Når mennesker og maskiner samarbeider for helsa vår

Kirurg og robotkirurg samarbeider om et inngrep
Allerede gjennomføres kirurgi på mennesker ved hjelp av avanserte roboter. Det krever gjennomtenkte løsninger som ivaretar både sikkerhet og etikk. Foto: istock / Ekkasit919

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Fremtidens helse

De siste årene har gitt oss flommer, kriger, pandemi og en rekke andre katastrofer. Kan smarte roboter hjelpe oss mennesker å redde hverandre når krisen rammer? Og når antallet eldre stiger, kan teknologi basert på kunstig intelligens (KI) bidra til bedre helse og bedre livskvalitet?

– I årene som kommer, vil det bli forsket mye på hvordan menneske og maskin kan samarbeide, sier Tor-Morten Grønli. Han er professor i informatikk ved School of Economy, Innovations and Technology på Høyskolen Kristiania.

Kanskje vil en robot kunne hjelpe deg å spjelke benet til kameraten som har falt i fjellet. Kanskje kan den løfte en person i sikkerhet under et leirras. 

Les temautgaven

Helse i bevegelse

Allerede gjennomføres kirurgi på mennesker ved hjelp av avanserte roboter. Og en smart robot er minst like presis som en kirurg. Den blir ikke trøtt eller ukonsentrert. 

Smarte roboter gjør uansett ikke jobben alene. Mennesker må alltid være med og bidra med vurderinger og input underveis.

Portrettbilde av Tor-Morten Grønli som sitter i en grå sofa med brune puter og grønne planter i bakgrunnen
Tor-Morten Grønli er professor i informatikk, og dekan ved avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved Kristiania. Han er gjesteforsker ved Copenhagen Business School, og samarbeider med Center for Business Data Analytics (cbsDBA). Grønli grunnla Mobile Technology Lab og leder forskningslaboratoriet Ubiquitous computing technology laboratory. Han er også medarrangør og komitémedlem for flere internasjonale konferanser og tidsskrifter.Foto: Pressworks

– Kjernen i utviklingen av helseteknologi er samarbeidet mellom menneske og maskin. Hvordan kan mennesker og maskiner sammen utføre oppgaver som de hver for seg ikke kunne gjøre tidligere? Det er dette vi utforsker – fra teknologisiden, sier Grønli.

Menneskelige egenskaper blir enda viktigere

I fremtiden vil menneskenes evne til vurdering være en svært viktig faktor i bruken av kunstig intelligens og annen teknologi. 

Vi kan legge inn læring og terskelverdier, det vil si innenfor hvilket område en maskin skal fungere. Slik kan vi påvirke hvordan de løser oppgaver. Vi må hele veien gjøre vurderinger parallelt med maskinenes arbeid. 

Mennesket vil ikke bli overflødig. Tvert imot blir våre menneskelige egenskaper enda viktigere. Naturligvis må vi ha gode regelverk og gjennomtenkte løsninger som ivaretar sikkerhet og etikk.

Særlig innen helsesektoren.

Kroppsnær teknologi gjør konsultasjoner mer spisset

Du har kanskje en smartklokke som forteller deg hvor høy pulsen din er, hvordan det står til med oksygenmetningen i blodet eller at det er tid for å bevege seg. 

I fremtiden vil helsevesenet i mye større grad kunne benytte seg av ulike typer slik kroppsnær teknologi.

Grønli har forsket på hvordan vi kan bruke teknologi for å forbedre oppfølgingen av mennesker med kroniske ryggsmerter. 

Han fant blant annet ut at pasienter som kunne følge sine egne målte data om for eksempel opplevd smerte, tok mer eierskap til det som ble målt og tilpasset når de skulle ta medisin.

Forskningen avdekket også et stort gap mellom det helsepersonell vet om pasienten og det pasientene selv vet. Konsultasjonene med fastlegen blir mer effektive og spisset når pasientene kan dele mer informasjon ved hjelp av teknologi. Legene får bedre innsikt i den enkelte pasient. Slik kan behandlingen bli bedre tilpasset.

Sikkerhet og presisjon i teknologien er viktig

Vi ser allerede hvordan teknologi kan forenkle oppgaver du gjør hjemme. Robotstøvsugere, komfyrvakt, branndetektorer. Alt dette kan gi mer trygghet, bedre livskvalitet og for eksempel bidra til at du kan bo hjemme lenger.

Men enhetene vi bruker i helsevesenet, må ha svært høy grad av sikkerhet og presisjon. Tech-miljøet ved Kristiania tar utgangspunkt i simuleringer når de forsker på de teknologiske mulighetene. De utforsker hva som skal til for at teknologien skal fungere på en god nok måte til å kunne tas i bruk av pasienter og helsepersonell.

– Vi ser for eksempel på arkitektur og utvikler programvare for å adressere utfordringene. I enhetene kan vi også undersøke om algoritmene er like presise hos alle leverandører av for eksempel smartklokker. Måler de skrittlengde på samme måte? Er pulsmålingen like presis? sier Grønli.

Vi må ha gode regelverk og gjennomtenkte løsninger som ivaretar sikkerhet og etikk

Hvordan kan vi hente ut data fra mange ulike enheter av kroppsnær teknologi som smartklokker eller -ringer og bringe dem inn i et system som gjør det mulig å analysere og følge opp? 

– Ennå har vi ingen systemer på plass som gjør det mulig å dele denne typen informasjon med legen, sier han.

Tverrfaglig forskning og samarbeid

Teknologer nærmer seg problemstillingene fra en annen kant enn helsepersonell. Spørsmålene de stiller – og svarene de leter etter – er ulike. 

I fremtiden vil teknologi være integrert i flere yrker på en helt annen måte enn i dag. Derfor er tverrfaglige forskningsprosjekter både interessante og viktige.

Teknologene utvikler algoritmer, gjør presise matematiske beregninger, verifiserer og kvalitetssikrer datasett og utforsker mulighetene for maskinlæring på data. Slik kan de bidra med innovasjon.

På den andre siden står leger og annet helsepersonell og søker svar på hvordan de enda mer presist kan påvise kreft eller avdekke Alzheimers sykdom. Videre ser de på hvordan vi kan gjøre helsetjenester lettere tilgjengelige for folk som bor avsides, eller bedre livskvaliteten til en hørselshemmet ved hjelp av teknologi.

– Vi teknologer søker svar på hvordan teknologisk innovasjon og nyskaping kan være med på å flytte grenser og avdekke hva som er realistisk å få til for å løse ulike situasjoner. Lenge før vi prøver ut noe overfor en brukergruppe, må vi utvikle teknologien. Gjennom innovasjon og nybrottsarbeid må vi forske på hvilke muligheter teknologien gir, sier Grønli.

Tekst:  Taran Cecilie Skjerdal, seniorrådgiver, avdeling forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no den 9. mars 2024 under tittelen "Roboter og kroppsnær teknologi vil kunne hjelpe oss å hjelpe hverandre i fremtiden."

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Blir ledere bedre ved å stoppe opp?
    Kunnskap Kristiania

    Blir ledere bedre ved å stoppe opp?

    Ved å sette av tid til refleksjon i små grupper, fikk ledere en arena der de kunne utvikle seg uten å måtte prestere. Det ga positive resultater.
    Les mer
  • Hva skal til for å gjøre utdanningen relevant for arbeidslivet?
    Kunnskap Kristiania

    Hva skal til for å gjøre utdanningen relevant for arbeidslivet?

    Studenter i Norge får sjelden mulighet til å samarbeide med arbeidslivet under studiene.
    Les mer
  • Mange opplever sorg når barna flytter hjemmefra
    Kunnskap Kristiania

    Mange opplever sorg når barna flytter hjemmefra

    Hva gjør du når redet blir tomt, og hvordan kan du omfavne den nye tilværelsen og blomstre?
    Les mer
  • Retorikk: Bank uten nåde
    Kunnskap Kristiania

    Retorikk: Bank uten nåde

    Politikerne kan beslutte å gi folk banker av den typen de vil ha framfor de store, grådige.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér