alle rom. – Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. – Jeg så hvor brått hjemmet hennes endret seg. Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. Hendelsen fikk Emily til å reflektere over hva hun kunne gjort som interiørarkitekt for at overgangen ble mindre brå. Tidlig tilrettelegging for eldre i private hjem ble utgangspunktet for masteroppgaven hennes. Det handler ikke om å være gammel – Det handler om å være forberedt! Det er Emilys budskap til alle som mener de er for unge for å tenke på tilrettelegging. Fra forskning til håndbok – Jeg ville skrive om tilrettelegging, men da jeg begynte å undersøke temaet fant jeg lite informasjon spesifikt for eldre i private hjem. Jeg tenkte «Ok, dette blir min jobb». Informasjonen var spredt, og ofte rettet mot kommuner eller utbyggere, og det fantes ingen sjekkliste for hva privatpersoner kunne gjøre selv, i egne hjem. Da fikk hun idéen om å lage håndboken. Emily gjorde et stort arbeid med å samle og systematisere eksisterende kunnskap om tilrettelegging, og hentet informasjon fra andre fagfelt som helse, gerontologi og samfunnsutvikling. Hun fikk også kjenne hvordan alderen påvirker kroppen gjennom  aldringsdrakten GERT. – Undersøkelsen gikk ut på at jeg brukte drakten gjennom en helt vanlig dag og dokumenterte mine opplevelser og tanker. Personlig og lekent uttrykk En slående egenskap ved håndboken er den lekne illustrasjonsstilen og de spenstige fargevalgene. Stilen var ikke et bevisst valg fra begynnelsen, men vokste fram helt naturlig underveis i prosessen. – Temaet er jo litt tungt og deprimerende. Det er ikke lystig at kroppene våre forfaller, og at vi ikke kan gjøre noe med det, så jeg tror det var en slags forsvarsmekanisme som kicket inn. Hun var bekymret for mottakelsen, men juryen mener at håndboken på tross av det noe stigmatiserende temaet etablerer en optimisme hos leseren. Vi gratulerer Emily Bakke med prisen, og med ny jobb som Kitchen advisor i Elkjøp!

  
• Why consumers co-create

  kunnskap-kristiania / 2019 / 10 / why-consumers-co-create

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Co-Creation Most organizations   want to get close to consumers and to learn about their needs and desires as a way of creating products and services, developing effective marketing campaigns and reducing risk. Increasingly organizations are using online co-creation communities to do this as it enables them to dig below the surface of people’s opinions and uncover their latent feelings. Usually this process involves recruiting people against a set of selection criteria that is relevant to the task and encouraging their active participation in a closed community of between 300 and 500 members. Some organizations have permanent communities, while others are task specific. If you ask managers why people are willing to participate in such commercially focused communities, their assumption is that it must be the money. They rate intrinsic factors such as sociality and meaningful experience as the least important. In search of Motivation We set out to determine whether this managerial belief is true and to better understand the role intrinsic and extrinsic motivation play in motivating people. To conduct this research, we invited members of three existing online communities to take part in a study. The communities came from quite different areas: consumer goods, diabetes and high blood pressure, and private health. The communities enjoy high levels of participation and have active facilitation, an emphasis on non-financial rewards and minimal use of financial rewards. 178 people agreed to participate in the study. Learning from Conversations To get insights into peoples’ motivations we used a two-phase online research process. In the first phase we used a qualitative/quantitative research tool, that combines conversation and machine learning to deliver quantitative insights to qualitative questions. Instead of framing questions where the options are limited and the language has already been determined, the tool allows people to answer open-ended questions by writing down their responses in their own words, which others then vote on, two at a time. The tool mirrors conversation in that it allows participants to interact with one another and to react in real time to thoughts being exchanged until a resolution is reached that best reflects the thinking of the group. The research featured 9 open-ended questions and 7 poll questions. The 9 open-ended questions generated 1,102 unique responses (the highest count for an open question was 153 responses) and 34,819 votes.   Once the first phase of the research exercise was complete, we created brief summaries of the first phase research, which we then provided to the communities. In the online discussion we hosted with the participants, we asked whether the summary aligned with their personal experience and invited them to add further comments.  The process generated a further 255 responses. Key motivational factors So, what did we learn? Most people in the three communities are dominantly intrinsically motivated. Their motivations are concerned with contributing to something they find valuable and interesting, having the opportunity to express themselves and the ability to develop their knowledge by sharing and listening to others. However, the research also suggests some nuances to the balance of intrinsic and extrinsic rewards. While 39% of people in the study said that they would still participate without financial rewards, the most strongly supported statements combine intrinsic benefits with financial rewards. Financial rewards are seen as more of a “thank you” for participation and for making a contributing to the community. Freedom of expression A second aspect of motivation is concerned with control versus freedom of expression. When people have a greater degree of freedom it enhances motivation. Participants feel that the balance is right in their communities and that they have sufficient freedom and good moderation. Notably 97% of participants believe that they have been treated fairly by the moderators, who clearly play a vital role in creating a positive culture and in helping to humanize and cement the solidarity of the community. Overall, when a community works well it generates high levels of engagement. This is notable in the way participants describe their experience. Positive, passionate and highly motivated The participants in these three online sponsored co-creation communities are positive, passionate and highly motivated. These might be attributes that we would expect from fan communities based around Milanese opera or Liverpool football club (both have been studied), but they are not necessarily what we might expect from consumers discussing tooth paste or a health club for commercial organizations. The study shows people can be highly participative if those managing online communities create an engaging purpose coupled with the freedom to explore ideas. This requires sensitive moderation, the creation of a trusting environment where people feel they can express themselves and a willingness to take the time to nurture community solidarity where people are connected to each other and to the sponsoring brand. Reference: Nicholas Ind, Nick Coates and Katrina Lerman  (2019): ‘The Gift of Co-Creation:   what motivates customers to participate ’. Journal of Brand Management   https://doi.org/10.1057/s41262-019-00173-7 Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.

  
• Noen av verdens beste visuelle effekter lages i Oslo

  aktuelt / 2024 / 03 / noen-av-verdens-beste-spesialeffekter-lages-i-oslo

  Storm Studios er et av de eldste og største VFX-studioene i Norge. De var med å starte opp VFX-bransjen i Norge og jobber i dag stort sett bare på amerikanske produksjoner som «Star Trek»,«Shadow and Bone» og Marvel-filmer. Her jobber blant andre Markus Eiken, Ingvild Rein og Melvin Østensen som alle er tidligere studenter fra det som i dag heter Bachelor i Computer Arts . Første «norske» Emmy for VFX – Noe av det som er veldig fint med å jobbe her er at vi får jobbe med noen av de beste i bransjen i Norge og Skandinavia. Det er også morsomt at Kristiania er så godt representert her. I den avdelingen der vi jobber er det totalt 20 mennesker og 15 av dem er tidligere studenter fra Kristiania, forteller de. – Gratulerer med å vinne Emmy for jobben dere gjorde med  «The Last of Us»! –  Ja, vår supervisor Espen Nordahl var over i Los Angeles og tok imot prisen i januar. Det var veldig stas! Dette er første gang noen i Norge vinner Emmy for beste visuelle effekter! Rett fra skolebenken Ingvild er den ferskeste i gjengen, og fikk jobb i Storm Studios etter at hun hadde praksis der som en del av utdanningen . – Du kom jo rett fra skolebenken da du begynte på dette prosjektet.  Følte du at du var klar for en slik produksjon?  – Ja, jeg følte at jeg var klar. Jeg var ferdig på Kristiania sommeren 2022. Da hadde jeg hatt internship hos Storm hele våren som en del av utdanningen min, og som en del av det fikk jeg jobbe på filmen «Black Panther – Wakanda forever». Og så ansatte Storm meg etter at jeg var ferdig og da ble jeg også en del av «The Last of Us»-prosjektet. Les mer om Bachelor i Computer Arts her! – Kan dere si noe om hva dere gjorde på prosjektet? – Vi gjorde forskjellige typer effekter fra det vi kaller set extension og digitale bakgrunner til fulle CG-ansikter. Og så la vi til litt ekstra blod. De har ofte falskt blod på sett, men vi må ofte forsterke det ved å legge på litt til. Og så gjorde vi disse sopp-sporene, eller slyngtrådene, som vokser ut av munnen på de infiserte i serien. Det hender vi gjør ting som er litt ekkelt! De har ofte falskt blod på sett, men vi må ofte forsterke det ved å legge på litt til. – Ok, her var det en del uttrykk som jeg tror dere må forklare. Hva er set extension? – Det er når vi hjelper til med å lage bakgrunner og digitale kulisser. Ofte når man bygger kulisser i studio, bygger man bare de viktigste delene, kanskje de delene som skuespillerne kommer i direkte kontakt med. Og så lager vi resten digitalt og syr det sammen med det som var filmet i studio.  – Dere nevnte CG-ansikter? – CG er et uttrykk vi bruker på elementer som 3D-modelleres i en datamaskin. I «The Last of Us» byttet vi noen ansikter med nye ansikter som vi laget i cg og digitalt festet på ansiktene til skuespillerne. – Kunne dere virkelig alt dette da dere gikk ut fra Bachelor-programmet? – Vi hadde ikke nødvendigvis gjort alt dette før, men vi hadde lært prinsippene og teknikkene, ja. Og set extension hadde vi gjort en del av. Men der Storm virkelig bidro med egne ting var disse slyngtrådene. Dette er de tråd-aktige soppene som vokser ut av munnen på de som er infisert. Her fikk Storm i oppdrag å finne ut hvordan de skulle se ut og oppføre seg. Et kyss med soppsmak Det var Markus som fikk oppgaven med å finne ut hvordan slyngtrådene fra de infiserte skulle se ut. – En morsom ting var at vi jobbet på et shot av en infisert med slike slyngtråder ut av munnen som kysser og dermed infiserer et annet menneske. Det shotet ble ganske kjent og det ble faktisk nominert til Best Kiss på MTV-awards, foreller han. – Jeg vet at det er ganske høye sikkerhetskrav her for at dere skal få lov til å jobbe på disse store amerikanske prosjektene. Kan dere si noe om det? – Det stemmer. Vi er sikkerhets-sertifisert og er en såkalt Trusted Partner som gjør at vi kan få jobbe på de store amerikanske produksjonene. Dette handler både om at det ikke skal være mulig å få tak i og spre bilder fra produksjonen før den er på tv eller på kino, men også at det skal være hemmelig hva vi jobber på til enhver tid. Arbeidsstasjonene våre er for eksempel ikke tilkoblet internett. Alt som skal inn i og ut av vårt system går gjennom noen få maskiner der alt blir logget og der ikke alle har tilgang, sier Melvin. Vi fikk ikke lov til å snakke om det, ikke en gang til vår egen familie. – Mens vi jobbet på «The Last of Us» fikk vi ikke lov til å snakke om det, ikke en gang til vår egen familie. Det kan være vanskelig fordi vi er veldig stolte av det vi holder på med, men vi vet at det er viktig så vi sier ikke noe. Når premieren nærmer seg, ser vi alltid fram til å få lov til å si hva vi har jobbet på. – Og hva jobber dere på nå? – Haha! Sorry, men det kan vi ikke si! – Det store spørsmålet nå er jo om dere også skal jobbe på neste sesong av «The Last of Us». Kan dere si noe om det?   – Nei, det kan vi ikke. Det eneste vi vet er at de har fått støtte via insentivordningen til å legge jobb hos oss hvis de ønsker det. Men det hadde vært morsomt. – Har dere noen ønsker for sesong to hvis dere får jobben? – Hvis vi skal jobbe på neste sesong, hadde det væt morsomt å lage noen større environments, altså noen store bakgrunner slik som vi for eksempel gjorde i tv-serien «Shadow and Bone» som vi også ble Emmy-nominert for, sier Ingvild. Vi ble vant til å få – og til å forholde oss til – tilbakemeldinger. – Hva er det viktigste dere fikk med dere fra Kristiania som har hjulpet dere til å lykkes i bransjen? – Under studiet ble vi trygge på verktøyene, metodene og prosessene. Men noe av det viktigste var kanskje at vi ble vant til å få – og til å forholde oss til – tilbakemeldinger. Det var mye mas under studiet om det å bli vant med å vise uferdige ting for å få kommentarer på det tidlig. Og akkurat det har vært gull! Det er veldig viktig når man er i en produksjon. Mange er redde for å vise fram ting som ikke er ferdige, men det er ved å gjøre det og ved å få kommentarer på det at du ender opp med et best mulig resultat. Jo mer du viser en supervisor underveis, jo bedre blir resultatet, samstemmer de tre.

  
• Bårdar Akademiet - Dans

  studier / fagskole / dans

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? For å bli en allsidig danser kreves stor bredde og kompetanse innen en rekke dansestiler og sjangre. Det er derfor nødvendig med variert trening, noe du får ved Bårdar Akademiet - Dans. Studiet består av relevante emner som gir deg praktisk kompetanse på et høyt faglig nivå. Hovedvekten av undervisningen er dans under instruksjon og veiledning, med innslag av forelesninger. Hovedfagene i danseutdanningen er: Jazzdans Moderne scenisk dans Du kan velge mellom følgende   valgemner: Klassisk ballett Hiphop/kommersiell dans Valgemne velger du når du søker på utdanningen.  Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og valgemner. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en toårig fagskoleutdanning i dans vil du ha alle forutsetninger for å bli en profesjonell danser på høyt nivå. Du vil kunne få oppdrag på store scener, både i Norge og i utlandet. Du kan blant annet få jobb i det frie dansemiljøet, institusjonsteatre, privatteatre og det kommersielle markedet, som film/TV og reklame. Flere av våre tidligere studenter har gjort internasjonal karriere, blant annet i London, Hamburg og Paris. I Norge har våre tidligere studenter vært med i dansekompanier som: Oslo Danse Ensemble Carte Blanche Jo Strømgren Kompani Møt fagmiljøet Vår fagstab Hos oss får du tett oppfølging av landets beste pedagoger innen dans. Vårt fagmiljø har høy kompetanse og bred erfaring innenfor scenekunst. Flere av skolens faglærere har vært, og er fortsatt, profesjonelle dansere og koreografer ute i dansemiljøet. De har blant annet bakgrunn fra: Nasjonalballetten Carte Blanche Jo Strømgren kompaniet Batsheva Dance Company Ingunn Bjørngsgaard I tillegg til skolens faste ansatte, får du undervisning av en rekke gjestepedagoger og koreografer fra både inn- og utland. Gjennom utdanningen får du også mulighet til å arbeide med samtidskoreografer og andre aktuelle aktører i markedet. Slik får du profilert deg overfor potensielle arbeidsgivere.  Livet som student Å være student handler om mye mer enn å studere! På Kristiania blir du en del av et stort kreativt miljø og får tilgang til fasiliteter i toppklasse!  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfrist:  Etter søknadsfrist 15. februar, går vi over til løpende opptak. Vi anbefaler å søke så tidlig som mulig, da opptaket stenges så snart studiet er fullt.  Audition:  Hvis du søker etter 15. februar, skal opptaksprøven gjennomføres som videoaudition.  Les mer om opptaksprøven her. Dokumentasjonsfrist: For vitnemål og attester er dokumentasjonsfristen 1. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania. Dersom du skal levere videoaudition, laster du opp lenke til denne når du søker. Behandlingstid Opptakskomiteen vurderer nye søkere i puljer frem til studiet er fullt og senest innen 1. september. Du vil bli kontaktet av skolens administrasjon vedrørende resultatet av opptaksprøven så snart dette foreligger.  Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Grunnlaget for opptak til Bårdar Akademiet - dans er fullført og bestått videregående opplæring og bestått opptaksprøve. Opptak på bakgrunn av realkompetanse Dersom du ikke tilfredsstiller opptakskravet for formell kompetanse, kan du søke om opptak på grunnlag av realkompetanse: Minimum 19 år i løpet av opptaksåret Dokumentere 3 års fulltids arbeidserfaring, herunder regnes lønnet/ulønnet arbeid,  verneplikt, folkehøyskole og frivillig arbeid/tjeneste Dokumentere norskkunnskaper fra grunnskole, videregående skole, norsk på høyere  nivå eller norskprøve B2 for innvandrere fra Kompetanse Norge Nærmere studiestart vil dere få beskjed om pensumliste, og annet studiet krever av utstyr og studiemateriell. Vedr. innkjøp av sko kan det være lang leveringstid, så det er viktig at det bestilles eller kjøpes inn i god tid slik at dere har sko til studiestart. Klær og sko: Gjelder for alle kjønn. Lett ettersittende treningstøy til jazz- og modernefagene. I hiphop /kommersiell dans bør treningstøyet være løsere og komfortabelt Undertøy: hudfarget og sort (til visninger og forestillinger) Innesko (ikke lov til å bruke utesko i skolens lokaler) Steppesko: vi anbefaler å kjøpe  «Bloch Jason Samuels Smith» kan kjøpes hos La Danse: ladanse.no Alternativ: «So Danca» sine steppesko med eller uten hjerte. Kan kjøpes hos Blå Fugl i Sandvika og hos Doda , NB: Disse kan være bestillingsvare. Eventuelt har Block en enklere og rimeligere modell som kan kjøpes både hos La Danse og Doda Sneakers til hiphop/kommersiell dans ol. (NB! IKKE utesko. Forslag fra faglærer: Puma Suedes, Nike air Force 1, Adidas originals, Reebok Classics). Gjerne et par sorte til fremtidige visninger Løpesko med demping (til trening ute) Knebeskyttere (sort eller hudfarget) Jenter: Sorte karaktersko med 3 inches hæl. Se tre eksempler:  https://www.laducashoes.com/collections/women/products/teresa-3-soft-sole (dyrest, men best) https://ladanse.no/produkt/showstopper-musikalsko/ https://www.doda.no/products/ch56 Lys eller sort tights, og ballettdrakt i valgfri farge til bruk i ballettundervisning. Svart high waist tights (altså en som går til over navlen) Lyserosa/hudfarget ballettsko Gutter: Ballroom/standard/karakter/lave latinsko (pensko man kan danse i) Her er eksempel på skoene: https://ladanse.no/produkt/capezio-latinsko-herre/ Susp Sort tights og hvit eller sort stram t-shirt eller singlet til bruk i ballettundervisning Svarte ballettsko Annet utstyr som studentene bør ha til skolestart: Ispose(r) (skal alltid ligge i baggen/skapet) Notatbok og perm til oppbevaring av info/tilbakemeldinger Massasje-/tennisball og fusion-ball ( for eksempel, se her )  Theraband/treningsstrikk i medium styrke PC, Mac, ipad eller lignende. Alle studenter skal ha internettilgang der de bor Blyant og viskelær 100,- til noter   Butikker i Oslo som tilbyr diverse danseutstyr: https://ladanse.no/  (studenter ved Kristiania Bårdar Akademiet-studenter får 20% avslag) https://www.doda.no/  (studenter ved Kristiania Bårdar Akademiet får 10% avslag) https://dancewear.no https://www.blafugl.no Etter å ha fullført vår toårige danseutdanning, er det mange som velger å studere videre på vårt ettårige studium Utøvende scenekunst scenekunst. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• De kjøper, fellesskapet betaler

