Søk

Resultat

• 

  Ulrik Tangen

  om-kristiania / ansatte / fagskolen-kristiania / scenekunst-medier-og-teknologi / ulrik-tangen

  Ulrik
• 

  Karl-Fredrik Tangen

  om-kristiania / ansatte / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / institutt-for-markedsforing-og-okonomi / karl-fredrik-tangen

  Karl-Fredrik
• Nicolai Tangen var gjesteforeleser på Kristiania

  aktuelt / 2023 / 02 / nicolai-tangen-var-gjesteforeleser-pa-kristiania

  Kristiania får stadig kjente gjesteforelesere inn på huset for å inspirere studentene. Nylig møtte sjefen for Norges Bank Investment Management (NBIM), også kjent som Oljefondet, til et fullt auditorium av spente ansikter. Her satte han av en hel time av sin hektiske timeplan for å fortelle om sine erfaringer fra arbeidslivet og svare på spørsmål fra studentene.    – Vi har en forpliktelse. Hvis du kommer litt oppover i etasjene så er det viktig å sende ned heisen og få opp litt flere folk, sier sjefen for Oljefondet.    Tangen holder ofte foredrag for studenter rundt omkring i landet, og sier sjelden nei når han blir spurt. Han syns det er utrolig gøy, og mener at flere norske ledere burde bli flinkere til å ta seg tid til å dele det de kan med yngre generasjoner. Tangens beste tips  Tangen forteller at det er viktig å lære av feilene sine, og kunne forandre negativ energi til noe positivt. Han mener også at det er viktig å være så åpen som mulig, fordi da får man alle til å gå i samme retning. I foredraget presiserte han viktigheten av mangfold, og hva han mener kjennetegner en god leder. Hans lederprinsipper kan oppsummeres med fem punkt.    – Lytt, sett mål, vær synlig, ikke bland deg og bry deg om folk, sier han. Hans beste tips til studentene er å studere mye forskjellig, og utvikle interesser. Tangen forteller at jo mer forskjellige ting du kan, jo mer interessant er du for en arbeidsgiver. Dette kan hjelpe deg med å tenke utenfor boksen, noe som er spesielt viktig om du skal være en god leder. – Veldig inspirerende  Etter en times foredrag kom studentene ut smilende. Tangen sin karismatiske væremåte hadde klart å fange oppmerksomheten til alle i auditoriumet, og flere gikk ut med nye tanker rundt HR og ledelse.   Blant disse studentene var Margit som studerer HR, organisasjonspsykologi og ledelse på første året. De forteller at det var lærerikt og interessant å høre hva Tangen trakk frem som viktige lederegenskaper. Veldig inspirerende med tanke på fremtiden .     – Styrker studentens forståelse Andreas Norgår Thon er førstelektor på Institutt for ledelse og organisasjon på Kristiania. Han kan fortelle at Tangens foredrag inngår som en del av undervisningsopplegget i studentenes semester. – Nicolai Tangens foredrag styrker studentens forståelse for hvordan teori og fag anvendes i praksis. Det var spesielt interessant å høre hvordan sjefen i Oljefondet tenker om ledelse, folk og HR i en virksomhet som først og fremst har som mål å tjene mest mulig penger, forteller Thon. Han trekker også frem at foredrag fra arbeidslivet er viktig som en del av hvordan Kristiania tenker arbeidslivsintegrering i læringsprosessen i studiene.  – Tangens foredrag styrker studentens forståelse for hvordan teori og fag anvendes i praksis, sier han. 

  
• 1

  kunnskap-kristiania / 2026 / 1
• 1

  kunnskap-kristiania / 2025 / 1
• 1. Planlegging

  om-kristiania / biblioteket / Forskningsstotte-fra-biblioteket / Forskningsdata / planlegging

  Innhold på denne siden Innledning Datahåndteringsplan Personvern og forskningsetikk
• Forskning på samspillet mellom klima, økonomi og samfunn tildeles 50 millioner kroner

  aktuelt / 2022 / 08 / forskning-pa-samspillet-mellom-klima-okonomi-og-samfunn-tildeles-50-millioner-kroner

  Klimaendringer er ikke bare en trussel i fremtiden, noen endringer kan vi se allerede i dag. Prosjektet WorldTrans skal bidra til nye verktøy som gir bedre kunnskap om hvordan man kan motvirke klimaendringer. Dette er kunnskap som både politikere og andre beslutningstakere har behov for. Forene ulike kunnskapssystemer I dag brukes IA-modeller for å beregne klimakonsekvenser av samfunnsendringer som f. eks. befolkningstall, velstand og hvor raskt det grønne skiftet går. IA står for «Integrated Assessment», som viser til at beregningene man gjør inkluderer ekspertise og metoder fra mange fagfelt. IA-modellene er derfor annerledes enn de klassiske klimamodellene, som bare inkluderer naturfagene. Modeller som beregner nedbør og tørke er vesensforskjellige fra modeller som beregner aksjekurser og urbanisering. En mer helhetlig forståelse av hvordan klimaet påvirkes krever at man kan knytte sammen de ulike kunnskapssystemene. Det er dette IA-modellene skal løse. Prosjektet WorldTrans skal bidra til nye verktøy som gir bedre kunnskap om hvordan man kan motvirke klimaendringer. Dette er kunnskap som både politikere og andre beslutningstakere har behov for. Kritikk av dagens modeller IA-modellene har fått kritikk for å være alt for kompliserte, og for å bygge på så mange forutsetninger og antakelser at modellene blir uforståelige for brukerne. EUs Horizon Europe ønsker mer forskning på hvordan modellene kan forbedres, og har derfor satt av omfattende forskningsmidler til dette  Arbeidshypoteser I WorldTrans vil man belyse de overordnede, strukturelle manglene ved IA-modellene. I dag er det begrenset feedback mellom klimaendringer, samfunnet og våre handlinger på gruppenivå. Dette vil man forbedre i stedet for å bygge stadig mer kompliserte modeller. Målet er å utvikle enklere IA-modeller og bygge et fellesskap av IA-eksperter og brukere av disse modellene. Sammenhengen mellom menneskelig adferd og klimaendringer må kvantifiseres og bygges inn i modellene, slik at de ikke først og fremst ikke bare tar hensyn til målbare sektorer som teknologi, energi og økonomi.   Finansiering Finansiering er gitt av Horizon Europe, som er EUs niende rammeprogram for forskning og som gjelder frem til 2027. Forskning på klimaendringer er et av satsningsområdene til Horizon Europe. Prosjektet WorldTrans har en ramme på over 50 millioner norske kroner. Partnere WorldTrans ledes av Meteorologiske institutt hvor Cecilie Mauritzen er prosjektleder. Fra Kristiania deltar Ben Callegari . Andre partnere er University of Leeds, Stockholm University, International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA), Max-Planck-Gesellschaft (MPG), University of Bergen (UiB), Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Radboud University (RU) og Universität Hamburg (Hamburg).

  
• Video 1

  studier / nettstudier / enkeltemne / video-1

  Dette emnet gir deg teknisk og dramaturgisk innsikt i hvordan filme og bruke et kamera som verktøy til forskjellige typer historiefortelling.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Skatterett 1

  studier / nettstudier / enkeltemne / skatterett-1

  Vil du forstå hvordan skattereglene påvirker økonomiske beslutninger? Skatterett 1 gir deg innsikt i det norske skattesystemet, og hvordan skatt anvendes i praksis for både privatpersoner og virksomheter.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Fysiologi 1

  studier / nettstudier / enkeltemne / fysiologi-1

  Hva skjer egentlig i kroppen når du beveger deg, spiser eller puster? Fysiologi gir deg nøkkelen til å forstå kroppens fantastiske funksjoner – kunnskap som er avgjørende for alle som jobber med helse, trening eller livsstil.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Slik kan du forstå medieinnovasjon på 1-2-3

  kunnskap-kristiania / 2019 / 12 / slik-kan-du-forsta-medieinnovasjon-pa-1-2-3

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Innovasjon i medier Innovasjon handler om endring. Medieprodukter og medietjenester endrer seg. Prosessene for produksjon og distribusjon av medier er i endring. Eierskap og finansiering av medier er i endring. Rollene til brukerne endres. Og våre idéer om hva som er medier er i endring. Ved å svare på tre spørsmål om hva som endres, hva som er nytt med det nye og hva som fremmer og hemmer endring, kan du ta en systematisk tilnærming for å forstå medieinnovasjoner. En slik tilnærming er nyttig både for de som jobber med medieutvikling og for studenter og forskere som skal analysere det som foregår. 1. Hva er det som endres?  Medieinnovasjoner innebærer endringer i produkt, prosess, posisjon, paradigme, sjanger og samfunn. Noen ganger er det flere aspekter som endres samtidig. Det vil være nyttig å sortere disse fra hverandre i et forsøk på å forstå hva som er de viktigste elementene i endringen du forsøker å forstå. Produktinnovasjon   handler om endringer i produktene eller tjenestene som tilbys. Dette kan være nye medieplattformer (for eksempel smarttelefoner) eller nye medietjenester (for eksempel strømmetjenester, Wikipedia eller apper for nettbrett). Videre kan det handle om innovasjon av kommunikasjonsmønstre, for eksempel å oppmuntre publikum til interaksjon med TV-programmer gjennom bruk av andre skjermer. Prosessinnovasjon   handler om endringer i måten produkter og tjenester blir laget og levert på. Dette inkluderer hvordan mediebedrifter organiserer aktivitetene sine. Samarbeidstiltak, for eksempel Wikipedia, er et eksempel på en produktinnovasjon utviklet gjennom prosessinnovasjon. Digitalisering av avisproduksjon handlet først og fremst om å gjøre det mer effektivt å produsere papiraviser. Men så åpnet det samtidig muligheten for distribusjon i nye kanaler. Posisjoneringsinnovasjon   handler om endring i hvordan produkter og tjenester posisjoneres i markedet eller forstås. Markedsføring er et viktig virkemiddel i slike endringer. Et typisk eksempel kan være BBC som reposisjonerte seg fra å være en britisk allmennkringkaster til en global nyhetsleverandør. Paradigmatisk innovasjon   handler om endringer i tankesett, verdier og forretningsmodeller. Da musikkbransjen skiftet fra CD-salg til strømmetjenester representerte dette en paradigmatisk innovasjon. Avisindustrien er i en lignende prosess, der fokuset ikke lenger først og fremst er på trykk, men mer på digitale tjenester. Sjangerinnovasjon   er en femte type medieinnovasjon som er spesielt relevant for medie- og kommunikasjonsbransjene. En sjangerinnovasjon kan bestå av å kombinere eller bruke elementer fra eksisterende sjangre, eller utvikle og introdusere nye sjangerelementer i en kjent sjanger. Til slutt innebærer   sosial innovasjon   at sosial endring skjer gjennom mediebruk, for eksempel for å imøtekomme behovene til en språklig minoritet. Det handler om å oppfylle sosiale behov og forbedre menneskers liv. 2. Hvor nytt er det nye? Mediebransjene er preget av et konstant søk etter nytt innhold, nye markeder og forretningsmodeller. Så hva skal vi karakterisere som produktutvikling eller omorganisering, og når kan slike endringer karakteriseres som nyvinninger? For å kvalifisere til å bli kalt innovasjon, må vi kunne snakke om en slags tilleggseffekt, økonomisk eller sosialt. Nyvinningene kan representere en gradvis forbedring, eller de kan innebære mer grunnleggende endringer. Mange begreper har blitt brukt for å beskrive denne dimensjonen. Inkrementell versus radikal innovasjon blir ofte presentert som endene på en slik skala. Inkrementell innovasjon   viser til stegvise forbedringer der en innovasjon bygger på en annen. Radikal innovasjon   derimot er endringer med vidtrekkende konsekvenser som kan forandre hele økonomien gjennom kreativ destsruksjon. Disruptive innovasjoner   er en spesiell type radikal innovasjon. Selv om slike nyvinninger i utgangspunktet kan ha dårligere kvalitet og mindre utbredelse enn etablerte produkter i markedet, kan de ende opp med å ta over som markedsledere. I mediebransjer er de fleste innovasjoner stegvise. De handler gjerne om små endringer av produkter eller prosesser som ikke utfordrer økonomien eller logikken i mediemarkedet. Disse innovasjonene blir initiert og styrt for å sikre den økonomiske overlevelsen til eldre mediebedrifter. Noen nyvinninger har mer vidtrekkende konsekvenser. Internett, og måter Internett har blitt brukt på, er gode eksempler på disruptive innovasjoner. Strømming av musikk har for eksempel endret musikkmarkedet. Google og Facebook utfordrer medienes annonseinntekter. Det har fått store konsekvenser for nyhetsbransjen. TV beveger seg stadig mer i retning av nisjeprodukter og strømmetjenester. Disruptive innovasjoner introduseres oftest av aktører utenfor de tradisjonelle mediebransjene. 3. Hva er det som fremmer eller hemmer endring? Til slutt må vi se nærmere på faktorene som driver eller hindrer medieinnovasjoner. Disse kan igjen dele inn i tre hovedgrupper: Institusjonelle faktorer   som markedsmuligheter, endringer i bruker- og konkurrentatferd og regulering påvirker endring. Internt i virksomhetene vil bedriftsstrategi, ledelse, kapasitet og ressurser, og kultur og kreativitet kunne fremme eller hemme medieinnovasjon. Globale sosiale medier har forstyrret både brukeratferd og annonseinntekter for tradisjonelle medier. Tradisjonelle medieaktører har også vist seg å være betydelig mindre innovative innen produkt- og prosessinnovasjon enn andre servicefirmaer. Teknologiske utvikling   og innovasjon er uløselig knyttet sammen. Digitalisering åpner for nye muligheter i medieindustrien, og kan føre til utvikling av nye produkter og tjenester. Samtidig kan det også forstyrre eksisterende forretningsmodeller. Sosiokulturelle faktorer og maktforhold . Mediebrukere er stadig oftere involvert i medieinnovasjon, både i og utenfor etablerte medieinstitusjoner. Det gjør det nødvendig å se kritisk på logikken bak ulike former for brukerpraksis som det legges til rette for, og hvordan dette påvirker brukerens autonomi. Medieinnovasjoner både reflekterer og medfører sosial endring. Derfor må vi forsøke å forstå hvordan maktforhold bidrar til å fremme eller hemme innovasjon Med en slik tretrinns-tilnærming kan vi få bedre kunnskap om hva som kjennetegner medieinnovasjon, hvordan medieinnovasjon utvikler seg, og under hvilke strukturelle forhold innovasjon foregår. Referanse: Krumsvik, Arne H., Stefania Milan, Niamh Ní Bhroin og Tanja Storsul (2019).   Making (Sense of) Media Innovations.   I Mark Deuze & Mirjam Prenger (red): Making Media: Production, Practices, and Professions. Amsterdam University Press. Tekst : Arne H. Krumsvik, professor i medier og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Krumsvik er også rektor ved Høyskolen Kristiania.

  
• Databaser 1

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / db110x / databaser-1
• Webutvikling 1

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / ds3101 / webutvikling-1
• Sykdomslære 1

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / med2201 / sykdomslare-1
• Systemutvikling 1

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / sy102 / systemutvikling-1
• Progr 1

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / xpg100 / progr-1
• Forestillingsarbeid 1

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / aa-000 / forestillingsarbeid-1-v4
• Basiskompetanse 1

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / bkp100 / basiskompetanse-1
• Lydteknikk 1

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ftl100 / lydteknikk-1
• Lysteknikk 1

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / lsie-1100 / lysteknikk-1
• Skuespillerteknikk 1

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / mtsk1 / skuespillerteknikk-1
• Porteføljeutvikling 1

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / pfu1 / portefoljeutvikling-1
• Avgang23 I Populærmusikk I Bachelorfest på Youngs Nede / dag 1

  om-kristiania / kalender / avgang23-i-popularmusikk-i-bachelorfest-pa-youngs-nede--dag-1

  Som avslutning etter tre år på Bachelor i populærmusikk ved Kristiania spiller syv avgangsstudenter sine bachelorkonserter 22. og 23. mai!

  
• BDS999-1

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / bds999-1