Søk

Resultat

• 5310

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / 5310
• AR@K26-symposium: Reclaiming art! Creative expression as a building block in our social foundations

  om-kristiania / kalender / ark26-symposium-reclaiming-art

  Kristianias symposium for kunstnerisk utviklingsarbeid er tilbake; denne gangen i april! Det åttendde årlige AR@K-symposiet vil gå over to dager med internasjonale deltakere som utforsker årets tema Reclaiming art! Creative expression as a building block in our social foundations.

  
• Telemedicine: How new technologies can bring medical care to people in remote areas

  kunnskap-kristiania / 2024 / 03 / telemedicine-how-new-technologies-can-bring-medical-care-to-people-in-remote-areas

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Avnish Singh Jat on telemedicine and remote health care Have you ever imagined a world where medical care transcends physical boundaries? Where people in remote areas or individuals who struggle to access traditional healthcare facilities can access medical care? In an era where technology advances at a breathtaking pace, a new design for a mobile health (mHealth) application emerges as a beacon of progress: telemedicine .   Telemedicine, particularly the mobile health (mHealth) system, is transforming the way medical care is delivered, especially in remote areas. This system harnesses the capabilities of smart devices like smartphones and watches, along with artificial intelligence (AI) and video conferencing. This integration offers significant benefits for those living far from traditional healthcare facilities, such as hospitals and clinics .     Technical Challenges in Telemedicine   While the potential is immense, this system faces significant technical challenges. How can we ensure high-quality video calls over unstable internet connections? How do we seamlessly integrate various smart devices and AI components to make sure they work properly? Addressing these issues is paramount to the success and reliability of the telemedicine service.    However, the diversity of smart devices, each with its unique set of features, software, and hardware, presents a challenge. Ensuring consistent and accurate measurements across different devices and operating systems is critical. The mHealth system needs to be flexible enough to function efficiently across various models while maintaining uniformity in data analysis.   The accuracy and reliability of health data collected by these devices are paramount. For effective healthcare delivery, it's essential that the system not only gathers data but also interprets it accurately, irrespective of the device or platform. This requires advanced algorithms and standardized protocols to ensure that health professionals receive reliable information to make informed decisions.   Continuous Health Monitoring: Is it a Game-Changer?   The integration of smart devices into our health care system marks a revolutionary step. Unlike traditional healthcare, which relies on periodic hospital visits, the smart devices enable real-time tracking of health care data such as heart rates and blood pressure. Continuous monitoring of such vital signs can lead to early detection of health issues, significantly improving patient outcomes.    AI algorithms serve as the analytical core of this system, processing vast amounts of health data from smart devices. They offer personalized health recommendations and play a pivotal role in managing chronic conditions and preventive healthcare.    However, there are also challenges. How do we manage the vast amount of data? What if the AI algorithms are biased? And how do we know what the AI bases its decisions on ? How do we navigate these complexities to ensure effective and reliable healthcare delivery?    We need to prioritize Data Security in Digital Healthcare   In the realm of telemedicine, where sensitive health information is constantly exchanged, how do we ensure robust data security ?     The answer lies in implementing advanced encryption methods to protect data during transmission and storage. Conducting regular security audits is also critical to identify and rectify potential vulnerabilities. Furthermore, educating users on best practices for data protection plays a vital role in maintaining the integrity of the system. By fortifying the security framework, telemedicine can safely manage personal health information, fostering trust among users.     Our Vision: A Seamless Healthcare Model    In our envisioned healthcare model, the integration of various cutting-edge technologies plays a pivotal role. Imagine yourself using a smart health monitoring device that effortlessly transmits your vital statistics to a secure database. This information is then analyzed using both standard data analysis to track your day-to-day wellness and artificial intelligence (AI) to detect any underlying health trends. In this connected health system, you can have a video conferencing session with your doctor, who has immediate access to your health data through a website. This seamless integration of technology ensures that your healthcare experience is both personalized and informed, no matter where you are. With every piece of data analyzed and every consultation personalized to your needs, you're experiencing the cutting edge of telemedicine, designed to keep you healthy and informed.   Scaling Up: Meeting Future Demands in Telemedicine   As telemedicine continues to grow in popularity, scaling the system to accommodate more users and handle larger volumes of data becomes a primary focus. This includes optimizing the system's infrastructure to prevent any lag or decrease in performance despite increased loads.    Simultaneously, enhancing the user interface to ensure ease of use and accessibility for a diverse range of users is essential. Additionally, extending compatibility to a wider array of smart devices makes healthcare more accessible to various segments of the population – old and young, people in the cities as well as those living in remote areas. These enhancements are pivotal for the effectiveness of telemedicine services.   Envisioning a Transformative Future in Healthcare   The advent of this mHealth application, powered by AI and IoT technologies, signifies a transformative shift in the healthcare sector. It transcends the traditional reactive approach to healthcare, paving the way for more proactive, personalized, and accessible medical services. The continuous evolution of this technology promises not only to enhance the quality of healthcare delivery but also to redefine the very nature of healthcare interactions. As we embrace this new era, the potential for digital healthcare to reshape and improve health outcomes on a global scale becomes increasingly apparent .   Text: Avnish Singh Jat, ph.d. candidate, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania. REFERENCES:   Jat, Avnish Singh, Grønli, Tor-Morten and Lakhan , Abdullah Raza "Towards Next-Generation Healthcare: Architectural Insights into an AI-Driven, Smartwatch-Compatible mHealth Application." (2023).     Jat, Avnish Singh and Grønli, Tor-Morten. "Harnessing the Digital Revolution: A Comprehensive Review of mHealth Applications for Remote Monitoring in Transforming Healthcare Delivery." International Conference on Mobile Web and Intelligent Information Systems. Cham: Springer Nature Switzerland, ( 2023 ) .   This text was published by Science Norway on February 27th 2024 "T elemedicine: how new technologies can bring medical care to people in remote areas." We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Herr och Fru Larkins tar emot på Instagram

  forskning / forskningsgrupper / polcom / Valganalyse / Valganalyse2023 / larsson

  Herr och Fru Larkins tar emot på Instagram
• Bårdar Akademiet - Dans

  studier / fagskole / dans

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? For å bli en allsidig danser kreves stor bredde og kompetanse innen en rekke dansestiler og sjangre. Det er derfor nødvendig med variert trening, noe du får ved Bårdar Akademiet - Dans. Studiet består av relevante emner som gir deg praktisk kompetanse på et høyt faglig nivå. Hovedvekten av undervisningen er dans under instruksjon og veiledning, med innslag av forelesninger. Hovedfagene i danseutdanningen er: Jazzdans Moderne scenisk dans Du kan velge mellom følgende   valgemner: Klassisk ballett Hiphop/kommersiell dans Valgemne velger du når du søker på utdanningen.  Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og valgemner. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en toårig fagskoleutdanning i dans vil du ha alle forutsetninger for å bli en profesjonell danser på høyt nivå. Du vil kunne få oppdrag på store scener, både i Norge og i utlandet. Du kan blant annet få jobb i det frie dansemiljøet, institusjonsteatre, privatteatre og det kommersielle markedet, som film/TV og reklame. Flere av våre tidligere studenter har gjort internasjonal karriere, blant annet i London, Hamburg og Paris. I Norge har våre tidligere studenter vært med i dansekompanier som: Oslo Danse Ensemble Carte Blanche Jo Strømgren Kompani Møt fagmiljøet Vår fagstab Hos oss får du tett oppfølging av landets beste pedagoger innen dans. Vårt fagmiljø har høy kompetanse og bred erfaring innenfor scenekunst. Flere av skolens faglærere har vært, og er fortsatt, profesjonelle dansere og koreografer ute i dansemiljøet. De har blant annet bakgrunn fra: Nasjonalballetten Carte Blanche Jo Strømgren kompaniet Batsheva Dance Company Ingunn Bjørngsgaard I tillegg til skolens faste ansatte, får du undervisning av en rekke gjestepedagoger og koreografer fra både inn- og utland. Gjennom utdanningen får du også mulighet til å arbeide med samtidskoreografer og andre aktuelle aktører i markedet. Slik får du profilert deg overfor potensielle arbeidsgivere.  Livet som student Å være student handler om mye mer enn å studere! På Kristiania blir du en del av et stort kreativt miljø og får tilgang til fasiliteter i toppklasse!  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfrist:  Etter søknadsfrist 15. februar, går vi over til løpende opptak. Vi anbefaler å søke så tidlig som mulig, da opptaket stenges så snart studiet er fullt.  Audition:  Hvis du søker etter 15. februar, skal opptaksprøven gjennomføres som videoaudition.  Les mer om opptaksprøven her. Dokumentasjonsfrist: For vitnemål og attester er dokumentasjonsfristen 1. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania. Dersom du skal levere videoaudition, laster du opp lenke til denne når du søker. Behandlingstid Opptakskomiteen vurderer nye søkere i puljer frem til studiet er fullt og senest innen 1. september. Du vil bli kontaktet av skolens administrasjon vedrørende resultatet av opptaksprøven så snart dette foreligger.  Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Grunnlaget for opptak til Bårdar Akademiet - dans er fullført og bestått videregående opplæring og bestått opptaksprøve. Opptak på bakgrunn av realkompetanse Dersom du ikke tilfredsstiller opptakskravet for formell kompetanse, kan du søke om opptak på grunnlag av realkompetanse: Minimum 19 år i løpet av opptaksåret Dokumentere 3 års fulltids arbeidserfaring, herunder regnes lønnet/ulønnet arbeid,  verneplikt, folkehøyskole og frivillig arbeid/tjeneste Dokumentere norskkunnskaper fra grunnskole, videregående skole, norsk på høyere  nivå eller norskprøve B2 for innvandrere fra Kompetanse Norge Nærmere studiestart vil dere få beskjed om pensumliste, og annet studiet krever av utstyr og studiemateriell. Vedr. innkjøp av sko kan det være lang leveringstid, så det er viktig at det bestilles eller kjøpes inn i god tid slik at dere har sko til studiestart. Klær og sko: Gjelder for alle kjønn. Lett ettersittende treningstøy til jazz- og modernefagene. I hiphop /kommersiell dans bør treningstøyet være løsere og komfortabelt Undertøy: hudfarget og sort (til visninger og forestillinger) Innesko (ikke lov til å bruke utesko i skolens lokaler) Steppesko: vi anbefaler å kjøpe  «Bloch Jason Samuels Smith» kan kjøpes hos La Danse: ladanse.no Alternativ: «So Danca» sine steppesko med eller uten hjerte. Kan kjøpes hos Blå Fugl i Sandvika og hos Doda , NB: Disse kan være bestillingsvare. Eventuelt har Block en enklere og rimeligere modell som kan kjøpes både hos La Danse og Doda Sneakers til hiphop/kommersiell dans ol. (NB! IKKE utesko. Forslag fra faglærer: Puma Suedes, Nike air Force 1, Adidas originals, Reebok Classics). Gjerne et par sorte til fremtidige visninger Løpesko med demping (til trening ute) Knebeskyttere (sort eller hudfarget) Jenter: Sorte karaktersko med 3 inches hæl. Se tre eksempler:  https://www.laducashoes.com/collections/women/products/teresa-3-soft-sole (dyrest, men best) https://ladanse.no/produkt/showstopper-musikalsko/ https://www.doda.no/products/ch56 Lys eller sort tights, og ballettdrakt i valgfri farge til bruk i ballettundervisning. Svart high waist tights (altså en som går til over navlen) Lyserosa/hudfarget ballettsko Gutter: Ballroom/standard/karakter/lave latinsko (pensko man kan danse i) Her er eksempel på skoene: https://ladanse.no/produkt/capezio-latinsko-herre/ Susp Sort tights og hvit eller sort stram t-shirt eller singlet til bruk i ballettundervisning Svarte ballettsko Annet utstyr som studentene bør ha til skolestart: Ispose(r) (skal alltid ligge i baggen/skapet) Notatbok og perm til oppbevaring av info/tilbakemeldinger Massasje-/tennisball og fusion-ball ( for eksempel, se her )  Theraband/treningsstrikk i medium styrke PC, Mac, ipad eller lignende. Alle studenter skal ha internettilgang der de bor Blyant og viskelær 100,- til noter   Butikker i Oslo som tilbyr diverse danseutstyr: https://ladanse.no/  (studenter ved Kristiania Bårdar Akademiet-studenter får 20% avslag) https://www.doda.no/  (studenter ved Kristiania Bårdar Akademiet får 10% avslag) https://dancewear.no https://www.blafugl.no Etter å ha fullført vår toårige danseutdanning, er det mange som velger å studere videre på vårt ettårige studium Bårdar Akademiet - Kommersiell scenekunst. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Seven steps towards improving maternal health for migrant communities

  kunnskap-kristiania / 2026 / 2 / seven-steps-towards-improving-maternal-health-for-migrant-communities

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Community engagement Experiences of maternity care among immigrant women in Norway vary   greatly depending   on personal expectations and familiarity with the system.    Some women find the Norwegian model empowering, while others feel anxious due to what they perceive as insufficient monitoring or unfamiliar practices.    When healthcare providers or midwives share cultural backgrounds and cultural competence, women report feeling more confident and more willing to engage.    This highlights a fundamental truth:   simply offering services is not enough.   Healthcare systems must actively work to build trust. This includes providing information in multiple languages, offering culturally sensitive communication, and adapting services to different expectations—without compromising quality.    A   s tudy with sub Saharan African   immigrant women   in Norway   reveal   limited knowledge about available services and how to access them. Some felt rushed during appointments, while others perceived discrimination. Long waiting times further discouraged engagement.   Language barriers and insufficient information   A systematic review   found that migrant women   encounter   six major obstacles when seeking reproductive and preventive health services. The most common challenge—affecting more than half of all participants—was insufficient information and difficulty navigating the healthcare system.  An   equitable   healthcare system   is one   where every mother receives the care she needs to thrive   This was closely followed by language barriers, cultural differences, economic hardship, administrative hurdles, and experiences of discrimination. As a result, many women miss prenatal appointments, avoid cancer screenings, and struggle to access contraception. Some rely on family and friends rather than healthcare   professionals— not out of preference, but because the system feels inaccessible.   Community-based solutions that work:    Evidence from Canada shows   that immigrant women benefit when health information is delivered in culturally safe environments, especially when staff share their cultural background.   Trust strengthens more quickly, and women feel heard and respected. Effective approaches include:   Invest in dedicated multilingual, culturally matched health promotion staff : Staff rooted in the community can build trust, deliver information effectively, and bridge gaps between families and health services. This   i mprove s   communication,   trust,   and comfort.   Collaboration between community groups and healthcare systems   c reates continuity and stronger support networks.   Flexible service hours   a ccommodate work, family, and transportation barriers.   Women ‑ only sessions   p rovide safe spaces for discussing sensitive topics.   Participatory approaches : When migrant women help design programs, interventions align better with their values, needs, and priorities.   Policies should be shaped   with   migrant communities—not merely   for   them.   Secure stable, long ‑ term funding for community organizations ensures they can offer consistent support, outreach, and culturally relevant programs.   Strengthen partnerships between policymakers, service providers, and community groups : Collaboration ensures services are accessible, culturally sensitive, and responsive to real needs.   Improving maternal and child health for migrant women requires coordinated, community ‑ centered action.   Treat migrant women as true partners in research and program design .   When women feel welcomed, informed, and respected, they engage fully, leading to healthier pregnancies and safer childbirth.    An   equitable   healthcare system   is one   where every mother receives the care she needs to thrive. Text: Eman Hassan Mahmoud , PhD candidate, School of Health Sciences, KristianiaUniversity of Applied Sciences. This article was published at Science Norway on 1 March 2026 titled " How to improve maternal and child health for migrant communities". References: Dhakal, S.,   Iziduh , S., Weerasinghe, S., Allana, S., Amodu, O., Simpson, A., Brennand, E.,   Benlolo , S., Ziegler, E., & Gagliardi, A. R. (2025).   Community Agency Health Promotion Capacity for Ethno-Culturally Diverse Immigrant Women: Qualitative Interviews.   Journal of immigrant and minority health , 10.1007/s10903-025-01779-7. Advance online publication.   Mbanya , V. N.,   Terragni , L., Gele, A. A., Diaz, E., & Kumar, B. N. (2019).   Access to Norwegian healthcare system - challenges for sub-Saharan African immigrants.   International journal for equity in health ,   18 (1), 125.   Mehrara, L., Olaug Gjernes, T. K., & Young, S. (2022). Immigrant women's experiences with Norwegian maternal health services: implications for policy and practice.   I nternational journal of qualitative studies on health and well-being ,   17 (1), 2066256.   Pérez-Sánchez, M.,   Immordino , P., Romano, G., Giordano, A., García-Gil, C., & Morales, F. (2024).   Access of migrant women to sexual and reproductive health services: A systematic review.   Midwifery ,  139 , 104167.   Vazquez Corona, M.,   Hazfiarini , A., Vaughan, C., Block, K., &   Bohren , M. A. (2024).   Participatory Health Research with Women from Refugee, Asylum-Seeker, and Migrant Backgrounds Living in High-Income Countries: A Scoping Review.   International Journal of Qualitative Methods ,   23 .   We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Can this AI model transform heart disease diagnosis?

  kunnskap-kristiania / 2025 / 10 / Can-this-AI-model-transform-heart-disease-diagnosis

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Artificial Intelligence  As Europe’s population ages, the workload of diagnosing heart valve diseases is only growing, while the number of specialists is shrinking.  What if artificial intelligence (AI) could automate the process of identifying heart valves in medical images, making it faster and more precise?   Our new study introduces DeepValve , the first AI-powered pipeline designed to automatically detect the   important heart valve , called the mitral valve .  Why the mitral valve matters   The mitral valve acts like a doorway between two of the heart’s rooms, the upper left chamber (the atrium ) and the lower left chamber (the ventricle). Sometimes this doorway does not close all the way, such as in the condition mitral valve prolapse , where the valve bulges backward. When that happens, blood can leak the wrong way, making the heart work harder and pump less efficiently. In the long run , the complications can be severe, including heart failure and sudden cardiac death.    Spotting problems with the mitral valve early is crucial, but today’s tools, such as heart ultrasound, aren’t perfect. They depend heavily on the skill of the person using them, and the images can sometimes be difficult to interpret. That’s where magnetic resonance imaging (MRI) comes in.   MRI is a powerful scanner that uses magnets and radio waves to take detailed, 3D pictures of the inside of the body. It can give incredibly clear views of the heart, but the mitral valve often appears as just a thin, hard-to-spot line. Reading those scans takes real expertise . DeepValve steps in to help: it uses a form of AI called deep learning to analyze the images and pinpoint the mitral valve with impressive accuracy.   The challenge of developing DeepValve   Developing DeepValve wasn’t easy. We needed a way to automatically analyze MRI scans and pinpoint the mitral valve, a task far trickier than it sounds. MRI images can vary greatly depending on the angle of the scan and the patient’s condition. Some scans require the patient to hold their breath for 30 seconds or more, which can be challenging for the sickest patients. Even small movements can blur the images, making it difficult to distinguish the thin mitral valve from background noise.    Each AI model was trained on 120 MRI scans from patients with a condition called mitral annular disjunction, where the valve attaches to an abnormal part of the heart wall. Many of the patients also had mitral valve prolapse, which contributed to the medical relevance of the dataset. Among the three models, DSNT-REG emerged as the standout , consistently locating the valve’s key landmarks with a median error of just 6.5 millimeters , roughly the width of a pencil eraser. Even in the trickiest scans, it could reliably distinguish the paper-thin valve from surrounding noise.     Meanwhile, UNET-SEG also showed promise , accurately outlining valve structures even when images were noisy or distorted. Together, these results demonstrated that AI could tackle the kind of variability and imperfections that make manual analysis so slow and difficult, paving the way for faster, more consistent detection of heart valve problems.     The future of cardiac care   DeepValve is still in its early stages and requires further validation. But it represents an important step toward AI-assisted heart imaging. Next, researchers aim to expand the dataset, improve motion tracking across heartbeats, and test clinical applications.   The system also opens up new research opportunities. While mitral valve prolapse has been studied extensively, far less is known about the mitral annual disjunction. Researchers are still debating whether this condition is harmful on its own. By automatically locating the mitral valve in large MRI datasets, DeepValve makes it possible to study this condition more efficiently, and ultimately, improve patient care.    References: Monopoli, G., et al. (2025)  DeepValve: The first automatic detection pipeline for the mitral valve in Cardiac Magnetic Resonance imaging , Computers in Biology and Medicine , 192A.  Text: Gabriel Balaban , Associate Professor, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University of Applied Sciences, Giulia Monopoli , PhD candidate, Simula Research Laboratory, and Molly Maleckar , Research Professor, Simula Research Laboratory.  We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Sju grep for bedre helse for migrantkvinner

