Søk

Resultat

• Hvor finner man utesteder med 18-årsgrense i Oslo?

  aktuelt / hvor-finner-man-utesteder-med-18-arsgrense-i-oslo

  De fleste utestedene i Oslo har 20-årsgrense, men mange ferske studenter har gjerne ikke fylt 20 år ennå. Derfor har vi laget en guide til deg som vil vite hvor alle i venneflokken kan samles! Nedenfor finner du en håndfull studentpuber, barer og nattklubber som slipper inn deg under 20. Et lite tips: På byens mange studentpuber kan du møte andre studenter, få nye vennskap og kanskje til og med knytte noen nyttige kontakter gjennom studietiden. OBS: Alle studentpuber holder stengt i sommerferien!  Noen av byens hyggeligste studentpuber Skjenkestua Type: Studentpub Åpningstider: Torsdag: 17.00-00.00 Fredag: 15.00-00.00 Avslutt skoledagen og gå helgen i møte med en tur på vår studentbar på Fjerdingen. Her arrangeres det spillkvelder, quiz, beerpong-turneringer og karaoke! Følg med på Facebooksiden for å se hva som skjer. Her kan vi love god stemning og servitører som er like hyggelige som prisene i baren.  Les mer om Skjenkestua her! Hvelvet Type: Studentpub Åpningstider: Torsdag: 17.00-03.00 En av våre studentpuber, drevet av flinke frivillige fra Studentunionen. Har du noen gang lurt på bakgrunnen for navnet? Det kommer fra at Hvelvet ligger i Oslos eldste bankhvelv midt i Kvadraturen! Her kan du ha en helaften med gode venner. Les mer om Hvelvet her! Samfunnet Bislet Type: Studentpub Åpningstider: Onsdag: 16.00-00.00 Torsdag: 17.00-01.00 Fredag: 20.00-03.00 Denne studentbaren omfavner selve essensen av studenttilværelsen! Mursteinsvegger, bandplakater og pallesofaer. Her skjer det alltid noe: Quiz, konserter og stand-up. Det er heller ikke noe minus at pilsen er blant byens billigste!  Les mer om Samfunnet Bislet her! Kjellern Type: Studentpub Åpningstider: Torsdag: 11.00-15.00 Fredag: 17.00-02.00 Universitetet Blinderns studentpub serverer både kaffe og øl til hyggelige priser. Ta t-banen til Blindern, og studentpuben finner sted i Helga Engs hus. Her arrangeres det quiz, halloween-fest og afterski avhengig av sesongen. Et hyggelig sted å møte andre studenter.   Les mer om Kjellern her! Det Norske Studentersamfund Type: Studentpub Åpningstider: Mandag – fredag: 14.00-00.00 Lørdag: 20.00 – 02.00 På Chateau Neuf skjer det noe hver eneste dag! Foredrag, quiz, filmvisning, musikaler, workshop, improshow og masse mer. Her er lokalene gigantiske, men prisene i baren likevel små. Følg med på nettsiden for å skje hva som skjer i nærmeste fremtid.  Les mer om om Det Norske Studentersamfund her Ta med vennegjengen på en av byens mange barer Oslo har flust av barer i sentrum, og en del av dem har faktisk 18-årsgrense! Flere av stedene serverer også mat. Ta med vennegjengen hit for en hyggelig kveld. Ocean Cafe Bar Type:  Bar Åpningstider: Mandag - lørdag: 08.00-03.30 Søndag: 12.00-00.00 Er dette byens lengste åpningstider? Her kan du ta med vennegjengen for en matbit, en runde biljard eller en rimelig halvliter mens dere hører musikk fra jukeboxen. Stort pluss for hyggelige servitører! Her er det masse liv etter 23.00 i helgene.  Luna Park Type:  Bar Åpningstider: Mandag og tirsdag: 15.00-23.30 Onsdag og torsdag: 17.00-02.00 Luna Park er åpen for de under 20 år på hverdager. Baren ligger ved regjeringskvartalet, i en litt skjult gate. Adressen er Akersgata 47. Drar du hit kan du drikke rimelig pils, mens du hører på gamle, nostalgiske låter. Et hyggelig sted som passer for deg som ønsker å slappe av med gode venner. Les mer om Luna Park her! Cafe Nero Type:  Bar Åpningstider:  Mandag – søndag: 15.00-01.00 En hyggelig nabolagspub midt på Bislett. Her har de et stort utvalg øl, og et nesten like stort utvalg brettspill. Bor du i nærheten er dette et hyggelig sted å ta turen med vennegjengen! Les mer om Café Nero her! Arrangementer Det er mange arrangementer i Oslo med 18-årsgrense.  Du kan følge med på Visit Oslo for en oversikt over konserter, stand-up, teater og mye mer! Vil du danse? Utvalget av nattklubber med 18-årsgrense er dessverre ikke særlig bredt, men frem til du fyller de magiske 20 har du disse alternativene. KJ10 Type: Nattklubb Åpningstider: Fredag og lørdag: 22.00-03.00 Ønsker du å danse til partymusikk ut i de senere nattetimer er dette stedet for deg! Her er det viktig å være i køen før klokken 23, hvis ikke risikerer man å bli stående utenfor resten av kvelden. Inngangsprisen er 100 kr (fredag) og 200 kr (lørdag). Tips: Ikke ta med eldre venner, det er ikke sikkert de kommer inn – her har de nemlig en øvre aldersgrense. Les mer om KJ10 her! John’s Bar Type: Nattklubb Åpningstider: Torsdag: 22.00-03.00 John's Bar har 18-årsgrense hver torsdag. Her kan man danse til musikk som best beskrives som «blanda drops» med alt fra AC/DC til norsk danseband, med innslag fra topplista og gamle Melodi Grand Prix-låter. Her blir det ofte ganske fullt, så ikke vent for lenge med å stille deg i køen! Les mer om John's Bar her! Kos dere med Oslos uteliv, og pass på deg selv og andre!

  
• Møt fagansvarlig for rykende ferske Design Thinking

  aktuelt / 2019 / 08 / mot-fagansvarlig-for-rykende-ferske-design-thinking-i-praksis

  Navn: Heidi Back Faglig studieveileder for: Design Thinking Hva er Design Thinking? Vi skreddersyr en kundereise. Det har ikke noe med å tegne eller lage noe. Det handler om å optimalisere kundereisen for brukeren av f.eks. et produkt eller en tjeneste. Dette gjør man ved å løse opp i alle floker som en kunde opplever. Det kan være alt fra opplevelser som å stå i en lang kø på en cafe, lang ventetid på svar i en telefonkø, til komplekse samfunnsfloker. I denne prosessen benytter vi ulike verktøy for å kartlegge både brukeren og ansatte i en bedrift, for å bedre produktet eller tjenesten. Med en god innsikt i brukerens opplevelse, analyserer vi alt underlag som er samlet inn og har idemyldring for å finne en løsning på problemstillingen. Den beste løsningen utarbeides med en prototype som testes på brukeren. Studiet passer for deg som ønsker et konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet.. Hvem passer dette studiet for? Alle. Dette er en god metodikk, med gode verktøy, som alle bedrifter og organisasjoner burde ta i bruk. Studiet passer for deg som ønsker å skape nye verdier og en bedre hverdag for brukere der ute i samfunnet. Det er et praktisk studie, hvor vi jobber i tverrfaglige team. Ikke minst så passer studiet for deg som ønsker et konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet. Hva skal til for å lykkes med en utdanning innenfor Design Thinking? Det krever å lære seg prosessen og de verktøyene som brukes. Det er ikke noe du kan lese deg til, men du må ut og oppleve. Ta på deg skoene til brukeren og forstå hvordan de opplever produktet eller tjenesten. Derfor må du også like mennesker, ha empati, være åpen for andres problemstillinger, like å jobbe i team og være kreativ. Hva gleder du deg mest til, med å lede et helt nytt studium? At det er så mye nytt! Det å kunne utforske prosessen sammen med studentene og at de ser hvor viktig denne kompetansen er å ta med seg videre i sin jobbkarriere. Jeg vil jobbe aktivt for at de blir engasjert i å skape nye verdier for brukerne i de casene vi skal jobbe med. Det blir flere spennende caser hvor vi tar inn bransjen i prosessen. Blant annet tar vi utgangspunkt i FNs 17 bærekraftmål og jobber bevisst med samfunnsaktuelle caser for å skape gode verdier. De bedriftene som lykkes, er de som er gode på Design Thinking. Har du noen tips til nye studenter? Jeg tror at utdannelse vil bli mer som moduler etterhvert. På denne måten bygger du opp din egen utdanning med flere forskjellige utdanninger. Min oppfordring er derfor å plukke med deg Design Thinking i praksis. Det er utrolig verdifullt. Det opplever bedrifter mer og mer etterhvert også. De bedriftene som lykkes, er de som er gode på Design Thinking.

  
• Benytt deg av studentrabatten

  aktuelt / benytt-deg-av-studentrabatten

  Du er kanskje klar over studentrabatten på kollektivtransport, men visste du at studentbeviset kan kvalifisere til rabatt på alt fra takeaway til frisør? Passer du på å benytte deg av studentrabatten kan du spare flere hundrelapper, om ikke tusenlapper. Vi deler noen av de beste studentrabattene vi kunne finne der ute! Studentrabatt på abonnementer Spotify: Få Spotify Premium Student én måned gratis, deretter koster abonnementet 75 kr per mnd. Apple Music: Én måned gratis prøveperiode, deretter koster abonnementet 75 kr per mnd. med studentrabatt. Du får også gratis tilgang på Apple TV+ med abonnementet! Adobe Creative Cloud: Trenger du Photoshop, Illustrator eller Premiere til skolearbeidet? Adobe tilbyr hele 70 % rabatt for studenter, hvor man får tilgang til alle applikasjoner for kun 238 , 75 kr per mnd. det første året. Deretter koster abonnementet 492 ,50 kr per mnd. Her får du studentrabatt på mat og drikke Visste du at mange restauranter og kaffebarer tilbyr studentrabatt? Noen prosenter på en middag ute eller takeaway-kaffen er aldri feil! Mat Døgnvill Burger: 10 % på all mat og egne studentpriser på utvalgte drikkevarer. YO! Sushi Østbanehallen: 25 % studentrabatt på all mat. Peppes Pizza: 20 % studentrabatt på alle ordinære priser når du henter selv eller spiser i restauranten. Tullin´s Cafe: Fra mandag til fredag er det lunjstilbud for studenter der du får 10 % på alle retter før kl 16:00. Riviera Restaurant og bar: 20 % studentrabatt på all mat. Sabrura – Sticks & Sushi: Her får du middagsbuffet til 249kr og 10 % på alle take away (må bestilles over telefon eller ved kassa). Domino’s Pizza: 20 % rabatt på alle pizzaer (kun ved henting). Söstrene Hagelin Kong Oscars Gate Bergen: Egen studentmeny og 15 % på all varmmat. Jordbærpikene: 15 % rabatt på mat og drikke. Kaffe Den aller billigste kaffen og lunsjen (foruten å ta med hjemmefra) finner du i Kristianias kantiner og kaffebar. Men du kan også få kaffen litt rimelige andre steder: Cafe Sør Oslo: Gratis svart kaffe og 25 % på mat og alkoholfri drikke for studenter. Albatrossen Kaffe Bergen: 10 % studentrabatt. Fuglen Oslo:   10 % studentrabatt på svart kaffe, og gratis kaffe (og latte) hver niende Starbucks: 15 % studentrabatt på alt i sortimentet. Gjelder alle norske Starbucks-butikker, med unntak av den på Handelshøyskolen BI. 7-Eleven: Flere faste studentrabatter hvis du laster ned appen, blant annet 15 kr for liten kaffe og 18 kr for stor. PS: Mange kaféer tilbyr noen prosenter studentrabatt selv om de ikke har det utlyst, spør i kassa! Bar og uteliv Kristiania har studentvennlige priser i Hvelvet (Campus Kvadraturen), Sjenkestua (Campus Fjerdingen) og Bunkeren (Bergen).  Rabalder   Bar Oslo:   Som student får du en 0,4l til 59 kr .   Tonga Bar Bergen: Studentrabatter hver onsdag og torsdag. B54 Oslo: 50 % studentrabatt på shuffleboard, dart og biljard. Syng Oslo: Mandager er det halv pris på karaokerom, og tirsdager er det gratis  drop  in for studenter.  Visste du at hvis du er medlem av Studentunionen Kristiania får du studentrabatter på blant annet utesteder, kantiner, butikker og Akademika? Les mer om fordelene her! Reise Som student får man gunstige priser på både kollektivtransport, fly og hotell. Her får du en oversikt! Kollektivtransport Ruter Oslo: 30 dager studentbillett sone 1: 482 kr, tilsvarer 40 % rabatt av voksenbillett. Skyss Bergen: 30 dager studentbillett sone 1: 506 kr, tilsvarer 40 % rabatt av voksenbillett. Ikke fylt 20 enda? Da kan du betale ungdomsbillett til enda lavere pris både hos Ruter og Skyss! Vy: Studentrabatten gjelder kun for studenter under 30 år og inkluderer 50 % rabatt på enkeltbillett og 30-dagers periodebillett. Flytoget : 50% rabatt til og fra Gardermoen. Fly Norwegian: Alle under 26 år kan bestille ungdomsbillett ved å bruke koden UNDER26 ved bestilling. SAS: SAS har egne ungdomsbilletter for reisende under 26 år. Velg ungdomsbillett når du skal bestille. Widerøe: Widerøe skiller mellom ungdomsbilletter for dem under 26 år, og studentbilletter til dem mellom 26-31 år. Begge har rabatterte priser. En del av flyselskapene benytter seg av ungdomsrabatt i stedet for studentrabatt. Hotell Thon Hotels: 30 % studentrabatt på alle hoteller i Norge (må være medlem av THON+). Scandic: 25 % rabatt for alle mellom 18-25 år på alle hoteller i Norge. Bestilles med bookingkode YOUTH. First Hotels: Mellom 18-25 år får 25 % rabatt på utvalgte hoteller. Tannlege og optiker En tur til tannlegen kan bli dyrt for studentlommeboka. Heldigvis tilbyr flere tannleger studentrabatt på både undersøkelser og behandlinger. Prisene varierer, med undersøkelser fra 300 kr og 15-20 % på behandling. Både i Oslo og Bergen tilbyr studentsamskipnadene SiO og Sammen rimelige tannlegetjenester til studenter. På deres nettsider kan du se fullstendige prislister over alle behandlinger. Trenger du synstest, nye briller eller kontaktlinser? Flere optikere tilbyr studentrabatt. Dette er rabattene hos de største kjedene i Norge: Krogh Optikk: 30 % rabatt på komplett brille og 10 % rabatt på kontaktlinser. Brilleland: Synstest for 395 kr og varierende rabatter på briller og solbriller. Specsavers: Synsundersøkelse for 395 kr og 25 % rabatt på komplett brille. Interoptik: Diverse mindre rabatter på innfatninger, solbriller og synstest. Mange andre lokale optikere tilbyr studentrabatter. Spør personalet! Billigere trening Benytter du naturen eller stuegulvet kan du trene helt gratis, men ofte trenger man et sted å dra til for litt ekstra motivasjon. Mange treningssentre tilbyr studentrabatt, og studentunionen SHK tilbyr aktiviteter helt gratis!  Visste du at du kan bli med på idrett arrangert av Studentunionen SHK helt gratis? Det er flere aktiviteter å velge mellom! Les mer på Studentunionens hjemmeside! Studentunionen SHK i både Oslo og Bergen tilbyr gratis aktiviteter for alle studenter ved Kristiania.  SiO Athletica I Oslo har SiO Athletica flere treningssentre med tilbud om gruppetimer og personlig trener, samt svømmehaller og baner for ulike aktiviteter som fotball, tennis og squash, alt til studentvennlige priser. For studenter ved Kristiania koster medlemskap 305 kr/mnd. med årlig binding, eller 340 kr/mnd. uten binding. Trene Sammen I Bergen har Trene Sammen syv treningssentre og tilbyr gruppetimer, personlig trening og kostholdsveiledning i tillegg til e-sport, squash og golf. Studenter betaler 259 kr/mnd. med 12 måneder binding, 359 kr/mnd. uten binding. Ønsker du å trene et annet sted? De fleste treningssenterkjedene tilbyr studentrabatt. Sjekk med ditt ønskede treningssenter! Kultur og underholdning Teater og museum Ønsker du litt mer kultur i hverdagen? Flere operaer, teater og museer tilbyr gode studentrabatter. I Oslo finner vi blant annet den Norske Operaen med 50 % rabatt på alle forestillinger for alle under 30 år, Nationaltheatret med 50 % studentrabatt og inngang til Astrup Fearnley Museet for kun 100 kr.  I Bergen koster billetter på Bergen Nasjonale Opera 150 kr for alle under 30 år, og hos Den Nasjonale Scene får du 50 % studentrabatt (hvis du er OBOS-medlem får du 25 % oppå studentprisen). Flere av byens museer tilbyr også halv pris eller gratis inngang. De fleste teaterscener og museer tilbyr tilsvarende rabatter, så se etter studentrabatt dit du skal før du kjøper billett! ... Og litt mer lesestoff Visste du at du kan få studentrabatt på flere store aviser? Morgenbladet har 50 % studentrabatt som innebærer både fysisk avis og tilgang til alle artikler, mens Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Aftenposten tilbyr 50% rabatt til alle lesere under henholdsvis 32 (DN) og 30 (BT og AP). Klassekampen har også studentpriser på både fysiske og digitale aviser. Befinner du deg på campus kan du i noen tilfeller få tilgang til artikler bak betalingsmur via mediearkivet Atekst eller Nasjonalbibliotekets digitale aviser. Få mer info på biblioteket sine nettsider her. Underholdning En tur på kino? Bergen Kino har konseptet ”StudentKino” og viser film for kun studenter én gang i måneden gjennom hele semesteret. Billettene har fastpris på 120 kr. I tillegg tilbyr de 20 kr avslag på alle kinobilletter mandag, tirsdag og onsdag. Mer info finner du her! Vil du heller se standup? Latter i Oslo har studentrabatt på flere av sine forestillinger, det samme har som regel stand up-arrangementer i Bergen. Er fotball mer din greie, kan man få studentrabatter på billetter til både Brann i Bergen og Vålerenga i Oslo. Mange andre underholdningssteder tilbyr studentrabatt, som for eksempel bowlinghaller, andre idrettsarrangementer og forestillinger. Blant annet har Oslo Bar og Bowling to serier for prisen av én for alle studenter. Sjekk før du kjøper billett! Få studentrabatt på elektronikk Eplehuset tilbyr 5 % studentrabatt å alle Mac og iPad året rundt. Trenger du ny Mac til skolearbeidet? Eplehuset tilbyr 5 % studentrabatt på alle Mac og iPad året rundt og pleier å ha 10 % studentrabatt ved studiestart. Ellers lønner det seg å følge med på gode tilbud hos de ulike forhandlerne. Og på pensumbøkene Det er fremdeles billigst å kjøpe pensumbøkene brukt eller låne på biblioteket så langt det lar seg gjøre. Må du derimot kjøpe i butikk, har Akademikas app bokkort som gir deg 50 % rabatt på hver femte bok du kjøper fysisk i butikk. Visste du at studenter ved Kristiania har laget en egen Facebookgruppe for kjøp og salg av pensumbøker? Du finner den her!   Trenger du å klippe håret? Mange frisører tilbyr studentrabatter med priser helt ned i 250 kr for herreklipp og 350 kr for dameklipp, spesielt mindre, enkeltstående frisører. For å spare penger kan du også spørre om en lærling, spesielt om du skal gjøre mer enn å bare klippe. Eller kanskje du tør å stille som hårmodell for lærlinger som skal gjennomføre eksamen og få en helt ny sveis gratis? Også skjønnhetssalonger tilbyr rabatt på behandlinger som hudpleie, hårfjerning, spraytan og lignende. Kanskje ikke det mest aktuelle (eller nødvendige) på studentbudsjett, men skulle du ønske slike behandlinger, lønner det seg å sjekke! Spør om studentrabatt Mange steder tilbyr studentrabatt uten at du er klar over det. Det skader ikke å spørre, så lenge du er hyggelig! Plutselig sparer du noen kroner her og der. Merk: Studentrabattene som er listet opp i denne artikkelen, kan i likhet med andre rabatter endres eller fjernes av bedriften som tilbyr dem, så gjerne spør før du kjøper. Steder å følge med for flere gode studentrabatter Studenttorget Studentkortet Studentpakken Student Bergen Studentoversikten til lånfordeg

  
• Here's one way to make senior care safer

  kunnskap-kristiania / 2025 / 8 / Heres-one-way-to-make-senior-care-safer

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA:  Health technology This text was published at Science Norway June 5 2025 titled " Improving elderly care with the latest fall detection technology ". In a   recent study   on how fall detection systems can improve safety and care quality, family members and next-of-kin expressed greater peace of mind, and healthcare personnel emphasised that fall detection systems improve their ability to respond rapidly. Family members said that knowing their senior relatives had reliable monitoring reduced their anxiety considerably, particularly during nighttime or when they were not physically present. As one family member described:  "The most important thing for me is [knowing] that my mother is well taken care of." Healthcare personnel who participated in the study emphasised that the fall detection systems (FD) significantly improve their ability to respond rapidly, enhancing overall service quality.  For example, one nurse noted that they can quickly intervene when patients truly need help, minimising unnecessary disturbances. The systems' reliable alerts also meant healthcare workers could better prioritise their workload, ultimately contributing to more efficient use of resources. How fall detection systems work When an elderly person falls,   Internet of Things   (IoT)-based fall detection systems use a combination of advanced sensors – such as ambient, wearable, and vision-based technologies – to automatically recognise the incident.  The system then swiftly alerts caregivers or healthcare staff through smartphone notifications or dedicated monitoring devices, enabling immediate and targeted responses. In addition to making care safer and faster, these systems allow older adults to live independently at home for longer. This combination of sensor technologies ensures accurate detection while respecting individual privacy, which is crucial in healthcare settings. For example, ambient sensors discreetly monitor environmental changes such as vibrations or unusual sounds. Advanced vision-based sensors may utilise infrared or depth cameras, offering detailed detection without compromising personal privacy. Can support independent living at home longer The study shows that IoT-based fall detection systems can help improve senior care. In addition to making care safer and faster, these systems allow older adults to live independently at home for longer. This may reduce the need for institutional care and lead to significant savings for society, while also improving the quality of life for older adults. We also recommend further integrating IoT-based fall detection with broader healthcare technology ecosystems, such as smart home automation and telehealth platforms. This holistic approach can maximise benefits, streamline care processes, and provide comprehensive, personalised support to elderly individuals. Falls among older people pose a global challenge Falls among older people pose a significant and growing challenge globally, with serious consequences for individuals, families, and society. In Norway, nearly one-third of individuals over 65 experience at least one fall annually, leading to severe injuries, diminished quality of life, and increased healthcare costs.  Norway ranks among the highest globally in fall-induced hip fractures, with around 9,000 cases each year. The number of falls underlines a need for effective technological solutions to enhance safety and timely care. Master students and researchers at the   IDEAS Lab   at Kristiania University of Applied Sciences have explored how the Internet of Things (IoT)-based fall detection systems can improve safety and care quality, specifically focusing on user experiences within elderly care services in Ulstein municipality.  The study aimed to understand the benefits and challenges healthcare professionals, family members, and system managers faced when implementing such technologies. Participants in the study, including healthcare providers and family members (next-of-kin), highlighted several clear benefits. Limited sensor coverage and false alarms reduce trust Despite largely positive experiences, the study also revealed several challenges requiring attention for broader adoption and satisfaction, particularly in home care environments.  Issues of limited sensor coverage appeared frequently due to room layouts or furniture placement, creating 'blind spots' where falls could go unnoticed. Additionally, instances of false alarms reduced users' trust in the system, emphasising the importance of accurate sensor calibration and data integration. Usability and training were also identified as critical improvement areas. Healthcare personnel called for more extensive training to maximise system effectiveness and reduce potential errors.  Moreover, integrating these detection systems smoothly into existing digital platforms for healthcare providers remains a significant task for future implementation. Reference: Weng, A. L., Nysæther, M., Haddara, M., & Langseth, M. (2025). User satisfaction with fall detection systems in smart elderly care. Procedia Computer Science, 225, 563–570.   Text: Moutaz Haddara , professor, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University of Applied Sciences. This text was first published on sciencenorway.no on the 5th of June 2025 under the title " Improving elderly care with the latest fall detection technology ". We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• How an Academic Lecturer became a Talk Show Host on Zoom

  kunnskap-kristiania / 2020 / 05 / how-an-academic-lecturer-became-a-talk-show-host-on-zoom

  SCIENCE COMMUNICATION: Talk Show on Design and Architecture “Episode 5 of Trentini Talk Show will look into the future of retail architecture, the domain that will be the most affected by COVID19. We already understand that some typologies are not going to survive the retail crisis, which we have entered with the international lockdowns.” At the end of 2019, the research group ArchCommLAb, that I’m chairing, delivered a book manuscript on retail architecture Fashion Spaces/ a Theoretical View to Dutch publisher Frame. In the forthcoming book, we examine how retail architecture is evolving from being brandscapes to becoming fashion spaces. We suggested that the separation between brandscapes, where the spatial production is closely linked to the brand, and fashion spaces, which can be considered as autonomous and sustainable, lies in the fact that brands might lose control over results (McQuillan, Hansen, 2020). It is important to note that we look at fashion not just as a study of dress, adornment and clothing, but as a broader phenomenon of social change. Listen to Podcast:   Vésma Kontere McQuillan on Prada, Fashion Spaces, and Streetwear The release of the book was scheduled for May 28, 2020. Before the book launch came the date February 26, 2020, when the first coronavirus case was registered in Norway and March 12, when a national lockdown was announced. The release of the book is postponed until July 28, 2020. Read also:   Co-creation of Brands Would you like to host a Talk Show? Shortly after the lockdown took place, a week before Easter, Mareks Nemme from Trentini called me.   Trentini Spaces and Design   is a design Gallery, located in Riga, Latvia. Before COVID19, they sold high- end design furniture. Now their objective was to create a new platform for design discussions, the first talk show for architects and designers on Zoom. The idea behind the show is every week, on Thursdays,  to invite an internationally recognized professional in their fields such as architecture and design to discuss current topics in architecture and design. Trentini asked me to host the first season. Trentini Talk Show is a project I would never have imagined only two months ago. Read also:   Instagram skaper ny arkitektur   (article in Norwegian) I was not a TV show host but an academic lecturer I was not sure. On this point, Zoom was an unknown format for me. I was not a TV show host but an academic lecturer. I used to work with a visually strong presentation behind my back. The room was essential to me. I loved to come to space some time ahead of my lecture to make sure that the lights, sound, and position of the audience are working for me. I loved traveling with talks to try out different auditoriums created by other architects. Still, one of my favorites is the black auditorium by Kristin Jardmund Architects at Campus Vulkan, a signature building of Westerdals. Now, the venue is Zoom at the address  Zoom Video Conference. The idea of “room” has changed during the COVID-19 situation, and it was an opportunity to test the hypotheses of fashion spaces in practice through the talk show format. New and unexpected zone of social interaction The significant changes in public architecture started already in 2005 with the second digitalization wave when Web 2.0 applications brought changes in consumer’s social and everyday behavior patterns. It was the beginning of the internet’s severe impact on spaces; even it was a voluntary choice by then. Already in 2019, the design society extensively was communicating via smartphones with apps of social media such as Instagram, while the phone owner’s favorite physical space was defined instead by free wi-fi than particular architecture.  This year has brought us to a whole new and unexpected zone of social interaction between a retailer, who is the forcing power behind the retail architecture and their consumer. Right now, retailers do not sell products; they are trying to keep their communities via different types of social engagement, such as the talk show I’m hosting now.  How will design and architecture change when we go back to physical spaces? Trentini Spaces and Design, has, at least temporarily, turned from a design retailer into a design educator. Right now Zoom is a new site of cultural production, do we want it or not. Retail architecture is developing the way we predicted.  The question is – will be brands such as Trentini able to keep control over the cultural sites they are creating right now, and how it will change the architecture after we go back to physical spaces. But there is still time, and I’m thankful for those conversations with architects,  designers, and audience. What I have learned so far, the Zoom room has it’s benefits. The last talk was with   Sebastian Herkner , a German designer based in Offenbach am Main. He was in his studio, I was in Oslo, Trentini aired from their showroom in Riga while sitting on Herkner’s designed sofas, and design professionals from Stuttgart, Berlin, and Amsterdam joined our conversation. And while everyone is in different geographical places, the significant lesson I learned was an unexpected possibility to look another person in the eyes and connect in some not-yet- realized, imagined place. At the address Zoom Video Conference. Reference: Vésma K. McQuillan (2020): Fashion Spaces: A Theoretical View Paperback Frame Publishers. To be released on July 28, 2020. This feature article is written for Kunnskapsmagasinet Kristiania and first published on May 7, 2020. Text:   Vésma K. McQuillan is Professor at Westerdals Department of Communication and Design, at Kristiania University College, Oslo, Norway, where she also chairs the ArchCommLab research group. Currently, she is hosting   Trentini Talk Show , the first talk show for architects on ZOOM. Season one consists of eight episodes,   which airs from April to June 2020 .

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• NKS -teknologi og politikk på 90-tallet

  om-kristiania / historie / 1993-2003 / nks--teknologi-og-politikk-pa-90-tallet

  Fra midten av 1980-tallet var forsøk og utvikling av nye teknologi i fjernundervisning et viktig strategisk satsingsområde. Det var ingen tvil om at fjernundervisning i fremtiden måtte ta opp i seg andre kommunikasjonsmedier enn det tradisjonelle brevet. Derfor startet NKS forsøk med nye tjenester, medier og teknologier som kunne egne seg i fjernundervisning. Mest fremtidsrettet var forsøkene og driften av datakonferanser i NKS Høgskole i årene 1988-1992. Mest omfattende var Apen Videregående, et samarbeid mellom NKS, NRK-TV, og Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV). Teknologisatsingen var også viktig i en større, utdanningspolitisk sammenheng. Det var stor politisk interesse for bruk av teknologi i livslang læring, og NKS ville ha en plass i dette bildet. De to ledende fjernundervisningsinstitusjonene NKS og NKI etablerte i 1988 en felles stiftelse, Senter for fjernundervisning (SEFU). Der dokumenterte de sin kompetanse på moderne fjernundervisning og derfra søkte de en posisjon i utdanningspolitikken. Teknologiutvikling på 80- og 90-tallet En ny mediesituasjon Høsten 1983 ble stiftelsens råd bedt om å gi råd om framtidig teknologiutvikling i NKS. NKS så seg selv i en ny mediesituasjon. Direktør Ljoså stilte flere spørsmål om veivalg: hvilke medier NKS skulle satse på, hvor langt man skulle gå i internasjonalt samarbeid og hvordan man skulle skaffe nødvendig kompetanse.  NKS hadde lang tradisjon for systematisk metodeutvikling. I 1972 opprettet NKS en egen ledelse for metodeutvikling, med Erling Ljoså som utviklingsleder. Ljoså var sterkt opptatt av å knytte NKS til det internasjonale fjernundervisningsmiljøet og til det utviklings- og forskningsarbeidet på brev- og fjernundervisning som foregikk internasjonalt, særlig i Storbritannia og Nord-Amerika (USA og Canada). (Se artikkelen «Internasjonalt engasjement») . På 80-tallet var Ljoså sentral i etableringen av et stort metodeutviklingsprosjekt i regi av NFF (Norsk forbund for fjernundervisning) og Brevskolenes utviklingskontor, en viktig forløper for NKS og NKls felles stiftelse: Senter for fjernundervisning (SEFU). Fra midten av 80-tallet ble metodeutviklingsarbeidet ledet av Dagny Blom.  (Les om den tidlige fasen i NKS’ forsknings- og utviklingarbeid i Jubileumsboka fra   1989.)   Seks år senere, i stiftelsens årsrapport for 1989, sier adm.dir. Ljoså: «Gjennom et systematisk forsøks- og utviklingsarbeid har NKS i siste halvdel av 1980-årene lagt grunnen for 1990-årenes utvikling på området». Det hadde skjedd en rivende utvikling på  teknologifronten gjennom 80-tallet. I begynnelsen av 90-årene hadde NKS allerede erfaring med nesten alle de mediene som var aktuelle i fjernundervisning: fjernsyn, radio, telefon, lydkassetter, videokassetter, bildetelefon, telefax, videokonferanser, databaser, elektronisk post og datakonferansesystemer. Statsmonopolet for formidling av radio og fjernsyn var opphevet, og det var fritt fram for NKS og andre å benytte nærradiokanaler og lokalfjernsyn til undervisningsformål. Mange av prosjektene var del av NFFs metodeutviklingsprosjekt og fra 88/89 fram til 1995 ble mange prosjekter gjennomført i regi av SEFU. Teledirektoratets Forskningsavdeling (TF) var en viktig samarbeidspartner, både teknisk og økonomisk. Kirke- og undervisningsdepartementet var også en viktig finansieringskilde.  Et mangfold av pilotprosjekter: noen eksempler   Samarbeidet innenfor BUS (Brevskolenes utviklingssenter) og SEFU (Senter for fjernundervisning) var mangfoldig. Et stort antall pilotprosjekter utforsket nye teletjenester og teknologier. Målet var å utvide kommunikasjonsmulighetene, skape større nærhet i læringssituasjonen og gjøre fjernundervisning mer effektiv og tilgjengelig. Skolene ville lære, gjøre sine erfaringer og forberede seg i en tid da man ennå ikke visste at svaret var Internett.  Lydkassetter: kommentarkassetten  Et av de aller første pilotprosjektene var bruk av lydkassetter  som kommunikasjonsmedium  i fjernundervisning. Det var del av et langsiktig program som hadde som mål å styrke toveiskommunikasjonen mellom lærer og student  i fjernundervisning. Kassettens  side  A var forbeholdt lærerens kommentarer og veiledning,  mens side B var til bruk for elevene eller studenten. Slik kunne de kommunisere muntlig i tillegg til den tradisjonelle skriftlige kommunikasjonen. En omfattende evaluering ble foretatt av Anne Grethe Krane. Hun formulerte en generell konklusjon slik: «Gjennomsnittseleven er fornøyd med kassettundervisningen som han mener er hovedårsaken til sitt gode forhold til læreren og som i noen henseender har bidratt til et godt faglig utbytte av kurset. Han kan ha oppnådd  bedre sluttresultater enn han ville ha gjort med ordinære brevundervisning, men han er usikker på om lydkassettsupplementet er verdt ekstra betaling.» (Sitat fra Kranes artikkel i Cand. Paed. Nr 1 1988)  Bildetelefon: Trysilprosjektet  I Trysilprosjektet ble kommunikasjonen mellom lærer og student utvidet til visuell kommunikasjon i sanntid. En lærer fra NKS Høgskole underviste en gruppe trelastarbeidere i Trysil via bildetelefon. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Teledirektoratets forskningsavdeling (TF) og var like mye et teknisk som et pedagogisk prosjekt. I sammenheng med prosjektet ble det utviklet en utstyrspakke som gjorde bildetelefonen velegnet for undervisningsformål, dvs. med storskjerm og datakommunikasjonsmuligheter. Prosjektet ble avsluttet i 1991 og konklusjonen var at bildetelefon ikke var særlig interessant for NKS så lenge en multipunkt oppkopling ikke var mulig. Satellitt – et landsdekkende nettverk av studiesentra?  Den nye mediesituasjonen åpnet for bruk av satellittoverført fjernundervisning. Bruk av satellitt i fjernundervisning var et tema for aktiv debatt og betydelig forsøks- og utredningsvirksomhet blant fjernundervisere verden over. Man så et stort potensial for å nå mange utdanningssøkende med målrettet, sanntids undervisning. Utfordringen var først og fremst å bygge et tilstrekkelig stort nett av lokale studiesteder der studenter over hele landet kunne delta. NKS gjennomførte flere prosjekter med bruk av satellittbaserte forelesninger til studentgrupper rundt omkring i landet. Et av de største og mest vellykkede prosjektene var Forvaltningskunnskap våren 1993, med ca. 30 grupper av studenter, ansatt i kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Det var mange samarbeidspartnere: Kommunal Opplæring (KO) som organiserte brukerne, Televerket som stilte satellittkapasitet til rådighet, Fjernundervisning Vest som sto for den lokale organiseringen av gruppene og samarbeidet med Televerket om den tekniske tilretteleggingen, TV-Forum ved UiO som studio/sendested og, ikke minst, Oppland Distriktshøgskole som var faglig ansvarlig for innhold og eksamen. I et foredrag på en KO-konferanse i 1996 avslutter Leif Vistven med følgende ønske for framtiden: «Vi håper og tror at den teknologiske utviklingen vil bidra til at vi i fremtiden vil få fjernundervisning som inneholder det beste fra «satellittmodellen» og samtidig er fleksibelt i tid og rom. Men det er en annen teknologi og et annet foredrag … » Kunnskapsnettet: en egen fjernsynskanal for undervisning?  Kunnskapsnettet ble lansert av SEFU i 1989 med det langsiktige målet å medvirke til opprettelsen av en egen fjernsynskanal for undervisning  i Norge.  I 1989/90  produserte NKS fire program i bedriftsøkonomi og åtte program i matematikk for Kunnskapsnettet. Programmene  ble først distribuert over lokalfjernsyn, deretter over satellitt-kanalen Nor-Net ( en videreføring  av Fjernundervisning Vest).  I 1990/91 ble matematikkprogrammene sendt i reprise over TVNorge med relativt god respons. Norsk Kabel-TV Forbund var initiativtaker og en sentral samarbeidspartner i prosjektet.  NKS & NRK: Fornyet samarbeid med nye roller   NKS hadde lang tradisjon for samarbeid med NRK, Radio og TV, om store voksenopplæringsprogrammer. NRK produserte radio- og TV-programmer og NKS produserte og administrerte brevkurs. Men med opphevingen av kringkastingsmonopolet og konkurransen fra nye sendestasjoner oppsto en ny situasjon. NRK-TV inviterte til samarbeid med undervisningsinstitusjoner som kunne produsere programmer for sending via NRK. Høsten 1990 ble NKS informert om at NRK ville stille sendetid til disposisjon for undervisningsinstitusjoner som selv kunne planlegge, finansiere  og produsere programmer. NKS og NRK hadde allerede erfaring fra en liknende modell i prosjektet Hverdagsjus, som ble produsert i 1989.  Åpen videregående NKS grep muligheten og lanserte ideen om en «Åpen videregående» en kombinasjon av brevkurs og fjernsynsprogram. Det skulle være den første programserien i NRKs nye Læringskanal. NKS søkte Kirke- og undervisningsdepartementet om finansiering, og NKS viste til de erfaringene og den kompetansen de hadde fått med programmene i Kunnskapsnettet. Departementet bevilget fire millioner til prosjektet. De var interessert i et fjernundervisningsprosjekt med bred tilgjengelighet, en åpen videregående skole med færrest mulig hindringer for alle som ønsket å skaffe seg studiekompetanse. NRK sendte til sammen 48 programmer over to år, 1991 – 1992, i de seks studiekompetansefagene. NKS hadde prosjektledelsen og utarbeidet manus til alle programmene sammen med Lars-Jørgen Mørland i Mørland Produksjon. Lærere fra Statens Ressurs- og Voksenopplæringssenter (SRV) og Senter for lærerutdanning og skoletjeneste (SLS) ved UiO underviste i programmene. NKS-medarbeider Anne Grethe Krane innledet alle programmene. NRKs  egen evaluering etter seriens slutt viste at ca. 50 000 mennesker fulgte programmene, helt eller delvis. I NKS var det ca. 5000 elever som meldte seg til brevkursene og ca. halvparten av disse tok eksamen i ett eller flere fag. Det var gode tall for begge institusjoner. Departementet var også fornøyd. Hverdagsjus og Yrkeslivets jus Det andre store samarbeidsprosjektet med  NRK  der undervisningsinstitusjonene sto for finansiering, planlegging og produksjon, var et kompetansegivende studietilbud på høyskolenivå om juridiske emner. Prosjektet var todelt: Hverdagsjus (1989) og Yrkeslivets jus (1993). De to studiene utgjorde til sammen Rettslære grunnfag. Her var det flere samarbeidspartnere i tillegg til NKS og NRK  Radio og lV: Juridisk fakultet ved Universitetet  i Oslo, Folkeuniversitetet og NKS-Forlaget. lV programmene ble sendt i beste sendetid og fikk svært god mottakelse både som allmennkringkasting og undervisning. Det ble ingen flere store samarbeidsprosjekter med NRK etter 1993, bare noen mindre prosjekter i 1995. NRK la etter hvert ned sin rolle som aktør på voksenopplæringsfeltet. De var bundet til å sende programmer fra det statlige organet Norsk Fjernundervisning (NFU) så lenge dette eksisterte (1977 – 2000) og konsentrerte seg ellers om undervisningsprogrammer rettet mot skolene.  Datakonferanser og Internett NKS Høgskole – den elektronisk høgskolen   NKS Høgskole lanserte seg som en elektronisk høgskole i 1988 da forsøk med datakommunikasjon og datakonferanser ble tatt inn som elementer i undervisningen.  I 1989 sier adm. dir. Erling Ljoså at NKS Høgskole er «allerede en ledende elektronisk høgskole i Europa – med nær 400 studenter knyttet opp til sitt datakonferansesystem. Trolig er dette en av fremtidens sentrale utdanningsformer som så vidt har forlatt tegnebrettet og blitt virkelighet.» Rektor Bjørn Baaberg gir uttrykk  for samme optimisme  året etter: NKS Høgskole «har i løpet av kort tid plassert seg som et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter for bruk av datakonferanser i fjernundervisning.» Morten Søby var  prosjektleder, han designet den elektroniske høyskolen i tett kontakt med USE (Universitetets Sentrale Edb-tjeneste) på Universitetet i Oslo.  Den elektroniske  høgskolen skulle ha de samme tilbudene som en vanlig, fysisk skole, med ulike elektroniske  rom for kollokvier, faglige seminarer og bl. a. også en studentcafe, Cafe Online. Høgskolen brukte datakonferansesystemet PortaCOM og leide linjer fra USE som hadde systemet på sin server. Forsøket ble støttet med midler fra bl.a. Teledirektoratets Forskningsavdeling. Fra 1992 ble NKS Høgskole administrert av NKS Fjernundervisning. Fra samme år ble tilbudet om datakonferanser avsluttet. Annita Fjuk skrev en erfaringsrapport om den elektroniske høgskolen fra 1989 – 1992: «Høgskolen hadde nådd fram til en stabil situasjon teknisk sett og hadde funnet fram til pedagogiske løsninger som fungerte godt.» Men det var store utfordringer videre – pedagogisk, faglig, administrativt og ikke minst økonomisk. Det ble for vanskelig å finne en modell som kunne forsvare kostnadene ved å opprettholde tilbudet etter at all forsøksdrift var gjennomført. Høgskolen hadde ikke oppnådd forventet vekst og måtte redusere driftskostnader.  Men datakommunikasjon fortsatte som en viktig del av utviklingsarbeidet i NKS. Det ble arrangert store nordiske og internasjonale konferanser i samarbeid med USIT og andre nordiske partnere. Forsøk med nye konferansesystemer ble også gjennomført, bl.a. EIES og liNKS. Likevel skulle det gå mange år før datakommunikasjon igjen ble en integrert del av høyskolestudiene i NKS.  (Kapitlet «Til fjern og nær» i Jubileumsboka fra 1989 gir bakgrunnen for mange av de valgene NKS gjorde på slutten av BO-tallet. bl. a. etableringen av NKS Høgskole.)  Internett: NKS Nettstudier  Med Internett kom nye muligheter og fra slutten av 90-tallet satset NKS for fullt på nettetsom læringsarena. 11998 ble strategien lagt for full overgang fra brev til nett. Avdelingen for metodeutvikling hadde gjennomført mange pilotprosjekter med bruk av Internett. Nå mente man at tiden var moden for en raskest mulig overgang til NKS Nettstudier. Navnet NKS Nettstudier ble første gang lansert i år 2000 og senere gjeninnført i 2007. Det viste seg at først da  var markedet modent for nettet som læringsarena.  Overgangen fra brev til nett er utførlig beskrevet i artikkelen NKS – i ekstrem forvandling? og blir derfor ikke nærmere beskrevet her.  Senter for fjernundervisning (SEFU) 1988 -1995: En strategisk markering  Stiftelsen Senter for fjernundervisning (SEFU) ble opprettet av NKS og NKI i 1988. De to skolene hadde felles interesser i å markere seg i en utdanningspolitisk sammenheng.  Samtidig ville de videreføre sitt forsøks- og utviklingssamarbeid på teknologifronten. I SEFUs første årsrapport 1989 sier stiftelsens styre at SEFU «ønsker å være et viktig nasjonalt ressursmiljø nå det gjelder utvikling av fjernundervisning (… )slik at den fremtidige bruk av fjernundervisning i Norge kan være tuftet på solid erfaring, bred kunnskap og kreativ fantasi.»  SEFU hadde to mål: For det første å markere og synliggjøre de to institusjonenes utviklingsarbeid og kompetanse på et nasjonalt plan. For det andre å benytte denne kompetansen i en strategisk/politisk sammenheng i en tid da fjernundervisning og Norgesnett var i vinden politisk. Fra 1990 konsentrerte SEFU utviklingsarbeidet om bruk av dataformidlet kommunikasjon og bildemedier. Både  NKS  og NKI hadde etablert elektroniske høyskoler med bruk av datakonferansesystemer på slutten av 80-tallet, og begge skolene fant det riktig å samarbeide om videre utvikling av datakommunikasjon i fjernundervisning selv om de også var i skarp konkurranse med hverandre. Kunnskapsnettet var ett av flere spennende samarbeidsprosjekt når det gjaldt bildemedier. Mange av pilotprosjektene i SEFU ble gjennomført i samarbeid med – og finansiert av – Teledirektoratets forskningsavdeling (TF) på  Kjeller.  De var interessert i å prøve ut nye teleteletjenester i  fjernundervisningssammenheng. Den statlige institusjonen Norsk Fjernundervisning (NFU) ble også med i SEFU-samarbeidet og finansierte blant annet et stort multimediekurs,  Fjernundervisning som metode.  NFU ble år 2000 del av VOX – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.  Mer kunnskap til flere?  I historisk sammenheng er det de politiske initiativene fra SEFU som har størst interesse.  Stortingsmelding nr. 43 (1988 – 1989)  Mer kunnskap til flere  fra statsråd Gudmund Hernes var en bred melding om kompetansepolitikk, der livslang læring og fjernundervisning hadde en naturlig plass. I stortingsmeldingens kapittel 9 om fjernundervisning anerkjennes den kompetansen som de frittstående fjernundervisningsorganisasjonene hadde på feltet. NFF og SEFU merket seg uttalelser som denne:  «For at vi nasjonalt skal kunne gjøre fullt bruk av de muligheter den teknologiske utviklingen åpner for, bør det satses på  å  samle og koordinere kreftene gjennom et nært samarbeid mell om offentlige og frittstående institusjoner og organer. (s. 92)»   SEFU engasjerte seg i debatten om utvikling av fjernundervisning på høyere nivå i Norge på bakgrunn av Hernes’ stortingsmelding. De to stiftelsene presenterte seg i et notat,  Fjernundervisningens tyngdepunkt i Norge: «De to ideelle stiftelsene NKS og NKI driver i dag omkring 80  %  av den igangværende  fjernundervisning i Norge. Begge institusjoner er sterkt engasjert i internasjonalt, særlig europeisk, faglig samarbeid, og begge driver avdelinger for faglig-pedagogisk forsknings og utviklingsarbeid.   I denne situasjonen erkjenner de samarbeidende stiftelsene et spesielt ansvar på grunn av sin totalt dominerende posisjon inn norsk fjernundervisning. Dette er årsaken til at NKS og NKI nå arbeider for  å  koordinere de viktigste innenlandske ressursene innen feltet og samtidig skape en norskkontrollert åpning mot Europa og den øvrige verden.»   Notatet ble benyttet i møter med Kirke- og undervisningskomiteen, Kirke- og undervisningsdepartementet og Kultur- og vitenskapsdepartementet. SEFU presenterte mange grunner til at SEFU burde få en plass i utdanningspolitikken og oppfordret departementet til å stimulere til samarbeid om videreutvikling av fjernundervisning på høyere nivå i Norge. I stedet for å bygge opp kompetanse og apparat ved et stort antall institusjoner og avdelinger, burde samarbeidsmodeller stimuleres.  SEFU fulgte opp med flere tiltak som skulle vise organisasjonenes kompetanse og styrke på fjernundervisningsfeltet. I samarbeid med Statens Spesiallærerhøgskole ble det arrangert et arbeidsseminar med den ambisiøse tittelen:  Forskningsprogram om  fjern undervisning,  med bred deltakelse fra norske miljøer innen fjernundervisning.  Seminaret tok sikte på å gi et bidrag til planlegging og evaluering av en samlet innsats i 90- årene når det gjaldt utvikling og kompetanseoppbygging på fjernundervisningsfeltet. Ikke minst viste seminaret at SEFU-miljøet hadde god oversikt og gode kontakter mot det internasjonale fjernundervisningsmiljøet.  SEFU arrangerte også et større europeisk seminar i april 1991, i samarbeid med EUs delegasjon i Norge ved ambassadør A.R. Hughes: On the potential for open and distanceearning in the European context , der bl. a. statsråd Gudmund Hernes presenterte det norske perspektivet. Invitasjonen var rettet  mot norske  beslutningstakere og SEFU pekte på ERASMUS- og COMETT-programmene fra EU og etablering av The Budapest Platform (som senere skulle føre til etableringen av EDEN, (the European Distance Education Network), der Erling Ljoså ble den første presidenten). På denne tiden var det miljøet rundt SEFU som hadde de internasjonale kontaktene etter mangeårig samarbeid i internasjonale organisasjoner. Anerkjennelse og samspill Stortingsmeldingen ble fulgt opp med lanseringen av «Norgesnettet» og etableringen av Sentralorganet for fjernundervisning (SOFF)  i 1990.  SOFF var først et prosjekt,  men i 1994 ble det et permanent forvaltningsorgan med oppgave å stimulere tilbyderne av høgre utdanning til å utvikle mer fleksible og brukertilpassede utdanningsopplegg, gjennom tildeling av prosjektmidler, evaluering og informasjon. Norgesnettet hadde også til hensikt å styrke fjernundervisning på høyere nivå. Departementet pekte ut sju «knutepunktinstitusjoner» – de fire universitetene og tre høyskoler som skulle ha en særlig rolle i utviklingen av fjernundervisningstilbud og tildeling av prosjektmidler fra SOFF.  Departementets oppfølging av SEFUs mange initiativ og aktiviteter ble svakere enn man hadde ønsket.  Hverken NKS eller andre fjernundervisningsinstitusjoner fikk noen plass i  det offisielle Norgesnettet. Likevel kan man i tilbakeblikk se at det ble oppnådd en del, ikke minst gjennom samspill mellom det frittstående fjernundervisningsmiljøet og institusjoner som SOFF.  Anerkjennelse – nasjonalt og internasjonalt  De frittstående institusjonene, med NKS og NKI i spissen, fikk anerkjennelse for sin kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt. Departementet gav uttrykk for det på flere måter. Styrerepresentasjon var en viktig erkjennelse av det. Da SOFF ble opprettet i 1990, ble Erling Ljoså medlem av SOFFs styre, som representant for NFF (Norsk Forbund for Fjernundervisning). Det var departementets måte å få del i den kompetansen som det norske fjernundervisningsmiljøet hadde. Ljosås deltakelse i SOFF-styret var uten tvil viktig for oppbyggingen av kompetanse i SOFF. Dessuten fikk både NKS og andre frittstående fjernundervisningsinstitusjoner prosjektmidler fra SOFF på linje med de offentlige lærestedene. På den måten bidro de med nyttig kompetanse til nykommerne på feltet.  SOFF ble videreført i en ny statlig institusjon, Norgesuniversitetet, i 2004. Direktør Dagny Blom fra NKS Fjernundervisning gikk inn som styremedlem fra NFF, etterfulgt av utviklingsleder Torstein Rekkedal fra NKI i 2008. Representanter fra fjernundervisningsmiljøet gikk også inn i andre styrer: bl.a. Norsk Læremiddelsenter (NLS), Norsk FjernundervisningNOX og delte sin kunnskap og kompetanse  i  slike sammenhenger.  Det norske fjernundervisningsmiljøet fikk innpass i fora for samspill med de offentlige institusjonene, både som personer og som institusjoner. Ikke minst ble bransjeorganisasjonen NFF (Norsk Forbund for fjernundervisning) et forum for samspill etter at offentlige universitet og høyskoler ble medlemmer i NFF sent på 90-tallet. NFF ble stadig styrket som høringsinstans og aktør i forhold til både Departement og Storting. Miljøet ble hørt, medarbeidere i institusjonene ble bedt om foredrag og artikler i de fleste sammenhenger der fjernundervisning og nettbasert læring var temaet.  Samarbeidsmodellen  I 1994 skrev Erling  L joså  et notat til SOFF  om  mulige samarbeidsmodeller. Les det   her .   En sterk internasjonal posisjon  SEFU-miljøet hadde en sterk internasjonal posisjon og et stort internasjonalt nettverk. Det var en posisjon som ble beholdt gjennom bl. a. valg av tre norske presidenter i The European Distance and elearning Network (EDEN):  Erling Ljoså (1992 –  1995), Ingeborg Bø (2003 – 2007) og Morten Flate Paulsen (2010 -). Statlig finansiering av et norsk sekretariat for The International Council for Distance Education (ICDE) var også en anerkjennelse av den posisjonen det norske fjernundervisningsmiljøet hadde. NKI har også deltatt i flere EU-prosjekter helt fram til i dag – noe NKS ikke har prioritert.  Situasjonen i dag  Samlet sett bidro SEFUs innsats i de viktige årene 1988-95 utvilsomt til at den strategiske posisjonen på feltet ble bedret og man ble tatt hensyn til som viktige aktører på feltet.  Samtidig ble NKS og de offentlig godkjente fjernundervisningsinstitusjonene stadig mer marginalisert gjennom 80- og 90-tallet. Man opplevde ulike, til dels uforenlige signaler fra politisk hold. I mange sammenhenger ble bransjens kompetanse anerkjent, men samtidig har nedprioritering av hele voksenopplæringsfeltet vært konsekvent siden ca. 1980. Det gjelder stadige reduksjoner i statsstøtte til feltet, bortfall av en rekke sentrale aktører som NRK, Kommunal Opplæring og Telenor, utbygging av konkurrerende aktører i skolesystemet og, ikke minst, mangel på politiske føringer eller tiltak for å styrke de frittstående, godkjente institusjonene og etablere gode institusjonelle løsninger for samarbeid. Ny Lov om voksenopplæring av 2010 ga nettskolene (det nye navnet på de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene) en fortsatt mulighet til statsstøtte. NFF (Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel utdanning) samarbeidet tett med departementet i forberedelsene av den nye loven og statsstøtten var en anerkjennelse av nettskolenes bidrag til videre utvikling av feltet. Men det ble ikke uttrykt noen politiske føringer for hvordan man ønsket å utnytte disse institusjonenes i en nasjonal satsing på etter- og videreutdanning. I 2012 er det fortsatt slik at NKS og NKI har en unik rolle som de største tilbyderne av nettstudier til voksne utdanningssøkende. Derfor er det fortsatt viktig for disse skolene å vise sin kompetanse og være attraktive samarbeidspartnere for offentlige utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet. NKS prioriterer slikt samarbeid og har god erfaring for at det skapes gode vinn-vinn situasjoner. På det nasjonalpolitiske planet har VOX – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk overtatt som samtalepartner med NFF om kompetansepolitikken og voksnes læring fra 2010. NFF hartatt utfordringen med å vise nettskolenes samlede kompetanse og omfattende studietilbud. Artikkelen er skrevet av Dagny Blom og Erting  Ljoså .