Søk

Resultat

• 5310

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / 5310
• Fra smykker til smittevern

  aktuelt / 2020 / 05 / fra-smykker-til-smittevern

  – Det er selvsagt ikke gøy når man må legge ned produksjonen av produktet som står får 80 prosent av omsetningen. Det forteller gründer William Maxwell Le-Normand. I 2017 startet han bedriften Awe Custom. Året etter startet han på Bachelor i ledelse og servicestrategi på Kristiania, hvor han jobbet videre med Awe Custom på Loftet Studentinkubator. Nå omsetter bedriften for flere hundre tusen. Awe Custom selger spesiallagde smykker, og er de første på markedet i Norge til å tilby tannproteser i edle metaller, eller grillz som de fleste kjenner det som. Han har laget smykker til blant annet artistene Unge Ferrari, Arif og Tomine Harket. – Jeg så et marked og benyttet muligheten, sier William. I likhet med tannleger er vi veldig utsatt for smitte i produksjonen av tannproteser. For William var det en selvfølge å drive med salg. Allerede som barn brukte han bursdagspengene på å kjøpe inn vitaminvann som han solgte tørste håndverkere i den stekende solen. Evnen til å se markeder skulle vise seg å bli avgjørende når koronakrisen traff næringslivet og truet med konkurser. Redder bedriften og samfunnet samtidig – I likhet med tannleger er vi veldig utsatt for smitte i produksjonen av tannproteser, forteller William. Produksjonen måtte stoppes, og med løpende fakturaer og kunder som ønsket pengene tilbake måtte William finne på noe nytt for å redde bedriften. Løsningen ble det enorme behovet for smittevernutstyr. Det er viktig å bidra på den måten man kan. – Leverandørene våre benytter seg av smittevernutstyr daglig når de produserer produktene våre. De har på lik linje med oss mistet mye av omsetningen, men sitter på store mengder utstyr som hele verden trenger. Siden vi ikke kan selge våre vanlige produkter så jeg muligheten til å tjene inn tapt salg og samtidig bidra med nødvendig utstyr til samfunnet. I rekordtid ble HygieneNor lansert, hvor William har muligheten til å levere store mengder smittevernutstyr.  Selger smittevernutstyr til klinikker og privatpersoner Etter å ha kvalitetssikret smittevernutstyret var produktene klare for markedet. Per nå har HygieneNor kirurgiske munnbind av klasse 2, respirator N95 masker, sterile hansker, 80% antibakteriell væske og sterile smittevernsdrakter klare for bestilling i store kvanta. – Det er viktig å bidra på den måten man kan, sier William. De leverer smittevernsutstyr til klinikker og privatpersoner, og håper å også få muligheten til å selge til offentlige sykehus. William har også vært i kontakt med Kristiania om å levere antibac når skolen åpner igjen. Man må tilpasse seg situasjonen man befinner seg i, se mulighetene og legge energien i salg. – Vi har vært i kontakt med sykehusene, men per nå har de dessverre ikke vært interessert. Likevel vil vi uansett være tilgjengelige senere også, og målet er å dekke behovet for beskyttelsesutstyr gjennom hele krisen, forteller William. Å gå fra spesialdesignede smykker til smittevernutstyr er en stor omveltning, men William forholder seg positiv. Hans råd til andre unge gründere er å se mulighetene som finnes. – Man må tilpasse seg situasjonen man befinner seg i, se mulighetene og legge energien i salg. Og så er det viktig å holde ting enkelt, avslutter han.
• Det å være klovn i helsevesenet er kunstnerisk risikosport

  kunnskap-kristiania / 2022 / 03 / det-a-vare-klovn-i-helsevesenet-er-kunstnerisk-risikosport

  Når man hører, eller som i dette tilfellet leser ordet klovn , gir det umiddelbart assosiasjoner om at klovner er tøysete, rampete, gjerne bråkete og ofte med ballonger. Dette er en vanlig antagelse, men klovnen innehar en poesi og en åpenhet, hun er helt til stede i øyeblikket, er helt ærlig, hun er leken, nysgjerrig, og har følelser vi kan se tvers igjennom. Og hun er en naiv optimist. Hun vil alltid tenke: «Neste gang går det!»  Hun synes det er helt greit å ikke vite hva som skal skje. Det å stå i det ukjente er en av de største styrkene klovnen har. Hun går med glad nysgjerrighet inn i et rom uten å vite hva som venter henne der. Noen ganger går det fantastisk! Noen ganger går det dårlig. Kjempedårlig. Men for klovner er feil en gave. Hvordan forbereder vi oss på det ukjente? To utøvere varmer opp i en provisorisk garderobe. Garderoben tjener kanhende andre formål i det daglige. Det kan være et handicaptoalett, nattevaktens rom, avdelingslederens kontor, eller møterommet til de ansatte. Forholdene varierer. Uansett gjør utøverne seg klare til å møte det ukjente. Å varme opp til en dag på et sykehjem eller på et sykehus krever tid. Kroppen skal være varm, bena skal være trygt på bakken, pusten skal ned i kroppen. Stemmen varmes opp. De synger litt. Kostymene og litt sminke kommer på. De stemmer kanskje et instrument. Utøverne bruker denne tiden på å tune seg inn på hverandre, finne hverandre. Det aller siste som skjer er at klovnenesen kommer på – et ritual der utøveren går fra å være menneske til å være klovn. Så åpner de døra og ser hva som skjer. (Artikkelen fortsetter under videoen) Anne-Marthe Lund Egnes besøker en rekke helseinstitusjoner som klovnen Maxine P. Video: TV Vest Mer enn underholdning Klovning i helse er kunstnerisk risikosport . Ingenting er planlagt på forhånd. Hvert møte er improvisert. Utøverne har det vi kan kalle 360-graders oppmerksom tilstedeværelse. Sammen lager utøverne en dramaturgi som passer til akkurat det rommet, de ser forbi sykdommen og leter etter det friske i menneskene de møter, engasjerer pårørende og helsepersonell. Klovnene står i hjerteskjærende situasjoner der de møter mennesker i dyp krise, og de står i møte med døden. Arbeidet er nyansert og ekstremt komplekst. Improvisasjonsevnene til utøverne er finslipt og utøvernes evne til å samhandle med andre er på et høyt nivå. Måten improvisasjonene gjøres er forankret i verktøy utøverne har med seg fra teaterskoler og fra videreutdanning i klovn og klovn i helse. Utøverne er gjensidig avhengig av hverandre og den gjensidige forståelsen av 1) situasjonen, og  2) den improviserte sceniske dramaturgien, og 3) hvordan det de gjør blir mottatt av «publikumet» i rommet. Custom made art   «Vi ser mennesket der mennesket er, aksepterer den virkeligheten som finnes og ser hva som trengs i møte med dem. På den måten blir et hvert møte unikt, og det blir Custom Made Art» ( Sit. Patrick Van Den Boom, Kunstnerisk leder Klokkeklovnene)    I arbeidet med å klovne for barn og eldre på sykehus eller sykehjem bruker vi virkemidler som improvisert sang og musikk, slapstick, statuslek, lek med alt som er i rommet, lete etter det friske i menneskene vi møter, engasjere pårørende og helsepersonell i lek eller sang. Et dement menneske vil ha en virkelighetsoppfatning som for et friskt menneske vil være forvirrende, men for klovnen er det en naturlig ting å være i kaos og forvirring. Sammen kan de finne en logikk i virkeligheten som igjen kan gi en ro og en mestringsfølelse hos den demente. Bidrar til vitalitet og liv Kan klovners tilstedeværelse gi gevinster for helsen til pasientene? Forskning viser at klovner på sykehus har redusert bruken av tvang i behandlingen. Som klovner tilfører vi vitalitet, liv, aktivitet og kreativitet til norske sykehjem og bidrar til at menneskene som bor der, får positive stimuli, mulighet til å stimulere iboende ressurser og til å uttrykke seg kreativt. Klovnens glede Klovnen er alltid glad for å være der hun er. Klovnen aksepterer alltid den virkeligheten som blir presentert for henne. Om det er et barns lekenhet, der barnet kommanderer klovnene til å danse, eller en dement persons innstendige formaning om å oppføre seg pent og ikke bråke så mye. Klovnene er alltid nederst på rangstigen. Likevel er hun stolt over seg selv, alt hun får til, sin egen kropp og eget utseende. Hun vil tenke; «Jeg har en stor, myk mage som det går an å skvusje og mose på, og jeg har en skjev tann! Jeg lurer på om noen andre har en sånn fin skjev tann som jeg har.» Derfor er det som utøver også en gave å få være klovn. Fordi mye av klovnens innstilling og tilstedeværelse smitter over på pasienten. Smitten siver inn i hverdagslivet på en god måte, og gir hverdagen et litt mere lekent preg. Høyskolelektor Anne-Marthe Lund Egnes holder foredraget Improvisasjon i klovn i helse under Symposium AR@K22: Improvisation - Risks. Responses. Rewards. , som går av stabelen 15. mars 2022 på Høyskolen Kristiania. Referanse: Torrissen, Wenche (2018). Kan Klokkeklovnene hjelpe mennesker med demens? Oslo: Sykepleien.      Grindheim, Guro m.fl. (2019) Finnes det en magisk medisin for barn? Oslo: Ekspertsykehuset.no Tekst: Høyskolelektor Anne-Marthe Lund Egnes, Institutt for scenekunst, Avdeling for kunst, design og media Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no . 

