Ungdom velger jobb fremfor kriminalitet – når de får sjansen  

Gutt med ryggsekk går midt i veien med hodet bøyd
Ungdommer blir introdusert for gjengmiljøer når de er svært unge. Professor Rune Bjerke mener ungdomskriminalitet er er et samfunnsproblem som krever at flere aktører samarbeider for å finne en løsning.Foto: Unsplash / Jesús Rodríguez

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ungdomskriminalitet

Denne teksten ble publisert av forskning.no den 30. juli 2025 under tittelen "Ungdom velger jobb fremfor kriminalitet - når de får sjansen". 

Kort oppsummert:

  • Flere unge rekrutteres til kriminalitet via sosiale medier.
  • Ungdommene som er intervjuet etterlyser trygge voksne, skoletilbud og alternativer til gjengmiljøet.
  • Bjerke mener løsningen ligger i en felles innsats mellom skole, politi, næringsliv og lokalmiljø som jobber sammen for å gi ungdom en ny sjanse. 

(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).

–  Vi ser en klar økning i antallet unge som blir involvert i alvorlige kriminelle handlinger, uttalte en politileder vi intervjuet i forbindelse med et forskningsprosjekt hvor vi analyserte fremtidens kriminalitetsbilde og politilederskap. 

Ungdomskriminalitet er et stadig mer synlig problem i norske samfunn. Politiets bekymringer og ungdommers opplevelser avslører en kompleks problemstilling hvor økonomiske, sosiale og psykologiske faktorer spiller inn.

Vi trenger ikke bare ressurser, men en holdningsendring i samfunnet  

Ungdommene selv mener at de lettere lar seg rekruttere til gjenger hvis de mangler stabile voksenpersoner.  

Gjennom intervjuer med politiledere og sårbar ungdom, avdekket vi utfordringer og mulige løsninger. 

Les Kunnskap Kristianias temautgave:

En trygg fremtid starter her

Sårbar ungdom rekrutteres via sosiale medier 

Både politiet og ungdommene fremhever spesifikke risikofaktorer som kan føre til at ungdommer rekrutteres til kriminalitet: 

  1. Familieforhold: Fraværende foreldre og dårlig økonomi skaper grobunn for kriminalitet.
  2. Lokalmiljø: Områder med høy arbeidsledighet og lavt sosialt samhold ser ofte økt ungdomskriminalitet.
  3. Sosiale medier: Plattformene brukes til å rekruttere og manipulere ungdom.
  4. Manglende ressurser i skolen: Skoler med lite kapasitet til å hjelpe sårbare elever bidrar til utenforskap.

– Jeg hadde ikke noe valg, det var enten bli med dem eller være alene. 

Gutt, 16 år

Politiet er spesielt bekymret over at ungdommene blir introdusert til gjengmiljøer når de er svært unge. Mange av ungdommene kommer fra hjem preget av økonomiske vansker og lite tilsyn. Politiet ser også at mange rekrutteres via sosiale medier.   

– Gjengene bruker digitale plattformer for å fremstille kriminalitet som noe glamorøst og lukrativt, sier en av politilederne vi intervjuet 

Slik får ungdommer en urealistisk forestilling av konsekvensene, og de blir trukket inn i en spiral av ulovlige aktiviteter. 

De gir deg en følelse av familie 

Ungdommene som ble intervjuet forteller om en hverdag preget av press og begrensede muligheter.  

– Jeg hadde ikke noe valg, det var enten bli med dem eller være alene, sier en gutt på 16 år.  

Ansattbilde av Rune Bjerke
Rune Bjerke er professor ved School of Communication, Leadership and Marketing. Han forsker særlig på hvordan ledere og ansatte kan utvikle ferdigheter for å mestre og prestere i organisasjoner og i markedet. Foto: Kristiania.

Mange nevner at mangel på sosiale tilbud og jobbmuligheter gjør det enkelt å falle for fristelsen til å bli med i gjenger.  

– De gir deg en følelse av familie, selv om det kommer med en pris, sier en ung jente. 

Ungdommene peker også på mangelen på inkluderende skolesystemer.  

– Lærerne gir oss opp. Og vi gir opp på skolen, sier en annen informant 

Ungdommene understreker hvor viktig det er å bli sett og hørt. De trenger voksne som bryr seg, og ikke bare dømmer dem, forklarer de. 

Uttalelsene peker på behovet for tiltak som kan styrke ungdommens tilhørighet til utdanning og arbeidsliv. 

Holdninger må endres 

Løsningene som foreslås er mange og varierer i kompleksitet. Politiet fremhever behovet for tettere samarbeid mellom ulike instanser.  

– Vi må skape et helhetlig system hvor skole, politi, bedrifter og sosiale tjenester arbeider sammen, sier en av politilederne. 

For å få dette til kreves ikke bare ressurser, men en holdningsendring i samfunnet. Skoler og fritidsklubber må rustes opp for å tilby trygge rom hvor ungdom kan utvikle seg uten frykt for stigmatisering. 

En av de mest konkrete anbefalingene er å iverksette mentorordninger. Ved å koble ungdom med rollemodeller fra lokalmiljøet kan de få veiledning og støtte. Dette tiltaket har allerede vist positive resultater i pilotprosjekter. Hvis bedrifter også stiller opp og rekrutterer ungdom inn i et inkluderings-, utviklings- og opplæringsprogram, så styrkes den avgjørende tilhørighetsfølelsen en del ungdom mangler. 

Gi muligheter for jobb 

Ett forslag innebærer å koble ungdom til arbeidslivet tidlig. Tanken er at ved å gi dem en mulighet til å få opplæring og jobb i lokale bedrifter, kan vi bryte den kriminelle sirkelen. Politiet og ungdommene deler dette synet. Begge parter påpeker at arbeid gir dem et alternativ til gjengmiljøet. Bedrifter som McDonald's og TusenFryd har engasjert seg i initiativer som bidrar til å inkludere sårbar ungdom i arbeidslivet. 

– Jeg vil heller tjene mine egne penger enn å skylde noen noe, sa en 17-åring vi intervjuet. 

Ungdomskriminalitet er med andre ord et samfunnsproblem som krever en flerfasettert tilnærming hvor flere aktører samarbeider. Når myndigheter, skole, bedrifter og lokalsamfunn samarbeider tett, kan vi skape et system som bidrar til tilhørighet og en fellesskapsfølelse, gir ungdom muligheten til å lykkes og som forebygger kriminalitet. Som en av ungdommene uttrykte det:  

– Alle fortjener en ny sjanse, selv om vi har gjort feil. 

Om artikkelen

Denne artikkelen er basert på en rapport til Norges Politilederelag og en bachelogroppgave Vi gjennomførte 18 dybdeintervjuer med politiledere vinteren og våren 2024. Samme år intervjuet bachelorstudenter tolv sårbare ungdommer som enten var blitt rekruttert til kriminelle gjenger, kjente noen som hadde blitt det eller var blitt forsøkt rekruttert. Temaene var blant annet bekymringer for fremtidens ungdomskriminalitet og forslag til forebyggende tiltak.  

Tekst: Rune Bjerke, professor ved School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania.

Referanser:  

Bjerke, R. (2024). Fremtidens kriminalitetsbilde, politilederskap og kompetansebehov. Foreningen for Arbeidsliv og bærekraft. 

Authen, A; Janz, A. C.; Kvamme, A; Natvik, A. (2024). Forebygging av ungdomskriminalitet gjennom samarbeid og inkludering. Bacheloroppgave. Høyskolen Kristiania.   

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Ungdom velger jobb fremfor kriminalitet – når de får sjansen    
    Kunnskap Kristiania

    Ungdom velger jobb fremfor kriminalitet – når de får sjansen    

    Ved å koble ungdom på arbeidslivet tidlig, kan vi svekke rekrutteringen til kriminelle gjenger.
    Les mer
  • Sats på kortreiste ferietilbud og opplevelser for eldre  
    Kunnskap Kristiania

    Sats på kortreiste ferietilbud og opplevelser for eldre  

    Reisemønstre har endret seg. Her er seks verktøy til turiststeder for å møte utviklingen.
    Les mer
  • Barnehagen spiller en nøkkelrolle for gode lokalsamfunn
    Kunnskap Kristiania

    Barnehagen spiller en nøkkelrolle for gode lokalsamfunn

    Med tillit, trygghet, trivsel og tilhørighet gjennom barnehagen, styrker vi fellesskapet og får sunne og inkluderende miljøer.
    Les mer
  • Pride er mer enn bare en parade
    Kunnskap Kristiania

    Pride er mer enn bare en parade

    Regnbueflaggene er på plass igjen – et sikkert sommertegn, men også en viktig påminnelse. Her er noen av våre artikler som viser hvorfor Pride fortsatt trengs.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér