Mer enn talent: Hvordan utvikles musikalsk gehør?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Utdanning og musikk

Denne teksten ble publisert i Ballade den 18. juni 2026 under tittelen "Fra gehør til groove".

Lytting er en sentral egenskap for dem som jobber med musikk. Å trene gehøret er derfor en viktig praktisk disiplin for alle musikkstudenter.  

Gehør er noe vi alle har (på et eller annet nivå), og det kan trenes som en ferdighet, på samme måte som vi lærer oss et instrument.

 Studentene øver på å analysere hva de hører, for å kunne gjenskape eller gjengi et musikalsk forløp. Vi skiller mellom sentrale parameter, for eksempel melodiske strukturer, harmoniske forløp, rytmikk og form. 

Utviklingen i gehørundervisningen skjer parallelt med individuell undervisning i studentens hovedinstrument, som kan være vokal, gitar, piano, bass eller trommer, og med fellesundervisning i bandspilling. Studentene får med dette innsikt og trening i teoretiske og praktiske elementer som henger sammen på tvers av flere utøvende emner. 

Drastisk endring i arbeidsmåte 

På Høyskolen Kristiania har vi en treårig utøvende bachelorutdanning i populærmusikk. Begrepet favner vidt, og våre studenter spiller i sjangre som blant annet pop, rock, singer/songwriter, metall,  country, americana og folk.  

For gehørundervisningen nasjonalt er mye av fagstoffet utviklet for studenter innenfor klassiske musikktradisjoner og noe for jazz-studenter. Derfor jobber vi på vårt institutt med å utvikle og tilpasse materiell, slik at det er relevant for studenter i populærmusikalske sjangre.  

Studentene er i endring hele tiden: Undervisningen i videregående skole har endret seg, musikken studentene lytter til og måten de de lytter på, har også endret seg. Da må det didaktiske arbeidet også justeres. 

I tillegg har det skjedd en endring i artist/utøver/produsent/arrangør/låtskriver-rollene. Tidligere hadde en person som regel en eller to rolle; i dag har studentene gjerne flere roller samtidig.

Verktøyene de nå har tilgang på er også drastisk endret. Dette gjør noe med arbeidsmåten deres – de lærer og orienterer seg på en annen måte. 

To metoder 

Jeg er en erfaren underviser i gehør, men jeg har likevel stadig en drive etter å utvikle undervisningen, og finne nye strategier for å nå frem til studentene. Her presenterer jeg to av dem. 

1. Nashville number system - originalsystemet og varianter for praktisk nytte 

Dette er en undervisningsmodell som baserer seg på et system fra countrymusikken i Nashville på 50-tallet. Enkelt forklart er det en metode for å finne akkorder i en låt uten å vite hvilken toneart låten går i (en toneart kan for eksempel være C-dur). Hvis vi kan tenke oss at en vanlig durskala sine toner kalles 1,2,3,4,5,6,7, kan man også tenke det samme om akkordene som tilhører hvert trinn i skalaen. Dette betyr at låtens grunntone og akkord defineres som 1, og at akkorden på femte trinn kalles 5 og så videre.  

Mange av populærmusikkens låter følger de samme mønstrene for akkordrekker, så ved å forstå strukturene har man plutselig et veldig nyttig arbeidsverktøy. 

Eksempelvis har Coldplays låt Viva la Vida fire akkorder som går igjen gjennom hele låten. Ved oppsett som tall ser det slik ut: 4, 5, 1 og 6- (minus betyr moll-akkord). Dersom man spiller låten i C-dur vil da akkordene hete: F, G, C og Am (som representerer akkordene på trinnene i C-durskala). 

Jeg har jobbet mye med øvingsmetoder for dette, metoder for å kjenne hva som er låtens grunntone, og kjenne igjen akkordmønster og form. I timene jobber vi med låter som har en tydelig bass. Bassen spiller ofte grunntonen i akkorden og da er det lettere å høre hvilket trinn man er på. Studenter som er bassister har dermed en fordel, fordi de er godt trent i å høre og kjenne igjen basstonen.  

Jeg lar studenter hjelpe hverandre ved å forklare hvordan de kjenner igjen ulike mønstre, eller tipse om andre låter som har samme akkordrekke. Som hjemmeoppgave skal alle synge akkordskjemaet mange ganger, med fasiten foran seg. Parallelt med dette setter vi opp oversikt over de vanligste akkordrekkene. Det er jo mange av de samme mønstrene som går igjen. 

Siden låter øves inn på bakgrunn av tall-strukturer, så er det lett å flytte låten litt opp eller ned, om det skulle være et behov for å tilpasse til vokalistens stemme. Dette er en av fordelene med Nashville-systemet.  

Min hensikt er å vise studentene hva elementer fra undervisningen kan brukes til i en kreativ sammenheng

2. What´s in it for me? 

Mitt andre pedagogiske prosjekt handler om å bruke låtskriving som en relevant og kreativ inngangsport for å motivere til å lære teori, og å utvikle gehøret.  

Ved gjennomgang av ulike temaer i gehørtimene: intervaller (avstand mellom to toner), akkorder, akkordrekker, tonaliteter/skalaer mm., lager vi en låtskrivingsoppgave til påfølgende uke. Hensikten er å gjøre elementene fra undervisningen praktisk og nyttig så raskt som mulig. Og kanskje utvikler studentene strategier for låtskriving samtidig?  

Konkret kan jeg be studenten ta utgangspunkt i for eksempel akkordrekken fra Coldplays Viva La Vida og lage en ny melodi oppå dette, og gjerne også endre tempo og groove. Da bruker de materialet fra timene til noe kreativt, og som en katalysator for egen låtskriving. 

Om låten blir bra eller ikke, er ikke så viktig, men håpet mitt er at de blir godt kjent med akkordrekkens klang og kvalitet. Med dette utvikler vi også en god delingskultur i klasserommet. Noen spiller og synger live for de andre, mens andre har et innspilt produsert resultat. Det er viktig at det ikke er krav til at produktet må være ferdig. Små snutter og skisser vises gjerne frem.  

Vi kan også drøfte om akkordrekke var et inspirerende utgangspunkt for å lage noe, eller om de trives bedre med å begynne med intervaller eller melodiske tema. Min hensikt er å vise studentene hva elementer fra undervisningen kan brukes til i en kreativ sammenheng.  

Begge prosjektene er godt mottatt av studentene, og har bidratt til at det er mer motiverende for dem å jobbe med fagstoffet mellom timene. 

Tekst: Mari Skogly, høyskolelektor, Kristiania.  

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.