Rett fra bachelorgrad til Master i markedsføringsledelse

• Navn og alder: Espen Skinnarland Thorud
• Kommer fra: Rjukan
• Studerte Bachelor i markedsføring og merkevareledelse, deretter Master i markedsføringsledelse

Hvorfor valgte du å bygge videre med en mastergrad?

Jeg var en litt slapp student i begynnelsen av bacheloren, men fikk gradvis større interesse for fagfeltet og dermed mer disiplin i studiehverdagen. Jeg visste jo at Høyskolen Kristiania hadde flinke forelesere og et godt studiemiljø, så jeg bestemte meg for å søke masterlinja allerede før jeg var ferdig med bachelorgraden. Jeg synes masterordningen er helt topp.

Mastergradsstudiene var mye vanskeligere enn bachelorstudiene, men de var samtidig mye mer givende. Det at man går mer i dybden på stoffet gjør også at man reflekterer mer, forstår mer, og vokser mer. Det er kanskje litt som førstegangstjenesten; tidvis mye slit, frustrasjon, krangling og eksamensnerver, men til slutt sitter man igjen med venner for livet og drøssevis med gode minner.

Hva har vært den største forandringen fra bachelorstudiene?

Hovedsakelig at det var mye mer pensum, og at dette var tyngre faglig sett. En annen forskjell fra bachelorstudiene var at man slapp å gå fra forelesningssal til forelesningssal og sitte på nye bord hver dag på biblioteket.

Vi fikk et eget område forbeholdt masterstudentene, med klasserom, grupperom, lesesal og fellesområde. Det var virkelig luksus.

Har du et eksempel på en typisk masteroppgave?

Med om lag 30 studenter i klassen ble vi godt kjent med de fleste av foreleserne, og på sett og vis ble de også en del av klassemiljøet. Jeg tror det har gjort det enklere for foreleserne å slippe seg litt løs, og utforske litt forskjellige pedagogiske innfallsvinkler. Vi fikk ofte i oppgave å presentere fagartikler for hverandre. Ellers gikk det mye i gruppeeksamensoppgaver.

Vi fikk stort spillerom når det kom til å velge interessante problemstillinger.

Jeg har blant annet skrevet om den særegne norske hyttekulturen i faget Økonomisk antropologi, Spotifys skjulte narrativer i markedsmakt-faget, og om kaffehandelens betydning i Brasil i faget Økonomisk historie.

Hva ønsket du å bruke utdannelsen til?

I utgangspunktet ville jeg bli mer attraktiv i jobbmarkedet, men jeg føler også at all kunnskapen om markeder, merker, økonomi og mennesker har gjort meg til en bedre forbruker. Mastergraden har lært meg masse om hvordan man bør tenke som markedsfører, merkebygger, kommunikator og strateg. Det er gull verdt i arbeidet med å koble næringslivet med kulturlivet og vice versa.

Disse snakker i utgangspunktet ikke samme språk, men jeg føler at jeg klarer å snakke om mulighetene som ligger i filmsamarbeid på merkevarespråk, samtidig som jeg evner å forklare for filmfolk hvordan merkebyggere tenker.

Det finnes flere masterutdanninger i markedsføring. Hvorfor velge en i Oslo?

Oslo er spennende og dynamisk by. Her sitter hovedsakelig hele næringslivet og mediebransjen, noe som gjør at det skjer mye her per dags dato.

I tillegg har Oslo er sterkt voksende start-up-miljø, noe som tyder på at det også kommer til å skje mye her i fremtiden også. Kulturlivet er et godt argument; Oslo er den byen i Skandinavia med flest konserter (over 5000 i året). Som en bonus har vi kort vei til hovedflyplassen, samt gode tur- og friluftsmuligheter i marka.

Og hvorfor velge Høyskolen Kristiania?

Nå har jeg bare gått på Høyskolen Kristiania, men jeg har venner som har studert på konkurrerende høyskoler som forteller om masterklasser med 250 studenter og uengasjerte forelesere, Med andre ord rake motsetningen til Høyskolen Kristiania. Oppsummert er det:

• supert studiemiljø
• mindre klasser enn andre lignende høyskoler
• dyktige, ivrige og hyggelige forelesere
• og gode fasiliteter.

Hva gjør du nå, etter masteren?

Jeg har fått jobb i Norsk Filmbyrå, som prosjektleder. I grove trekk jobber jeg med å utvikle konsepter og forhandle frem samarbeidsavtaler mellom norske spillefilmer og annonsører.