En spire i jord blir løftet og holdt frem foran kamera
Hvordan bør bedrifter som ønsker å jobbe mer bærekraftig egentlig tenke?Foto: Jonatan Quintero

– Bærekraftdiskusjoner dreier seg ofte om kun miljø, men det er jo så veldig mye mer, argumenterer den svenske professoren ansatt ved Høyskolen Kristiania.

Bærekraft blir ofte beskrevet som å leve på en måte som gjør at vi dekker våre behov, uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å gjøre det samme. Svensson påpeker at bærekraften har fått kjørt seg under pandemien.

Leveransekjeder er blitt svekket og sårbarhet i ulike kanaler har blitt grundig eksponert. Når bilfabrikken i Tyskland mangler små komponenter som grossisten i Kina leverer, blir bærekraften svekket. Professoren poengterer at bærekraft i den forstand har flere dimensjoner og favner mye mer enn kun miljøaspektet.

Professor Gøran Svensson ved Høyskolen Kristiania står utendørs mens han smiler til kamera
Professor Svenssons prosjekter begynner alltid med å se på hvilke resultater forskningen kan gi og hvordan de kan brukes. Selv om forskningen både er hobby og pasjon, må forskningen gi noe tilbake til samfunnet.Foto: Privat

En helhetlig analyse

Svensson begynte for alvor sin forskning i 1994, i en tid da internasjonalt samarbeid ikke var like utbredt som i dag. Sammen med forskerkollegaer i inn- og utland har han utviklet en modell som forklarer samspillet mellom viktige komponenter innenfor bærekraftig arbeid i bedrifter. For å jobbe helhetlig med bærekraft, er man nødt til å tenke på og koble sammen både økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter, og ikke minst se på hvordan disse henger sammen og påvirker hverandre.

Forskeren argumenterer for at bedrifter må ta hensyn til synergieffektene i arbeidet med bærekraft for å kunne arbeide helhetlig og effektivt.

Modellen forklarer samspillet mellom økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter i bærekraftig utvikling.
Modellen er hentet fra Svenssons forskningsartikkel «Note: Sustainable Development Requires Economic, Social and Environmental Sustainability: A Business Perspective». Svensson publiserer rundt 15 artikler i året.

Sikre kjennetegn

Underveis i forskningen har Svensson studert flere foregangsbedrifter innenfor bærekraft, blant annet burgerkjeden Max. I sin analyse av egen bedrift tok de utgangspunkt i sin største miljøsynder: CO2-utslipp forårsaket av kjøttproduksjon. Herfra gjorde de viktige bærekraftige grep. Blant annet har kjeden begynt å blande inn flere plantebaserte ingredienser i sine populære burgere og plante trær i Afrika.

– Max startet ikke med å se på oppvarming av lokaler, lyssetting, papirbruk, eller andre minimale påvirkere. De gikk rett til hovedkilden, nemlig kjøttproduksjonen, påpeker Svensson.

Professoren argumenterer for at dette er riktig måte å tenke på for bedrifter som ønsker å jobbe mer bærekraftig. Hans forskning avslører at det som kjennetegner bedrifter som utmerker seg på bærekraft, er at de gjør mange ulike grep. Ikke bare ett.

– De bedriftene som er virkelig gode har satset på bærekraft i lang tid og hatt mange ulike tiltak. De ønsker å minimere påvirkningen på miljøet og ser derfor på flere ledd i materialkjeden sin. De spør seg: Hvordan kan vi påvirke våre kunder og leverandører til å bli mer bærekraftige?

Professor Gøran Svensson holder foredrag på en scene i Ernst Hage

Svensson høyt oppe på Stanfords prestisjeliste


Begeistrer med bærekraft

Det er ingen tvil om at bærekraftige bedrifter er attraktive i markedet. Hotellkjeden Choice rapporterer om at de lykkes med å rekruttere unge arbeidstakere, rett og slett fordi denne gruppen ønsker å jobbe for et foretak som tenker miljø. Svensson ser miljøengasjementet reflektert i sin forskning der flere leverandører melder om høye miljøkrav fra sine kunder. Han mener dette vil bli stadig viktigere fremover.

Når bærekraft blir lukrativt å smykke seg med, mistenker Svensson at mange firmaer kun tar tak i de store og synlige tiltakene som ser bra ut, men der miljøgevinsten i realiteten er minimal. Professoren mener at begrepet «bærekraft» fort blir misbrukt når firmaer og produkter som ikke driver bærekraftig, likevel smykker seg med dette stempelet.

– Begrepet utvannes og da slutter folk til slutt å lytte. Jeg er mer begeistret for ordbruken bærekraftig utvikling, fordi det er det vi forsøker å streve mot.

Professoren er tydelig på at de dyktigste foretakene ikke kommuniserer særlig mye om de tiltakene de gjør, de bare gjennomfører dem.

Flere ivrige studenter planter frø og spirer på taket i Urtegata 9
Siden våren 2021 har noen av Høyskolen Kristianias klimaengasjerte studenter plantet og sådd frø på taket av skolens nye undervisningsbygg i Urtegata 9. Bygget åpnet i august, og huser Norges største kunstfaglige miljø.Foto: Jonatan Quintero

Man er nødt til å skape en bærekraftkultur og en atmosfære internt der man tenker på miljøet.

Involvert toppledelse

Svensson er urokkelig i sin tro på analysen. Dersom din bedrift ønsker å sette bærekraft på agendaen, er dere nødt til å starte her. Spør dere selv: Hvor er det vi har vår største negative påvirkning på miljøet?

– Deretter er det naturligvis viktig med en involvert toppledelse. For å sikre en effekt må toppledelsen tidlig på banen.

Professoren forklarer at ledelsen må vektlegge bærekraft som viktig og ønske å satse både tid og ressurser på arbeidet. Først da vil satsningen ha ringvirkninger nedover i organisasjonen.

– Man er nødt til å skape en bærekraftkultur og en atmosfære internt der man tenker på miljøet.

Dette initiativet vil påvirke bunnlinja, mener Svensson. Han har nemlig sett i sin forskning at lønnsomheten til bedrifter som satser på bærekraft er bedre nå, enn tidligere. Han understreker at det er essensielt å ha et langt perspektiv, da det ikke er garantert noen gevinst i begynnelsen.

Kristianias strategi for bærekraftig utvikling

En av de bedriftene som ønsker å sette bærekraft på agendaen og utgjøre en reell forskjell, er Høyskolen Kristiania. Våren 2021 ble rådgiver Camilla Storvollen ansatt i strategiavdelingen, som prosjektleder for høyskolens bærekraftsatsning sammen med strategisk rådgiver Krister Vangen.

Storvollen deler Svenssons syn på flere punkter.

– I likhet med Svensson, er jeg overbevist om at involvering og vilje fra toppledelsen er avgjørende. Heldigvis har Kristiania en ledelse som har gitt uttrykk for at de ønsker en bærekraftstrategi som er tydelig, ambisiøs og ledende. Dette er utgangspunktet for arbeidet med vår første strategi for bærekraft som leveres til styret rundt årsskiftet.

Rådgiveren har tro på at strategien vil inneholde gode og konkrete tiltak for hvordan skolen skal nå sine mål innen bærekraftig utvikling

– Vi har med oss en dyktig prosjektgruppe som sammen jobber med å finne frem til hvilke tiltak vi ønsker å gjennomføre, for å oppnå god effekt og en mer bærekraftig fremtid for Kristiania.

Kilden til ødeleggelse

En annen som har klare tanker og råd til høyskolen i sin satsning for bærekraft, er skolens førstelektor Karl-Fredrik Tangen. Han argumenterer for at kilden til naturødeleggelser ligger i vekstimperativet i økonomien, i en kapitalisme som krever økning fra år til år – i varer, omsetning og arbeid.

– Bærekraftideen har degenerert til en forestilling om at verden kan fortsette som før bare det lappes på de mest ødeleggende aktivitetene. Praten om bærekraft, grønt skifte og grønne innovasjoner er bundet til økonomiens vekstkrav, fylt med teknologisk overmot og ladet med økonomiske interesser. Slik står den i veien for aktiviteter som virkelig kan stoppe økonomiske aktiviteters utarming av verden.

Tangen mener at Kristiania som en utdanningsinstitusjon bør bidra til å stoppe at økonomien ødelegger verden. Han slår, som Svensson, et slag for analysen.

– Det er vel ikke helt en høyskoles jobb å ha konkrete løsninger på konkrete problemer, men vi skal utfordre hva som forstås som problemer og komme med analyser av verden som er kritiske og analyserende, mer enn de er instrumentelt rådgivende.

Tangen avslutter med et spark:

– Høyskolen Kristiania skal ikke framstå etterplaprende, entusiastisk og gi en presentasjon av verden som sammenfaller med den Bjørvika-konsulentene – som selger seg til høystbydende – kommer med.

Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania  ser alvorlig på kamera mens han står utendørs

– Entusiaster med dårlig analyse er det skumleste som finnes

Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania tar et oppgjør med bedrifter som markedsfører seg som «bærekraftige», samtidig som han mener at samfunnet svikter om det blir bedriftene som får ansvar for å redde miljøet. Selv synes han bærekraftdebatten er direkte skummel.
Les hvordan Tangen mener bedrifter sminker liket.