Urbant jordbruk i Urtegata

Siden i vår har noen av våre klimaengasjerte studenter plantet og sådd frø på taket av Høyskolen Kristianias nye undervisningsbygg på Tøyen i Oslo. Bygget ble tatt i bruk av studenter nå i august, og huser Norges største kunstfaglige miljø.

Jeg håper takhagen blir mye brukt, og at den kan bevisstgjøre studenter og andre som besøker bygget om det sirkulære kretsløpet vi alle er en del av.

Det hele kom i stand etter en klimakonkurranse med en knallidé fra tidligere student, Ronja Wangerud. Dette var i tillegg en idé som resonnerte godt med gårdeiers visjon om en frodig oase. 

– Jeg håper takhagen blir mye brukt, og at den kan bevisstgjøre studenter og andre som besøker bygget om det sirkulære kretsløpet vi alle er en del av, sier rådgiver Camilla Storvollen. Hun jobber i avdeling for strategi, analyse og prosjektstyring og er prosjektleder for høyskolens første bærekraftstrategi. 

Dette blir den femte delstrategien, les om de andre fire her. 

Nesten alt her på taket kan spises. 

Skuer en utover fra 9. etasje her i Urtekvartalet, kan en glimte en liten flekk av blå fjord mellom Barcode og Oslo Plaza. 

Mot øst er det plantet sedum, en lavtvoksende sukkulent, og mot vest i retning Fjerdingen og Akerselva er det anlagt en liten blomstereng.   

– Nesten alt her på taket kan spises, sier bybonde-Rasmussen entusiastisk og registrerer sult i egen mage. Han er konsulent i dette prosjektet, og evig opptatt av matkultur og det naturen gir.  

Et par bikuber, utkjørt fra Honningcentralen, sørger for summing i lufta. De melder om økt interesse for disse husdyrene. Det samme gjelder økologisk mat, selvdyrking av grønnsaker og høner i hagen. Storvollen nevner at det har vært snakk om å anskaffe «Pål sine høner» også. 

– Urtehagen hadde ikke blitt noe av uten Pål Wæraas. Han har som drifts- og sikkerhetssjef tilrettelagt og hatt dialogen med gårdeier om alt fra jord og plantekasser til opplegg for vanning, sier Storvollen.  

Urtehage i Urtekvartalet 

På den store terrassen i tre er det etablert flere kasser med jord oppi. Før sommeren hadde Urtehagen studentforening hele tre workshops med Øystein, hvor han på vegne av Oslo kommune formidlet av sin kunnskap om grønne planter og deres behov for lys, luft, vann og næring.  

Storvollen er bindeleddet mellom studentene i Urtehagen studentforening og bybonden. Sammen har gjengen plantet poteter, reddik, dill, gul løk, gressløk, grønn- og svartkål i tillegg krydderplanter. De mest eksotiske innslagene som har slått rot er tobakk, thaibasilikum, amaranth, sar og isop. 

Men det er litt stusselige tilstander oppi enkelte av disse kassene. Er det babysolsikker de har plantet? 

– Jeg har aldri sett noe lignende. Solsikkene på Losæter er godt over to meter høye, og det er av de samme frøene, utbryter bybonden, som også er en ressursperson for Oslo kommune på gårdene Bogstad, Nordre Lindeberg og Sørli.   

Det er ikke mulig å drive noen form for dyrking uten at en har kontroll på jorda, så sånn sett er jeg glad vi ikke skulle levere til kongens bord i år. 

Disse gule små strekker seg bare rett over knærne hans. Bybonden mener at det viktigste er å prøve og feile i starten, finne ut hva som trives og hva en bør satse på videre. Kanskje var sommerens sol for brennende? Ble det vannet nok mon tro? Eller er det rett og slett den lette takterassejorda iblandet teglstein som er synderen her?  

– Det er ikke mulig å drive noen form for dyrking uten at en har kontroll på jorda, så sånn sett er jeg glad vi ikke skulle levere til kongens bord i år, ler han.   

Busy bees i byen 

Mange av medlemmene i «urtelaget» er faddere, og opptatt med skolestart. Kun en student har møtt opp, men Emma Amalie Rosendahl Jensen har til gjengjeld pågangsmotet til en hel skoleklasse.

Nå skal det høstes frø til neste vår, noen må tørkes i ovn eller ligge i sola i vinduskarmen på hybelen nedi gata. Hun ser ikke mørkt på den viktige oppgaven, og bretter sammen frøposter av gammelt avispapir. For litt av poenget her er å bruke noe en allerede har:   

– Dette er et veldig kult prosjekt og jeg ville lære mer om planter, det var derfor jeg ble med i gruppa. 

Snart starter hun på andre året på bachelor i digitalisering og økonomi. Denne ettermiddagen gikk hun hjem med skoleveska full av frø til neste sesong og hun dro nok løk opp av jorda til å invitere hele kollektivet på fransk løksuppe. Jensen fikk også med seg hjem noen ferske poteter av sorten Nansen. 

Det å bruke matavfallet til å dyrke nye grønnsaker som igjen kan bli mat, er et godt eksempel på et steg mot en sirkulær tankegang. 

Oppe på terrassen handler det om å gjenbruke ressurser, gi tilbake til naturen og etterlate et positivt CO2-fotavtrykk. I den anledning jobbes det med at kantinen nede i 1. etasje skal produsere næringsrik kompostjord som igjen kan brukes på taket. Metoden heter bokashi, og er naturlig gjødsel laget av matrester.  

Det å benytte matavfallet fra kantinene våre er et av mange mulige tiltak som vurderes i disse dager av Storvollen og resten av prosjektgruppa som jobber med høyskolens første bærekraftstrategi.   

– Kan du røpe litt mer om hvilke grep som planlegges for at Kristiania skal bli litt grønnere? 

– Vi har delt inn arbeidet i fire arbeidsgrupper; utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, vår egen drift og samarbeid med arbeidslivet. I disse dager jobber arbeidsgruppene med å finne effektive tiltak for hvert område. Det å bruke matavfallet til å dyrke nye grønnsaker som igjen kan bli mat, er et godt eksempel på et steg mot en sirkulær tankegang. Selv om klimaavtrykket vårt hovedsakelig kommer fra bygging av undervisningsbyggene våre, energiforbruk og ansattes flyreiser. 

– Når er det planlagt at denne bærekraftstrategien settes ut i live? 

– Vi tar sikte på å levere endelig strategiutkast i desember 2021, etter strategien har vært innom alle kriker og kroker av organisasjonen for innspill.  

Og mens vi venter på ny, grønn lektyre er det bare å ta heisen til topps i Urtegata 9. Kanskje møter dere «Rasmussen på taket», bybonden som hjelper oss? Han er et lite eventyr i seg selv.