Hva var det med musikkåret 1966?
-
Sist oppdatert
10. november 2026
-
Kategori
1966 var året da rock´n´roll ble til rock. Musikerne brøyt med musikken de var vokst opp med, og skapte noe helt nytt.
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Musikkhistorie
Denne teksten ble først publisert på Klassekampen den 2. oktober 2026 under tittelen “60 år siden 1966”
Kort oppsummert:
- 1966 var året rocken ble født som egen kunstform – «rock uten roll» – da artister som Dylan, Rolling Stones og The Beatles løsrev seg fra musikken de hadde vokst opp med.
- Ny flersporsteknikk gjorde studioet til et laboratorium for lydkunst, albumet ble rockens form, og den moderne produsentrollen oppsto.
- Rocken gjorde krav på å være kunst og ikke bare underholdning, med heltedyrkelse av virtuoser som Hendrix og Clapton.
(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).
1966 handler om rock music – uten roll.
Det er en subtil nyanse, og én av flere transformative løsrivelsesprosesser: Bob Dylan løsriver seg fra New York og urban folk. Rolling Stones løsriver seg fra plateselskapet Chess og Chicago-blues. The Beatles løsriver seg fra Liverpool og merseybeat.
Alle går de videre, fra musikken de var oppvokst med. Artister ble artists, og inntok en uhørt og kreativ kunstnerrolle.
Den britiske musikkjournalisten Jon Savage, som har skrevet en tykk bok om 1966, kaller året for «The Year the Decade Exploded».
I min egen bok «POP. En historie» beskriver jeg 1966 som en brytningstid hvor estetiske, kulturelle og teknologiske grenser blir radikalt utfordret.
Bok av Audun Molde:
Innovasjoner i studio
En viktig del av dette terrenget er en teknologisk utvikling hvor flersporsteknikk og nye innovasjoner åpner for et skille mellom studio og konsert.
Platestudioet er ikke lenger bare et sted hvor man gjør naturtro opptak av musikk: Det blir et laboratorium for lydkunst skapt gjennom kreativ eksperimentering.
The Beatles går fra enkel popmusikk til komplekse lydcollager, og de slutter å spille konserter.
Visjonære fagfolk som George Martin og Brian Wilson inntar rollen som auteur – og den moderne produsentrollen fødes.
I denne perioden kan albuminnspillinger ta uker og måneder, hvor det før var gjort på noen dager. Og nettopp albumet blir rockens form, gjerne med kunstneriske platecovere og konseptuelle ideer.
Musikk fra progressive kunstnersjeler
Rock (altså uten roll) har som ambisjon å også være lyttemusikk, ikke bare dansemusikk.
Rock gjør krav på å være en kunstform, ikke bare underholdning.
Rockebandets etos er å være et kreativt fellesskap av progressive kunstnersjeler med en kollektiv visjon, som gjerne overskrider samfunnsnormer, klassetilhørighet og kunstfelter.
Rocken blir en kulturell, sosial og politisk premissleverandør, ikke for en hel ungdomsgenerasjon, men for tilstrekkelig mange til at det får konsekvenser.
Avantgarde og virtuose instrumentalister
Det implisitte kunstsynet som artikuleres i rockens fødselsår 1966 minner fascinerende mye om de romantiske idealene fra 1800-tallet: Rockens skaperkraft skal være eksperimentell, progressiv, opposisjonell, autentisk, kreativ, kunstnerisk original.
Det ligger en parallell i heltedyrkelsen av virtuose instrumentalister – nå het de ikke Paganini og Liszt, men Hendrix og Clapton.
En annen linje kan trekkes til utviklingen som jazzen hadde gjennomgått tjue år tidligere, hvor bebop ble sett på som banebrytende avantgarde, til forskjell fra swingjazz. Rocken ble populærmusikkens nye avantgarde.
Ny teknologi, nye ambisjoner og ny selvforståelse – 1966 er et utrolig spennende år i musikkhistorien. Også for meg, personlig – jeg ble født i slutten av juli for 60 år siden, ti dager før et av mine favorittalbum: The Beatles’ «Revolver».
Tekst: Audun Molde, dosent, Fakultet for samfunn, kunst og medier
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.
Siste nytt fra Kunnskap Kristiania
Kunnskap KristianiaLes merDette skjedde da jeg solgte musikken min selv
Musiker Jørund Fluge Samuelsen gjorde et eksperiment: han ga ut en sang du bare kan kjøpe, ikke strømme.
Kunnskap KristianiaLes merStrid i TONO: Hvordan balansere i et digitalisert musikkliv?
Debatten har rast i hele sommer. Nå kommer nye vedtekter. I et musikkmarked i endring, må organisasjonen balansere mange hensyn, skriver musikkviter.
Kunnskap KristianiaLes merMer enn talent: Hvordan utvikles musikalsk gehør?
Når studentene lærer å høre strukturer, lærer de også å bruke dem – som utøvere, produsenter og låtskrivere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
