Hvem sto valget egentlig mellom?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Valg og sosiale medier 

Denne teksten ble ble først publisert på Dagsavisen den 17. september 2026 under tittelen "Kandidatene som kjempet i hvert sitt valg".

Den svenske valgkampen ble fremstilt som en statsministerduell mellom Ulf Kristersson og Magdalena Andersson. I skrivende stund er det foreløpige valgresultatet klart, og opposisjonen har fått flest mandater: S, V, MP og C får 176 mandater, mot 173 til M, SD, KD og L. 

Men kommunikasjonen til de to statsministerkandidatene var preget av en tydelig asymmetri.

Kristersson, som har vært statsminister siden 2022, gjorde Andersson til hovedmotstanderen.

Andersson rettet langt oftere oppmerksomheten mot Jimmie Åkesson og Sverigedemokraterna (SD). 

De to statsministerkandidatene kjempet ikke bare om velgernes stemmer, men også om hva velgerne skulle oppfatte at valget handlet om. 

Kampen om hva valget handler om

For et valg handler ikke bare om hvilke saker partiene vil snakke om, men også om hvem de velger å gjøre til motstander.

Hvem en partileder løfter fram, utfordrer og kritiserer, er med på å avgjøre hvilken konflikt som får mest plass.

Slik er valgkamp også en kamp om premissene: om hva velgerne skal oppfatte at valget står om. 

I årets svenske valg var dette særlig viktig. Siden 2022 har Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna sittet i regjering, mens Sverigedemokraterna har vært samarbeidsparti gjennom Tidösamarbeidet.

SD har stått utenfor regjeringen, men vært en sentral del av samarbeidet bak den. Før valget gjorde Kristersson det klart at Sverigedemokraterna skulle inngå i regjeringen dersom Tidöpartiene beholdt makten. 

Valget kunne dermed forstås på minst to måter: som en kamp mellom Kristersson og Andersson om statsministerposten, eller som en kamp om hvilken rolle Sverigedemokraterna skulle få i Sveriges neste regjering. 

Kristersson pekte mot Andersson

Hos Kristersson samlet altså oppmerksomheten seg rundt Andersson. Av de 113 innleggene hans på Facebook gjennom valgkampen, omtalte 26 Magdalena Andersson eller Socialdemokraterna. I 31 innlegg omtalte han andre partier, og i 26 av dem var Socialdemokraterna nevnt. På Facebook lignet kommunikasjonen hans dermed en klassisk statsministerduell. 

Andersson pekte mot Sverigedemokraterna

Hos Andersson var mønsteret et annet. Hun publiserte 134 innlegg. 39 omtalte Sverigedemokraterna, mens 13 omtalte Moderaterna. SD dukket dermed opp i 29 prosent av Anderssons innlegg, mot 10 prosent for Moderaterna.  

Mine analyser viser at forskjellen ble enda tydeligere mot slutten av valgkampen. I første halvdel av perioden omtalte 13 prosent av Anderssons innlegg SD. I siste halvdel steg andelen til 40 prosent. Fire av ti innlegg trakk da inn SD. Andersson løftet samtidig gjentatte ganger fram SDs mulige plass i en ny regjering som et hovedspørsmål. 

På Facebook så det nærmest ut som Kristersson og Andersson kjempet i to forskjellige valg.

Hos Kristersson var spørsmålet: «Hvem skal lede Sverige?»

Hos Andersson var det snarere: «Hvor mye makt skal Sverigedemokraterna få?» 

Strategisk kan Anderssons kommunikasjon forstås som et forsøk på å endre hva valget skulle handle om. Hvis hun først og fremst hadde rettet oppmerksomheten mot Kristersson, ville hun samtidig ha bidratt til å gjøre valget til en statsministerduell. Ved å løfte fram Åkesson kunne hun i stedet gjøre spørsmålet om SDs regjeringsmakt til hovedkonflikten. 

Kristerssons Facebook-kommunikasjon pekte i motsatt retning. Der handlet konflikten om hvem velgerne ville ha som statsminister, ikke om hvilken makt SD skulle få i en ny regjering. 

Jimmie Åkessons innlegg pekte i samme retning. Tolv av hans 110 innlegg omtalte Andersson eller Socialdemokraterna. Kristersson og Åkesson rettet altså begge oppmerksomheten mot Socialdemokraterna, mens Andersson langt oftere pekte mot Sverigedemokraterna enn mot Moderaterna. 

Hvem er motstanderen? 

I et flerpartisystem er det ikke gitt på forhånd hvem som skal være hovedmotstander. Partiene velger selv hvem de vil snakke om. Når én motstander trekkes fram igjen og igjen, får andre mindre plass. Også det er en del av valgkampstrategien. 

Analysen kan ikke fortelle om den ene strategien overbeviste flere velgere enn den andre. Den viser derimot at Kristersson og Andersson brukte Facebook til å fremheve to forskjellige hovedkonflikter. 

På Facebook fremstilte Kristersson valget som et spørsmål om hvem som skulle være statsminister. Andersson fremstilte det som et spørsmål om hvem som skulle få sitte rundt bordet sammen med statsministeren. 

De kjempet derfor ikke bare om hvilket svar svenskene skulle gi ved valgurnene. De kjempet også om hvilket spørsmål velgerne skulle svare på.

Tekst: Roy Aulie Jacobsen, PhD candidate, Fakultet for ledelse og økonomi.

Referanser: 

Andersson, M. (u.å.). Hjem [Facebook-side]. Facebook. https://www.facebook.com/magdalenaeandersson 

Kjellman, M. (2026, 28. mai). ”SD kommer ha ministerposter i nästa regering”. SVT Nyheter. https://www.svt.se/nyheter/inrikes/sd-kommer-ha-ministerposter-i-nasta-regering 

Kristersson, U. (u.å.). Hjem [Facebook-side]. Facebook. https://www.facebook.com/UlfKristerssonM 

Kristersson, U. (2022, 18. oktober). Regeringsförklaringen den 18 oktober 2022 [Tale]. Regeringskansliet. https://regeringen.se/tal/2022/10/regeringsforklaringen-den-18-oktober-2022/ 

Mossige-Norheim, T. & Lindvall, J. (2026, 12. september). Magdalena Anderssons löfte: ”Kommer aldrig låta mig styras av extrema krafter”. SVT Nyheter. https://www.svt.se/nyheter/inrikes/magdalena-anderssons-lofte-kommer-aldrig-lata-mig-styras-av-extrema-krafter 

Regeringskansliet. (2026, 5. mai). Genomfört – bokslut över Tidöavtalet. https://www.regeringen.se/regeringens-politik/regeringens-prioriteringar/genomfort-bokslut-over-tidoavtalet/ 

Valmyndigheten. (2026). Preliminärt valresultat 2026: Riksdagsvalet – Hela riket. https://resultat.val.se/val2026/RD?r=P 

Åkesson, J. (u.å.). Hjem [Facebook-side]. Facebook. https://www.facebook.com/jimmieakesson 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.