  
• Artificial intelligence ensures a more defensive cyber security on the Internet of Things

  kunnskap-kristiania / 2022 / 08 / artificial-intelligence-ensures-a-more-defensive-cyber-security-on-the-internet-of-things

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Cyber security Nowadays, the standard of the organizations and countries are measured by how secure they are in terms of power and services. From agriculture to aviation, and manufacturing to finance, security is considered as a key for benchmarking the product and services. The term Internet of Things , or IoT, refers to the collective network of connected hardware devices, software and communication technology. As an example, the IoT can be used to create a smart home with WiFi enabled appliances all connect to the internet and share the data that can be control remotely from your cell phone. However, the incremental record of cyberattacks threatens . Attackers hack others’ infrastructure often to warn people or earn money, or sometimes just for hobbies of breaking the embedded systems. Cyber security through artificial intelligence For establishing security and safety, in addition to the normal precautions such as a firewall and antivirus software, artificial intelligence (AI) can be a very useful tool to learn the behaviors of these cyber-attacks and responds to them with appropriate actions. By 2025, cybercrime is expected to cost the global economy $10.5 trillion a year which is more than $3.3 million per second. Smart environments with AI are more secure from planning to development and deployment of software sufficiently reflecting the diverse cyberattack scenarios. We at Kristiania University College, work through the ENViSEC project to build AI-enabled method for cybersecurity towards secure smart environments. Immense costs for the global economy Cyberattacks refer to any form of malicious activities that target IT systems to gain unauthorized access to the information. By 2025, cybercrime is expected to cost the global economy $10.5 trillion a year which is more than $3.3 million per second. Recently in July 2021, even for a single cyberattack, Saudi Aramco faced $50 million ransom in cyber extortion over leaked data . Moreover, the AI market in cybersecurity is expected to significantly grow at a compound annual growth rate of 24.2 per cent from 2020 to 2029 to reach $66.22 billion by 2027. Therefore, the AI can be inspected as a next generation tool to mitigate cybersecurity attacks and reinforce the best practices for improved and secure IT systems. AI enables effective cyber security Cybersecurity crossponds with the set of IT setup and processes configured to protect digital devices, computers, programs and data from attack, unauthorized access, change, or destruction . Inspired by the human brain, Artificial Intelligence (AI) enables the machine to think, learn, act, and react in a similar fashion we human beings do. AI can automate many security tasks of IT systems that a human often does manually. AI-enabled security of technological environment involves multiple levels of intelligent strategies at various stages of the embedded software development process from planning to deployment. Every device connected to the network through any medium should be secured before and while connecting to the network. For that, a significant number of AI-enabled security applications such as automated malware attacks detection, data loss prevention, intrusion detection/prevention, threat intelligence, fraud detection, anomaly detection, source code vulnerability prediction, automatic program repair, patch prediction enables effective cybersecurity. Ensures a more defensive system Every device connected to the network through any medium should therefore be secured configuring with security in mind before and while connecting to the network. Each IoT device can individually perform different behavior in the network and the way handling its anomalous behavior needs specific strategy. For that, a device-oriented lightweight AI model to predict the malfunction of the device, ensures a more defensive system. Figure 1 shows the AI-enabled framework for cybersecurity in smart environments with cloud computing support. Figure 1: ML framework for cybersecurity in smart environments with cloud computing support. Benefits of embedded - AI Some of the notable advantages of embedded AI software models to smart environments are; Security and privacy : The inference processing of the data and construction AI models in cloud computing needs to transfer the data and the predictive model in the cloud. Hence, that can encounter the security and privacy issues being the data available in the cloud. Data and the model relying on systems on chips (SoCs) ensures that security and privacy of the local data and AI software. Reduced dependence on the cloud : The inference processing of the data and AI models are heavily dependent on cloud or high-performance computing. If IoT devices and chips can construct the AI models, then the dependence on cloud can be significantly reduced by low power devices and chips . Improved products and services: Embedding the AI models on SoCs and IoTs optimizes the chip’s architecture thereby reducing instruction counts, energy consumption, and computation time. The embed-AI models can result in improved the overall products and services, increased operational efficiency, and enhanced security and risk management with predictive maintenance for equipment. Challenges on developing AI software models for embedded devices On-device-AI ensures security and privacy concerns on sensitive data that remains unexposed to the public internet. It also reduces the dependency on cloud computing for inference processing. However, enabling AI models on these tiny embedded devices does not remain without challenges. Some of the major challenges are as follows: Resource-constraints environments: The tiny IoT devices often consist of limited processing power, memory, and energy capacity. Due to its resource limitations, middleware developers must either compromise with CIA (confidentiality, integrity, and availability) or put complex low prioritized computations to off-chip and keep only necessary ones on-chip. Data variances: AI-enabled model for cyberattacks prediction needs significant data gathered from diverged scenarios of the environments to train the machine learning model. So that the trained model in the future can be utilized to detect malware attacks occurred in the systems. However, the major problem in the field of AI-enabled cyberattacks prediction is lacking ground truth data of attacks sample. To deal with the shortcomings, a considerable number of researchers and practitioners have manually curated the data in their specific environment artificially injecting the attacks to represent the malware attacks patterns and behaviors. Data imbalance : The existing available data may also suffer from the data imbalance problem not having the proportion of the data that distinguish one attack from other attack group which introduces problem with generalization. Off course originally diversed and generalized data or by tuning it, promotes more robust and reliable AI model with more accurate and precise data. Inference Processing : The training process of the AI models may require intensive resources which may need powerful computers than these IoT devices. However, once the model is constructed, deploying it onto a device to process the incoming data in terms of signals, images, audio and video to look for and recognize it based on the trained model can be done. References: CNBC (2021). https://www.cnbc.com/2021/07/22/saudi-aramco-facing-50m-cyber-extortion-over-leaked-data.html. Buczak, A. L., & Guven, E. (2015). A survey of data mining and machine learning methods for cyber security intrusion detection. IEEE Communications surveys & tutorials, 18(2), 1153-1176. Shalaginov, A., & Grønli, T. M. (2021). Securing Smart Future: Cyber Threats and Intelligent Means to Respond. In 2021 IEEE International Conference on Big Data (Big Data) (pp. 2560-2564). IEEE. Meticulous Research (2020). https://www.meticulousresearch.com/product/artificial-intelligence-in-cybersecurity-market-5101. Peterson, Z. (2020). The Future of Embedded AI and Custom SoCs, https://www.nwengineeringllc.com/article/the-future-of-embedded-ai-and-custom-socs.php. ENViSEC, (2021). ENViSEC: Artificial Intelligence-enabled Cybersecurity for Future Smart Environments. https://smartseclab.com/envisec/. Ahmed, E., Yaqoob, I., Gani, A., Imran, M. and Guizani, M., (2016). Internet-of-things-based smart environments: state of the art, taxonomy, and open research challenges. IEEE Wireless Communications, 23(5), pp.10-16. The ENViSEC project towards cybersecurity The ENVISEC project is for establishing AI-enabled cybersecurity to make secure and reliable smart systems. We focus on building malware and attacks detection models to different layers of the multi-agent systems. Our new method contributes to the prediction of security issues in the initial stages of the system lifecycle that contributes towards a resource-efficient environment. Text: Guru Prasad Bhandari, Software Engineer at the School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University College We love hearing from you:  Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .    

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .