Norge så utover. Sverige ser innover.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Valg og sosiale medier

Denne teksten ble først publisert på Agenda Magasin den 31. juli 2026 under tittelen "Norge vs Sverige: Ulike saker preger oppløpet til valgene".

Ett år etter stortingsvalget i Norge nærmer Sverige seg riksdagsvalget.

Partilederne møter mange av de samme politiske spørsmålene, men en analyse av det de publiserer på Facebook viser tydelige forskjeller: Forsvar, sikkerhet og energi får større plass i det norske materialet, mens velferd, kriminalitet og migrasjon står sterkere i det svenske. 

Den politiske konkurransen starter før valgkampen 

I oppløpet til et valg rettes oppmerksomheten ofte mot den korte og intensive valgkampen. Partilederdebatter, meningsmålinger og daglige politiske utspill kan gi inntrykk av at konkurransen først begynner noen uker før valgdagen.

Kampen om oppmerksomheten er imidlertid i gang lenge før den korte valgkampen begynner.

Partier og partiledere løfter kontinuerlig fram problemer og prioriteringer og viser hva som står på spill i den vedvarende kampen om oppmerksomheten på sosiale medier. 

Perioden før et valg kan forstås som oppløpet til valget. Den er mindre intens enn selve valgkampen, men likevel politisk viktig. Her får sakene gradvis plass og tyngde, og det blir tydeligere hvilke spørsmål partilederne ønsker at velgerne skal ha i bakhodet når de vurderer partier og regjeringsalternativer. 

Figur 1. Fordelingen av politiske hovedtemaer i oppløpet til valgene i Norge i 2025 og Sverige i 2026. 

En analyse av 1 199 norske Facebook-innlegg, hentet fra Meta Content Library, publisert mellom 1. januar og 5. juli 2025 og 1 328 svenske innlegg publisert mellom 1. januar og 10. juli 2026 viser at Norge og Sverige deler en bred politisk dagsorden, men at oppmerksomheten fordeles ulikt. Begge analyseperiodene avsluttes 65 dager før valgdagen og dekker dermed sammenlignbare deler av valgoppløpet. 

En felles økonomisk kjerne 

Det tydeligste fellestrekket ligger i økonomi, arbeid og næringsliv. Kategorien utgjør 19,8 prosent av de norske og 19,6 prosent av de svenske innleggene med et klart politisk hovedtema. 

Priser, kjøpekraft, arbeidsplasser, verdiskaping og offentlige prioriteringer står sentralt i begge valgoppløpene. Den økonomiske konkurransen er en felles del av den nordiske politiske dagsordenen. 

Velferd og offentlige tjenester har også en tydelig plass, men mer i Sverige. Helse, skole og sosialpolitikk utgjør samlet 20 prosent av de svenske sakspostene, mot 12,7 prosent av de norske. 

Det betyr ikke at velferd var lite viktig i Norge. Tallene viser hvor stor plass temaene fikk, ikke hva velgerne oppfattet som viktigst eller hva som senere ble avgjørende.   

Utrygghet får ulikt innhold 

Den tydeligste forskjellen ligger i spørsmålene rundt den økonomiske og velferdspolitiske kjernen. 

Forsvar, utenriks- og sikkerhetspolitikk utgjør 29,5 prosent av de norske sakspostene, mot 9,7 prosent av de svenske. Krig, NATO, beredskap, internasjonalt samarbeid og nasjonal sikkerhet har dermed en markant plass i det norske materialet. 

I Sverige er kriminalitet, migrasjon og integrering mer framtredende. Disse temaene utgjør 17,1 prosent av de svenske sakspostene, mot 3,3 prosent av de norske. 

Begge valgoppløpene inneholder spørsmål om trygghet, men tryggheten gis ulikt politisk innhold. I det norske materialet handler den oftere om forsvar, internasjonale konflikter og nasjonal beredskap. I det svenske handler den oftere om kriminalitet, migrasjon, integrering og samfunnets indre orden. 

Dette beskriver hvilke saker som får plass. Analysen viser ikke hvorfor forskjellene oppstår, eller at partilederne har én felles strategi. Den viser at to naboland med mange av de samme utfordringene går inn i valgene med forskjellige politiske tyngdepunkter.   

Klima i Norge, velferd og verdier i Sverige 

Klima, natur og energi utgjør 14,3 prosent av de norske sakspostene, mot 5,5 prosent av de svenske. Klima- og naturspørsmål, kraftproduksjon og energipolitikk inngår dermed langt oftere som hovedtema i det norske materialet. 

I Sverige er kultur, rettigheter og samfunnsverdier mer synlig. Kategorien utgjør 9,3 prosent av de svenske sakspostene, mot 5,4 prosent av de norske. Den omfatter blant annet likestilling, religion, minoritetsrettigheter og kulturpolitikk. 

Også demokrati, styring og politisk konkurranse har større plass i Sverige, med 16,8 prosent mot 13,2 prosent i Norge. Flere svenske innlegg har valget, regjeringsalternativene, partienes posisjoner eller offentlige institusjoner som hovedtema. 

Sverige har dermed en tydeligere profil av velferd, innenlandsk orden, verdipolitikk og konkurranse mellom styringsalternativer. Det norske materialet har en tydeligere profil av internasjonal sikkerhet, klima og energi. 

Kampen om hvilke saker som skal veie tyngst 

Politiske valg handler ikke bare om hvilke løsninger partiene tilbyr. De handler også om hvilke saker velgerne blir bedt om å legge størst vekt på. 

Det gjør oppløpet demokratisk interessant. Før partilederdebattene og meningsmålingene overtar, foregår en lengre konkurranse om oppmerksomheten. Partiene holder enkelte spørsmål synlige over tid, mens andre får mindre plass. 

Facebook er bare én del av den politiske offentligheten. Plattformen gir ikke et fullstendig bilde av valgkampen, og brukerne er ikke representative for befolkningen. Samtidig viser innleggene hva partilederne velger å løfte fram når de kan publisere uten at en redaksjon prioriterer eller avgrenser budskapet. 

Hver post betyr lite alene. Samlet synliggjør de hvilke politiske områder som fyller valgoppløpet, og hvilke saker som kobles til spørsmålet om hvem som bør styre. 

Hva bør vi følge fram mot valget? 

Den svenske valgkampen er nå inne i en mer intensiv fase. Består dette prioriteringsmønsteret? 

Vil velferd, kriminalitet, migrasjon og regjeringsalternativer fortsette å stå sterkt? Vil økonomi og levekostnader ta større plass? Eller vil internasjonale hendelser gjøre forsvar, sikkerhet og energi mer framtredende også i Sverige? 

For politiske journalister er lærdommen klar. Det er ikke nok å spørre hva partiene mener i den enkelte saken. Dekningen bør også undersøke hvilken plass partiene forsøker å gi saken i det samlede valget. 

For velgerne er skillet like viktig. De møter ikke bare forskjellige svar, men også ulike prioriteringer av hvilke problemer som bør veie tyngst. 

Sammenligningen viser en felles nordisk dagsorden, men ulike fordelinger av politisk oppmerksomhet. Det er et nyttig utgangspunkt for å forstå den svenske politiske konkurransen når valgkampen tilspisses. 

Tekst: Roy Aulie Jacobsen, PhD candidate, Fakultet for ledelse og økonomi.

Referanser:

Brottsförebyggande rådet. (2025, 15. oktober). Nationella trygghetsundersökningen 2025.

Meta. (2023, 21. november). New tools to support independent research on our platforms.

Regjeringen. (2025, 08. mai). Nasjonal sikkerhetsstrategi. 

Valgdirektoratet. (u.å.). Stortingsvalget 2025. 

Valmyndigheten. (2026, 12. juni). Så röstar du – Rösta på valdagen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.