Svensson på scene foran et publikum i Ernst Hage
Gøran Svensson er helt i Norgestoppen innenfor fagområdet business og management ifølge Stanfords liste «World Ranking Of Scientists».

Gøran Svensson publiserer mye og siteres ofte. Derfor er han å finne på Stanfords eksklusive liste World Ranking Of Scientist. Rangeringen viser at han er helt i Norgestoppen innenfor fagområdet business og management.

Svensson jobber ved Institutt for markedsføring, School of Communication, Leadership and Marketing og er positivt overrasket over rangeringen.

 – Jeg kjente ikke til at listen fantes, men det er morsomt og bra for Kristiania at vi er flere som er kommet med, sier han.

Bilde av Gøran Svensson foran en grønn vegg.
Professor Gøran Svensson jobber hver dag, hele året. – Jeg jobber med forskning hver dag, selv julaften får jeg gjort noe, sier han.

Høyskolen Kristiania markerer seg med fire navn på Stanfords prestisjeliste. Gøran Svensson er i godt selskap med Andrea Arcuri, Anders Olof Larsson og Stephen Birch.

Fra business til helse

Svenssons hovedområde er business og management, men det er stor bredde i hva han fordyper seg i. Han liker friheten til å arbeide med det han er interessert i og forskningen spenner fra business til bærekraft, etikk og konsum. Nå er også helsedata i fokus.

For ett år siden begynte han å samle data om pandemien. At han bor i Sverige og jobber i Norge er et godt utgangspunkt for å sammenlikne hvordan landene håndterte trusselen fra Covid-19. Forskningsartikler om pandemien blir forhåpentligvis publisert i løpet av året.

I Norge har man sett på dette som en samfunnskrise fra første stund, men i Sverige definerte man dette som en helsekrise.

– I Norge har man sett på dette som en samfunnskrise fra første stund, men i Sverige definerte man dette som en helsekrise. Det har gjort at man har tatt helt ulike grep. Det kan man også tydelig se på dataene.

Han er kritisk til hvordan Sverige har håndtert pandemien og roser Norges grep, som har brakt både smitten og dødstallene ned. Tallene viser tydelig at det er smittespredningen som er nøkkelen.

– Hvis vi vet hvor mange som blir smittet så kan vi beregne hvor mange som kommer på sykehus, hvor mange som må ha intensivhjelp og hvor mange som dør.

Svensson er på vei til Spania for å arbeide videre med spanske data. Sammen med den spanske forskeren Rocio Rodriguez, som også er honorary professor ved Kristiania, skal han forske på hvordan Spania har utnyttet ressursene under pandemien.

Illustrasjon av koronaviruset
Professor Svensson har i sin forskning sett på forskjellen på Norge og Sveriges håndtering av koronapandemien.

– I Spania ser vi at de offentlige sykehusene var fulle, samtidig som de private sykehusene hadde ledig kapasitet. Den totale kapasiteten ble ikke utnyttet og det fikk fatale følger.

Et parallelt prosjekt er laget med professor Nils Høgevold fra Høyskolen Kristiania, basert på norske helsedata.

Forskning på bærekraft

Bærekraft er et av de andre feltene Svensson arbeider med. Sammen med flere forskere ser han på hva som kjennetegner bedrifter som er gode på bærekraft. De kopler sammen økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter og går gjennom hva disse bedriftene får til som vi kan lære av.

Flere foregangsbedrifter er med i studien. Fra Norge er det Håg som produserer kontorstoler. I Sverige har de undersøkt et meieri og burgerkjeden Max som lager fast food. Og i Sør-Afrika er det varehuskjeden Woolsworth som er under lupen.

– De bedriftene som er gode har satset på bærekraft i lang tid og hatt mange ulike tiltak. Fokuset på bærekraft er drevet av ledelsen, som har satset på dette selv om det ikke var lønnsomt i starten. I tillegg har bedriftene sett på hele kjeden, fra leverandører til produksjon – og til slutt salg til kunden.

De bedriftene som er gode har satset på bærekraft i lang tid og hatt mange ulike tiltak.

Drivkraft i forskningen

Prosjektene begynner alltid med at han ser på hvilke resultater forskningen kan gi og hvordan de kan brukes. Selv om forskningen både er hobby og pasjon, må forskningen gi noe tilbake til samfunnet.

– Det ligger en utfordring i å finne ut hvordan et prosjekt kan designes slik at det fungerer. Målet er å få resultater som er interessante for andre. Da kan vi også få publisert artikler om det. Det jobber jeg med kontinuerlig.

Bilde av bygning med et grønt tre i midten
Hva kjennetegner bedrifter som er gode på bærekraft? Det jobber Svensson, sammen med flere andre forskere, å finne ut. Foto: Alexander Abero

Aldri en dag uten forskning

Det er sjelden Svensson er uvirksom. Han arbeider over alt, på flyplass eller på buss, og bruker tiden effektivt. Det viser også hans store produksjon. I gjennomsnitt publiserer han mer enn 15 forskningsartikler i året! Per mars 2021 er han sitert mer enn 10 700 ganger og nærmer seg 300 publiseringer i forskningstidsskrifter.

Jeg har ingen vanlig arbeidsuke fra mandag til fredag. Jeg jobber med forskning hver dag, selv julaften får jeg gjort noe!

 –Jeg har ingen vanlig arbeidsuke fra mandag til fredag. Jeg jobber med forskning hver dag, selv julaften får jeg gjort noe, sier han. 

Det var da han arbeidet med doktorgraden han laget en rytme med å arbeide daglig, og det har han fortsatt med. Det kan være kjedelig å sitte å analysere data fra morgen til kveld, men viktig å bli i boblen til man har fått noe ut av det.

– Når man jobber hver dag er forskning alltid høyt oppe på agendaen. Prosjektene stopper ikke opp fordi man tar pauser, og da går det fremover. Det er alltid noe mer som skjer. 

Hentet til Høyskolen Kristiania

Svensson ble hentet til Høyskolen Kristiania i 2005, og roser satsingen som ledelsen ved høyskolen har gjort for å bygge opp forskningsmiljøene.

– En interessert ledelse som ønsker og støtter forskning er viktig. Men man løser ikke alltid noe ved å gi folk midler. Prestasjoner gir midler, men midler gir ikke alltid prestasjoner.

Da han begynte å forske i 1994 var verden en annen og internasjonalt samarbeid ikke så utbredt. Hvordan man skulle lage prosjekter og skrive i internasjonale forskningsgrupper har han lært seg underveis. I dag har Svensson et imponerende internasjonalt nettverk. Han har publisert med nesten 80 ulike medforfattere fra 6 kontinenter og mange ulike land. Det store internasjonale nettverket bidrar også til å sette Høyskolen Kristiania på kartet.

– Jeg gjør mye bakgrunnsarbeid får å finne hvilke prosjekter vi skal satse på, hvem skal vi samarbeide med, og i hvilke land. Jeg sitter som edderkoppen i nettet, og drar i flere strenger.

Gode samarbeid

Svensson synes andres opprykk er et viktig mål i forskningen. Når man først er blitt professor så skal man hjelpe andre så de kan avansere innenfor akademia. Han har bidratt til at flere har blitt professorer.

– Når man har fått en doktorgrad så trenger man å merittere seg ved å bli med på forskningsprosjekter og få publisert, så man kommer videre i det akademiske liv.

Inte alla är lämpad till att vara kirurg. Man måste känna hvad man er bra på!

De han samarbeider med bør ikke bare være gode forskere. De må også være hyggelige mennesker.

– Å være ydmyk og hyggelig er viktige egenskaper, og så må man ville noe. Den menneskelige biten er viktig, for bra personer gir en god forskningsgruppe.

Om seg selv sier Svensson med et smil:

– «Inte alla är lämpad till att vara kirurg. Man måste känna hvad man er bra på!».

To menn som står og forklarer et animert bilde som vises på storskjerm.

Forskning ved Høyskolen Kristiania

Vil du vite mer om vår forskning?