Mann i casual klær står på en scene og viser fram et grønt maleri med to streker som møtes.
Avskjedsgaven til rektor Arne H. Krumsvik var inspirert av en PowerPoint-presentasjon han nylig holdt for ledergruppen. Der illustrerte han – med to kryssende streker – at Kristiania om kort tid kan gå forbi Handelshøyskolen BI i antall studenter. Maleri er laget av fagskolestudent Susanne Rød-Knudsen på illustrasjon. Foto: Foto: Høyskolen Kristiania/Siobhan Beasley

Sunnmøringen er rastløs. Endring går som en rød tråd gjennom hele hans karriere, først som journalist og medieleder, senere som forsker og leder i akademia. Digitalisering og ombygging av organisasjoner. Oppbemanning eller nedbemanning. På Høyskolen Kristiania har det handlet om en enorm vekst som mangler sidestykke i norsk universitets- og høyskolesektor.

Siden professor Krumsvik ble rektor i august 2018, har antallet studenter doblet seg, og teller i dag rundt 20.000. I april, da Samordna opptak opplevde en nedgang på 12,4 prosent i søkertallene til offentlige utdanningsinstitusjoner, kunne Kristiania melde om en liten oppgang fra fjoråret.   

Før han kom snakket vi om universitetsambisjonen som en visjon, en fremtidsdrøm som vi alle visste var mulig å oppnå, men at det ville ta tid.

– Snart blir Kristiania større enn BI, sier Krumsvik. 

Administrerende direktør Solfrid Lind poengterer at rektor Krumsvik tok med seg en helt egen gjennomføringskraft inn i ledelsen, og snudde opp-ned på Kristiania helt fra starten av. 

– Før han kom snakket vi om universitetsambisjonen som en visjon, en fremtidsdrøm som vi alle visste var mulig å oppnå, men at det ville ta tid. Lang tid. Nå, fire år senere, er ikke universitetsambisjonen lenger en visjon, men et konkret mål som vi har gode planer for hvordan vi skal oppnå.

Fra ord til handling 

Noe av det første Krumsvik gjennomførte var en omorganisering av hele den faglige virksomheten, og rekruttering av ledere med akademisk tyngde. Det ble stokket om på fagmiljøene og organiseringen ble rettet direkte mot det å bli et universitet med fire fakultet. Antallet studenter måtte vokse, og doktorgradsprogrammer utvikles. 

Kvinne tar selfie av seg og rektor med kappe og blomsterbukett.
Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) tok selfie med Arne H. Krumsvik etter innsettelsesseremonien høsten 2018. Foto: Privat

– Dette er et godt eksempel på å gå fra ord til handling, og selv om omorganiseringer ofte er smertefulle, er det ikke tvil om at det var riktig vei for Kristiania. Etter snuoperasjonen har vi også hatt en økning i forskningsaktiviteten, ekstern finansiering og antall faglig ansatte. Den nye modellen fungerer, sier Lind.  

I rene tall ser denne økningen slik ut: 

  • Fra 3 til 27 forskningsprosjekter med ekstern finansiering.
  • Internasjonal sampublisering økt fra 48 til 54 prosent, til tross for pandemien.
  • Professorårsverk økt fra 20,2 til 31,2. Totalt 64 personer.

Krumsvik mener «Spice Girl-spørsmålet» allerede var besvart da han begynte på Kristiania, det viktige strategiske spørsmålet What do you really, really want? For høyskolen ønsket virkelig å bli et universitet, selv om noen, ifølge Krumsvik, så beskjedent ned når de sa det eller rødma litt. 

Vi har gjort veldig store endringer på veldig kort tid, men jeg tror at alle forstår hvorfor vi gjør det.

– Det å gå fra å tenke det og uttale det forsiktig til å gjøre det... det er vel kanskje der jeg har bidratt, sier han litt beskjedent.  

– Opplever du at folk internt tror på denne universitetsambisjonen? 

 – Jeg vet ikke hva folk tror, men jeg ser at den ambisjonen er til inspirasjon for veldig mange. Det har gjort det lettere å inspirere til endring. Vi har gjort veldig store endringer på veldig kort tid, men jeg tror at alle forstår hvorfor vi gjør det. 

Det store målet er å gjøre Kristiania i stand til å bli akkreditert som universitet, og Krumsvik forklarer at det gjør en slik periode mindre kompleks og vanskelig enn om en for eksempel bare skulle ha spart penger. 

– I den grad vi effektiviserer, så er det fordi vi skal finansiere noe og alle forstår hva det er. Som en veldedig stiftelse så er det heller ikke slik at vi skal maksimere verdien for eierne. All endring skaper en viss form for utrygghet, men jeg opplever at vi er trygge på hva som er retningen. 

To menn og en kvinne smilende foran en fotovegg med logoen til Kristiania.
I oktober 2021 ble Urtegata 9 offisielt åpnet, et bygg som nå huser Norges største kunstfaglige miljø. På vegne av Høyskolen Kristiania takket rektor Arne H. Krumsvik (t.v.) og administrerende direktør Solfrid Lind Eiendomsspar og Christian Ringnes for det gode samarbeidet. Foto: Høyskolen Kristiania/Jonatan Quintero

Like før jul kom nyheten om at Kristiania har fått akkreditering av to doktorgradsprogram. I henhold til alle internasjonale mål kvalifiserer det til å kalle seg et universitet, men ikke her til lands. Norge har kanskje verdens strengeste krav om fire doktorgradsprogram med høy gjennomstrømming før en kan bli et universitet.  

Dagens regler er særnorske og gjør det unødvendig kostnadskrevende å bli et universitet. Vi har formidlet det synspunktet i mange kanaler.

Sammen med flere kollegaer og allierte har rektor jobbet med å fremme Kristianias ståsted særlig når det kommer til universitetsakkreditering. 

– Vi mener at dagens regler er særnorske og gjør det unødvendig kostnadskrevende å bli et universitet. Vi har formidlet det synspunktet i mange kanaler over lengre tid. Nå ser vi at det er blitt en del av den politiske dagsorden, og det er vi veldig glade for, sier Krumsvik. 

Den flyvende rektor 

Han så aldri for seg at han skulle bli professor, og omtaler seg selv som en «late bloomer». Som rektor har Krumsvik vært opptatt av ulike veier inn i akademia. Hans mantra har vært «Frå fagskule til ph.d.». 

I unge år var han en svært politisk aktiv elev som var mye mer opptatt av å reise til Oslo for å delta på møter enn å gjøre lekser. Gjennom elevorganisasjonen lærte han seg mye samfunnsfag. Karakterene var midt på treet. Da han dro på utveksling til USA gikk han ikke på High School, til det var han blitt for gammel. I stedet jobbet han i et ungdomsfengsel i Nebraska. 

– Jeg våkna ikke akademisk før jeg tok en mastergrad på BI, og da gikk jeg ut som beste student og bestemte meg for at en vakker dag skulle jeg ta en doktorgrad, sier Arne om det som ble hans 40-årskrise. 

50-årskrisen ble en ny Harley Davidson FLHX Street Glide, kjøpt etter å ha kjørt Route 66 i sitt andre hjemland. Men Krumsvik har to motoriserte lidenskaper, og kan skilte med flysertifikat i Norge, USA og Australia.  

To menn tar selfie foran et småfly.
Prorektor Sander Sværi (t.v.) kjørte «luftens moped» med rektor Arne H. Krumsvik ned til Arendalsuka i 2019. En epoke er over når begge to gir seg i rektoratet den 31. juli, og blir fremtidige kollegaer ved School of Communication, Leadership, and Marketing.Foto: Privat

Jobben som Juvenile Care Spesialist på 80-tallet gjorde at han er blitt ganske flink til å se seg over skulderen, men skyggeredd har han aldri vært. Hverken før eller nå.  

I en årrekke har Krumsvik vært styremedlem i Mission Aviation Fellowship (MAF), både nasjonalt og internasjonalt, en organisasjon med hovedkontor i England og Australia som flyr ut nødhjelp til fjerne strøk dit ingen biler kan komme fram. 

– Jeg syntes det er en genial måte å kombinere flygalskapen med å redde verden bittelitte grann. 

Status quo i sektoren 

Krumsvik har sittet i styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og har hatt litt med European University Association (EUA) å gjøre. I den sammenheng har han omgåtts veldig mange ledere innenfor UH-sektoren.  

For å endre kurs og framdrift i en organisasjon må en ha trua på at den påvirkningen finnes. Jeg vet at den finnes! 

– Det som overrasker meg mest er forestillingen om hvor lite påvirkning en rektor egentlig har. Men vi har jo stor påvirkning på retning og tempo. 

Krumsvik sier at ingenting av det han har fått til på Kristiania hadde han greid uten at hele organisasjonen hadde stått sånn på. Og han har som prinsipp å samle ledere rundt seg som han anser for å være dyktigere enn seg selv. 

– Jeg hører rektorer både i Norge og Europa snakke om hvor avmektige de er, hvor vanskelig ting er å endre på, der ingenting egentlig kan bestemmes og hvorfor alt må fortsette som før. Men for å endre kurs og framdrift i en organisasjon må en ha trua på at den påvirkningen finnes. Jeg vet at den finnes! 

Mann sitter i godstol og holder en innbundet strategi i hendene.
– Hvis en skal endre på noe så må en være enig om hvor vi står og hvor vi skal, sier Arne H. Krumsvik. Noe av det første han satte i gang med som ny Kristiania-rektor var å skrive strategien fram til 2025 sammen med sin ledergruppe. Allerede ved utgangen av 2021 var store deler av strategien nådd.Foto: Høyskolen Kristiania/Jonatan Quintero

Krumsvik tenker det handler om vilje til endring, og om å få med seg folk på den veien. 

Sektoren har mange toppledere som tror at endring er vanskeligere enn det er.

– I alle typer organisasjoner, uansett hvor tungrodde og byråkratiske de er, så er det alltid mulig å få til ting. Sektoren har mange toppledere som tror at endring er vanskeligere enn det er. Dermed blir det status quo eller roping på departementet for å få mer ressurser.  

Fire personer som går over et gangfelt i Oslo, akkurat slik som ikoniske Beatles gjorde.
– Det har vært et privilegium å jobbe med så mange folk som jobber så hardt. Som leder kan du hyle og skrike på tempo, men det handler om at du har medarbeidere med egen motor og framdrift, sier rektor Arne H. Krumsvik. Her i front med MC-vest oppå rektorkappen. Bak følger rektoratet anno 2021 bestående av Sander Sværi, Christen Krogh, nå rektor på OsloMet, og til sist Trine Johansen Meza, påtroppende rektor ved Høyskolen Kristiania. Foto: Høyskolen Kristiania/Jonatan Quintero

Krumsvik er opptatt av å legge konkrete planer og gjøre strukturelle endringer for å realisere vedtatte strategier. Han er glad for at Kristiania som organisasjon har veldig stor endringskompetanse. 

– Og nye ansatte kommer til oss fordi de ser at her skjer det ting som de hadde lyst til å være med på. Dermed er det mange, både nye og gamle, som drar i samme retning. Jeg sier ikke at alle må gjøre sånn som oss, men det kan hende at både norske og europeiske universitet hadde hatt godt av litt større endringstakt. 

Mann med mediahode 

Lind forteller at før ansettelsen var Krumsvik tydelig på at med ham kom ikke Kristiania til å få en rektor som danset på bordene, eller var av den karismatiske sorten.  

Vi fikk en rektor fra mediebransjen som turte å snakke med store bokstaver. 

– Men Krumsvik sa også at han var uredd for å være med å peke retning, og at han kunne både næringsliv og akademia. I ham fikk vi en kul rektor med hestehale, som etablerte Kristianias første MC-klubb med sitt eget emblem. Vi fikk en rektor fra mediebransjen som turte å snakke med store bokstaver. 

Hun tror mange må være misunnelige på antall spaltemetre han har fått i løpet av de fire siste årene.  

– Fordelen med å ha vært i journalistikken er at du forstår hvordan journalister tenker, slik at en ikke blir så redd av seg i offentligheten, og du har selvtillit nok til å ringe en redaktør. Det finnes veldig mye medieangst i akademia, sier Krumsvik. 

Det finnes to typer journalister – de pålitelige og de upålitelige. Inntil du vet hva slags sort du har å gjøre med, så er det greit å be om sitatsjekk.

– Hva kan en gjøre med det? 

– Det krever bare mengdetrening. Men det er klart at det finnes to typer journalister – de pålitelige og de upålitelige. Inntil du vet hva slags sort du har å gjøre med, så er det greit å be om sitatsjekk. Men det er jo ikke farlig, og du kan alltid trekke et intervju. Det er sjelden at en forsker er involvert i en sak som gjør det legitimt for en redaksjon å overkjøre dem. 

Krumsvik tror at det er viktig å forstå at budskapene må populariseres for å nå fram til en annen målgruppe enn fagfeller eller studenter. Han er tydelig på at de faglige ikke trenger en egen stillingsprosent for å svare en journalist, det tar ofte bare fem minutter.  

– En standard i akademia er at «det har vi ikke tid til», for en forestiller seg gjerne at alle oppgaver skal løses like omstendelig. Men journalistikk er ikke i den omstendelige kategorien. Det er kanskje litt ufint å si det, men jeg har aldri hatt en jobb der jeg har vært så privilegert med tid som jeg har vært i akademia. Vi som har vært i andre typer jobber, og som vet hva slags press og stress som er normalen i mange andre yrker, så vil jeg jo si at det å være akademiker er en velsignelse. Det er et privilegium å få tenke lange tanker – og få betalt for det. 

Bildecollage av mann som spiser is gjennom vinduet på en kafé.
Fra nå av blir det bare chill con Arne. Late sommerdager med tid til isspising. Til høsten blir det rom for å tenke de lange tankene på Oxford University for professor Krumsvik.Foto: Høyskolen Kristiania/Jonatan Quintero

Krumsvik ler godt når han forteller om et høyt tempo som ble skrudd ned over natta da han forflytta seg fra mediebransjen til akademia.  

– Det gikk tre måneder før noen banket på døra mi, og da spurte de etter han som satt der før. 

Starten på Høgskolen i Oslo, nå OsloMet, omtales som litt av en overgang. Nå venter igjen en tilværelse med rom for refleksjon og lange tanker. 

Drar ut igjen i verden 

Den 22. august gir Krumsvik offisielt fra seg rektorkjedet til nåværende prorektor Trine Johansen Meza. Deretter drar han til Oxford hvor han skal være Visiting Fellow ved The Reuters Institute for the Study of Journalism, Department of Politics and International Relations, Green Templeton College, University of Oxford.  

Å gjøre sannhet med kjærlighet. Det er et godt motto både for lederskap, forskning og i livet ellers.

– Jeg må innrømme et det er veldig stor stas å få være en del av forskningsmiljøet, sier Krumsvik, som skal innkvarteres på Campion Hall, drevet av jesuitter. Der vil han bo i et miljø som jobber med mange ulike faglige perspektiver og diskuterer fag på tvers over middagen hver kveld. 

Mottoet på hans nye bosted er «Veritatem facientes in caritate».  

– Å gjøre sannhet med kjærlighet. Det er et godt motto både for lederskap, forskning og i livet ellers. 

Foto av Jens Barland.

– Utdanning, forskning og arbeidsliv er en enhet

Krumsvik skal forske på journalistikken etter Covid, et prosjekt ledet av en forskergruppe på BI med Mona Kristin Solvoll som prosjektleder. Kollega prorektor Jens Barland er også med i prosjektet som er finansiert av Norges forskningsråd. 

Mann i shorts og sandaler står utenfor en høyreist, arkitekttegnet skrivestue i hagen.
Koronaviruset har preget tre av fire rektorår for Arne H. Krumsvik. Skrivestuen bak i hagen på Høybråten i Oslo ble hjemmekontor våren 2020. Der var kun halve jobbuniformen – hvit skjorte, svart dressjakke og HK-pin – påkrevd før dagens møter i Zoom. Foto: Høyskolen Kristiania/Jonatan Quintero

– Så det gir jo troverdighet at jeg også har hatt det nå, sier Krumsvik som til sist fikk viruset nå like før sommerferien. 

Pandemien vil stå igjen som en historisk hendelse. Han tror også den vil stå igjen som et vendepunkt i norsk UH-historie. 

– Dagen etter at vi stengte ned i mars 2020, ble hele planen for eksamener og undervisning gjennomført 100 prosent. Det var som å skru på en bryter, noe jeg tror Kristiania var helt alene om i sektoren. Jeg minnes det hele som en formidabel opplevelse.  

Til våren er planen at han skal til New York for å være gjesteforsker på Columbia University, ved deres Business School. Her skal han jobbe sammen med professor emeritus Eli M. Noam. 

– Han er en av de mest kjente forskerne innen medieøkonomi. En veldig frittalende fyr. Så dette ser jeg veldig fram til. 

Det er alltid vemodig å slutte, men jeg har ganske god trening og er ikke veldig tilbakeskuende som type.

Fra høsten 2023 er Krumsvik tilbake på Kristiania. 

– Og da er det ingen som husker at jeg har vært rektor.  

– Men er det noe du håper å bli husket for? 

– Sånn helt realistisk så er det utrolig få rektorer som blir husket for noe som helst, og det er helt greit. Ute av syne ute av sinn. Det er ikke et bauta-prosjekt jeg har vært leder for dette her. 

Her kan du lese Krumsvik sin begrunnelse for ikke å sitte mer enn fire år som rektor

Illustrasjon med fire karikerte personer, tre menn og en kvinne.
Rektor bestilte denne illustrasjonen av førsteamanuensis Tora Norberg for å gi som avskjedsgave til sitt rektorat: Fra venstre Sander Sværi, Trine Johansen Meza, Jens Barland og Arne H. Krumsvik. Meza overtar som rektor og Barland fortsetter som prorektor etter sommeren.

– Blir det trist å slutte? 

– Det er alltid vemodig å slutte, men jeg har ganske god trening og er ikke veldig tilbakeskuende som type. Derfor setter jeg utrolig stor pris på alt jeg har fått være med på, og alle de flinke folka jeg har jobba sammen.   

– Har du noen råd til de som skal overta? 

– Jeg stoler fullt og fast på at de vet hva de skal gjøre og at de velger riktig tempo på veien videre. De som tar over vil gjøre en fantastisk god jobb, det er jeg helt sikker på. Jeg kommer ikke til å bli en sjuende onkel i huset. 

Foto av Ernst G. Mortensen.

Hørt om han som startet alt?

I likhet med Askeladden hadde han alle odds mot seg; han kom fra beskjedne kår, hadde smått med skolegang og ble sett på som en outsider. Uredd stakk Ernst G. Mortensen hånden inn i flere vepsebol. Han startet med utdanning og endret med det norgeshistorien.
Kunnskap er og blir makt