Søk

Resultat

• Betaler du mer for maten om den har grønn innpakning?

  kunnskap-kristiania / 2021 / 06 / betaler-du-mer-for-maten-om-den-har-gronn-innpakning

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Markedsføring Farger er et virkemiddel som sender et signal til forbrukere om hva slags type produkt det er. Grønt brukes for eksempel ofte i markedsføring for å gi helse- og miljømessige signaler, mens rødt er den fargen som er mest utbredt i matlogoer. Fargen på produktpakken sender en melding til forbrukeren som signaliserer forventningene om produkttype og kvaliteten. For matvarer kan fargen også påvirke smaksinntrykket. Pakningen sender signaler til forbrukerne om hva slags produkt det er. Farger er lærte assosiasjoner. Derfor er det relevant for markedsførere å forstå hvordan farger oppfattes av kunden. Det gjør det mulig å bruke den best egnede fargen på produktemballasjen. Les også: Nytelse for å feire en suksess, nytte når vi går på en smell Populære matfarger Fargene rød og grønn brukes mye til matprodukter. Rød representerer en varm farge med lange bølgelengder, mens grønn tilhører gruppen kule farger med korte bølgelengder og er den mest utbredte fargen på matlogoer.  Grønt er assosiert med "beroligende" og "fredelig". Bruk av grønt i markedsføring har også gitt næring til begrepet "grønnvasking», som brukes for å omtale markedsføring som fremstiller et produkt eller selskap som mer miljøvennlig enn hva det faktisk er. Noen studier har funnet at forbrukere er villige til å betale en høyere pris for et miljøvennlig produkt. Kan grunnfargen på emballasjen også føre til en høyere betalingsvillighet og gjøre at forbrukere oppfatter et produkt som mer premium, det vil si et produkt med høyere kvalitet og pris? Les også: Svetter ut kunnskap om kundene dine Eksperimenterte med farger i mathyllen Jeg har sammen med førsteamanuensis Anders Hauge Wien ved UIT Norges arktiske universitet gjennomført en studie for å undersøke hvordan farger kan påvirke forbrukernes oppfatninger av premium.  Vi gjennomførte eksperimenter for å teste om ulike produkter og hvordan de «selges inn på», i kombinasjon med fargevalg, påvirket i hvilken grad forbrukeren syns produktet er et premium-produkt. Med andre ord, vi ønsker å finne ut om fargen på pakningen sammen med ordlyden om produktets fordeler kunne påvirke i hvilken grad forbrukere evaluerer et produkt som premium. For å forstå mekanismene som ligger til grunn for forbrukernes vurderinger, må vi ta i utgangspunkt i hvilken type produkt det dreier seg om, og hvordan produktet markedsføres. Les også: Hvordan bruker vi smarttelefonen når vi handler i fysiske butikker? Et produkt for nytte eller nytelse? Produkter blir gjerne delt i to hovedtyper avhengig av hvilken type fordel de gir: Produkter hovedsakelig til nytelse (hedonistisk) Produkter primært til nytte (utilitaristisk). Produkter som i hovedsak byr på nytelse, har gjerne flersensoriske fordeler som appellerer til fantasien og de følelsesmessige aspektene av produktopplevelsen, mens nyttefordeler gir en praktisk og instrumentell fordel. Nytte og nytelse er skjønnsmessige begreper fordi produkter har en tendens til å bli evaluert på en relativt sett mer hedonistisk eller utilitaristisk måte. Selv om produktene primært er utilitaristiske eller hedonistisk i sin natur, kan markedsførere ramme inn produkter basert på løfter om nytte eller nytelse. Fisk kan for eksempel markedsføres som "deilig" og smakfull (appell til nytelse), selv om det i sin natur oppfattes som sunt og funksjonelt. Les også: Hvordan handelen kan bruke smart teknologi til å selge mer Grønn for sunt og rød for nytelse? Som forbrukere ønsker vi budskap som er lett fordøyelige. Vi vil gjerne at et raskt blikk på produktet gir oss følelsen av en god match mellom hva vier ute etter og hva vi kan forvente oss. Begrepene kongruens og inkongruens i markedsføring bygger på forestillingen om "match" og "mismatch" mellom ulike elementer i markedsføringen, for eksempel farge og produkttype. Kongruens refererer til ideen om at en samsvar mellom designelementer er den mest hensiktsmessige. En preferanse for inkongruens antyder at uoverensstemmelse med produktelementene kan skape en gunstig holdning. Noen studier antyder at bruk av en uvanlig farge eller et smaksnavn (inkongruens) er gunstig for merkevaren fordi den uventede komponenten kan føre til økt likhet. Andre studier hevder derimot at om det er nyttig eller skadelig for et merke å skille seg fra fargetrender i kategorien, avhenger av produktkategorien. I vår studie kombinerte vi farge (rød versus grønn), produktets natur (nytelse versus nytte) og innramming av markedsføringsbudskapet (nytelse versus nytte) for å teste hvordan kongruens og inkongruens mellom disse elementene kan påvirke premium-assosiasjoner. Vi valgte torsk som eksempel på et produkt som appellerer til sunnhet og nytte, mens vi brukte kaffe som eksempel på produkt som appeller til god smak og nytelse. Vi rekrutterte 263 deltakere til å vurdere de to valgte produktene i ulike kombinasjoner av farger på innpakningen og markedsbudskap som enten spilte på nytte eller nytelse. Resultatene fra studien er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference. Rød og god smak, grønn og sunn Studien viser at for produkter som forbrukeren kjøper fordi det smaker godt eller kjøper for nytelse, vil forbrukerne vurdere produktet som mer premium når det er samsvar (kongruens) mellom fargen og produktinnrammingen. Det vil si en rød innpakning som markedsføres med budskap som «god smak», eller grønne produktelementer i kombinasjon med budskapet «sunn». For produkter som primært inviterer til nytelse, vil vi anbefale samsvar mellom elementene hvis målet er å skape premium produkter. Hvis produktet derimot primært er et funksjonelt produkt, fant vi den motsatte effekten. I slike tilfeller kan produktet bli oppfattet som mer premium når innrammingen av produktet og fargen ikke er i overenstemmelse med hverandre. I dette tilfellet kan det altså være bedre å ha grønn farge sammen med budskapet «smaker godt» eller rød pakke og budskapet «sunn». Dette er står i kontrast til hvordan vi tradisjonelt kombinerer farger og produktinnramming. Skal du markedsføre produkter av funksjonell natur, kan det altså være bra å bryte med tradisjonen. Referanser: Lyons, S. J. (2018). Indulging in Premium versus Luxury products: Seeking justification to avoid regrets. https://munin.uit.no/handle/10037/12793 Lyons, S. J., & Wien, A. H. (2018). Evoking premiumness: How color-product congruency influences premium evaluations.  Food Quality and Preference ,  64 , 103-110. Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 18. juni 2021 . Tekst: Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania og Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Si din mening: Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Nytelse for å feire en suksess, nytte når vi går på en smell

  kunnskap-kristiania / 2021 / 5 / nytelse-for-a-feire-en-suksess-nytte-nar-vi-gar-pa-en-smell

