Ernæring, trening og helse

Dette emnet er en videreføring av "Aktivitetsmedisin 1" og har som mål å gi studentene praktisk erfaring med å anvende kunnskapen i møte med mennesker som lever med ulike ikke-smittsomme sykdommer (livsstilssykdommer). Sentralt i emnet står planlegging og gjennomføring av fysisk aktivitet og trening som er tilpasset personer med overvekt og fedme, metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser som angst og depresjon, visse kreftformer og lungesykdommer. Studentene skal lære å anvende grunnleggende treningsprinsipper og utvikle både øktplaner og langsiktige treningsplaner tilpasset individuelle behov, sykdomstilstander og funksjonsnivå.

Et viktig element i emnet er utvikling av instruktørrollen og relasjonskompetansen. Studentene skal trene på å planlegge og gjennomføre treningsøkter med fokus på målrettet treningsinnhold, riktig dosering og god metodisk gjennomføring for tenkte pasientgrupper. Gjennom praktisk arbeid og veiledning vil studentene videreutvikle sin evne til å kommunisere og coache på en trygg og motiverende måte. Det legges vekt på å møte sårbare pasientgrupper med empati, støtte og respekt, og på å bruke trening som verktøy for mestring og bedre livskvalitet.

Som en del av emnet skal studentene besøke statlige og halvstatlige organisasjoner, som frisklivssentraler, rehabiliteringsinstitusjoner og spesialisthelsetjenester, hvor fysisk aktivitet inngår som del av behandlingstilbudet. Observasjonsbesøkene gir innsikt i hvordan trening tilpasses i praksis, hvilke faglige og pedagogiske hensyn som tas, og hva som kjennetegner beste praksis. Dette kombineres med erfaringsbasert læring og refleksjon over egen instruktørrolle, profesjonsetikk og møte med sårbare grupper, med mål om å utvikle handlingskompetanse og styrke studentenes bidrag i tverrfaglig helsefremmende arbeid.

Dette emnet gir studentene en praktisk og faglig forankret innføring i ernæringsveiledning, med særlig vekt på å tilpasse kostholdsråd til ulike livsfaser, aktivitetsnivåer og målsetninger. Emnet integrerer sentrale temaer som kosthold ved fysisk aktivitet, vektreduksjon, kroppssammensetning, og ernæringsbehov i ulike livsfaser (barn, ungdom, eldre, gravide og ammende).

Gjennom praktisk undervisning og veiledning lærer studentene å anvende ernæringskunnskap i møte med ulike behov og utfordringer, inkludert ernærings- og væskebehov ved fysisk aktivitet, kostberegning, spiseforstyrrelser og trenddietter. Det legges vekt på anvendelse av kostholdsverktøy, målemetoder for energi og kroppssammensetning, og bruk av kjøkkenpraksis for å omsette teori til praksis.

Studentene jobber ned relevante caser og får trening i grunnleggende ferdigheter, slik at de blir i stand til å gjennomføre individuelle vurderinger og gi råd som er faglig forsvarlige og tilpasset den enkelte.

Dette emnet gir studentene forskningsbasert innsikt i hvordan fysisk aktivitet og trening bør tilrettelegges for å optimalisere helse og prestasjon hos ulike befolkningsgrupper. Emnet vektlegger spesielt barn og unge, personer i overgangsalderen, eldre/gamle og gravide/kvinner i barsel. Studentene skal tilegne seg bred kunnskap om disse gruppenes særskilte behov og forutsetninger, samt lære å planlegge, gjennomføre og evaluere trening som er trygg, effektiv og motiverende. I tillegg skal studentene utvikle ferdigheter i motiverende kommunikasjon og rådgivning, slik at de kan bidra til helsefremmende atferdsendringer hos de aktuelle målgruppene. Emnet kombinerer teoretisk innsikt og praktisk trening/coaching, og skal bidra til at studentene blir kompetente og empatiske formidlere av viktigheten av trening og fysisk aktivitet i det helsefremmende arbeidet.

Les om valgemner og praksis.

Les om utvekslingsmuligheter.

I dette emnekurset er det søkelys på teoretisk og praktisk gjennomgang av ulike målemetoder som brukes innen helsekartlegging. I den teoretiske delen vil studentene tilegne seg kunnskap om testrutiner, lover og etiske regler for behandling av pasientdata. Deretter lærer studentene om hvordan de på best mulig måte kan planlegge og gjennomføre helseprofiltester på et utvalg mennesker med ulikt kjønn, alder og fysisk form. I slutten av emnekurset vil studentene få ansvaret med å planlegge og gjennomføre helsekartlegging i praksis, og med veiledning av personene de har testet. Testingen gjennomføres med personer som er tilknyttet Kristiania eller personer som studentene selv har rekruttert.

Dette emnet gir studentene en grundig praktisk innføring i helseveiledning med særlig vekt på å fremme varige vane- og livsstilsendringer. Emnet bygger videre på og integrerer tidligere tilegnet kunnskap og ferdigheter innen ernæring, trening, aktivitetsmedisin, motiverende intervju, coaching og effektiv kommunikasjon. Emnet vektlegger forskningsbaserte teorier og metoder innen helsepsykologi, atferdsendring, motivasjonsteorier og vanedannelse. Studentene vil få inngående forståelse for hvordan faktorer som vaner, motivasjon, barrierer og mestringstro påvirker menneskers evne til å endre og opprettholde helseatferd.

Gjennom praksiserfaring og regelmessig veiledning får studentene utviklet sentrale ferdigheter i kommunikasjon og relasjonsbygging, både i fysiske møter og gjennom digitale plattformer. Studentene vil jobbe med relevante caser med regelmessig oppfølging over en lengre periode. Gjennom dette arbeidet får de øvelse i å planlegge og tilrettelegge individuelt tilpassede tiltak og evaluere disse på en systematisk måte, slik at de opparbeider seg kompetanse til å støtte effektive og varige livsstilsendringer hos sine klienter gjennom både fysisk og digital veiledning.

Emnet gir kompetanse i vitenskapelige forskningsmetoder i medisin og helsefag, inkl. problemstillinger og hypoteser, epidemiologiske studiedesign, kvantitativ og kvalitativ metode, etikk, litteratursøk, vurdering av litteratur, statistikk og akademisk skriving. Emnet gir studenten teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter i planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt, samt skriftlig fremstilling av dette (bacheloroppgaven).

Emnet vil gi studenten kunnskap og ferdigheter i kostholdsformidling og kostholdsveiledning på individ og gruppenivå. Her vil kandidaten lære seg å formidle nasjonale kostholdsråd til barnehager, skoler og eldresenter. I tillegg vil en utvikle ferdighetene til å gjennomføre individuell kostholdsveiledning til personer som har metabolsk syndrom eller har/i faresonen for å få typiske livsstilssykdommer.

I løpet av emnekurset skal en trene på å gjennomføre «bra mat» kurs, samt hvordan en på en god måte kan bruke sosiale medier i forbindelse med kostholdsformidling. En vil også lære om hvordan en skal gjennomføre innkjøpsrutiner og handling av mat som sikrer at kostholdet er i tråd med nasjonale kostholdsanbefalinger.

Hovedformålet med emnekurset er at kandidaten etter endt kurs skal ha ferdigheter til å formidle kostholdsrådene på en troverdig og god måte til ulike befolkningsgrupper og personer med livsstilssykdommer, samt kunne hjelpe personer og institusjoner til å utvikle innkjøpsrutiner som sikrer ett kosthold i tråd med nasjonale anbefalinger.

Emnet skal gi studenten innsikt i den historiske utviklingen i folkehelsen og det helsefremmende arbeidet i Norge. Dette for å gjøre studenten best mulig forberedt til praksis og arbeid i relevante private og offentlige organisasjoner og bedrifter etter endt utdanning. I emnet er det fokus på sentrale forhold som påvirker egne praksisferdigheter og muligheten til å få fremtidige jobber. Studentene skal i emnet lære seg hvordan de søker jobber og bruker sosiale medier for å utvikle eget omdømme som fagperson. I emnet skal studenten få opplæring og sertifisering i hjerte- og lungeredning og grunnleggende antidopingarbeid i et individuelt og samfunnsøkonomisk perspektiv. Emnet avsluttes med en obligatorisk ekstern praksis ved kommunal frisklivssentral, treningssenter, bedriftshelsetjeneste, barnehage, skole, idrettsklubber, antidoping Norge, eller lignende.