- Det er behov for bevisst og innovativ satsning på skeiv forskning

Pride-farger abstrakt bilde
Uavhengig skeiv forskning er ganske sjeldent, og det gjelder ikke bare i Norge. Foto: Sergio Carabajal fra Pixabay
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    20. juni 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Pride
    • Forskning
    • Kommunikasjon
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    20. juni 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Pride
    • Forskning
    • Kommunikasjon

KOMMENTAR: Jon Martin Larsen om skeiv forskning

Jeg må innrømme at jeg er litt sliten og trist. Ikke på egne vegne, men for forskerkollegaer i skeive forskningsgrupper, kommunikasjonsgrupper og mangfoldsgrupper som utrettelig kjemper frem skeiv kunnskap år etter år, gjerne helt fra bacheloroppgavene sine.

Jeg har selv for eksempel veiledet bacheloroppgaver om blant annet skeive innen idretten, masteroppgaver om skeiv kunnskap i skolen, om hvordan små bedrifter tar skeivt samfunnsansvar og hvordan medier stigmatiserer minoriteter som skeive. Jeg har nære venner som skriver om transfobien i sosiale medier og om homofiendtlig lovgivning.

Portrett av Jon Martin Larsen
Doktorgradsstipendiat Jon Martin Larsen forsker på hvordan kommuner kan bruke retorikk og strategisk kommunikasjon for å speile sine minoriteter, skape dialog og grunnlag for bedre livskvalitet.Foto: Høyskolen Kristiania

Drømmen om en skeiv doktorgrad

Alle disse tema som er brennaktuelle og svært relevant for doktorgradsarbeid og også større forskningsprosjekter. I vår nordiske skeive forskningsgruppe med rundt 40 medlemmer, basert hos Universitetet i Stavanger, er det også mange studenter og forskere som tar tak i skeiv tematikk i land som det er svært vanskelig å være skeiv i.

Denne innsikten burde vært prioritert. Men doktorgradsdrømmen forblir ofte uoppnåelig om en velger å satse på skeiv kunnskapsutvikling.

Full støtte fra kolleger

Det er en ganske rørende dugnad som har realisert mitt doktorgradsprosjekt. En dugnad som har tatt mange år. Først et rørende engasjement fra Kristianias nye prorektor for arbeidsliv og innovasjon, Jens Barland. Så full støtte fra viktige kollegaer som Anne Haugen Gausdal som leder vårt ph.d.-program, professor Sharam Alghasi som har veiledet meg dag og natt i oppbyggingen av prosjektet, og en rekke andre Kristiania-kolleger og ikke minst skeive forskerkollegaer fra hele Europa som har heiet meg frem.

Kristiania bidrar i alle deler av prosjekter, og finansiering kommer også fra Sparebankstiftelsen og til slutt Forskningsrådet. På grunn av prioriteringene innad i Forskningsrådet var det lenge ikke mulig å få støtte til et skeivt prosjekt. Frie midler gikk for eksempel fortrinnsvis til prosjekter rundt alderdom, for å nevne noe.

Det er en enorm dugnadsinnsats som har skapt et forskningsprosjekt som er unikt lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Uavhengig skeiv forskning er ganske sjeldent, og det gjelder ikke bare i Norge. Skeiv forskning er imidlertid et etablert fagfelt innenfor mange humaniora og samfunnsvitenskapelige disipliner i mange vestlige land, for eksempel Sverige, mens dette aldri har satt seg i Norge.

I Norge er også det meste som forskes på rundt skeive liv og skeiv tematikk bestilt og beordret fra departementer og direktorater. Mitt doktorgradsprosjekt er et unntak fra dette, det er et grasrotprosjekt, som har vokst frem på grunn av et lokalt pride-arrangement i regi av Nesodden kommune i 2018.

Retorikk og strategisk kommunikasjon

I løpet av arrangementet, som jeg ledet, fikk vi høre at det på Nesodden videregående skole med rundt 650 elever og rundt 120 ansatte så var det ingen åpne skeive. En nesten målløs ordfører Truls Wickholm samlet oss etterpå til handling, og i løpet av det neste året initierte jeg et forskningsprosjekt sammen med Nesodden kommune. Og med Nesodden som vertskapskommune samlet vi også de andre fem Follo-kommunene.

Nå er jeg i full gang med å undersøke hvordan kommuner kan bruke retorikk og strategisk kommunikasjon for å speile sine minoriteter, skape dialog og grunnlag for bedre livskvalitet. Det er en enorm dugnadsinnsats som har skapt et forskningsprosjekt som er unikt lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Samler krefter

Skeiv kunnskapsutvikling må handle om mer enn enkeltmennesker og individuelle ildsjeler. I gamle dager, som ikke er mer enn ti år siden, fantes det et homoforskningsnettverk som bidro blant annet til å realisere forskning.

Nettverket startet etter en nasjonal forskningskonferanse om homoseksualitet ved Universitetet i Oslo i 1992 og arrangerte månedlige seminarer. I noen år fikk også nettverket miljøstøtte fra Norges forskningsråd.

Nå prøver Skeiv Forskningsgruppe å samle kreftene igjen, til i alle fall å gi oss skeive forskere og oss som forsker på skeive et miljø et mer organisert nettverk og fellesskap.

Vi trenger grunnforskning, og dessuten er det viktig å samarbeide internasjonalt med de relevante forskningsfrontene på feltet.

Om man mener at skeiv kunnskapsutvikling er viktig, så handler det også om at ledelsen ved universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer evner å løfte frem ansatte systematisk og kulturelt, og være nysgjerrig på prosjekter som ikke umiddelbart reflekterer de opplagte forskningsfinansieringsmulighetene hos det offentlige og de private.

Det må satses bevisst og innovativt på skeiv forskning innen de viktige områdene humaniora og samfunnsvitenskap, for eksempel. Jeg vet at det er en del innen kjønnsforskning, men andre deler mangler engasjement.

Formidling, forskning, handling

Vi trenger grunnforskning, og dessuten er det viktig å samarbeide internasjonalt med de relevante forskningsfrontene på feltet. Boken til Daisy Sælen Hafstad, «Parykker, stiletter og frigjøring» fra 2020, gir innsikt i historien om norske dragshow og dragartister, og forteller blant annet at Bernhard Munkerud, som ble født på Nesodden i 1901, regnes som Norges første dragartist i Norge.

Boken understreker mange forskningsverdige perspektiver om levde skeive liv, om skeiv underholdning og kunst, om skeiv arkitektur og levekår for å nevne noe. Noe av dette berører jeg så vidt i min forskning, og jeg ser hvor raskt det kan gå fra formidling til forskning til handling.

I forbindelse med årets pride avdukes en minnebenk for Bernhard utenfor Bakkeløkka ungdomsskole på Nesodden, for å signalisere at dette er et trygt sted for skeive elever. For Nesodden og de andre Follo-kommunene leter nå etter muligheter for å følge opp forskningsfunnene mine om hvordan man kan skape bedre skeive liv på bygda med kommunikasjon.

Det handler om kunnskap vi trenger i samfunnet vårt nå. Kommunene trenger skeiv forskning. Nå. Og kommunene er ikke alene.

Masteroppgavene jeg nevnte innledningsvis fullføres også i år. Dette er oppgaver som er brennaktuelle lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ledere ved forskningsinstitusjoner: hjelp dem til å finne sine doktorgradsmillioner, og fortsett å heie dem frem også utenom pride og parader.

Enn så lenge; Happy Pride! Vi sees i paraden!

Tekst: Doktorgradsstipendiat Jon Martin Larsen, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

Teksten er en omskrevet versjon av et debattinnlegg publisert 16. juni 2022 på khrono.no, under tittelen Ikke glem de skeive forsknings­millionene, da

Vi vil gjerne høre fra deg!   

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.      

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

N

  • I likestillingslandet Norge er kun én av ti styreledere i næringslivet kvinner

    Glansbildet av Norge som foregangsland for kvinner i toppen av næringslivet slår sprekker.
    Les mer
  • En smilende Laura

    Norske bedrifter går glipp av grått gull

    Norske bedrifter er i liten grad opptatt av karriereutvikling for seniormedarbeidere. Kun to av 100 organisasjoner inkluderer alder i sin mangfoldpolicy, viser fersk studie.
    Les mer

N2

  • Kvinner som utøver lederskap

    Lederskap handler ikke bare om toppstillinger i næringslivet. Her er 12 eksempler på hvordan kvinner utøver lederskap.
    Les mer
  • Kvinne i hijab jobber foran datamaskin.

    Kan oljefunn stenge kvinner ute av arbeidsmarkedet?

    Få kvinner jobber utenfor hjemmet i oljerike Midtøsten. Forskerne er uenige om hva som er årsaken.
    Les mer