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Markedsføring Tenk deg at du har oppnådd en stor suksess og vil feire ved å kjøpe deg noe luksuriøst i belønning. Hva slags type produkter kjøper du i denne situasjonen, velger du nytelse eller nytte? Tenk deg så at du har opplevd en skikkelig nedtur. Du ønsker å kjøpe noe for å få deg selv til å føle deg bedre. Du ønsker å kjøpe litt lykke i en kjip situasjon. Hva slags type produkter kjøper du da? Les også: Sjokoladeforbannelsen Fordi du fortjener det For de fleste forbrukere vil det være en investering å kjøpe luksusvarer og varer og tjenester med høy kvalitet. Selv om vi kanskje ikke tenker på det i gjerningsøyeblikket, føler mange forbrukere at vi må «fortjene» retten til å investere i utskeielser. Som forbrukere er vi skikkelige gode på å komme opp med grunner til at vi skulle fortjene det. Det samme er markedsførere. Slagordet «fordi du fortjener det» lyder kanskje kjent? Mekanismene som ligger til grunn for dette fenomenet er vi som forbrukere ikke alltid oppmerksomme på. Les også: Svetter ut kunnskap om kundene dine Kan fremprovosere skyld og anger Jeg har sammen med førsteamanuensis Anders Hauge Wien og seniorforsker Themistoklis Altintzoglou gjennomført en studie av hvordan ulike type situasjoner, som suksess eller nedtur, og ulike typer produkter, til nytte eller nytelse, og hva man kaller produktet; premium (høykvalitetsprodukt) eller luksus kan fremprovosere ulike nivåer av skyld og anger hos forbruker. Anger kan defineres som den smertefulle følelsen av å erkjenne at «det som er» er mindre gunstig enn det som kunne ha vært. Skyldfølelse er den ubehagelige følelsesmessige tilstanden vi kjenner på når vi tenker på mulige innvendinger mot våre handlinger, passivitet, omstendigheter eller intensjoner. Som forbrukere tar vi gjerne valg som gjør at vi kan minimere nivået av antatte skyldfølelser og anger som kjøpene kan fremprovosere.  Vi har studert hvordan ulike senarioer kan påvirke forbrukernes følelser av anger og skyld og hva som gjør at forbrukerne opplever mindre skyld og anger i kjølvannet av sine kjøp. Les også: :   Eye-shadowing Customers’ Reviews Skamfulle gleder (Guilty Pleasures) Bruk av skyldfølelse og anger er noe markedsførere vet å benytte seg av i reklamer. Hvis du går på YouTube og søker etter reklamer for skyldfølelse og anger, vil du finne det ene eksemplet etter det andre på reklamer som spiller på disse følelsene.  Mange reklamer vil gjerne hjelpe deg til å «unngå» skyldfølelse.  Luksusiskremen Frusen Glädjé, som ble lansert i det amerikanske markedet på 1980-tallet, er et tidlig eksempel på fenomenet. Navnet på merket var svenskinspirert, selv om det ble solgt det til det amerikanske markedet. Slagordet i reklamene deres var « Frusen Glädjé – enjoy the guilt ». Vi finner mange eksempler på reklamer som forsøker å trylle vekk skyldfølelse. På 1980-tallet blusset dette budskapet opp for fullt. Reklamene som spilte på å unngå skyldfølelse, red på bølgen av lav-fett-ideologien og alle produktvarianter med lavere fettinnhold som var fremtredende i populærvitenskapelig helsemedia og markedsføring. Den ene reklamen etter den andre fortalte oss at vi kan spise denne maten med god samvittighet – helt uten skyldfølelse. Det er ingen hemmelighet at reklamer fortsatt gjør det den dag i dag. I tillegg til reklamer som oppfordrer oss til å akseptere og kjempe imot skyldfølelsen, er det også mange reklamer som spiller på anger og oppfordrer oss til å ta avgjørelser vi ikke kommer til å angre på, for eksempel Intel (2014 ) og T-mobile (2017). Les også: The End of Gendered Marketing Gir oss selv tillatelse til å fortjene Som forbrukere mottar vi budskap om å både kjempe imot og akseptere skyldfølelse og anger. Men hvordan gjør vi egentlig det?  Omfattende psykologi- og forbrukerforskning viser hvordan vi som forbrukere gir oss selv lisens til å fortjene, et fenomen som kalles lisensieringseffekten. Når vi gir oss selv retten til å fortjene foretar vi avveininger mellom umiddelbar tilfredsstillelse og et langsiktige mål når vi skal belønne oss selv. Tidligere studier har vist at en forbrukere som har gjort en veldedig innsats, er mer tilbøyelige til å belønne selv med å kjøpe seg designerjeans (luksus) enn en støvsuger (langsiktig nytte). Vi har gjort noe bra og løftet vår egen selvoppfatning. Dermed fortjener vi i større grad luksus. En annen kilde til denne retten til å fortjene, er følelsen av rettighet som oppstår enten gjennom hardt arbeid eller fortreffelighet. Hvis vi har fått fremragende tilbakemeldinger på noe vi har gjort, velger vi gjerne sjokolade i valget mellom sjokolade og batterier, siser studier gjort av forskerne Kivetz og Zheng. Gode tilbakemeldinger gir oss retten til å nyte noe ekstra. Denne retten reduserer våre følelser av skyld og anger. Sammen med mine kolleger har jeg undersøkt hvordan lisensieringseffekten (retten til å fortjene) kan spille inn når vi skal kjøpe det vil selv oppfatter som enten premium eller luksusprodukter, kombinert med ulike typer produkter (nytte eller nytelse) og situasjon (suksess eller nederlag). Les også: 7 grunner til at det er lurt å teste antagelsene dine Nytelse for å feire suksess Vi ønsket å få svar på hvordan forbrukerens intensjon om å kjøpe et premium- eller luksusprodukt påvirker forventet anger og skyld. Vi gjennomførte et online eksperiment med 386 norske studenter som deltakere. De fikk presentert ulike scenarioer av 1) premium versus luksus, 2) suksess versus fiasko og 3) «nytelse» versus «nytte» (et såkalt 2x2x2-design). Deretter ble de bedt om å beskrive i hvilken grad de trodde disse scenarioene ville fremskynde en følelse av skyld og anger. Når deltakerne forestilte seg at de ønsket å kjøpe et luksus- eller premiumprodukt etter en suksess, som at de fikk A på eksamen, forventet de et lavere nivå av skyld og anger når produktet var hovedsakelig til nytelse (en flaske vin). Les også: Hvordan havnet makaroni i fiskegratengen vår? Nytte når vi går på en smell Dersom de skal kjøpe seg luksus etter en fiasko, som at de fikk F på eksamen, var de forventede nivåene av anger og skyld lavere for et produkt som hovedsakelig var til nytte (en kaffemaskin). Denne effekten skjedde kun for luksusprodukter, ikke for premiumprodukter. Resultatene av studien indikerer at forventet nivå av skyld og anger kan endres avhengig av om det oppfattes som premium, altså høykvalitetsprodukt, eller som et luksusprodukt, om det kjøpes etter en suksess eller en nedtur, og om produktet er til nytte eller nytelse. Dette er innsikt som kan hjelpe markedsførere og kommunikatører til å utvikle treffsikre budskap. Studien gir også oss forbrukere noe å tenke over. Situasjonen du befinner deg i, og dine tanker om hva slags produkt det er, er med på å bestemme om du føler at du kan unne deg det. Hva velger du neste gang du fortjener feiring eller trøst? Referanser: Baumeister, R.F., Stillwell, A.M. and Heatherton, T.F. (1994), “Guilt: an interpersonal approach”, Psychological Bulletin, Vol. 115 No. 2, pp. 243-267. Khan, U. and Dhar, R. (2006), “ Licensing effect in consumer choice ”, Journal of Marketing Research, Vol. 43 No. 2, pp. 259-26 Kivetz, R. and Zheng, Y. (2006), “Determinants of justification and self-control”, Journal of Experimental Psychology. General, Vol. 135 No. 4, pp. 572-587. Lyons, S. J., Wien, A. H., & Altintzoglou, T. (2019). Guilt-free pleasures: how premium and luxury influence regret.  Journal of Product & Brand Management. Sugden, R. (1985), “Regret, recrimination and rationality”, Theory and Decision, Vol. 19 No. 1, pp. 77-99. Denne formidlingsartikkelen er publisert i forskning.no 9. mai 2021 med overskriften « Skamfulle gleder: Hvorfor kjøper vi dyre ting? » under vignetten «populærvitenskap». Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Foto: En smak av luksus. Når du skal feire en suksess. Illustrasjonsbilde. Image by Myriams-Fotos from Pixabay.

