Vi trenger et Spotify for lærebøker

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Utdanning og digitalisering

Denne teksten ble først publisert den 25. juli på Khrono.no under tittelen "Lærebøker må få sitt Spotify-øyeblikk". 

Dagens digitale alternativer har feilet, og studentene har allerede valgt sine egne løsninger.

Norske studenter kjøper i snitt kun 1,9 av åtte pensumbøker i året.

Ifølge Forleggerforeningen har omsetningen av norske pensumbøker falt med over 30 prosent to år på rad. Studentene brukte i snitt 673 kroner på nye pensumbøker i 2023 – 36 prosent mindre enn i 2016. Samtidig bruker de ChatGPT og ulovlige PDF-er i økende grad. Forlagsbransjens digitale forsøk har hatt mange år på å løse dette, men studentene leser stadig mindre tradisjonelle lærebøker.

Spørsmålet er ikke lenger om studentene skal bruke digital teknologi. Det gjør de allerede.

Spørsmålet er om vi skal gi dem verktøy som respekterer opphavsrett og sikrer kvalitet – eller om vi overlater dem til seg selv.

Dagens modell har mistet studentene

Studentene har ikke valgt bort læring – de har valgt bort modeller som ikke fungerer.

ChatGPT vokser eksplosivt fordi det fungerer når studentene trenger det, ikke bare fordi det er billigere.

NotebookLM brukes med ulovlige PDF-er fordi det gir bedre læringsstøtte enn de lovlige alternativene.

Sammenlign dette med Allvit: 165 kroner i måneden for tilgang til digitale lærebøker, mot ChatGPT til 250 kr – og tilgjengelig døgnet rundt.

Digitale lærebøker finnes, men oppleves som tungvinte, utilgjengelige og dårlig tilpasset studentenes studiehverdag.

Det er som om Spotify bare lot deg høre på et begrenset utvalg sanger – mandag til fredag, fra 08 til 16 – for 165 kroner i måneden.

Bokloven er et hinder

En av grunnene til at tjenester som Allvit ikke kan tilby alle bøker i abonnement, er bokloven. Den skal sikre bred tilgang til bøker og støtte norsk språk og litteratur – og det er bra.

Men loven krever at nye bøker selges til fast pris i 12 til 18 måneder, noe som gjør det vanskelig å inkludere dem i en strømmetjeneste. Vi regulerer fortsatt digitale lærebøker som om de var papirbøker i bokhandel.

Resultatet er tjenester med halv tilgang og høy friksjon – og en hel generasjon studenter som finner andre løsninger.

Vi må bygge for studentene, ikke forretningsmodellene.

Spotify endret hvordan vi hører på musikk. Det økte hvor mye vi lyttet, hvordan vi oppdaget nytt, hvordan vi delte.

Studentenes behov er like: fleksibilitet, tilgjengelighet og kontroll (og jeg er klar over at artister får dårlig betalt av Spotify).

Gode studenter kombinerer allerede formater

Noen skriver for hånd, andre bruker digitale notatverktøy. Læring skjer når man repeterer, reflekterer og bruker kunnskapen – ikke bare når man leser.

Vi må slutte å tvinge alle inn i én modell og heller bygge økosystemer som faktisk speiler studentenes hverdag.

Opphavsrett må respekteres – på nye måter. Elin Ørjasæter har rett i at økonomiske insentiver driver innovasjon.

Og som Olav Torvund understreker i sin kronikk, er det ikke rimelig å forvente at fagbokforfattere skal gi bort resultatet av sin fritid gratis til Google eller OpenAI.

Men det finnes mange andre modeller: Open Source og Wikipedia er ikke veldedighet. De er økosystemer der tusenvis av bidragsytere og selskaper skaper verdi ved å fjerne friksjon.

Jeg er ikke ekspert på opphavsrett, forlagsbransjen eller lærebokskriving. Kanskje er det like greit. For det er nettopp de som kjenner systemet best – forlagene, juristene og forfatterne – som ikke har klart å lage en løsning studentene faktisk bruker.

Bør vi fjerne opphavsretten på lærebøker?

I juni stilte jeg dette spørsmålet. Det var en spissformulering. 

Poenget mitt var enkelt: Hvis kunstig intelligens skal brukes i utdanning, må den få tilgang til innholdet.

Samtidig skjønner jeg innvendingene. Forfattere skal betales. Kvalitet koster. Det er ikke enten eller. Vi må kunne lage en modell som gir både tilgang og betaling.

Vi har sett dette før. Platebransjen kjempet mot piratkopiering i årevis – helt til Spotify viste at det gikk an å kombinere rettigheter med brukervennlighet. Da sluttet folk å laste ned ulovlig. Ikke fordi de fikk dårlig samvittighet, men fordi de fikk noe bedre.

Det samme må skje med lærebøker. Vi trenger ikke å fjerne opphavsretten – vi må fornye den. Lage løsninger som fungerer for både forfatterne og studentene.

La oss gjøre 2026 til året norske studenter endelig får lærebokløsninger de faktisk bruker

Platebransjen forsøkte å stenge Napster ute. Det virket ikke. Først da de møtte brukeratferden med bedre løsninger – som iTunes og Spotify – kom pengene tilbake. Strømmemodellen ga musikkbransjen lavere inntekter – men høyere bruk og nye inntektsstrømmer. Det samme kan skje med lærebøker, hvis vi tør å tenke nytt.

Forlagsbransjen står overfor samme valg: De kan gjøre faglig innhold tilgjengelig i ChatGPT og andre KI-verktøy – og møte studentene med kvalitet der de faktisk er.

Norge kan lede an

Vi har alt vi trenger: innovative forlag, sterke utdanningsinstitusjoner, teknologimiljøer i verdensklasse og politisk vilje til nytenkning.

Hvorfor ikke bygge en digital strømmetjeneste for lærebøker i partnerskap med selskaper som Allvit og reMarkable? Målet bør bære å gjøre den klar for studenter i 2026. Norge kan bli først i verden med en leseopplevelse som er like god digitalt som på papir. 

Men dette må skje med studentene, ikke bare for dem. De har sterke preferanser og vaner – og det er på tide vi tar dem på alvor.

La oss gjøre 2026 til året norske studenter endelig får lærebokløsninger de faktisk bruker!

Tekst: Karl Philip Lund, høyskolelektor ved School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.