Søk

Resultat

• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vennlighet og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Tidligere Kristiania-studenter oppfyller scenedrømmen i utlandet

  aktuelt / 2022 / 11 / tidligere-kristiania-studenter-oppfyller-scenedrommen-i-utlandet

  På bachelorstudiet i musikkteater ligger alt til rette for at studentene skal bli allsidige og profesjonelle scenekunstnere. Studiet er intensivt, krevende og morsomt, og veiene etter endt utdanning er mange. Tre av våre alumni har gått den internasjonale stien ut i Europa. Kapret drømmerollen Astrid Giske har fått hovedrollen som Maria i West Side Story på Det kongelige teater i København. Musikalen er en moderne tolkning av historien om Romeo & Julie, der Astrid spiller en ung pike som akkurat har kommet til New York på søken etter noe stort. Rollen fikk hun på noe utradisjonelt vis. Showdagene kommer til å bli utrolig spennende! – Jeg ble kontaktet via I nstagram av en casting director fra København , som hadde hørt om meg fra en tidligere felles kollega. I begynnelsen var jeg litt skeptis k, men d agen etter ringte produsenten og forklarte at de lette etter en Maria til West Side Story . Noen få dager senere satt jeg på flyet til Danmark for audition. U ken etter fikk Giske en e-post om at hun hadde kapret drømmerollen. Pedagogene som utfordrer Giske beskriver flyttingen til København som et eventyr. Hun gleder seg til å oppleve blandingen mellom å bli kjent med byen og å sette seg på sykkelen mot operahuset på ettermiddagene. – Jeg ser for meg at showdagene blir utrolig spennende. Det blir lange kvelder, men det kommer også til å bli fantastisk. Det er en helt spesiell følelse å låse seg inn i garderoben på et så stort og fantastisk operahus, med sommerfugler i magen, klar til å få på både sminke, parykk og kostymer. Hun ser spesielt frem til å formidle historien til et stort publikum. – Den følelsen av at man har gitt alt man har når teppet går ned igjen på slutten av kvelden, er det vanskelig å sammenlikne med noe annet. Giske var tidlig ute med å dra på auditions mens hun studerte, og hun husker godt den gode kompetansen til pedagogene fra denne tiden. – Både dansetimer, skuespill, ensemblesang og sangtimer utfordret meg som både utøver og menneske.  Lærte nye teknikker under studietiden Giske vil få selskap i København av en annen alumni, nemlig Andrea Rymoen. Hun har fått plass i ensemblet som skal sette opp Miss Saigon ved Københavns største, og eneste privateide teater – Det Ny Teater. Her vil hun få mange oppgaver å fylle, deriblant som understudy til Kim, den kvinnelige hovedrollen. – Vi skal spille seks forestillinger hver uke i tre-fire måneder , så jeg regner med at det blir ganske hektisk! Det vil nok også bli mye terping når jeg ikke er på teatret for å holde alt friskt i minnet. Rymoen landet oppdraget etter at hun dro på audition i den danske hovedstaden. Hun har allerede fått god kontakt med flere hun skal jobbe med og gleder seg masse til å jobbe med dem. Sangtimer og dansetrening Rymoen ble ansatt ved Det Norske Teatret mens hun gikk tredjeåret på bachelorgraden i musikkteater. Her lærte hun masse om hvordan institusjonsteatre fungerer, og knytt et et stort nettverk.  Under studietiden møtte jeg fantastiske medstudenter.   – Under studietiden møtte jeg fantastiske medstudente r som jeg fortsatt jobber med og som har blitt mine nærmeste venner. Jeg hadde en ekstremt dyktig sanglærer i David Fielder . Jeg utviklet meg utrolig mye vokalt og fikk sterkere selvtillit på scenen. Rymoen trekker frem dansetreningen som noe annet hun fikk spesielt bruk for etter studietiden. – Vi hadde mye dans, og det har hjulpet meg masse med å komme gjennom førsterunden på auditions , forklarer hun. Også sangteknikken «belting» (en sterk lydkvalitet som minner om fullstemme i et høyere register, ofte omtalt som brystklang), er noe Rymoen lærte å mestre under studietiden. Alle rollene hun har fått i ettertid har faktisk vært belt-roller. Klar for Europeturné Da Anne Birgitte Grindhaug svarte på et nyhetsbrev med informasjon om audition for oppsetningen av operaen Aida tidligere i år, hadde hun ikke regnet med å høre noe mer fra dem. Men så ble hun invitert til a udition i Hamburg . Ikke lenge etter lå jobbtilbudet som ensemble-korist og sopran på bordet. Våren 2024 reiser Grindhaug på europaturné. – Etter planen blir det 12 land og 18 forskjellige byer , så s howhverdagen blir nok både hektisk, utrolig lærerik, givende og morsom ! Dette er min aller første store oppsetning, så det blir spennende å spille på de store scenene for tusenvis av publikummere. Grindhaug er veldig spent på å endelig få oppleve det profesjonelle arbeidslivet på ordentlig. Og dét på et annet språk. – Vi skal synge på tysk og arbeidsspråket blir engelsk. Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med kollegaene mine. Det avgjørende for utviklingen Fra studietiden har Grindhaug mange gode minner, med et s amarbeid og samhold i klassen hun beskriver som unikt. – Alt vi lærte i studietiden har jeg hatt bruk for. Musikkteater er et svært sammensatt fagfelt hvor man skal mestre flere disipliner samtidig. Det å jobbe som kunstner krever også at man lykkes i å skape egen arbeidsplass og å markedsføre seg selv som utøver. Det har det i hvert fall gjort for meg. Grindhaug fikk innføring iblant annet entreprenørskap, økonomi og søknadsskriving, men den største lærdommen mener hun kom fra arbeidet med oppsetningen av festivalen Musikaliteten, Nordens største musikkteaterfestival som Kristiania-studentene drev selv frem til 2021. – Her fikk vi satt kunnskapen ut i praksis. Denne lærdommen har jeg hatt stor bruk for i utviklingen av mine egne kunstneriske prosjekter og forestillinger. Når det gjelder det pedagoger er det flere som har utmerket seg og vært avgjørende for at jeg har blitt den utøveren jeg er i dag, forklarer hun. Savnet etter det trygge klassemiljøet og studiehverdagen melder seg av og til, men Grindhaug sier det samtidig er spennende å satse for fullt på arbeidet. – Til nå har frilanstilværelsen og det å jobbe som selvstendig næringsdrivende gått svært bra . J eg gleder meg til å se hva fremtiden bringer! Et bredt studentspekter Erik Schøyen er instituttleder for institutt for scenekunst ved Kristiania. Han blir alltid veldig glad når alumni rapporterer «hjem» om alt det spennende de driver med. – Det er viktig for meg å holde kontakten med tidligere studenter. På Kristiania utdanner vi studenter som går rett ut i arbeidslivet og vi har et bredt spekter av studenter som anvender utdannelsen i mange ulike kontekster. Schøyen understreker at han er stolt av studentene som spiller store roller ulike steder i verden, men også av de som videreutdanner seg som pedagoger og løfter det han kaller «grunnfjellet innen kulturlivet». – Vi er stolt av alle som bidrar til den store økologien i kultur-Norge og til at scenekunsten blomstrer. Arbeidsnære studier Studentene som studerer musikkteater får tre bachelorgrader i én, forklarer Schøyen. Både skuespill, dans og sang skaper en spennende kombinasjon av fag. Han vektlegger at det arbeidslivsnære er sentralt for studiene, og alle pedagogene selv jobber i bransjen i tillegg til å drive med undervisning. Dette sikrer en tett kontakt med bransjen. – Pedagogene er selv utøvere, så vi går også på auditions, sier han med et smil. Schøyen forklarer at lokale og internasjonale casting-byråer ofte besøker Kristiania for å «drille» studentene i audition-teknikk. På denne måten lærer de å søke karriere via auditions, samtidig som entreprenørskap også blir prioritert. –   Vi lærer studentene hvordan de kan drive egne kompanier, skape prosjekter og søke midler mellom oppdragene. Vi har også mange eksterne pedagoger som underviser hos oss. Det skaper en tett nerve til arbeidslivet, avslutter Schøyen.

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• Dette er årets prisvinnere av Gullspiren 2021

  aktuelt / 2021 / 06 / dette-er-arets-prisvinnere-av-gullspiren-2021

  Hvert år avsluttes skoleåret ved Fagskolen Kristiania med en storslått prisutdeling, hvor de beste studentarbeidene kåres. Utdelingen av Fagskoleprisen er et av høydepunktene under Gullspiren. Se listen over alle vinnerne lengre ned i saken!  Fagskoleprisen er den høyeste utmerkelsen en student ved Fagskolen Kristiania kan motta, og tildeles én student som har utmerket seg ekstra mye gjennom studietiden. Dette er en kåring på tvers av alle fagskolens studier i Oslo og Bergen, basert på nominasjoner fra de fagansvarlige og vurdering av en ekstern bransjejury. Kriteriene for Fagskoleprisen er at studenten viser arbeid som fremstår som kreativt og nyskapende, at arbeidet kjennetegnes av god gjennomføring og teknisk utførelse. Studenten må vise arbeid av høyt nivå innenfor sitt fag, og må i tillegg ha vist frem Fagskolen Kristiania på en god måte gjennom samfunnsengasjement, praksis eller oppdrag. – Fikk gåsehud Årets bransjejury bestod av Stian Klepp, leder salg og forretningsutvikling i teknologiselskapet Forse, Christine Akerø, Area Sales Manager i Vitra og Bjørn Ivar Thomassen, seniordesigner i designbyrået Kind. Juryleder var Randi Hobøl, leder design og kommunikasjon ved Fagskolen Kristiania. En enstemmig jury har i år besluttet at vinneren av Fagskoleprisen 2021 er Martin Østby Haugen fra Musikkdesign ved Fagskolen Kristiania i Oslo. Cecilie Myrland, Jennipher Johansen, Camilla Haugland, Stine Holen ved Grafisk design vant sølv for visuell identitet til «Musikaliteten» . Linn Savert ved Illustrasjon tok bronse for «selvvalgt fordypningsprosjekt»  Produksjonen fremstår som en ekstremvariant av en showreel for Martins nedslagsfelt som musikkdesigner Martin ble nominert for sin audiovisuelle fortelling «Den som våger». I sin begrunnelse sa juryen at Martin holder et svært høyt faglig nivå. – Produksjonen og det tverrfaglige samarbeidet har vært i fagskolens ånd. Martin har en meget god formidlingsevne og man kan virkelig føle engasjementet hans, og at dette er noe han virkelig brenner for. Juryen beskriver Martins audiovisuelle fortelling som engasjerende, nervepirrende og intens. – Vi fikk gåsehud og måtte se enkelte partier flere ganger fordi det var så bra. Produksjonen er svært omfangsrik og dekker store deler av pensum, og fremstår helstøpt med høy kvalitet i alle ledd. Martin beveger seg bort fra det tradisjonelle, og går grundig til verks for å lage en intens audiovisuell opplevelse for oss. Gratulerer så mye! – En viktig ressurs Fagansvarlig for Musikkdesign ved Fagskolen Kristiania, Jørgen Orheim, forteller at Martin har jobbet aktivt hele semesteret for å vise frem sitt kompetanseområde på best mulig måte, og at «Den som våger» er en svært kreativ og kompleks måte å vise frem ferdighetene sine på. – Produksjonen fremstår som en ekstremvariant av en showreel for Martins nedslagsfelt som musikkdesigner. Han har ferdigheter som vil kunne bringe ham inn i store produksjoner fremover, og med denne filmen får han vist dem frem, sier Orheim stolt. Ifølge Orheim har Martin vært en viktig ressurs i Musikkdesign-klassen fra dag én, og trekker frem hans engasjement i tverrfaglige produksjoner. – Martin har gjennom slike samarbeider knyttet bånd og kontakter som han aktivt har tatt i bruk i senere produksjoner. I «Den som våger» har Martin engasjert studenter han tidligere har samarbeidet med fra Film i produksjonen, for å få inn høy faglig kompetanse i alle ledd.    Kreative spirer verdt å merke seg I tillegg til Fagskoleprisen, deles det ut en gullspire-pris til en student eller gruppe per studieretning i Oslo og Bergen, som har vist svært god faglig utvikling gjennom studietiden. Her er det de fagansvarlige som bestemmer hvem som går av med seieren. Kriteriene for å vinne er som følger: faglig dyktighet og utvikling, samt innsats kombinert med faglig leveranse. I tillegg må man ha inspirert andre studenter gjennom sitt arbeid. Dette er vinnerne av Gullspiren 2021 Oslo: Interaksjonsdesign: Øyvind Fjørtoft  Frontend-utvikling: Stefanie Dziadkowiec  Design Thinking i praksis: Saeedeh Jaberian  Digital innholdsproduksjon: Celine Finnøy  Interiør: Celine Paolucci  Illustrasjon: Mathilde Rørmark  Reklame og merkekommunikasjon: Thea Brodesen  Grafisk design: Anneli Kvalø  Produksjonsledelse for film og TV: Anine Blomdal  Film: Jørgen Torkildsen  3D og animasjon: Denise Da Silva    Spillutvikling: Brage Kasa Hansen   Music Business: Kristiane Lunde  Musikkdesign: Alva Grytting Sunde   Prosjektledelse: Sara Barata  Bergen: Grafisk design: Lene Heggøy 3D og animasjon: Khyzia Therese Chua Interiør: Natalia Elize Munoz Borsholm Film: Victoria Turøy

  
• Avgang25 I Musikkteater I CABARET (mars 2025)

  om-kristiania / kalender / avgang25-i-musikkteater-i-cabaret

  Damer og herrer - ladies and gentlemen, Mesdames et Messieurs! Er livet forjævlig? Glem det! Her er livet  beautiful!