Biohacking: Mye markedsføring, lite dokumentasjon

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Aldring og helse 

Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 16. oktober 2026 under tittelen “Vi må skille mellom forskning, synsing, håp og markedsføring” 

De fleste av oss ønsker ikke bare å leve lenge, men også ha god helse og funksjonsevne så lenge som mulig. Kosttilskudd, smartklokker, dietter og ulike produkter lover oss bedre helse, bedre livskvalitet og kanskje også et lengre liv.  

Begrepet «biohacking» inkluderer alt fra styrketrening og kosthold til dyre kosttilskudd og teknologi som skal hjelpe oss med å «optimalisere» biologien vår.

Problemet oppstår når jakten på flere friske leveår møter et kommersielt og medisinsk uregulert marked med løfter om effekter større enn det som er dokumentert. 

De mest effektive grepene er ikke særlig eksotiske 

De fire store og vel anerkjente «biohacks» for å eldes med best mulig helse er fysisk aktivitet, et godt kosthold, en sunn livsstil uten røyking og moderat alkoholbruk, samt et godt sosialt nettverk kombinert med mental aktivitet. Dette er godt dokumentert, men får lite oppmerksomhet i sosiale medier, der lettvinte og ofte udokumenterte løsninger for en god helse dominerer.   

Det er en økende kommersiell interesse for tilskudd som skal «biohacke» kroppene våre for et langt og friskt liv.  

Norske og utenlandske nettbutikker selger blant annet NAD+, alfa-liponsyre, resveratrol, spermidin, taurin, peptider og kollagen som markedsføres for et lengre og bedre liv.

Mange av disse tilskuddene er ikke godt nok testet på mennesker med målbare effekter i kontrollerte vitenskapelige studier. Det aller meste av det som selges får vi i oss gjennom et godt balansert kosthold med mye grønnsaker, fiber, fisk og noe kjøtt. 

NAD+ viser problemet

NAD+ er et stoff som finnes naturlig i cellene våre og bidrar til at hundrevis av enzymer kan regulere mange tusen livsnødvendige reaksjoner i kroppen vår, inkludert kroppens energiomsetning. NAD+, og forløperne NMN og NR, har vært gjenstand for en av de største «hypene» i anti-aldringsindustrien de siste årene – delvis drevet av lovende dyrestudier. 

Men når forskere har undersøkt effekt av tilskudd av NAD+ eller forløpere hos friske mennesker, blir bildet langt mindre overbevisende.

Forskningsgjennomganger fra 2025 og fra 2026 har konkludert med at studier av NAD+ tilskudd hos friske mennesker har vist begrenset effekt, og at kunnskapen om NAD+ i ulike vev fortsatt er mangelfull.  

En nylig studie har dessuten utfordret selve premisset for «hypen». Forskerne fant ingen nedgang i kroppens NAD+-nivåer med alder eller livsstilsintervensjoner.

I tillegg viste den såkalte NoPark-studien, som inkluderte 410 pasienter med tidlig Parkinsons sykdom fra 11 norske sykehus, ingen bedring hos pasientene som fikk behandling med NR. Tvert imot gjorde denne gruppen det dårligere enn kontrollgruppen. Dette viser viktigheten av vitenskapelige kontrollerte studier.  

Vi må skille mellom forskning, synsing, håp og markedsføring. 

Mer urovekkende er rapporter fra kreftforskere. Det er flere studier som viser at overaktivitet i syntesen av kroppens eget NAD+, og NAD+ tilskudd, kan gi kreftceller bedre vekstvilkår og svekke effekten av cellegiftbehandling hos kreftpasienter. I en gjennomgang av dette konkluderer forskerne med at vi bør være forsiktige med inntak av NAD+, spesielt om man har kreft, eller arvelighet av kreft i familien. Man kan også ha kreft uten å være klar over det, og da kan det være uheldig med NAD+ tilskudd.  

Direktoratet for medisinsk produkter har advart mot intravenøs behandling av NAD+ da det ikke er et godkjent legemiddel, og det er ingen dokumentasjon som viser at behandlingen er trygg. Til sammen viser dette at kosttilskudd som tas ukritisk kan være svært risikofylt.  

Da New York Times nylig oppsummerte forskningen omkring NAD+ i en artikkel som fikk stor oppmerksomhet, var konklusjonen entydig – det finnes i dag ingen god grunn til å promotere NAD+ som løsningen på aldring. 

Vi forstår stadig mer av aldringens biologi 

Det er identifisert tolv biologiske kjennetegn ved aldring. Av disse er det tre grunnleggende; epigenetiske endringer, problemer med mitokondriene, og forkortning av telomerene. 

Disse prosessene påvirker hverandre i en kompleks sammenheng som over tid bidrar til økt risiko for sykdom, skrøpelighet og til slutt død.

Spørsmålet er om vi kan påvirke biologiske aldringsprosesser slik at vi kan leve lengre og få flere friske leveår.

Her foregår det mye forskning, og det er godt mulig at dette etter hvert vil gi oss legemidler eller andre behandlinger som er medisinsk og vitenskapelig utprøvd, og dermed med dokumentert effekt. Noen slike finnes trolig allerede i utvikling. 

Dokumentasjon må komme før løftene 

Vi må skille mellom forskning, synsing, håp og markedsføring. At et stoff påvirker en biologisk aldringsmekanisme i en cellekultur eller i et forsøksdyr, betyr ikke automatisk at dette som kosttilskudd gir mennesker flere friske leveår. 

Fram til dokumentasjon foreligger, bør både forbrukere og myndigheter være langt mer restriktive og kritiske til produkter som selges som løsningen på aldring, men som i verste fall kan koste folk helsen gjennom å fremme sykdom istedenfor å forsinke aldersprosessen. 

Tekst: Hans-Christian Åsheim, professor / dekan, Fakultet for helse og teknologi. Bjørn Steen Skålhegg, professor ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.