Studenter liker ekte utfordringer

Studenter liker å bryne seg på ekte utfordringer. Illustrasjonsbilde.
Studenter liker å bryne seg på ekte utfordringer. Illustrasjonsbilde.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Praksis i utdanning

"En gang tok vi med oss 20 studenter på bedriftsbesøk. Lederen der presenterte fire problemstillinger virksomheten stod overfor. Studentene brukte dagen i grupper som jobbet med hver sin utfordring. De kunne bruke metoder de hadde lært seg om kreativitet og utvikling av løsninger. Forslagene ble lagt fram for bedriftens ledere, som ga tilbakemeldinger. En av ideene var å bygge spillopplevelser inn i en tradisjonell nettavis for at den skulle appellere til nye lesere".

I mange år har vi jobbet med å trekke arbeidslivet inn i undervisningen og studentene ut i arbeidslivet. Men hvordan skal det gjøres slik at det gir best læring for studentene? Politikken er blitt tydeligere uttalt på at praksisfeltet skal mer inn i akademia, både i undervisning og forskning.

Regjeringen har tidligere i år lansert stortingsmelding om arbeidsrelevans, mens Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT på sin side har gjennomført prosjektet «Operasjon praksis» som skal samle, systematisere og dele kunnskap om praksis i høyere utdanning.

Hovedretningen er tydelig på at vi må få mer av praksisfeltet inn i utdanningen. Men på detaljnivå i politiske styringssignaler, i forskning og faglitteratur om dette, er det uklart hva man konkret ønsker.

Kartla samarbeid med bransjen

I vårt forskningsprosjekt ønsket vi å finne fram til konkrete læringsaktiviteter, og vurdere disse. Vi tok utgangspunkt i studieprogrammer vi har hatt ansvar for i perioden 2013-2018 som nå hører til ved NTNUs Institutt for design. Studien vår kartlegger og undersøker bransjerelatert samarbeid ved tre bachelorutdanninger innen medie- og designfag.

Først kartla vi hvilke læringsaktiviteter som inngår i bransjerelatert samarbeid. Det foreligger ikke noen fasit for hva vi egentlig skal gjøre hvis vi vil utføre arbeidslivsnær undervisning.

Seks typer læringsaktiviteter

Vi la pedagogiske teorier og politiske signaler sammen med våre egne aktiviteter, og konkluderte med å anvende følgende seks kategorier for slike læringsaktiviteter:

  1. Praksisnære og reelle industricase: Vi kan bruke virkelige problemstillinger inn i undervisningen. Det kan gjøres i et bedriftsbesøk, som beskrevet ovenfor. Eller i prosjektoppgaver vi trekker inn i undervisningen, eller å la hele bacheloroppgaven utføres som et bestilt oppdrag for en virksomhet som vil ha noe undersøkt eller foreslått.
  2. Kommunikasjon med eksterne oppdragsgivere: Det innebærer å involvere eksterne oppdragsgivere i prosjektet, slik at læreren ikke alene skal stå for dette. En typisk praktisk utfordring her er at mange bedrifter gjerne vil ha slikt samarbeid med studenter, men har liten tid til å følge opp prosjektene. Her må vi utvikle relasjoner som gir forpliktende løsninger.
  3. Praksis i bedrift: Dette er en godt etablert læringsaktivitet. Praksisen kan integreres enda bedre i overordnet læring hvis den knyttes til prosjektarbeid i flere emner, eller hvis man har praksis i den virksomheten man senere utfører et bachelorprosjekt for. For mange studenter har dette også endt opp med jobbtilbud, eller gode referanser når de søker jobb.
  4. Deltidsstillinger for praktikere: Vi kan ansette noen fra arbeidslivet i deltidsstillinger, typisk som lektor. Akademisk ansatte ved universiteter og høyskoler har gjerne doktorgrad, men ofte en arbeidserfaring som ikke alltid er helt fersk. Det er en sterk kombinasjon å blande lærere som jobber i bransjene man utdanner til, med akademisk høyt kvalifiserte lærekrefter.
  5. Forsknings- og utviklingssamarbeid med eksterne virksomheter: Her kan man samarbeide om forskningsaktiviteter som kan støtte opp om undervisningen. Forskningen trekkes da inn i undervisningen, og enkelte studenter får også bidra i undervisernes forskningsprosjekter.
  6. Bedriftsbesøk og gjesteforelesninger: Man kan bli kjent med hverandre gjennom å besøke virksomheter, eller ved å trekke inn gjesteforelesere. Dette kan gjerne skje i forkant av praksis og bachelorprosjekter, slik at dette også blir arenaer for å koble studenter med aktuelle virksomheter, nesten som speed-dating.

Les også: Hjernens beste treningsarena

Studentene setter pris på ekte og praktiske aktiviteter

Vårt andre hovedspørsmål var å kartlegge studentenes vurderinger av de seks praksisnære læringsaktivitetene. Studien omfatter til sammen 74 studenter fra tre ulike studieprogrammer.

Studieprogrammene vi undersøkte, hadde en ganske ulik miks av de seks læringsaktivitetene vi har sett på. Likevel ga studentene omtrent de samme positive tilbakemeldingene om balansen i å kombinere teoretisk og praktisk innhold i undervisningen.

De var gjennomgående positive til at ekte og praktiske aktiviteter forberedte dem på arbeidssituasjonen. Dette tyder på at det ikke er en gitt fasit, men flere veier til samme mål.

Gode forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet

En forutsetning for at de praksisrelaterte aktivitetene skal fungere, er tydelig kommunikasjon til studentene om innholdet i slik undervisning og hva som er hensikten med den. Det er dessuten viktig, men også tidkrevende, å etablere koblingen mellom det som skjer i klasserommet og den virkelige verden.

I evalueringene konkluderes det også med at veiledning og kommunikasjonen med eksterne oppdragsgivere er avgjørende for resultatet.

Vårt forskningsprosjekt dokumenterer at slike læringsaktiviteter gir studentene gode forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet. Videre mener vi å bidra med beskrivelser av helt konkrete læringsaktiviteter som kan brukes, og noen forutsetninger som skal til for at de skal fungere godt.

Referanser:

Terje Stafseng og Jens Barland (2021). «Bransjerelaterte læringsaktiviteter i medie- og designfag. Praksis og involvering med arbeidslivet scorer høyt hos studentene.» Norsk medietidsskrift, 28(1).

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 8. juni 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale magasin for forskningsnyheter og samfunnsdebatt.

Tekst: Førsteamanuensis Jens Barland ved Høyskolen Kristiania og universitetslektor/doktorgradsstudent Terje Stafseng ved NTNU.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.

  • Prodekan

    Institutt for kommunikasjon