  
• Your eco-certified products might be lying to you

  kunnskap-kristiania / 2024 / 12 / your-eco-certified-products-might-be-lying-to-you

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA:  Marketing and sustainability At  the supermarket , a shopper carefully studies a label , thinking , “This product has a certification . Must be environmentally friendly . I’ll buy it.” And like that shopper, millions around the world make that same decision every day .   Sustainability certifications   have become crucial tools to promote eco-friendly practices , protect human rights and boost the credibility of environmentally responsible brands.   But challenges remain .   There are concerns about greenwashing and free riding .  But also   the inability of certification systems to adapt to changes, and failing to incentivise the adoption of newer , more sustainable technologies .   Greenwashing , where companies falsely claim eco-friendly credentials without meeting required standards, is a significant issue . Similarly , free riding allows businesses to benefit from the positive image of certifications without genuinely implementing sustainable practices .   The number of sustainability certifications has surged globally in recent years . The International Institute for Sustainable Development (IISD) reports that more than 400 certifications now cover sectors such as food , agriculture , energy , environment , health and social responsibility .   Consumer awareness   This growth reflects increasing consumer awareness of sustainability and the desire of companies to showcase their commitment to eco-friendly practices .   Certifications serve as essential market signals, enabling businesses to distinguish themselves by adhering to recognised environmental and social standards.   Certifications can encourage companies to exploit these authentications for profit.   Some of the internationally recognised certifications include the Leadership in Energy and Environmental Design for green buildings , the Forest Stewardship Council for sustainable forestry and the Fair Trade certification , which ensures that products meet strict social , environmental and labour criteria .   Another key example is the Roundtable on Sustainable Palm Oil certification , which promotes the production of palm oil in a way that minimises environmental harm, protects biodiversity and ensures fair treatment of workers and local communities .   Perverse incentives for greenwashing Certifications typically involve third-party evaluations to assess compliance with criteria such as environmental and economic impact or fair labour practices .   Despite widespread adoption , certifications face growing scrutiny .   For instance , consumer demand for eco-friendly products has led to companies charging higher prices for green products . While many consumers are willing to pay this premium , it can create perverse incentives for companies to engage in greenwashing .   Certifications , intended to assure consumers of a product’s environmental and social standards, can paradoxically encourage companies to exploit these authentications for profit .   When businesses realise they can charge a premium for eco-labelled goods , the temptation to stretch the truth or manipulate the certification increases . Erosion of trust   As more companies exploit these eco-friendly claims without verification , it becomes harder for consumers to differentiate between authentic and deceptive environmental practices , potentially undermining the credibility of certification systems.   This highlights the urgent need for stronger mechanisms to mitigate these risks, ensuring that certification systems are not only effective but also resilient against exploitation .   Consumer awareness of sustainability is rising Certification bodies can tighten standards, increase transparency and implement stronger verification processes to reflect evolving sustainability standards and prevent misuse . Additionally , independent audits and greater rigour throughout the supply chain would hold companies accountable for their claims .   Investigation into the root causes of greenwashing is necessary to understand how and why companies manipulate sustainable claims .   One key issue is that certification processes often focus on specific criteria and may not capture the broader environmental or social impacts of a product .   Selective compliance A  company may meet the minimum requirements for certification in one area, such as reducing carbon emissions , while ignoring other important sustainability factors such as labour conditions or biodiversity conservation .   This selective compliance allows companies to appear more sustainable than they truly are , feeding into the cycle of greenwashing .   Consumers can be educated on how to critically evaluate certification labels to avoid falling prey to greenwashing tactics .   By reinforcing certification systems with robust monitoring and compliance mechanisms , the credibility of sustainable products can be preserved , and the integrity of genuine sustainability efforts can be upheld .   NGOs provide valuable input Non- governmental organisations and activist groups play a critical role in developing and implementing certification systems. These organisations provide valuable input during the creation of sustainability standards and help monitor compliance , ensuring that certification systems remain credible .   For example , the Forest Stewardship Council certification system for responsible forestry was developed in 1993 with input from environmental NGOs such as Greenpeace and the World Wildlife Fund .   NGOs advocate for higher sustainability standards, while certifications give them leverage to hold businesses accountable . By working together , NGOs and certification bodies can drive meaningful change toward a more sustainable future .   The interaction between state institutions , laws , and certification systems is also vital to ensuring the credibility and effectiveness of sustainability efforts .   Governments often set baseline sustainability requirements , while certification systems provide an additional layer of accountability . A clear example is the Roundtable on Sustainable Palm Oil certification now used in 21 countries .   Resistance to change   One challenge facing certification bodies is internal structural inertia . This refers to resistance to change , preventing the adoption of innovative green technologies .   To  stay relevant and support ongoing environmental progress, certification organisations can work to overcome structural inertia and actively seek ways to update their standards in response to new innovations .   However , certifications , while essential tools for promoting sustainable practices , face limitations . Greenwashing , free -riding, and institutional inertia can undermine their value , posing challenges for businesses and consumers alike .   As markets evolve , certifications risk becoming obsolete unless they adapt to new environmental and technological challenges .   Reference: Bø, E. og Nygaard, A. (2024) Bærekraftige forsyningskjeder: et logistikk- og markedsføringsperspektiv. Ledelse av forsyningskjeder. Fagbokforlaget, Bergen. Text : Arne Nygaard, P rofessor at the School of Communication , Leadership and Marketing at Kristiania University College.   This text was first published on 360info.org on the 2nd of October 2024 with the title ‘ How bran d s can exploit green certification ’.   We love hearing from you!   Send  your   comments  and questions  regarding   this   article  by  e-mail  to  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Fire tiltak for å skape gode kunderelasjoner

  kunnskap-kristiania / 2021 / 10 / fire-tiltak-for-a-skape-gode-kunderelasjoner

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskap En spesiell utfordring som oppstartsselskaper opplever, er at de første kundene dine ofte er venner og kjente. Dette er mennesker som vil deg vel, men som i det lange løpet ikke er dine faste kunder. Du kan bli lurt til å tro at kundene vil ha samme behovet flere ganger, men i virkeligheten vil de bare vise at de bryr seg om deg og tjenesten/produktet ditt. Dette er en felle mange går i. Dersom du har mange venner og kjente i kategorien dine første kunder, kan det fort ta mye lengre tid å finne frem til de ekte kundene som kommer til deg fordi de virkelig trenger produktet eller tjenesten din. Her er fire ting du kan gjøre for å etablere og utvikle gode kunderelasjoner. Les også: Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen  Pakkeløsning av produkter og/eller tjenester Produktbundling (på engelsk: bundling) gjennomføres ved å dele opp produktet i flere deler og tilby muligheter for å kjøpe produktet separat eller samlet som en pakkeløsning. For eksempel kan du kjøpe Office Word alene, eller du kan kjøpe Office-pakken sammen med de andre Office-programmene. Dersom du har utviklet et produkt, kan det også være lurt å tenke ut tjenester, for eksempel service, oppdateringer, tips og triks som bidrar til å øke verdien av produktet, med eller uten muligheter for ekstra inntekter som abonnement, klippekort eller andre typer av fordelsprogram for lojale og litt over gjennomsnittlig interesserte kunder. Les også: Fem lærdommer som får selgere til å prestere på sitt beste  Tilby gratisversjon av tjenesten, og få gratisbrukeren til å betale for oppgradering Det engelske begrepet freemium er sammensatt av ordene «free» og «premium». En freemium-strategi innebærer å tilby en gratisversjon av produktet og en oppgradert betalingsversjon. Mange apper gjør dette ved at de tilbyr en enkel gratisversjon for å lokke kunden inn, og deretter må kunden betale for å få flere funksjoner. I en freemium-modell er det kunden som betaler for «premium» som er din betalende kunde. De som benytter seg av gratis-versjonen, er brukere av produktet. De er ikke en betalende kunde. Du må kjenne den betalende kunden og sørge for at du vet hva som skal til for å få en betalende kunde. Det er en vanlig feil å tenke at kundemassen er stor fordi man utvikler en gratisversjon av tjenesten som mange benytter seg av. Slike tjenester er avhengig av betalende kunder for å overleve. Dersom tjenesten skal tjene penger på annonser og ikke brukere, er det annonsøren som er din betalende kunde – ikke gratisbrukeren av tjenesten. I dette tilfellet må du validere den betalende kunden, annonsøren. Freemium trekkes frem som en strategi for å tiltrekke seg investorer. En stor brukermasse kan oppfattes som et bevis på at produktet eller tjenesten er verdt å investere i. Skype er et eksempel på en freemium-tjeneste. Skype hadde i 2010 1 prosent betalende kunder og 99 prosent ikke-betalende på sin freemium-modell (Burger-Helmchen, 2012:177). Faren med å utsette betaling ved bruk av en freemium-modell, er at det kan medbringe utfordringer med tanke på selskapets likviditet. Likviditet betyr betalingsevne og uttrykker selskapets evne til å betale løpende utgifter slik som regninger, lønn, utviklingskostnader, skatt med mer. Et selskap som opererer med en freemium-modell, kan oppleve utfordringer med kapitalinnskudd og dermed utfordringer med selskapets likviditet. Et eksempel på en norsk freemium-tjeneste er Kahoot!. Kahoot! er en spillbasert læringsplattform, og var opprinnelig basert på flervalgsoppgaver, som ble utviklet av Johan Brand, Jamie Brooker og Morten Versvik i 2012, og som ble lansert i 2013. Kahoot! har som mål å gjøre læring gøy og inspirerende, og bruken strekker seg utenfor klasserommet, alt fra opplæring av ansatte til sosiale, sportslige og kulturelle arrangementer. Selv om Kahoot! har hatt en eventyrlig vekst i form av antall brukere, som per 2019 var rundt 100 millioner brukere i måneden, byr som nevnt over en freemium-modell på sine utfordringer. Fra og med 2019 utviklet de flere funksjoner og la noen av dem bak en abonnementsmur. Per 2019 hadde Kahoot! foreløpig 152 000 betalende kunder. Det blir spennende å følge med videre hvordan selskapet skal håndtere utviklingen av abonnementstjenesten fremover. Les også: Hvordan smart bruk av påvirkningsprinsipper kan gjøre deg til en bedre selger   Mersalg og kryssalg To grep som kan gjennomføres for å få mer ut av eksisterende kunder, er mersalg og kryssalg. Mersalg innebærer å selge mer enn det kunden egentlig skulle ha. kryssalg betyr at kunden kjøper noe som ikke er relatert til utgangsobjektet. Dersom du driver et hotell, kan mersalg være at kunden kjøper et dyrere hotellrom eller blir en natt ekstra. Dersom en samarbeidspartner tilbyr yogakurs på hotellet, kan kryssalg innebære at kunden melder seg på og betaler for yogakurset. Faren ved å tilrettelegge for mersalg og kryssalg, er at det oppfattes som masete og verdiløst for kunden. Mersalg og kryssalg må forankres i kundeprofilen og utvikles for å treffe kundesegmentet. Tilrettelegge for jungeltelegrafen Jungeltelegrafen (word of mouth) innebærer at kunder anbefaler bedriften videre til venner og bekjente. For å kartlegge jungeltelegrafen, er det interessant å finne ut hvor mange nye kunder én kunde genererer.  Se for deg en hobbyfotograf som tar portretter til bruk på sosiale medier, CV-er og bedrifters nettsider. Når en kunde laster opp profilbildet sitt på Facebook med kreditering av fotografen, og venner av denne kunden ser profilbildet med lenke til hobbyfotografens nettside, vil det kunne generere nye kunder til hobbyfotografen. En del av markedsføringsstrategien til hobbyfotografen er å tilrettelegge for jungeltelegrafen. Jungeltelegrafen er en organisk kilde til å få flere kunder, som genererer nye kunder. Selskaper som er bevisst dette, kan iverksette kampanjer og konkurranser for å få kundene sine til å dele innholdet uten at det fremstår som markedsføring fra selskapet. Gjennom ambassadørene dine, kundene som går god for deg og det du selger, kan du tilegne deg nye og trofaste kunder. Referanse: Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Sarah Joy Lyons (2020):  En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap.  Cappelen Damm Akademisk. Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .       

  
• Kan den første ærlige prisen rekke hånden i været?

  kunnskap-kristiania / 2023 / 02 / kan-den-forste-arlige-prisen-rekke-handen-i-varet

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Prisstigning i dagligvarebransjen Etter 30 år med lav inflasjon er rask prisstigning tilbake. Transport-, råvare- og energipriser er med å drive kostnadene – også i Norge – oppover.  Dagligvarebutikkene er ikke noe unntak. De må også dekke inn økte kostnader.  Samtidig vet vi at inflasjon kan være en anledning til å knipe inn noen ekstra prosenter her og der.  Skjer det? Kan vi vite om det skjer? – Vi tar det markedet tåler, er det ærlige svaret.  Hvordan dannes priser? Den 1. februar er én av to D-dager i bransjen. Dagen da leverandørenes nye priser blir tatt ut i butikkene.  Frykten for urimelige prispåslag gjør at vi – eller mer presist: pressen, regjeringen og folk flest – gjerne vil kikke bransjen i kortene. Er det mulig å danne seg et bilde av hva som skjer? ‘ I hovedsak er svaret nei.  For det første er alle priser inn til kjedene hemmelige. Av hensyn til konkurransen.  Men mer fundamentalt: Hvordan dannes priser? I mikroøkonomien lærer vi at pris = grensekostnad, et teoretisk begrep der man tenker seg at prisen settes på bakgrunn av kostnaden ved å produsere den siste enheten av en vare gitt at det blir dyrere og dyrere å lage noe.  Den idéen er så fjernt fra virkeligheten at folk i næringslivet ler så de slår seg på lårene om du skulle være så uheldig å spørre dem om det er slik det foregår. – Vi tar det markedet tåler, er det ærlige svaret.  Hva markedet tåler er i neste omgang blant annet avhengig av hvor godt informert kundene er, og hvor mange alternativer de har. Ingen priser er ærlige I dagligvaremarkedet har de som er opptatt av pris i hovedsak hatt tre alternativer. Kiwi (den største kjeden til NorgesGruppen), Extra (COOP sin største satsning) og Rema 1000. Skjønt, alternativ og alternativ? Pristest etter pristest har vist at forskjellene her er veldig små. Samtidig skjuler denne likheten noen interessante og sannsynligvis systematiske forskjeller mellom varegruppene i hver enkelt butikk. Resultatet er at nesten ingen priser er ærlige i den forstand at de reflekterer butikkens innkjøpspris pluss ett rimelig påslag. Dette gjør det noe nær umulig for oss å danne oss en informert oppfatning av om butikkenes prisøkning er rimelig eller om de gir kjedene en ekstra gevinst. Butikk konkurrerer mot butikk, samtidig som leverandørene konkurrerer mot butikkenes egne merkevarer og for å holde på forbrukerens lojalitet. Lavprisvarene tar markedsandeler – og blir dyrere Slik er det fordi all prising i dagligvaremarkedet er strategisk. Noen priser skal lokke oss inn i butikken (bleier og lite tilberedt kjøtt kan være eksempler her). Noen priser er noenlunde vettuge (jeg tror melk er en kandidat, men jeg vet ikke, for innkjøpsprisene er som sagt hemmelige), mens noen priser er veldig høye (krutonger og pinjekjerner?).  Vi kan også finne tilfeller der butikkens egne merkevarer («Eldorado», «Änglamark» «Folkets», «Rema 1000» osv) prises litt lavt for å kunne ta markedsandeler fra etablerte merkevarer som man da priser med høyere margin. Til slutt kan den en gang etablerte merkevaren miste så store markedsandeler at det er trygt for butikken å hive den ut av sortimentet sitt, noe som i neste omgang baner veien for å øke prisen på egen merkevare, eventuelt introdusere en ny «premium» -variant av egen merkevare.   Et system som krever mye markedsføring Frykten for å bli presset ut av butikkenes hyller gjør at enkelte merkevarer bruker mye penger på å reklamere for produktene sine. Samtidig må butikkene formidle hva de har på tilbud til enhver tid til sine kunder. Eller bare bygge merkevaren sin.  Dette systemet er dyrt å holde gående. Dagligvarebutikkene og leverandørene innehar 8 av de 10 øverste plassene på analyseselskapet Nielsen sin oversikt over hvilke selskaper som bruker mest penger i annonsemarkedet i Norge.  Slik er det med konkurranse. Den krever markedsføring, og noen former for konkurranse krever mer markedsføring enn andre. Her konkurrerer butikk mot butikk, samtidig som leverandørene konkurrerer mot butikkenes egne merkevarer og for å holde på forbrukerens lojalitet. Kiwi viser muskler Et interessant nytt utviklingstrekk denne vinteren er Kiwi sin vilje til å holde prisen på sin handlekurv nede selv etter at leverandørene har satt opp sine. Kiwi har muskler til dette fordi denne kjeden, som del av NorgesGruppen – som er størst – har de beste innkjøpsprisene.  I skrivende stund ser det ut som om Rema og Extra ikke tør annet enn å svare på denne utfordringen med å senke sine priser. Saken er at Kiwi ikke har brukt disse musklene før. I stedet har kjeden priset seg omtrent som de andre og formodentlig tatt inn større marginer.  Varsler strategien deres i dag en ny linje med skjerpet konkurranse og enda større markedsandeler til NorgesGruppen? I så fall kan vi få en konkurransemessig dramatisk utvikling over litt tid, der Rema og COOP kan få store problemer og vi til slutt står igjen med en vinner, som i så fall blir noe nært et monopol.  Men jeg tror ikke det går slik. Det mest sannsynlige utfallet er at mediestormen blåser over og at prisene sakte kryper opp igjen til et nivå alle tre kan leve med.   Vi vil gjerne høre fra deg!         Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.                 

  
• Prisen vi betaler for bedre banktjenester, er dårligere datasikkerhet

  kunnskap-kristiania / 2024 / 11 / Prisen-vi-betaler-for-bedre-banktjenester-er-darligere-datasikkerhet

