Årskavalkaden: 10 mest populære artikler i 2021

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Lesernes favoritter 

Kunnskap Kristiania har som mål å dele ny forskning og faglig kunnskap med alle de som kan omsette den i en bedre praksis i arbeidslivet. Vi publiserer en ny sak hver dag fra mandag til og med torsdag i alle arbeidsuker, det ble til sammen 197 nye artikler i 2021.  

Her presenterer vi en artikkelsamling med de ti mest leste artiklene i fjor: 

Nr. 1 Kjetil A. Vedøy om hjemmekontor:  

For noen har arbeidslivet på hjemmekontor gitt mersmak, og flere har tatt til orde for å gjøre hjemmekontor til en frivillig ordning. Det kan ha sine utfordringer, advarer høyskolelektor Kjetil A. Vedøy. 

Medarbeidere som har oppgaver som forutsetter samarbeid med andre, får gjort mindre på hjemme enn på det fysiske kontoret. Heller ikke ansatte med rutinepregede oppgaver, som mange kanskje tenker enkelt kan gjøres hjemmefra, jobber mer effektivt hjemme.  

Vedøy har identifisert seks utfordringer som bør diskuteres før hjemmekontor blir en frivillig ordning for ansatte. 

Kvinne på hjemmekontor med data og kaffe.

Bør ansatte selv velge å jobbe hjemmefra? Seks ting du som leder må tenke på

Før hjemmekontor blir frivillig, bør ledere og ansatte først ta stilling til utfordringene som kan oppstå, mener høyskolelektor Kjetil A. Vedøy.
Les mer

Nr. 2 Delphine Caruelle om markedsføring: 

Ser vi slutten på reklame som retter seg spesifikt mot menn og kvinner? Det spår førsteamanuensis Delphine Caruelle ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Denne artikkelen fra 2020, er en av lesernes favoritter også i 2021.  

The End of Gendered Marketing

Consumers are becoming less and less receptive to gendered marketing. Time to switch to gender-neutral marketing!
Les mer

Nr. 3 Helene Tronstad Moe om ledelse: 

Hersketeknikker brukes vanligvis om man føler seg truet, usikker eller for å markere egen verdi – gjerne når man har gått tom for saklige argumenter. Brukeren av teknikkene forsøker å bevare sin makt, posisjon og omdømme for enhver pris. 

Førsteamanuensis Helene Tronstad Moe har identifisert syv mulige handlingsalternativer for å håndtere hersketeknikker på en best mulig måte. 

Syv råd for å takle hersketeknikker

Er du utsatt for hersketeknikker på jobben? Helene Tronstad gir deg syv konkrete råd om hvordan du best kan håndtere det.
Les mer

Nr. 4 Tine Mejlbo Sundfør om ernæring: 

Depresjon er en av de vanligste sykdommene på verdensbasis. Rundt 20 prosent kvinner og 10 prosent menn får en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Flere yngre utvikler depresjon, og det er grunn til å frykte at korona-pandemien har ført/vil føre til økt hyppighet av mentale lidelser.  

- Det er likevel ikke vanskelig, på vitenskapelig grunnlag, å gi klare kostholdsråd til folk flest: Spis mye frukt og grønt, fiber, fet fisk og planteoljer, og begrens inntaket av rødt kjøtt, bearbeidede matvarer, fete kjøtt- og meieriprodukter, salt og sukker, anbefaler høyskolelektor Tine Mejlbo Sundfør.

Mat som medisin mot depresjon

Riktig mat er bra for både humøret og hjernen din, og reduserer risikoen for flere sykdommer. Trolig hjelper det også mot depresjon.
Les mer

Nr. 5 Tone Danielsen om onboarding (ta imot nye medarbeidere): 

I de fleste organisasjoner er det HR-avdelingen som har ansvaret for å ta imot nyansatte. Men onboarding – sosialiseringen av nykommere til en ny organisasjon og kultur – det er faktisk alt for viktig til at HR-avdelingen kan gjøre dette alene, skriver førsteamanuensis Tone Danielsen.  

– For å få nyansatte satt raskt inn i sine arbeidsoppgaver og sosialisert inn i organisasjonskulturen, er ordentlig onboarding god bruk av ressurser, understreker Danielsen. - Her kan vi lære mye fra militære organisasjoner, som er knallgode på sosialiseringsprosesser.

Seks unge soldater snakker sammen

Det tar tid å gi nyansatte en god start i jobben

Marinejegerkommandoen bruker ett år på å ta imot nye medarbeidere. God onboarding får organisasjoner mye igjen for, fastslår førsteamanuensis Tone Danielsen.
Les mer

Nr. 6 Kjetil A. Vedøy om ledelse:  

De fleste ledere har noen ansatte i gruppen sin som har sterke meninger, er kritisk til alt og alle og som stadig har lyst til å gjøre ting på sine egne måter. Noen er også helt urokkelige i sine meninger og svært utfordrende å snakke med og å samarbeide med.  

Hva gjør du som leder når du opplever at medarbeidere oppfører seg lite konstruktivt på jobben? Kjetil A. Vedøy presenterer tips om hvordan ledere kan følge opp «vanskelige» medarbeidere.

Åtte råd om hvordan du håndterer vanskelige medarbeidere

Hvordan håndterer du best motstand og «vanskelige» ansatte? Høyskolelektor Kjetil A. Vedøy gir åtte praktiske råd til ledere om hva de kan og bør gjøre.
Les mer

Nr. 7 Tone Danielsen om ledelse: 

Det er ikke slik at gode ideer finner sin vei ut i verden, bare fordi ideen var god og folk jobber hardt. I virkeligheten fordrer det at folk jobber i miljøer som anerkjenner annerledestenking, og har organisatoriske rammer som gir dem rom til å feile og lære. Siden vi ubønnhørlig er en del av verden, må de også forholde seg til det globale markedet og trender.  

- Sjefer med stort kontrollbehov som er mest opptatt av å dekke sin egen rygg – skaper dårlige kår for nytenking og entreprenørskap, konkluderer førsteamanuensis Tone Danielsen. 

Kontrollsjefer kveler nye tanker

Skal vi lykkes med å utvikle løsninger som endrer spillet, må vi ønske oss annerledeshet og gi rom for å feile og lære. Her kan vi lære av militære spesialstyrker.
Les mer

Nr. 8 Helene Tronstad Moe om ledelse: 

Trivsel på arbeidsplassen forutsetter at vi til en viss grad opplever empati, forståelse og anerkjennelse. Årsakene til at enkelte maktsyke og lite empatiske mennesker havner i lederposisjoner, kan være ganske sammensatte.  

Førsteamanuensis Helene Tronstad Moe har identifisert tre mulige forklaringer.

Sliten mann

Tre grunner til at maktsyke og lite empatiske mennesker blir ledere

Noen ledere bidrar til dårligere trivsel og vanskelige situasjoner for medarbeiderne. Hvorfor har de likevel fått lederjobben?
Les mer

Nr. 9 Tom Karp om ledelse: 

I faget ledelse er vi særlig opptatt av individet som leder. Og hvilke kunnskaper, ferdigheter og evner det individet skal ha for å ta ansvar, lede andre og presumtivt gjøre en forskjell. Personorienterte forklaringsmodeller på ledelse dominerer derfor fagfeltet. 

De senere år har det kommet reaksjoner mot den sterke interessen og fokuset på den enkelte leder. Flere toner ned enkeltpersonen i ledelse, og legger mer vekt på prosessen og hvordan ledelse blir til – altså hvordan ledelse samskapes, skriver professor Tom Karp.

Ledelse handler ikke bare om lederen. Ledelse er noe vi skaper sammen.

Ledelse må også samskapes

Hvis vi stripper av all fancy innpakning, er ledelse ikke noe annet enn en mekanisme for koordinering og beslutninger. Vi kan dermed snakke om samskaping av ledelse.
Les mer

Nr. 10 Ketil Raknes om amerikansk politikk: 

«Sist gang jeg bodde i Washington D.C., bodde jeg i et afroamerikansk nabolag. Jeg kan fortsatt huske frykten jeg følte første gang jeg gikk av T-banen og skjønte at jeg var den eneste hvite som gikk av på stoppet. 

På den kinesiske take-away-restauranten på hjørnet ble man møtt av et skuddsikkert glass med et gitter foran. Etter hvert syntes jeg det var ganske eksotisk å legge dollarsedlene i metallskuffen som ble trukket bak et gitter og så fikk man maten sin skjøvet tilbake.  

Slik åpner Ketil Raknes et essay som han skrev i kjølvannet av politidraper på George Floyd 25. mai 2020.  

Kan det komme noe positivt ut av drapet på George Floyd?  

Det positive som kan komme ut av drapet på George Floyd, er at flere amerikanere oppsøker den kirkegården og anerkjenner at de som ligger der, var fullverdige borgere i USA. Først da kan den amerikanske konstitusjonens løfte om at alle mennesker er født frie leve opp til sitt høye ideal, skriver Raknes.

Historien om amerikansk rasisme er til å miste pusten av

Den amerikanske rasismen er så åpenbar, så lett gjenkjennelig og så naturlig at den er lett å overse, advarer Ketil Raknes i et essay i kjølvannet av politidrapet på George Floyd.
Les mer

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.  

Vi vil gjerne høre fra deg! 
 
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér
    • Fagsjef forskningskommunikasjon

    Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon