Årskavalkaden: 10 mest populære artikler i 2021

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Lesernes favoritter 

Kunnskap Kristiania har som mål å dele ny forskning og faglig kunnskap med alle de som kan omsette den i en bedre praksis i arbeidslivet. Vi publiserer en ny sak hver dag fra mandag til og med torsdag i alle arbeidsuker, det ble til sammen 197 nye artikler i 2021.  

Her presenterer vi en artikkelsamling med de ti mest leste artiklene i fjor: 

Nr. 1 Kjetil A. Vedøy om hjemmekontor:  

For noen har arbeidslivet på hjemmekontor gitt mersmak, og flere har tatt til orde for å gjøre hjemmekontor til en frivillig ordning. Det kan ha sine utfordringer, advarer høyskolelektor Kjetil A. Vedøy. 

Medarbeidere som har oppgaver som forutsetter samarbeid med andre, får gjort mindre på hjemme enn på det fysiske kontoret. Heller ikke ansatte med rutinepregede oppgaver, som mange kanskje tenker enkelt kan gjøres hjemmefra, jobber mer effektivt hjemme.  

Vedøy har identifisert seks utfordringer som bør diskuteres før hjemmekontor blir en frivillig ordning for ansatte. 

Nr. 2 Delphine Caruelle om markedsføring: 

Ser vi slutten på reklame som retter seg spesifikt mot menn og kvinner? Det spår førsteamanuensis Delphine Caruelle ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Denne artikkelen fra 2020, er en av lesernes favoritter også i 2021.  

Nr. 3 Helene Tronstad Moe om ledelse: 

Hersketeknikker brukes vanligvis om man føler seg truet, usikker eller for å markere egen verdi – gjerne når man har gått tom for saklige argumenter. Brukeren av teknikkene forsøker å bevare sin makt, posisjon og omdømme for enhver pris. 

Førsteamanuensis Helene Tronstad Moe har identifisert syv mulige handlingsalternativer for å håndtere hersketeknikker på en best mulig måte. 

Nr. 4 Tine Mejlbo Sundfør om ernæring: 

Depresjon er en av de vanligste sykdommene på verdensbasis. Rundt 20 prosent kvinner og 10 prosent menn får en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Flere yngre utvikler depresjon, og det er grunn til å frykte at korona-pandemien har ført/vil føre til økt hyppighet av mentale lidelser.  

- Det er likevel ikke vanskelig, på vitenskapelig grunnlag, å gi klare kostholdsråd til folk flest: Spis mye frukt og grønt, fiber, fet fisk og planteoljer, og begrens inntaket av rødt kjøtt, bearbeidede matvarer, fete kjøtt- og meieriprodukter, salt og sukker, anbefaler høyskolelektor Tine Mejlbo Sundfør.

Nr. 5 Tone Danielsen om onboarding (ta imot nye medarbeidere): 

I de fleste organisasjoner er det HR-avdelingen som har ansvaret for å ta imot nyansatte. Men onboarding – sosialiseringen av nykommere til en ny organisasjon og kultur – det er faktisk alt for viktig til at HR-avdelingen kan gjøre dette alene, skriver førsteamanuensis Tone Danielsen.  

– For å få nyansatte satt raskt inn i sine arbeidsoppgaver og sosialisert inn i organisasjonskulturen, er ordentlig onboarding god bruk av ressurser, understreker Danielsen. - Her kan vi lære mye fra militære organisasjoner, som er knallgode på sosialiseringsprosesser.

Nr. 6 Kjetil A. Vedøy om ledelse:  

De fleste ledere har noen ansatte i gruppen sin som har sterke meninger, er kritisk til alt og alle og som stadig har lyst til å gjøre ting på sine egne måter. Noen er også helt urokkelige i sine meninger og svært utfordrende å snakke med og å samarbeide med.  

Hva gjør du som leder når du opplever at medarbeidere oppfører seg lite konstruktivt på jobben? Kjetil A. Vedøy presenterer tips om hvordan ledere kan følge opp «vanskelige» medarbeidere.

Nr. 7 Tone Danielsen om ledelse: 

Det er ikke slik at gode ideer finner sin vei ut i verden, bare fordi ideen var god og folk jobber hardt. I virkeligheten fordrer det at folk jobber i miljøer som anerkjenner annerledestenking, og har organisatoriske rammer som gir dem rom til å feile og lære. Siden vi ubønnhørlig er en del av verden, må de også forholde seg til det globale markedet og trender.  

- Sjefer med stort kontrollbehov som er mest opptatt av å dekke sin egen rygg – skaper dårlige kår for nytenking og entreprenørskap, konkluderer førsteamanuensis Tone Danielsen. 

Nr. 8 Helene Tronstad Moe om ledelse: 

Trivsel på arbeidsplassen forutsetter at vi til en viss grad opplever empati, forståelse og anerkjennelse. Årsakene til at enkelte maktsyke og lite empatiske mennesker havner i lederposisjoner, kan være ganske sammensatte.  

Førsteamanuensis Helene Tronstad Moe har identifisert tre mulige forklaringer.

Nr. 9 Tom Karp om ledelse: 

I faget ledelse er vi særlig opptatt av individet som leder. Og hvilke kunnskaper, ferdigheter og evner det individet skal ha for å ta ansvar, lede andre og presumtivt gjøre en forskjell. Personorienterte forklaringsmodeller på ledelse dominerer derfor fagfeltet. 

De senere år har det kommet reaksjoner mot den sterke interessen og fokuset på den enkelte leder. Flere toner ned enkeltpersonen i ledelse, og legger mer vekt på prosessen og hvordan ledelse blir til – altså hvordan ledelse samskapes, skriver professor Tom Karp.

Nr. 10 Ketil Raknes om amerikansk politikk: 

«Sist gang jeg bodde i Washington D.C., bodde jeg i et afroamerikansk nabolag. Jeg kan fortsatt huske frykten jeg følte første gang jeg gikk av T-banen og skjønte at jeg var den eneste hvite som gikk av på stoppet. 

På den kinesiske take-away-restauranten på hjørnet ble man møtt av et skuddsikkert glass med et gitter foran. Etter hvert syntes jeg det var ganske eksotisk å legge dollarsedlene i metallskuffen som ble trukket bak et gitter og så fikk man maten sin skjøvet tilbake.  

Slik åpner Ketil Raknes et essay som han skrev i kjølvannet av politidraper på George Floyd 25. mai 2020.  

Kan det komme noe positivt ut av drapet på George Floyd?  

Det positive som kan komme ut av drapet på George Floyd, er at flere amerikanere oppsøker den kirkegården og anerkjenner at de som ligger der, var fullverdige borgere i USA. Først da kan den amerikanske konstitusjonens løfte om at alle mennesker er født frie leve opp til sitt høye ideal, skriver Raknes.

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.  

Vi vil gjerne høre fra deg! 
 
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

    • Fagsjef forskningskommunikasjon

    Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon