Kan oljefunn stenge kvinner ute av arbeidsmarkedet?

Kvinne i hijab jobber foran datamaskin.
Er det religion eller olje som har skylda for at så få kvinner jobber i Midtøsten?Foto: Maskot, Leverandør: NTB scanpix.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Arbeidsliv

Få steder i verden er det færre kvinner i betalt jobb enn i Midtøsten og de arabiske statene. Kun én av fem kvinner har jobb i denne regionen, mot fire av fem menn.

Det har fått forskerne til å stille spørsmål om hva som er årsaken til at kvinner blir utestengt fra arbeidslivet. Er det kulturen? Islam? Oljen?

Forskere fra Høyskolen Kristiania utfordrer en mye sitert teori fra 2008 om at oljen har skylda.

I en studie undersøker Knut-Eric Joslin og Frode Martin Nordvik hvorvidt store oljefunn påvirker kvinnelig yrkesdeltagelse i 126 land. De finner ikke noen slik sammenheng. Derimot viser det seg at det er streng islamsk familielovgivning, og ikke olje, som stenger kvinnene ute.

Mannsdominert oljeindustri

Mer om det, men først: Hva har egentlig olje med saken å gjøre?

I studien fra 2008 peker den amerikanske forskeren Michael L. Ross blant annet på at oljeindustrien i seg selv er mannsdominert. Når oljeinntektene vokser, er det menn som får jobb. Kvinner jobber på sin side i eksportrettet industri, som tekstil, husholdning, sko og landbruk.

Det gjør, ifølge Ross, at oljefunn bidrar til en kjønnsdiskriminerende Hollandsk syke. Hollansk syke går ut på at oljeindustriens vekst bidrar til styrking av valutakursen, som fører til at prisene på varene som eksporteres går opp. Eksportindustrien blir dermed mindre konkurransedyktig på verdensmarkedet. Ettersom kvinnene jobber i eksportindustrien, fører oljefunn til at det blir færre jobber i kvinnedominerte yrker.

Når kvinner ikke lenger møtes på arbeidsplassen mister de også muligheten til å dele informasjon, utvikle sosiale nettverk og samles for å tale felles sak. De blir også mindre politisk aktive, og det blir færre kvinner i politikken, så vel som i utdanning og arbeidslivet for øvrig.

Kan ikke flytte etter jobben

Men denne mye siterte forklaringen ble ettergått av Nordvik og Joslin:

— Det stemmer ikke at arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt i Midtøsten som olje-teorien bygger på. Mange oljerike land og regioner lider ikke av denne kjønnsdiskriminerende hollandske syken. Vi ville derfor utforske den andre muligheten, at religion er årsaken til at så få kvinner er yrkesaktive i denne regionen, sier Nordvik.

Problemet, mener han, er streng islamsk familielovgivning som begrenser kvinners bevegelsesfrihet.

— Et av hovedfunnene våre er at islamske religiøse lover som begrenser kvinners mobilitet, basert på sharia, påvirker i hvor stor grad kvinner får ta del i økonomiske oppgangstider i mange muslimske land. Det er for eksempel dette religiøse rammeverket som Taliban tidligere har styrt etter i Afghanistan. I slike samfunn har ikke kvinner tillatelse til å bevege seg utenfor hjemmet uten en såkalt mahram, en anstand, sier Nordvik.

I land med streng islamsk familielovgivning handler det om at kvinner ikke kan flytte dit jobbene er på samme måte som menn kan det.

— Dermed har kvinner et stort handikap sammenlignet med menn når det oppstår en boom i én del av økonomien. Menn kan flytte fritt dit jobbene er, kvinner kan det ikke, poengterer Nordvik.

Gjelder ikke i alle muslimske land

I muslimske land hvor islamske lover ikke gjelder, møter ikke kvinner de samme begrensningene.

—Det ser altså ikke ut til å være Islam som sådan som hindrer kvinner i å ta del i økonomiske oppgangstider. Snarere virker det som det er den islamske lovgivningen som begrenser kvinners muligheter på arbeidsmarkedet, sier Nordvik.

For eksempel ble islam forbudt i de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia, som Tadsjikistan, Kirgisistan og Kasakhstan. Her er det en høyere andel kvinner som jobber, enn i Midtøsten. Lovgivningen i disse muslimske landene har større likhet for loven mellom kvinner og menn.

Likevel har rundt 15 land i Midtøsten, Nord-Afrika og Asia svært strenge mobilitetsregler for kvinner.

Positiv utvikling under press

I Afghanistan økte kvinnelig yrkesdeltagelse fra at 15 prosent av kvinner eldre enn 15 år deltok i arbeidslivet i 2010, til at nesten 22 prosent av kvinnene gjorde det i 2019. Samtidig har lovverket i Afghanistan blitt mer likt for menn og kvinner. Nå har imidlertid den islamistiske bevegelsen Taliban tatt makten i landet.

—Det er et åpent spørsmål hvordan Taliban vil implementere islamsk lovgivning i Afghanistan fremover, men vår forskning tyder på at den gledelige utviklingen vil reverseres dersom Taliban gjeninnfører en strengt tolket islamsk lovgivning, påpeker Nordvik.

Referanse:

Knut-Eric Joslin, Frode Martin Nordvik. (2021) Does religion curtail women during booms? Evidence from resource discoveries. Journal of Economic Behavior and Organization. Volume 187, July 2021, Pages 205-224

Ross, M. L. (2008). Oil, Islam, and Women. The American Political Science Review102(1), 107–123. http://www.jstor.org/stable/27644501

Artikkelen er publisert som formidlingsartikkel i nettavisen forskning.no 25. september 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no

 

    • Seniorrådgiver

    Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon