Slik gjorde Løkke Rasmussen sentrum til mer enn et slagord på Facebook

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Politisk kommunikasjon på Facebook

Det danske valget er godt og vel over. Likevel er Lars Løkke Rasmussens Facebook-innspurt mot slutten av valgperioden fortsatt verdt å se nærmere på. Ikke fordi den forklarer valgresultatet, men fordi den viser hva han prøvde å gjøre sentrum til før regjeringsforhandlingene begynte.

En gjennomgang av 47 Facebook-poster fra de tre siste ukene før valget, viser et tydelig mønster. Mange innlegg var personlige eller mobiliserende; poster der Rasmussen viste frem seg selv, eller korte innlegg som skulle få folk til å følge med, møte opp eller stemme. 

Postene peker mot en ganske klar idé om hva sentrumspolitikken skulle gjøre dersom han fikk innflytelse etter valget.

Hva sentrum skulle brukes til

Rasmussen brukte ikke bare Facebook til å snakke om samling over midten. Han brukte også innspurten til å vise hva sentrum skulle brukes til i en ny regjering.

Fire felt peker seg særlig ut.

Det første var regjeringsspill og samarbeid over midten. Her handlet postene om hvordan dansk politikk burde organiseres, hvem som burde samarbeide med hvem, og hvordan sentrum kunne brukes som maktposisjon i stedet for å bindes til én blokk.

Det andre var pensjon, arbeid og familie. Deltidspensjon gikk igjen i flere innlegg, sammen med ideen om et arbeidsliv som ikke bare består av fullt trykk eller fullt stopp. I tillegg kom forslag om billigere eller gratis barnepass for større familier.

Det tredje var landbruk, drikkevann og landdistrikter. Her plasserte Rasmussen seg mellom ytterpunktene: verken avvikling eller fornektelse, men en styrt omlegging der produksjon, natur og drikkevann skulle holdes sammen.

Det fjerde var helse og forebygging. Her var budskapet ikke bare at Moderaterne ville være ansvarlige. Her kom han også med konkrete ideer om helsekontroller, mobile klinikker og et sterkere akuttberedskap.

Rasmussen gikk altså ikke bare til valg på samarbeid. Han gikk til valg på hva samarbeidet skulle brukes til.

Sentrum er trygghet og velferd

Helse er ett tydelig tyngdepunkt. Når Rasmussen skriver at «sygdommen skal stoppes, før den stopper dig», er det et forsøk på å gjøre sentrumspolitikk til trygghet, forebygging og styringsdyktig velferd. Staten skal ikke bare reparere når noe har gått galt. Den skal gripe inn tidligere.

Pensjon og arbeid er et annet tyngdepunkt. Flere poster handler om deltidspensjon og om overgangen mellom arbeid og pensjon. Poenget er ikke å rive opp systemet, men å justere det slik at flere kan trappe ned i eget tempo. Også dette er sentrumspolitikk: reform uten dramatikk, men med tydelig retning.

Landbruket er kanskje likevel det mest interessante feltet. Når Rasmussen skriver at dansk landbruk ikke skal «afvikles», men «udvikles», prøver han å samle noe som ofte blir stilt opp som en ren motsetning: produksjon på den ene siden, natur og drikkevann på den andre.

Sentrum fremstilles dermed som en måte å styre interessekonflikter på, ikke bare som en mildere tone i debatten.

Personen gjorde politikken lettere å tro på

Denne politiske retningen ble ikke først og fremst båret frem av tørre programformuleringer. Den ble båret frem av en politiker som hele tiden gjorde seg selv synlig.

Noen av de mest synlige innleggene var personlige. Det gjaldt blant annet poster om barnebarn, «Griseræs i Vojens», «Det ramte. Tak, Gitte» og «Kære Vivian. Tak for samarbejdet!». Dette er ikke innlegg som først og fremst handler om politikk i snever forstand. De handler om nærhet, temperament, relasjoner og personlighet.

Andre innlegg var korte og mobiliserende, som «Klar», «Stem på Moderaterne» og «Så har jeg afgivet min stemme». Slike innlegg er ikke tunge i innhold, men de er tydelige, enkle å dele og godt tilpasset plattformen.

Poenget er ikke at Rasmussen valgte person fremfor politikk. Poenget er at han brukte personen til å gjøre politikken lettere å tro på.

Det fremkommer i innleggene som kombinerte person og substans. Landbruksposten om å utvikle, ikke avvikle, utløste 1500 kommentarer. Posten om en «fremtidspakt» fikk 1100. De sterkeste innleggene var ofte dem som både pekte ut en politisk retning og lot Rasmussen selv stå tydelig frem som bærer av den.

Et tidlig forhandlingsutspill

Dette kommer kanskje klarest til syne i postene om regjeringsspill. Da Rasmussen svarte på forsøket på å plassere Moderaterne i blå blokk, skrev han at han ikke lot seg plassere. Det var ikke bare en personlig markering. Det var også en politisk beskjed om at sentrum ikke skulle brukes til å bekrefte en blokk, men til å forme en ny balanse.

Facebook-innspurten kan derfor leses som mer enn kampanje. Den kan også leses som et tidlig forhandlingsutspill.

Rasmussen gikk ikke bare til valg på samling. Han gikk til valg på en politisk retning. Sentrum var ikke bare et sted i politikken. Det var noe han prøvde å gi innhold.

Tekst: Roy Aulie Jacobsen, stipendiat, Kristiania. 

Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 12. april under tittelen "Lars Løkke Rasmussen brukte Facebook på kreativt vis under valget".

Referanser: 

Enli, G. S., & Skogerbø, E. (2013). Personalized campaigns in party-centred politics: Twitter and Facebook as arenas for political communication. Information, Communication & Society, 16(5), 757–774.  

Metz, M., Kruikemeier, S., & Lecheler, S. (2020). Personalization of politics on Facebook: Examining the content and effects of professional, emotional and private self-personalization. Information, Communication & Society, 23(10), 1481–1498.  

Green-Pedersen, C., & Skjæveland, A. (2020). Blokpolitik og nye politiske emner: Hvordan går det med samarbejdsmønstrene i Folketinget? Politica: Tidsskrift for Politisk Videnskab, 52(3). 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.