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi og økonomi Bruker du Vipps? Har du deltatt i folkefinansier ing via Spleis ? Kanskje du har lånt penger via nettjenesten Klarna  eller vurdert å kjøpe kryptovaluta?     Bak slike tjenester og muligheter ligger såkalte fintechs (finansteknologiselskaper) . Kombinasjonen av nye regler og ny teknologi har gjort at vi håndterer pengene våre på helt nye måter.    Banker  er pålagt å dele kunde informasjon   Å pen bankvirksomhet er et begrep som beskriver et system der banker m å la andre selskaper, det vi kaller tredjepartsselskaper (som fintechs ) , få tilgang til kundedata med deres tillatelse.    Tidligere holdt bankene denne informasjonen for seg selv, men for noen år siden kom et sett med europeiske lover kjent som Det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2). Direktivet sier at banker er tvunget til å dele informasjon med lisensierte fintechs .    På denne måten få r vi nye, mer innovative finansielle tjenester og kundene får flere valg – mer konkurranse skal altså komme kundene til gode .     Raskere, billigere og enklere for kunder   F intechs kan nå bruke informasjon fra banker til å skape nye tjenester for folk. A ppene kan gjøre ting raskere, billigere og enklere fordi de kan bruke sanntidsdata direkte fra banken din. Data i sanntid betyr at informasjonen er tilgjengelig med en gang og hele tiden oppdateres.   I stedet for å søke om lån gjennom banken din, kan du bruke en fintech -app som Klarna til å sammenligne ulike tilbud og administrere økonomien din. Du kan sende penger direkte til kompisen din via Vipps. Du har oppdatert saldo lett tilgjengelig på mobilen.   Det er større risiko   D e t nye systemet har skapt bekymringer rundt sikkerhet og personvern. Med flere selskaper som får tilgang til kundeinformasjon, blir det vanskeligere å sikre at dataene alltid er beskyttet. Bankene er ansvarlige for å holde dataene trygge, men de har mindre kontroll over hvordan selskapene håndterer informasjonen .     –  EU -direk tivet krever at bankene deler data med alle lisensierte fintechs . Hvem de er og hvordan informasjonen brukes, er ikke alltid lett for bankene å vite , sier Ahmad Ghazawneh , førsteamanuensis ved a vdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved  Kristiania.    Han og en kollega ved Lunds universitet, Osama Mansour, har forsket på forholdet mellom banker og fintechs under det nye direktivet.   I 2019 uttalte fintech -rådgiver i PwC , Lars Erik Fjørtoft, at det er stor sannsynlighet for at kriminelle vil forsøke å gjøre organiserte, digitale bankran. Allerede året etter opplevde det norske  fintech -selskapet Hudya et datainnbrudd. Selskapet tilbød en alt-i-ett-løsning for blant annet mobilabonnement, forsikring og strøm samlet på ett sted. H ackere fikk tak i kundenes personopplysninger som navn, fødselsnummer og andre sensitive data. I etterkant måtte Hudya jobbe tett med sikkerhetseksperter for å få kontroll over situasjonen.   Bankene får økt konkurranse   – Di rektivet innebærer også at bankene må dele informasjon med potensielle konkurrenter, påpeker Ghazawneh .    M ens bankene er pålagt å gjøre nye tjenester mulige, åpner systemet også for konkurranse fra teknologigiganter som Apple eller Amazon, som beveger seg inn i finansielle tjenester.   – Banker kan ikke lenger opptre som portvoktere som kontrollerer all informasjon og alle tjenester. I stedet må de samarbeide med fintechs , sier Ghazawneh .    – Det har gjort at b anker ikke lenger bare er tilbydere av finansielle tjenester, de fungerer nå som plattformer som kobler kunder med fintechs . Bankene blir en slags tilretteleggere.   Er banker og fintechs partnere eller rivaler?   I en studie Ghazawneh og Mansour gjennomførte, forsøkte de å finne svar på om banker og fintechs er partnere eller rivaler.   Banker har tradisjonelt dominert den finansielle verdenen fordi de kontrollerer all kundeinformasjon. Men nå r fintechs har tilgang til disse dataene og kan utvikle lignende eller til og med bedre finansielle tjenester , blir forholdet mer komplekst, sier Ghazawneh .   – Fintechs er avhengige av bankene for data, mens bankene er avhengige av fintechs for å tilby mer innovative tjenester. B ankene arbeid er nå i kulissene for å administrere dataflyten og sikre at fintechs kan tilby tjenestene sine på en måte som er smidig for kundene , forklarer han .   Samarbeid skal gi fordeler for kundene   B anker gir grunnleggende tilgang til fintechs gjennom noe som kalles API-er (programmeringsgrensesnitt). Dette er verktøy som lar fintechs koble seg til bankens data. Noen banker tilbyr også såkalte “Premium API-er”. Slike API-er gir fintechs enda flere alternativer for interaksjon med banken.    Banker fungerer altså som en plattform som hjelper andre selskaper med å levere finansielle tjenester. Kundene merker kanskje ikke engang at de bruker bankens infrastruktur, fordi de bare forholder seg til fintech -appene.   – Vi kaller dette “usynlig bankvirksomhet” eller innebygd finans, der banken jobber i bakgrunnen for å sikre at alt går smidig, mens kundeopplevelsen skjer gjennom fintechselskapenes apper, sier Ghazawneh .   – Selv om det er utfordringer – som større sikkerhetsrisiko og økt konkurranse – er potensialet for åpen bankvirksomhet for stort til å ignoreres. Hvis banker kan navigere dette komplekse forholdet med fintechs , kan fremtiden for banktjenester bli mer innovativ og kundevennlig enn noen gang før, sier Ghazawneh .   Tekst: Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver, avd. forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania Referanser:   PwC (2019). PSD2: Bankene må unngå digitale bankran . ( Hentet 23.10.2024)   Mansour, O. & Ghazawneh , A. (2023) The Evolving Interdependencies between Banks and Fintechs within Open Banking Platforms. Rising like a Phoenix: Emerging from the Pandemic and Reshaping Human Endeavors with Digital Technologies ICIS 2023.       Kagan , J., Estevez, E. & Kvilhaug, S. (2024). Financial Technology (Fintech): Its Uses and Impact on Our Lives . Investopedia .com .  (Hentet 25.10.2024) The I nvestopedia team (2024). Open Banking: Definition, How It Works, and Risks . Investopedia.com . (Hentet 25.10.2024) Denne teksten ble publisert på forskning.no den 4. november 2024 under tittelen " Er det trygt at banken gir informasjonen om deg videre til Vipps?" Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no . 

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• Slik gjenkjenner du musikk som en bestemt sjanger

  kunnskap-kristiania / 2023 / 10 / Slik-gjenkjenner-du-musikk-som-en-bestemt-sjanger

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Øysten Sørensen - aka artisten Solon - om vokalteknikk Når noen synger « aaaaa ooooiiiii » , hva er det som gjør at du får assosiasjoner til gregorianske munker? Eller flamenco? Eller heavy metal? H va er det i stemmen som utgjør den forskjellen som setter så ulik stemning ?    – Det handler om plasseringen av lyden , sier Øystein Sørensen , førsteamanuensis i vokal ved Kristiania.    Han jobber daglig med å utvikle både sin egen og den enkelte student s stemme , og går under artistnavnet Solon .     – Ulik vokal forbindes med ulike stilarter. De lyse stemmene du hører i klassisk munkesang , gregoriansk sang , vil være i hoderegisteret.   Han demonstrerer med runde lepper og rak rygg :   oooo o . Lyden ligger oppe mot ganen , et sted inne i hodet ; det er så man formelig kan se glorien når han synger.   Så , uten å pause , drar han stemmen forbi strupehodet og ned i brystet , den blir kraftigere, lidende, glir over i en iiiiiii - rasp med e t tyn som om han b ærer på en smerte så stor at den trekker den siste pusten ut av kroppen på ham .     Vi er over i flamencoen.   Å skape stemning gjennom stemmebruk   – I flamenco kan du dra på uten at det blir for mye; det ligger i uttrykket at det skal over . Det er mye smerte og drama, et uttrykk som viser at det er enda ver re enn du tror .    Teksten forsvinner i bakgrunnen , vokalen er i sentrum . Nettopp det tiltaler Øystein Sørensen. Til m elodien When I listen   samarbeidet han blant annet med flamencosangerinnen Irene Molinas .    – Jeg laget en drone og en rytme som går i loop og ligger i bakgrunnen. Basert på den, improviserte hun en soleá , som er en av de tradisjonelle formene innen flamenco.    A lle fraseringene Molinas gjør – det vil si de musikalske «setningsdelene» – kommer på bestemte steder i melodien og følger tradisjonen og rytmen i akkurat soleá -formen. Improvisasjonen er gjort på stavelser, ikke ord , s om tralling i norsk folkemusikk . I stedet for den norske sudelidei og tra - la - la , bruker flamencosangerne ay-ay-ay , re-le-le o g andre lydsammensetninger som fungerer som bindeledd og gjerne improviseres . S ørensen snakker ikke særlig mye spansk .    – Det er ikke så farlig om du ikke forstå r al le ordene . Du kan lytte og bli fascinert. Musikken treffer deg, o g så plutselig har du skjønt allikevel – for hva vil det si å skjønne? Jo, at musikken beveger deg.     S pørsmålet han søker svar på i sin kunstneriske utvikling, er hvordan man rent vokal teknisk skal få til å uttrykke forskjellige følelse r , sette de ulike stemningene . Det er dette han jobber med når han utvikler vokal .     – Teknikken din påvirker deg og utrykket ditt . D en skal hjelpe – og ikke hindre – sangeren i å utrykke følelser. Det er fort gjort å glemme dette når man jobber med vokal teknikk , sier han .    Solons konserter og utgivelser er en reise i musikalske uttrykk , en utforsking i stemmebruk i kombinasjon med instrument er . S amspillet mellom ulik stemmebruk og varierende instrumental skaper en potpurri av sjangere .   I låten Amare , Amor and Amour   siger myke vokaler melodiøst som Seinen gjennom Paris en blomstrende vårdag . A capella -låten « Royal sleep   luller deg i søvn i et harmonisk rom der Solons rene, klare stemme er det eneste du behøver å forholde deg til. Han drar oss med gjennom jazz og Zappa -inspirert e geip, og fra rap til melodien   Høstmorgen , som åpner med noe som mest av alt minner om bønnerop fra en arabisk mosk é i soloppgang . Solon forklarer :    – I introen, som er improvisert, forestiller jeg meg at jeg synger ut fra en minaret. Det er viktig å være til stede i følelsen og forestillingen når man synger. « Jeg sitter på en kamel og rir forbi en minaret », forestilte jeg meg.    Målet var at melodien skulle gå til stemmens ytterpunkter tonalt.    – Den beveger seg fra helt nederst til helt øverst i mitt register, sier han.      Forsker i stemmers palett   Sørensen sier at den enkelte må tenke og kjenne etter hva lyden betyr for akkurat s eg. For det er lyden du bruker når du synger. Og hele tiden når du snakker og kommuniserer. Hvor bevisst er du lydene du lager, lydene du hermer?    – Jeg vet hvordan jeg skal lage de ulike lydene rent teknisk . Jeg har lært å herme lyder og ord og de gir en følelse og en forestilling. Når du har hermet lenge nok, så blir det en del av deg. Til slutt er du det. Det er nesten skummelt.    Men på tross av årelang utforsking, kan han bare gå inntil et visst punkt innen et fremmed uttrykk, forteller han.     – Jeg b ruker fargene i de ulike uttrykkene og tar med akkurat det som treffer meg. Jeg kan ikke gå rundt og rappe om hvor fælt det er i Harlem , for jeg er jo ikke undertrykt og føler ikke den smerten som ligger i rap eller i flamenco . Me n jeg kan låne uttrykket.    Så han snakke-synger , rapper, bruker tonaliteten i skalaen . Tonalitet handler om at toner og akkorder i musikken er ordnet på en slik måte at vi kan oppleve stabilitet, spenning, retning og hvile i musikken.    – I rap handler det om perkusjon , det vil si slagverk , rytmen . Stilen gjør at det tekstlige budskapet kommer mer i fokus – når du fjerner melodien , står teksten og stemmen igjen. K onsonantene blir tydeligere. Jeg fjerner «sødmen» som kan ligge i å ha så lys stemme som jeg naturlig har , og skaper et helt annet uttrykk .      Stemmebruk handler mye om kroppsbevissthet   Når han underviser, handler det blant annet om å hjelpe studentene å utvide hele spekteret av stemmen sin. Han sjekker hvordan stemmen deres funker, hvordan de bruker pusten, hvor høyt og lavt de kommer.    Noen blir hese når de synger, og det handler som regel om at de er anspent.    – Mye av dette kan vi intuitivt. Nyfødte babyer skriker så kraftig at det blir vreng i stemmen, allikevel blir de ikke hese – selv om de skriker akkurat som i heavy metal, sier Sørensen.      – Det er ikke stemmebåndene som lager den vrengen , det er en støy som oppstår i halsen ved hjelp av strupelokket. Mange bruker denne  vrengen  som en del av sitt uttrykk. Det er jo en egen sjanger. Men skal du synge på den måten, må også det trenes opp.   Så han jobber med bevisstgjøring og utvikling av hele stemmeregisteret.   – Ingen har samme palett. Og i overgangen mellom hoderegisteret og brystregisteret, er det mange som får jodling eller en knekk . Det er også musikk, men som regel ønsker de fleste en smidig overgang, ellers kan det bli stilistisk feil. Man må ha en bevissthet rundt hva man ønsker å uttrykke og så jobbe med teknikker for å få til akkurat det .   Rent teknisk handler det mye om pusten, forklarer han. Stemmen må ha støtte; luftstrømmen må være jevn for at stemmebåndene skal svinge på en sunn måte. En viktig del av vokaltrening er kroppsbevissthet.   – Hvis du bøyer hodet bak eller fremover, vil du merke at stemmen endrer seg. All muskulatur i halsen og i nakken påvirker med andre ord stemmen – så kroppsbevissthet er en viktig del av vokaltrening, sier han.    Tidligere snakket man blant annet om hvordan man skal stå for å synge riktig. Og at man kunne skade stemmen ved å synge feil. Slike ideer har man gått bort fra. En tommelfingerregel nå er at hvis du ikke blir hes i løpet av en konsert, så synger du sunt.     Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, rådgiver, Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania. Denne teksten ble publisert på forskning.no den 18. oktober 2023 under tittelen " Her er forklaringen: Slik gjenkjenner du musikk som en bestemt sjanger ."   Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Benytt deg av studentrabatten

  aktuelt / benytt-deg-av-studentrabatten

  Du er kanskje klar over studentrabatten på kollektivtransport, men visste du at studentbeviset kan kvalifisere til rabatt på alt fra takeaway til frisør? Passer du på å benytte deg av studentrabatten kan du spare flere hundrelapper, om ikke tusenlapper. Vi deler noen av de beste studentrabattene vi kunne finne der ute! Studentrabatt på abonnementer Spotify: Få Spotify Premium Student én måned gratis, deretter koster abonnementet 75 kr per mnd. Apple Music: Én måned gratis prøveperiode, deretter koster abonnementet 75 kr per mnd. med studentrabatt. Du får også gratis tilgang på Apple TV+ med abonnementet! Adobe Creative Cloud: Trenger du Photoshop, Illustrator eller Premiere til skolearbeidet? Adobe tilbyr hele 70 % rabatt for studenter, hvor man får tilgang til alle applikasjoner for kun 238 , 75 kr per mnd. det første året. Deretter koster abonnementet 492 ,50 kr per mnd. Her får du studentrabatt på mat og drikke Visste du at mange restauranter og kaffebarer tilbyr studentrabatt? Noen prosenter på en middag ute eller takeaway-kaffen er aldri feil! Mat Døgnvill Burger: 10 % på all mat og egne studentpriser på utvalgte drikkevarer. YO! Sushi Østbanehallen: 25 % studentrabatt på all mat. Peppes Pizza: 20 % studentrabatt på alle ordinære priser når du henter selv eller spiser i restauranten. Tullin´s Cafe: Fra mandag til fredag er det lunjstilbud for studenter der du får 10 % på alle retter før kl 16:00. Riviera Restaurant og bar: 20 % studentrabatt på all mat. Sabrura – Sticks & Sushi: Her får du middagsbuffet til 249kr og 10 % på alle take away (må bestilles over telefon eller ved kassa). Domino’s Pizza: 20 % rabatt på alle pizzaer (kun ved henting). Söstrene Hagelin Kong Oscars Gate Bergen: Egen studentmeny og 15 % på all varmmat. Jordbærpikene: 15 % rabatt på mat og drikke. Kaffe Den aller billigste kaffen og lunsjen (foruten å ta med hjemmefra) finner du i Kristianias kantiner og kaffebar. Men du kan også få kaffen litt rimelige andre steder: Cafe Sør Oslo: Gratis svart kaffe og 25 % på mat og alkoholfri drikke for studenter. Albatrossen Kaffe Bergen: 10 % studentrabatt. Fuglen Oslo:   10 % studentrabatt på svart kaffe, og gratis kaffe (og latte) hver niende Starbucks: 15 % studentrabatt på alt i sortimentet. Gjelder alle norske Starbucks-butikker, med unntak av den på Handelshøyskolen BI. 7-Eleven: Flere faste studentrabatter hvis du laster ned appen, blant annet 15 kr for liten kaffe og 18 kr for stor. PS: Mange kaféer tilbyr noen prosenter studentrabatt selv om de ikke har det utlyst, spør i kassa! Bar og uteliv Kristiania har studentvennlige priser i Hvelvet (Campus Kvadraturen), Sjenkestua (Campus Fjerdingen) og Bunkeren (Bergen).  Rabalder   Bar Oslo:   Som student får du en 0,4l til 59 kr .   Tonga Bar Bergen: Studentrabatter hver onsdag og torsdag. B54 Oslo: 50 % studentrabatt på shuffleboard, dart og biljard. Syng Oslo: Mandager er det halv pris på karaokerom, og tirsdager er det gratis  drop  in for studenter.  Visste du at hvis du er medlem av Studentunionen Kristiania får du studentrabatter på blant annet utesteder, kantiner, butikker og Akademika? Les mer om fordelene her! Reise Som student får man gunstige priser på både kollektivtransport, fly og hotell. Her får du en oversikt! Kollektivtransport Ruter Oslo: 30 dager studentbillett sone 1: 482 kr, tilsvarer 40 % rabatt av voksenbillett. Skyss Bergen: 30 dager studentbillett sone 1: 506 kr, tilsvarer 40 % rabatt av voksenbillett. Ikke fylt 20 enda? Da kan du betale ungdomsbillett til enda lavere pris både hos Ruter og Skyss! Vy: Studentrabatten gjelder kun for studenter under 30 år og inkluderer 50 % rabatt på enkeltbillett og 30-dagers periodebillett. Flytoget : 50% rabatt til og fra Gardermoen. Fly Norwegian: Alle under 26 år kan bestille ungdomsbillett ved å bruke koden UNDER26 ved bestilling. SAS: SAS har egne ungdomsbilletter for reisende under 26 år. Velg ungdomsbillett når du skal bestille. Widerøe: Widerøe skiller mellom ungdomsbilletter for dem under 26 år, og studentbilletter til dem mellom 26-31 år. Begge har rabatterte priser. En del av flyselskapene benytter seg av ungdomsrabatt i stedet for studentrabatt. Hotell Thon Hotels: 30 % studentrabatt på alle hoteller i Norge (må være medlem av THON+). Scandic: 25 % rabatt for alle mellom 18-25 år på alle hoteller i Norge. Bestilles med bookingkode YOUTH. First Hotels: Mellom 18-25 år får 25 % rabatt på utvalgte hoteller. Tannlege og optiker En tur til tannlegen kan bli dyrt for studentlommeboka. Heldigvis tilbyr flere tannleger studentrabatt på både undersøkelser og behandlinger. Prisene varierer, med undersøkelser fra 300 kr og 15-20 % på behandling. Både i Oslo og Bergen tilbyr studentsamskipnadene SiO og Sammen rimelige tannlegetjenester til studenter. På deres nettsider kan du se fullstendige prislister over alle behandlinger. Trenger du synstest, nye briller eller kontaktlinser? Flere optikere tilbyr studentrabatt. Dette er rabattene hos de største kjedene i Norge: Krogh Optikk: 30 % rabatt på komplett brille og 10 % rabatt på kontaktlinser. Brilleland: Synstest for 395 kr og varierende rabatter på briller og solbriller. Specsavers: Synsundersøkelse for 395 kr og 25 % rabatt på komplett brille. Interoptik: Diverse mindre rabatter på innfatninger, solbriller og synstest. Mange andre lokale optikere tilbyr studentrabatter. Spør personalet! Billigere trening Benytter du naturen eller stuegulvet kan du trene helt gratis, men ofte trenger man et sted å dra til for litt ekstra motivasjon. Mange treningssentre tilbyr studentrabatt, og studentunionen SHK tilbyr aktiviteter helt gratis!  Visste du at du kan bli med på idrett arrangert av Studentunionen SHK helt gratis? Det er flere aktiviteter å velge mellom! Les mer på Studentunionens hjemmeside! Studentunionen SHK i både Oslo og Bergen tilbyr gratis aktiviteter for alle studenter ved Kristiania.  SiO Athletica I Oslo har SiO Athletica flere treningssentre med tilbud om gruppetimer og personlig trener, samt svømmehaller og baner for ulike aktiviteter som fotball, tennis og squash, alt til studentvennlige priser. For studenter ved Kristiania koster medlemskap 305 kr/mnd. med årlig binding, eller 340 kr/mnd. uten binding. Trene Sammen I Bergen har Trene Sammen syv treningssentre og tilbyr gruppetimer, personlig trening og kostholdsveiledning i tillegg til e-sport, squash og golf. Studenter betaler 259 kr/mnd. med 12 måneder binding, 359 kr/mnd. uten binding. Ønsker du å trene et annet sted? De fleste treningssenterkjedene tilbyr studentrabatt. Sjekk med ditt ønskede treningssenter! Kultur og underholdning Teater og museum Ønsker du litt mer kultur i hverdagen? Flere operaer, teater og museer tilbyr gode studentrabatter. I Oslo finner vi blant annet den Norske Operaen med 50 % rabatt på alle forestillinger for alle under 30 år, Nationaltheatret med 50 % studentrabatt og inngang til Astrup Fearnley Museet for kun 100 kr.  I Bergen koster billetter på Bergen Nasjonale Opera 150 kr for alle under 30 år, og hos Den Nasjonale Scene får du 50 % studentrabatt (hvis du er OBOS-medlem får du 25 % oppå studentprisen). Flere av byens museer tilbyr også halv pris eller gratis inngang. De fleste teaterscener og museer tilbyr tilsvarende rabatter, så se etter studentrabatt dit du skal før du kjøper billett! ... Og litt mer lesestoff Visste du at du kan få studentrabatt på flere store aviser? Morgenbladet har 50 % studentrabatt som innebærer både fysisk avis og tilgang til alle artikler, mens Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Aftenposten tilbyr 50% rabatt til alle lesere under henholdsvis 32 (DN) og 30 (BT og AP). Klassekampen har også studentpriser på både fysiske og digitale aviser. Befinner du deg på campus kan du i noen tilfeller få tilgang til artikler bak betalingsmur via mediearkivet Atekst eller Nasjonalbibliotekets digitale aviser. Få mer info på biblioteket sine nettsider her. Underholdning En tur på kino? Bergen Kino har konseptet ”StudentKino” og viser film for kun studenter én gang i måneden gjennom hele semesteret. Billettene har fastpris på 120 kr. I tillegg tilbyr de 20 kr avslag på alle kinobilletter mandag, tirsdag og onsdag. Mer info finner du her! Vil du heller se standup? Latter i Oslo har studentrabatt på flere av sine forestillinger, det samme har som regel stand up-arrangementer i Bergen. Er fotball mer din greie, kan man få studentrabatter på billetter til både Brann i Bergen og Vålerenga i Oslo. Mange andre underholdningssteder tilbyr studentrabatt, som for eksempel bowlinghaller, andre idrettsarrangementer og forestillinger. Blant annet har Oslo Bar og Bowling to serier for prisen av én for alle studenter. Sjekk før du kjøper billett! Få studentrabatt på elektronikk Eplehuset tilbyr 5 % studentrabatt å alle Mac og iPad året rundt. Trenger du ny Mac til skolearbeidet? Eplehuset tilbyr 5 % studentrabatt på alle Mac og iPad året rundt og pleier å ha 10 % studentrabatt ved studiestart. Ellers lønner det seg å følge med på gode tilbud hos de ulike forhandlerne. Og på pensumbøkene Det er fremdeles billigst å kjøpe pensumbøkene brukt eller låne på biblioteket så langt det lar seg gjøre. Må du derimot kjøpe i butikk, har Akademikas app bokkort som gir deg 50 % rabatt på hver femte bok du kjøper fysisk i butikk. Visste du at studenter ved Kristiania har laget en egen Facebookgruppe for kjøp og salg av pensumbøker? Du finner den her!   Trenger du å klippe håret? Mange frisører tilbyr studentrabatter med priser helt ned i 250 kr for herreklipp og 350 kr for dameklipp, spesielt mindre, enkeltstående frisører. For å spare penger kan du også spørre om en lærling, spesielt om du skal gjøre mer enn å bare klippe. Eller kanskje du tør å stille som hårmodell for lærlinger som skal gjennomføre eksamen og få en helt ny sveis gratis? Også skjønnhetssalonger tilbyr rabatt på behandlinger som hudpleie, hårfjerning, spraytan og lignende. Kanskje ikke det mest aktuelle (eller nødvendige) på studentbudsjett, men skulle du ønske slike behandlinger, lønner det seg å sjekke! Spør om studentrabatt Mange steder tilbyr studentrabatt uten at du er klar over det. Det skader ikke å spørre, så lenge du er hyggelig! Plutselig sparer du noen kroner her og der. Merk: Studentrabattene som er listet opp i denne artikkelen, kan i likhet med andre rabatter endres eller fjernes av bedriften som tilbyr dem, så gjerne spør før du kjøper. Steder å følge med for flere gode studentrabatter Studenttorget Studentkortet Studentpakken Student Bergen Studentoversikten til lånfordeg