  kunnskap-kristiania / 2022 / 11 / de-kjoper-fellesskapet-betaler

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Offentlige innkjøp   – Når vi leser i media om offentlige anskaffelser, er det som regel knyttet til skandaler, politiske mål, eller et komplisert anbudsregelverk, sier Marius Langseth. Han er høyskolelektor ved fakultet for økonomi, innovasjon og teknologi, og redaktør for forskningsantologien Å kjøpe for Norge sammen med Jan Ole Similä. I 2021 var det offentlige sine samlede utgifter 1515 milliarder kroner. Ca 40% av statsbudsjettet – 600 milliarder – var offentlige innkjøp. Kan man spare bare én prosent eller kjøpe litt mer miljøvennlig, vil det med andre ord utgjøre en ganske stor effekt. – Vi burde alle være interessert i å sikre gode innkjøp og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dette er jo våre felles penger, sier Langseth. En kompleks prosess Lov om offentlige anskaffelser sier at innkjøp skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og sikre at det offentlige opptrer med integritet. Til det kreves mer enn kunnskap om lovverket. En offentlig innkjøper trenger tverrfaglig teoretisk kunnskap og praktisk erfaring. Til ett av kapitlene i antologien gikk forfatterne gjennom tidligere forskning på innkjøpskompetanse og brukte spørreskjemadata fra offentlige innkjøpere for å finne eventuelle kompetansehull. Så hva må en innkjøper kunne? Digital kompetanse må være på plass. I tillegg kreves ferdigheter innen innovasjon og beslutningstaking. Man må ha kommersiell forståelse for å forstå markedet og kunne følge opp kontrakter. Prosessen krever ikke så rent lite strategisk tenkning, koordinering og refleksjon. – Innkjøp er ganske mye mer komplekst enn å bare bestille varer eller følge regler. For å gjøre en god handel kreves kompetanse innen økonomi, jus og forhandlinger, sier Langseth.   Innkjøp er et tverrfaglig prosjekt En innkjøper må kunne forhandle med en leverandør om tolkning av kontrakten, om avvik, kompensasjon eller sanksjoner. I tillegg kan det være behov for å forhandle internt mellom ulike deler av organisasjonen dersom der er motstridende behov i en og samme virksomhet. Det er ikke nok å kunne forhandlingsteori – for å lykkes må innkjøperen ha personlige egenskaper som kreativitet og evne til problemløsing. I det daglige tar den enkelte innkjøper ofte de avgjørende beslutningene i en innkjøpsprosess som ligner et prosjekt: man skal oppnå ønskede mål med flere ulike ressurser innenfor en gitt tidsramme. Å sikre en effektiv og lønnsom innkjøpsprosess blir stadig viktigere. Og mer utfordrende. Den som har ansvar for innkjøp må kunne analysere behov, definere mål og planlegge og følge opp aktiviteter for å nå disse målene – altså være en prosjektleder.   Både økonomiske og menneskelige ressurser kan og bør forvaltes slik at de tjener organisasjonens overordnende mål og øker organisasjonens konkurransedyktighet.   Å sikre en effektiv og lønnsom innkjøpsprosess blir stadig viktigere. Og mer utfordrende. – Det er ikke lenger nok å se bare på pris. Stadig flere momenter kommer inn som krav, sier Langseth.   Kløft mellom krav og kompetanse I dag kreves det at en innkjøper bidrar til å nå politiske mål. Hen skal minimere uregelmessigheter, svindel og korrupsjon. I tillegg må hen bidra til innovasjon, sosial inkludering og miljø. De som anskaffer noe på vegne av stat og kommune, må se til miljøvennlige alternativer. De må sørge for løsninger som er tilgjengelige og kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne, enten det er allmennheten eller ansatte. Bare for å nevne noen av kravene. Med nye oppgaver og regelverk, kreves mer og en annen type kompetanse. – I dag må innkjøpere blant annet være bevisst lønns- og arbeidsvilkår hos produsentene, sier Langseth. For å oppnå alle disse politiske målene, må virksomhetsledere ta innover seg hva som kreves av tid, ressurser og kompetanse. – I studien vi gjennomførte, fant vi at innkjøpsledere i det offentlige er gode på lovverk, men mangler kompetanse på blant annet analyse og innovasjon. De trenger også mer kunnskap om menneskerettigheter og miljøspørsmål, sier Langseth. – Gode offentlige innkjøp kan gi oss store gevinster i form av mer effektiv bruk av våre felles ressurser. Det dreier seg for eksempel om å kunne styre leverandørrelasjoner, for å bidra til at innkjøp kan brukes som et strategisk virkemiddel for å nå virksomhetens mål. – Profesjonalisering av offentlige anskaffelser krever tid, ressurser, og tverrfaglig kompetanse. Gode offentlige innkjøp kan gi oss store gevinster i form av mer effektiv bruk av våre felles ressurser.  Gode innkjøp er viktig for samfunnet, deg og meg, sier Langseth. Denne artikkelen er også publisert på forskning.no 17. november 2022 under tittelen De handler for 600 milliarder kroner på vegne av Norge. Du og jeg betaler .    Referanser: Anskaffelsesundersøkelsen fra DFØ 2022 Langseth, M. & Similä, J. O. (2021). Offentlige innkjøpere: Kompetanseområder og kunnskapshull. I M. Langseth & J. O. Similä (Red.), Å kjøpe for Norge (Kap. 6, s. 123–145). Cappelen Damm Akademisk. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (2019)   Podcast: Å kjøpe for Norge. Hva er betydningen av «soft skills» i offentlige innkjøp? (2022)   Statsbudsjettet 2021 . Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no .