  kunnskap-kristiania / 2026 / 5 / sju-grep-for-bedre-helse-for-migrantkvinner

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 3. mai 2026 under tittelen " Sju grep for bedre helse for migrantkvinner ". Innvandrerkvinner har varierte erfaringer   med   svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge . Erfaringene   henger tett sammen med kvinnenes forventninger  og   hvor godt de kjenner   helse systemet.    Noen synes den norske modellen   gjør dem sterkere , mens andre føler seg engstelige   og   opp lever at de får   for lite oppfølging   eller   at systemet fremst å r   s o m   fremmed.      H elsepersonell eller jordmødre   med samme   kulturell e   bakgrunn   som kvinnene gjør at innvandrer kvinner føler seg tryggere og mer villig til å   delta aktivt i oppfølging .    Dette   peker på noe grunnleggende :   det er ikke nok å bare tilby tjenester . Helsesystemer må aktivt arbeide for å bygge tillit. Dette in nebær er å tilby informasjon på flere språk, kultursensitiv kommunikasjon og   å   tilpasse tjenester til ulike forventninger – uten at det går på bekostning av kvaliteten.    En annen   studie med innvandrerkvinner fra Sør-Sahara i Norge   avslører begrenset kunnskap om tilgjengelige tjenester og hvordan man får tilgang til dem. Noen følte seg stresset under   konsultasjoner , mens andre opplevde diskriminering. Lange ventetider   førte til at de falt fra.      Språkbarrierer og utilstrekkelig informasjon   E n systematisk e   gjennomgang   av forskningsrapporter ,   fant   at migrantkvinner møter seks store   hovedutfordringer   når de   opp søker tjenester knyttet til fertilitet, svangerskap og forebyggende helse :   Den vanligste utfordringen – som rammet mer enn halvpartene av alle deltakerne – var utilstrekkelig informasjon og vanskeligheter med å navigere helsesystemet.     S pråkbarrierer   K ulturelle forskjeller   Ø konomiske vanskeligheter   A dministrative hindringer   D iskriminering   Konsekvensen er at   mange kvinner   går   glipp av   svangerskapskontroller , unngår kreftundersøkelser   og sliter med å få tilgang til prevensjon.    Noen   br u k e r   familie og venner i stedet for helsepersonell – ikke   fordi de foretrekker det,   men fordi systemet føles utilgjengelig.    S ju tips til   løsninger som fungerer   Studier   fra Canada viser at innvandrerkvinner   har n ytte av at helseinformasjon   de får   i trygge miljøer, spesielt når ansatte deler deres kulturelle bakgrunn. Tillit styrkes raskere, og kvinner føler seg hørt og respektert.    Her er sju effektive   tilnærminger:   Invester i flerspråklig   og   kulturelt tilpasset   helsepersonell : ansatte fra lokalsamfunnet kan bygge tillit,   gi   informasjon effektivt og bygge bro mellom familier og helsetjenester. Dette forbedrer kommunikasjon, tillit og   kvinnenes opplevelse . Samarbeid mellom samfunnsgrupper og helsesystemer skaper kontinuitet og sterkere støttenettverk.   Fleksible åpningstider kan begrense potensielle barrierer knyttet til transport, arbeids- og familiesituasjon.   M ø t e r for kun kvinner gir trygge rom for å diskutere sensitive temaer.   Deltakende tilnærminger: Når innvandrerkvinner bidrar til å utforme programmer, blir tiltakene bedre tilpasset deres verdier, behov og prioriteringer. Politikk bør utformes   sammen med   innvandrersamfunn – ikke bare for dem.   Sik re   stabil   og   langsiktig finansiering for samfunnsorganisasjoner s lik   at de kan tilby jevnlig støtte, oppsøkende arbeid og kulturelt relevante programmer.   Styrke partnerskap mellom beslutningstakere, tjenesteleverandører og   lokalsamfunn : samarbeid sikrer at tjenestene er tilgjengelige, kulturelt tilpasset og at de møter reelle behov.    Skal vi   forbedre mødre- og   barnehelsen   for migrantkvinne r,   krever   det   koordinert   og   samfunnssentrert handling. Det innebærer å behandle migrantkvinner som ekte partnere i forskning og programutforming. Når kvinner føler seg velkomne, informerte og respekterte, engasjerer de seg fullt ut, noe som fører til sunnere svangerskap og tryggere fødsel.   Et rettferdig helsevesen er   ikke bare tilgjengelig på papiret, det er   et system der hver mor   faktisk   får den omsorgen hun trenger.    Tekst:   Eman   Hassan Mahmoud ,  Phd -kandidat,   Kristiania.    Referanser:    Dhakal , S.,  Iziduh , S.,   Weerasinghe , S.,   Allana , S.,   Amodu , O., Simpson, A.,   Brennand , E.,  Benlolo , S., Ziegler, E., &   Gagliardi , A. R. (2025).  Community   Agency   Health   Promotion   Capacity   for   Ethno-Culturally   Diverse Immigrant   Women :   Qualitative   Interviews .   Journal   of   immigrant and   minority   health ,  10.1007/s10903-025-01779-7.   Advance   online   publication .    Mbanya , V. N.,  Terragni , L., Gele, A. A., Diaz, E., & Kumar, B. N. (2019).  Access to Norwegian   healthcare   system -   challenges   for sub- Saharan   African   immigrants.   International journal for   equity   in   health ,   18(1), 125.    Mehrara , L., Olaug   Gjernes , T. K., & Young, S. (2022).  Immigrant   women's   experiences   with   Norwegian maternal   health   services:   implications   for policy and   practice .   I nternational journal   of   qu alitative   studies   on   health   and   well-being ,   17(1), 2066256.    Pérez- Sánchez , M.,  Immordino , P., Romano, G., Giordano, A.,   García -Gil, C., & Morales, F. (2024).  Access   of   migrant   women   to   sexual   and   reproductive   health   services: A   systematic   review .   Midwifery ,   139, 104167.    Vazquez Corona, M.,  Hazfiarini , A., Vaughan, C., Block, K., &  Bohren , M. A. (2024).  Participatory   Health Research   with   Women   from   Refugee ,   Asylum-Seeker , and Migrant   Backgrounds   Living   in High-Income   Countries : A   Scoping   Review .   International Journal   of   Qualitative   Methods , 23.    Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .  

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .