Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• The End of Gendered Marketing

  kunnskap-kristiania / 2020 / 11 / the-end-of-gendered-marketing

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Marketing In 2018, UN Women, a sub-division of the United Nations, launched an initiative called “Unstereotype Alliance”, which aims to eliminate the use of gender-based stereotypes in advertisement. This initiative has rallied large international companies such as Google, Microsoft, HP, Procter & Gamble, and GSK. Far from being anecdotal, this initiative sheds light on a more general phenomenon: the end of gendered marketing. Read also:   Eye-shadowing Customers’ Reviews What is gendered marketing? Gendered marketing consists in segmenting consumers based on their gender and in tailoring one or several elements of the marketing mix (product, price, promotion, place) based on gender stereotypes (Powers 2019). One such stereotype is that pink is for girls and blue is for boys and, logically enough, a typical example of gendered marketing is when a product is offered in two colors: pink (targeting female consumers) and blue (targeting male consumers). This pink and blue divide is particularly common for children’s toys, but very different product categories are also affected: stationaries, medication, personal hygiene products, food and drinks to name just a few. Another typical example of gendered marketing is advertisement that portrays men and women in stereotypical gender roles. Read also:   Svetter ut kunnskap om kundene dine   (in Norwegian) Pink Tax In some instances, the two versions of the same product – one version targeting women and the other targeting men – are priced differently. In 2015, New York City Department of Consumer Affairs reviewed 794 products offered in both a male and a female version and found that the female version was 7% more expensive (on average) than the male version, a phenomenon popularized as the “pink tax”. Read also:   Kunnskap Kristiania 2020/2021  (E-magazine). Consumers responses to gendered marketing The assumption behind the practice of gendered marketing is that consumers are more receptive to products or communication tailored to their gender. However, this assumption is challenged by two major societal changes. Traditional gender roles are blurring. For instance, household chores used to be considered the exclusive domain of women, but men and women are now splitting the housework. Conversely, jobs that used to be for men only – such as police jobs – are now dominated by women: in 2020, 51% of the first-year students at the Norwegian Police University College are women. As men and women are increasingly doing the same tasks, activities, and jobs, products or communication based on gender stereotypes become less relevant to consumers. The youngest generation of consumers disputes the binary classification of gender. A survey revealed that 50% of millennials consider gender to be a spectrum. As a result, millennials tend to look away from brands that practice gendered marketing, disapproving their lack of inclusion of consumers who do not identify as either male or female. Reinforcing gender stereotypes Besides, ethical concerns have been raised about gendered marketing. Notably, gendered marketing has been held accountable for reinforcing gender stereotypes (Lyons 2019). By portraying women and men in traditional gender roles, gendered marketing perpetuates the idea that such roles are the norms and goes against the societal changes mentioned above.  Another consumer concern relates to the fairness of gendered marketing, particularly when a product targeting one gender is more expensive than the equivalent product targeting the other gender (Stevens and Shanahan 2017). What can marketers do? Because consumers are becoming less and less receptive to gendered marketing, marketing managers should consider practicing gender-neutral marketing. That is, they should consider stopping to use binary gender as a variable to segment consumers. Several brand initiatives exemplify this transition from gendered marketing to gender-neutral marketing. For instance, numerous toy stores have stopped categorizing toys as «for boys» versus «for girls»; instead, they categorize toys based on which occasion children play with them (outdoor, roleplay, etc.). In a similar vein, BIC launched a unisex razor, portraying both men and women in its communication and advertising the razor as «made to shave any hair anywhere», thus offering a truly gender-neutral product. More sophisticated segmentation In conclusion, firms should consider going beyond mere demographics and collecting more sophisticated consumer insights that allow a segmentation of consumers based on their personality traits, their interests, their lifestyle and so on. The goal is to tailor the marketing mix elements in a manner that resonates with what consumers deeply want, instead of assuming that the needs and wants of consumers depend solely on their gender. References: Lyons, E. (2019). Ban on ‘harmful’ gender stereotypes in advertising comes into force.   Marketing Week .   https://www.marketingweek.com/harmful-gender-stereotypes-advertising/ Powers, K. (2019). Shattering Gendered Marketing.   American Marketing Association .   https://www.ama.org/marketing-news/shattering-gendered-marketing/ Stevens, J. L., & Shanahan, K. J. (2017). Structured abstract: Anger, willingness, or clueless? understanding why women pay a pink tax on the products they consume. In   Creating Marketing Magic and Innovative Future Marketing Trends   (pp. 571-575). Springer, Cham. This popular article is first published in  Kunnskap Kristiania 2020/2021 . Kunnskap Kristiania is a science Communication Magazine published by Kristiania University College. Text:   Associate Professor Delphine Caruelle, Department of Marketing at Kristiania University College.

  
• Kristiania LIVE 2026

  om-kristiania / kalender / kristiania-live-2026

  Gled dere til å oppleve utrolig talentfulle artister og band på fire ulike venues i Oslo!

  
• Offering products "for him” or “for her” is risky business

  kunnskap-kristiania / 2024 / 06 / offering-products-for-him-or-for-her-is-risky-business

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: On gendered marketing Over the past decade, multiple brands have been accused of sexis m as they offered products that seemed unnecessarily gendered: from “BIC for her ”, a line of pens just for women, to Kleenex with its “m ansize ” tissues. The epitome may have been reached when the CEO of PepsiCo announced that Doritos was working on “lady-friendly” chips, arguing that women “don’t like to crunch too loudly in public ”.  Consumers were outraged,  accusing Doritos of sexism.   To better understand this phenomenon, I investigate d how consumers respon d to gendered products , focusing on whether they view the brands behind those gendered products as sexist.   Consumers are negative about gendered products   To start my investigation , I conducted an experiment in which I told participants that SodaCola — a fictive brand — announced they would launch a low-calorie soda. To h alf of the participants , I told this new soda would be called “Lady SodaCola ” and have pink packaging . To the other half of the participants, I told it would be called “Diet SodaCola ” and have yellow packaging. I then asked participants  how sexist they perceived SodaCola to be and how likely they were to spread word-of-mouth about it . As I predicted , participants informed about “Lady SodaCola ” (i.e., a gendered product) viewed the brand as more sexist than participants informed about “Diet SodaCola ” (i.e., a non-gendered product) and they were more willing to spread negative word-of-mouth about it. Besides, launching a low-calorie soda named “Lady SodaCola ” was perceived as a less legitimate practice than launching a low-calorie soda named “Diet SodaCola ”. In sum, t hese results confirmed that consumers respond adversely to a gendered product.    Personal beliefs affect response    I also predicted that two personal characteristics could modify how consumers respond to gendered products: if they are feminist and if they endorse sexist beliefs . I found this was indeed the case. C onsumers who identify as feminist are m ore inclined to view brands behind gendered product s as sexist . Conversely, consumers who endorse sexist beliefs are less prone to view brands behind gendered products as sexist.    Legitimate if based on biological differences   Noting that consumers seem less sceptical towards some types of gendered products than towards othe r types , I decided to distinguish between products that are gendered based on a stereotype (e.g., men l ike and tolerate spicy food more than women do) and products that are gendered based on a seemingly biological difference (e.g., men need , on average, a higher protein intake than women). I tested this in a new study and found that launching protein-rich chips “for men” was perceived to be more legitimate than launching spicy chips “for men ”. Furthermore, for participants who believed that men and women have different biological needs in terms of protein intake , launching protein-rich chips “for men” was viewed less sexist than launching spicy chips “for men ”.    Text: Delphine Caruelle, Associate Professor, School of Communication, Leadership and Marketing   Reference:   Caruelle, D. (2024). Are brands that perform gendered product differentiation perceived as sexist? An experimental investigation.  The Journal of Product & Brand Management . https://doi.org/10.1108/JPBM-07-2023-4590   This text was published at Science Norway on the 4th of July 2024 titled " Offering products "for him" or "for her" is risky business. " We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .          

  
• Hvordan skapes magi i animerte filmer? Det vet Oscarvinner Álvaro Lomba alt om

  kunnskap-kristiania / 2023 / 08 / Hvordan-skapes-magi-i-animerte-filmer-Det-vet-oscarvinner-alvaro-lomba-alt-om

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: VFX-artist Álvaro Lomba om visuelle effekter i film Tenk deg at du åpner ei knirkete, gammel dør til en låve som har stått tom lenge. Du kikker inn. Sollyset siver inn i striper gjennom sprekker i taket og farger støvet som siger sakte rundt i lufta. Det lukter jord.   Å skape slike stemninger er Álvaro Lombas spesialitet. Nylig lagde han magiske detaljer i filmen Pinocchio, som vant Oscar for beste animerte spillefilm i 2023.    De som lager visuelle effekter, gjør ofte det pirkete arbeidet med å tilføre «finishen» i en scene som berører oss når vi ser film. De setter stemningen.   – Jobben min kan gå ut på for eksempel å legge til de effektene som oppstår når lys treffer et område der lufta ikke er klar. Det kan være veldig vakkert, sier Lomba, som er høyskolelektor ved Westerdals institutt for film og medier ved Kristiania.    – Du ser det for eksempel i sekvensen der Gepetto møter Pinocchio på et støvete loft. Idet Pinocchio reiser seg og det gylne lyset faller på ansiktet hans så Gepetto ser ham for første gang, der, i det øyeblikket, kan vi plassere lysstråler med såkalt volumetrisk effekt .    Teknikken innebærer å «fylle tomrommet». Lomba lager for eksempel et spill mellom lys og skygge, legger til støvpartikler som virvler opp rundt en skikkelse i bevegelse og lar små lyspunkter reflekteres i dem; han skaper «volum» og magi i scenen.      En kunstform i krysningsfeltet mellom data og menneskelig «touch»   Visuelle effekter (VFX) brukes for å skape realistiske filmbilder som ville være farlig, altfor dyrt, upraktisk, tidkrevende eller rent ut umulig å lage ved hjelp av bare kamera og såkalt live-action , altså virkelige mennesker. I dag benytter man ofte dataskapte bilder ( CGI – computer-generated imagery ), som også krever menneskelig «touch» for at det skal se ekt e ut.    Det er her Álvaro Lomba kommer inn. Han jobber mye med hvordan lys oppfører seg når det passerer gjennom noe, for eksempel skyer eller tåke.    – Lys sprer seg – ikke bare reflekteres det utover fra overflaten av skyen; det deles opp og brer seg ut på en helt spesiell måte inne i skyen også, sier han.   Å greie å gjenskape hvor lystett eller gjennomsiktig noe er, krever en dyktig VFX-artist.    – Hvorvidt det ser ekte ut eller ikke, er en hårfin balanse. Tåke er ikke bare tåke; den endrer seg hvis det samtidig regner eller om det snør.    En VFX-artist må bli bevisst det vi alle intuitivt vet   Tidlig i livet lærer vi oss å intuitivt gjenkjenne subtile miljøforskjeller. Du kan for eksempel merke at lufta er fuktig, selv om det ikke regner; du kan nærmest  se det, selv om du er inne.    Som VFX-artist må man være svært bevisst på alle de små detaljene som følger med ulike naturfenomener, slik at man kan forsøke å gjenskape dem gjennom databilder. Detaljene er uhyre viktige for stemningen i film. Tenk bare på hvor uhyggelig en tåkete, fuktig kirkegård fremstår i en skrekkfilm. Den samme kirkegården kan virke fredelig og fin dersom sola danser gjennom raslende løvverk en sommerdag.   Lomba er fascinert av disse detaljene og forsker nå i hovedsak på lysspredning i såkalt volumetriske miljøer, som kan være for eksempel en sky. Han forklarer:   – Dersom en tykk sky treffes av sollys, blir lyset dempet idet det spres gjennom vannmolekylene. Det gjør at man i veldig tykke skyer kan se lys på toppen, men den er mye mørkere under. Jeg pleier å tenke på det som energi som absorberes i mer eller mindre grad.   Det er med andre ord ikke nok å vurdere hvor transparent eller ugjennomsiktig noe er. En mindre tett sky inneholder færre vannmolekyler, som innebærer ikke den ikke bare er mer gjennomsiktig; noe skjer også med hvordan lyset sprer seg gjennom den – hvor mye av solenergien som absorberes i løpet av lysets reise fra toppen av skyen til bunnen. Den blir mørkere under, men hvor mye mørkere?     Slike parametere er viktige å kjenne til for å få noe til å se realistisk ut på film.   Å gjenskape naturens mest fascinerende fenomener   Du har helt sikkert sett scener i en film der noe ser så « fake » ut at kan ødelegge opplevelsen. Hjernen vår er godt trent i å avgjøre når noe ikke stemmer. Derfor reagerer vi på scener som den der Legolas i Ringenes Herre løper oppover steinblokkene fra et fallende tårn og det ser ut som han løper nærmest i løse lufta – han fremstår som vektløs og scenen bryter med hva vi oppfatter som realistisk.   Lomba er opptatt av å utvikle metoder som gjør det mulig å gjenskape mange ulike naturlige fenomener på en realistisk måte ved hjelp av programvare og datamaskiner. For tiden er det særlig lysets brytning gjennom prismer han forsker på.   – Å gjenskape en enkel projeksjon der hvitt lys går gjennom et prisme og kommer ut som en regnbue på den andre siden – slik som i det kjente platecoveret til Dark Side of the Moon av Pink Floyd – er ikke vanskelig, sier han.    – På Pink Floyds bilde treffer lyset en overflate. Min ekspertise er som sagt volumetrisk effekt – den «tykke» følelsen i luft som ikke er klar.   Hva skjer dersom lys spres på samme måte, men i en tåkete, disig atmosfære? Lombas seneste forskning går ut på å finne ut om dataprogrammer og -maskiner kan gjenskape effekter av lysstråler som spres gjennom tåke eller røyk som en regnbue. Og få det til å se naturlig ut.   Visuelle effekter handler mye om å lage effekter som rett og slett er «usynlige» Kraftigere datamaskiner, bedre programvare   For noen år siden var ikke datamaskinene kraftige nok. Programvaren manglet. Gjennom utforsking av begrensningene i programvare og maskiner, kunne han, ved hjelp av mye omhyggelig arbeid med prøving og feiling, finne ut hvor det stoppet opp og hva som skulle til for å få det til å funke.    Da han oppdaget hva som manglet og hvordan utfordringene kunne løses, kontaktet han en amerikaner som er ekspert på kameralinser. De samarbeidet om utviklingen av programvare som gjør denne ekstra kompleksiteten mulig, dataprogrammer som har dette «ekstra laget» som kan gjenskape volumetrisk brytning av lys.    Abe Megahed ved Universitetet i Wisconsin i USA utviklet dermed sin programvare OpticExplorer , slik at den kan reprodusere slike lysspredningseffekter på en realistisk måte.   Effekter som fyller hjertet   Effektene Lomba tilfører brukes ofte til å lede seeren gjennom filmen; ikke bare styre hvor man fester blikket, men også hvilke følelser som trigges.    – Jeg pleier å bruke de siste 5% av innsatsen til å skape «det lille ekstra». Det kan være små detaljer som løfter produksjonen vesentlig, sier han.    Sett at filmen har en scene med et fly og hvite bomullsskyer på blå himmel. Da kan man egentlig lage ganske enkle skyer og etterpå tilføre magi, ifølge Lomba.   – Knepet er å lage en liten detalj akkurat der seerens blikk er; å løfte en liten flik av skyen og få den til å virvle ørlite grann akkurat idet flyet passerer.    Den lille bevegelsen på riktig sted til riktig tid, skaper noe vakkert som får filmen til å fremstå som mer gjennomarbeidet og eksklusiv.   I en scene i filmen «Pinocchio» ligger Gepetto syk i sengen. Regissøren Guillermo del Toro ba flere ganger Lomba om å gjøre effekten mer intens – og møtte Lombas motstand. VFX-artisten følte at bildet ville bli urealistisk.    – Når man jobber med detaljer, får man litt tunnelsyn. Man kan glemme helheten. Da jeg innså hvor intenst og dramatisk øyeblikket var i handlingen av filmen som helhet, skjønte jeg at jeg måtte skape en mye «tykkere» og veldig tung atmosfære.     Visuelle effekter kan handle om å skape usynlige effekter   Detaljene Álvaro Lomba lager, er så ørsmå at vi sjelden tenker over dem når vi ser en film. Og det er nettopp målet: at blikket vårt ledes et sted uten at vi merker det. At vi føler magien fordi vi glemmer at det er en film som er skapt av artister som har tilbragt time etter time på å gjøre filmen akkurat så realistisk at vi lever oss helt inn i det vi ser. Og akkurat så magisk at vi rives med og lar oss berøre.   – Målet mitt er i utgangspunktet å lage noe som er så nært opp til virkeligheten som mulig. Visuelle effekter handler mye om å lage effekter som rett og slett er «usynlige», sier Lomba.   Oslo i brann Han vokste opp i en liten by i Galicia, nordvest i Spania. Som barn var han svært observant. Han likte å forstå hvordan ting funket under overflaten, hva som gjorde at hjulene på lekebilene rullet; så han plukket lekene sine fra hverandre.    Senere ble han interessert i fotografering og lot seg fascinere av hvordan verden kan gjenskapes. Etter hvert dykket han inn i data-animasjon og begynte å lage visuell grafikk. En dag da ungdomsskoleklassen hans hadde sett en dokumentarfilm som viste en animasjon av hvordan planetene beveger seg, var det en venn som sa: «dette er vel det du driver med, Álvaro?»   – Det var jo langt over det nivået jeg drev og tullet med på den tiden, men det ble en vekker. Jeg innså at det faktisk var en mulighet, at noen faktisk har dette som jobb. Så da jeg ble eldre, flyttet jeg, og fikk etter hvert mange muligheter til å jobbe med det jeg brant for.   Nå har han altså bidratt til en Oscar-vinner. Og han har bidratt i storfilmer som Watchmen og Star Trek. Her i Norge var han VFX-leder på de nye Flåklypa-filmene, Hakkebakkeskogen og Skjelvet.   – Jeg lagde de voldsomme brannene der Oslo blir fullstendig ødelagt, ler han.   Aller mest stolt av studentprosjekter   Men på tross av Oscar-statuett for Guillermo del Toro-filmen om Pinocchio, som er en samproduksjon med blant annet Netflix, er Lomba aller mest stolt av vellykkete produksjonsmoduler han han har laget for og med studentene sine.    – Selvsagt er det en stor ære å vinne Oscar. Men på Pinocchio-prosjektet jobbet jeg mye alene. Det var fint det, men jeg synes det er ekstra stas når man jobber tett som et samarbeidende team. Når man da lykkes, blir gleden mangedoblet.   I fjor høst ble Netflix-filmen «The House», der Lomba hadde ansvar for VFX , nominert til Annie Award for sine visuelle effekter. Lomba hadde med seg fire studenter i produksjonen og gledet seg stort over å kunne dele på anerkjennelsen.   Studentene ble «stjerner i Hollywoodfilmer» ved hjelp av VFX   Året før stod studentene midt i en pandemi og det var vrient å få til samproduksjoner. Men i filmbransjen handler det mye om referanser og samarbeid, så studenter må lære å bygge nettverk og samarbeide fra dag én.    Da restriksjonene endelig løsnet, satte Lomba i gang et produksjonsprosjekt der oppgaven var å legge seg selv inn i kjente klipp fra filmer som Matrix, Jurassic Park, Pulp Fiction og Guardians of the Galaxy ved hjelp av VFX-teknikker. Da tente studentene. Alle måtte samarbeide med alle i et stramt utarbeidet skjema der oppgavene rullerte. Den enkelte måtte også ha alle arbeidsoppgavene i produksjonen etter tur; regissøren på én film skulle være skuespiller i en annen. Slik ble alle gjensidig avhengige av hverandre, og alle ble interessert i å lage så gode filmer som mulig.   Sluttresultatet var filmsnutter der hver enkelt fikk se seg selv som en del av Hollywood-filmene Lomba hadde plukket ut.    – Studentene elsket det! De jobbet 4-5 timer ekstra hver dag og mange av dem var på skolen fra 9 om morgenen til 8 om kvelden. Å se studentene så engasjerte, gjorde meg superstolt!   Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, rådgiver i Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon ved Kristiania. Denne artikkelen ble først publisert i forskning.no den 1.juli under tittelen " Møt forskeren som skapte magisk stemning i Pinocchio ". Vi vil gjerne høre fra deg!         Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.   

  
• Hvordan og hvorfor få flere kvinner til å velge B2B-salg

  kunnskap-kristiania / 2023 / 03 / hvordan-og-hvorfor-fa-flere-kvinner-til-a-velge-b2b-salg

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Erik Mehl om kvinner i B2B-salg Når det gjelder salg innen business to business (B2B), altså det som gjelder handel mellom bedrifter, så utgjør kvinner under en tredjedel av selgerne i USA. I Norge er kun 10-15 prosent av salgsstyrken kvinner, ifølge kilder jeg har snakket med innen bemanningsbransjen. Andelen er enda lavere når en ser på kvinnelige salgsledere. Så hvorfor burde man sette søkelyset på å rekruttere flere kvinner inn i selgeryrket? Her er fire viktige grunner salgsledere bør merke seg. Fire viktige grunner til at vi trenger flere kvinner innen salg  1. Heterogene team er mer kreative enn homogene Det er en bred enighet om at heterogene team skaper flere ideer og er mer nyskapende enn homogene team. Dette gjelder ikke bare kjønn, men også alder, kulturell bakgrunn og lignende. Jo større mangfold i teamet jo flere ulike perspektiver blir belyst. Dette gjelder også i toppledelsen, hvor kvinnelige toppledere har virker positivt på selskapets kundeorientering og langsiktige finansielle mål, ifølge ny forskning. 2. Kvinnelige selgere når oftere sine salgsmål Både kommersielle aktører og akademisk forskning viser at kvinner oftere når sine mål enn menn. I en studie fra 2019 kom det fram at  86 prosent av kvinnelige selgere nådde sine mål, mot 78 prosent av mannlige selgere. Likevel, det å være B2B-selger er en kompleks rolle, og det er mange forskjellige egenskaper som spiller inn for å lykkes. Studier som ser på resultatoppnåelse blant selgere, viser at det ikke er noen forskjell mellom menn og kvinner. Men det kan tyde på at kvinner og menn legger vekt på ulike aktiviteter for å nå sine mål – og at begge fungerer. 3. Kvinner er flinkere til å bygge relasjoner Et gjennomgående funn er at kvinner er bedre til å bygge relasjoner, og at de er mer kundeorienterte. En studie som så på amerikanske salgskonkurranser ved universiteter fant at kvinner oftere vinner disse. Dette skyldes at de kvinnelige deltakerne er bedre til å kommunisere, bedre til å lytte, og er mer overbevisende når de snakker. Kristiania har i mange år deltatt i en europeisk salgskonkurranse (European Sales Competition), hvor man også ser at kvinnelige studenter gjennomgående gjør det svært godt. Å bygge sterke relasjoner er ikke minst viktig innen B2B der en gjerne har færre kunder og konkurransen er hard.  4. Står lengre i stillingen Andre funn som tilsier at vi bør ha flere kvinner i B2B-salg, er at de sitter lengre i salgslederstilinger enn menn. Dette påvirker igjen ansettelseskostnader og kontinuitet, og for en salgsavdeling kan dette fort også påvirke resultatet. Fem tiltak for å øke kvinneandelen Så hvordan få rekruttert flere kvinnelige selgere? Her kommer en liste over fem tiltak som bedrifter kan jobbe med: 1. Flere kvinnelige salgsledere Det spiller en rolle hvem som står bak ansettelser, fordi det viser seg at en ofte ansetter de som er litt lik en selv, og de aller fleste salgsledere er menn. Om man ikke har kvinnelige ledere så bruk kvinnelige selgere som sparringspartnere gjennom prosessen og gjerne som deltakere under intervjurundene. Dette kan hjelpe å sette søkelys på kjønnnøytralitet. I tillegg finnes det her i Norge flere svært dyktige kvinnelige headhuntere innen salgsrekrutering. 2. Vær bevisst språkbruk Når en rekrutterer til stillinger innen salg er det viktig å være bevisst språkbruk og bruke kjønnsnøytrale betegnelser. Ofte legger man først vekt på kandidatens evne til å ha «stor arbeidskapasitet», ønske om «høy inntjening» og være «drivende og resultatorientert med stor arbeidskapasitet». Begrep som «relasjonsbygger» kommer lengre ned, men er ofte mer tiltalende for kvinner – og er samtidig en viktig forutsetning for å oppnå gode resultater over tid. 3. Coaching Dersom man har et system for coaching, bør det sørges for at kvinnelige selgere får tilbakemelding knyttet til sine styrker – som ofte er andre enn menns (ref. punktene over). Det samme gjelder ved eventuelle mentorprogram. Her er det viktig at toppledelsen promoterer kjønnsnøytralitet, slik at slike program fungerer like godt for begge kjønn og spiller på begges styrker. 4. Jobbe med selgeres omdømme I boken «To Sell is Human» av Daniel Pink, intervjuet forfatteren en rekke individer av begge kjønn, og ba dem beskrive hva de tenkte når de hørte ordet «salg». De første ordene som dukket opp var «påtrengende», «irriterende», «manipulerende» og «uærlig». Dette er ikke noe kvinner, eller de fleste menn, ønskes å assosieres med. Det er viktig å være bevisst over at mange fortsatt oppfatter selgere slik, for å jobbe med omdømmet. 5. Utdanning   Her har alle utdanningsinstitusjoner en viktig oppgave. Flere høyskoler og universiteter i Norge tilbyr alt fra enkelte kurs, spesialiseringer og hele bachelorprogram som retter seg mot B2B-salg. Her er det viktig å sette søkelyset på at B2B-salg er et yrke som passer like godt for kvinner som menn. Til slutt, ønsker du å lese mer om kvinner og salg? Da vil jeg anbefale en ny bok av Lori Richardson, «She Sells», som diskuterer hvordan rekruttere, beholde og hjelpe kvinner inn i salgsleder stillinger. Artikkelen bygger videre på denne: «Studie viser at kvinnelige selgere oftere når målene sine enn menn: – De er bedre til å bygge relasjoner og følge opp kunder » i nettavisen Salg24.     Referanser Inks, S. A., Borders, A. L., Lester, D. H., & Loe, T. W. (2020). Women outperform men in collegiate sales competitions: Are women’s sales skills better than men’s? Journal of Global Scholars of Marketing Science , 30 (4), 454–463. https://doi.org/10.1080/21639159.2020.1766367 Lane, N., & Crane, A. (2002). Revisiting Gender Role Stereotyping in the Sales Profession. Journal of Business Ethics , 40 (2), 121–132. https://doi.org/10.1023/A:1020343504126 Siguaw, J. A., & Honeycutt, E. D. (1995). An examination of gender differences in selling behaviors and job attitudes. Industrial Marketing Management , 24 (1), 45–52. https://doi.org/10.1016/0019-8501(94)00030-Z Srivastava, C., Kashmiri, S., & Mahajan, V. (2023). Customer Orientation and Financial Performance: Women in Top Management Teams Matter! Journal of Marketing , 87 (2), 190–209. https://doi.org/10.1177/00222429221120419 Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no.

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .