Fallende IQ og flere psykiske plager: Er gen Z den fortapte generasjonen?

Ung kvinne sitter og holder rundt knærne
Har tapet av fri lek og en telefonbasert barndom skylden for at unge voksne i dag har flere psykiske helseplager og at IQ-en er fallende?Foto: istock / fizkes

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Lars Dehli om psykiske plager hos gen Z

Jeg fikk sjokk da jeg dette semesteret skulle holde forelesning om intelligens. Det var lenge siden jeg hadde undervist i temaet, så jeg ville oppdatere meg på forskningen på feltet.  

Et velkjent fenomen er at IQ har steget gradvis siden andre verdenskrig, den såkalte Flynn-effekten. James Flynn oppdaget at hver generasjon hadde høyere score på både flytende og krystallisert intelligens enn den foregående. Flytende intelligens er evnen til mental resonnering, litt som prosesseringshastigheten til en PC. Krystallisert intelligens er mengde lagret kunnskap, som vokabular og generell kunnskap. Å finne frem i Paris hvis du aldri har vært der, er eksempel på flytende IQ, mens å vite at Paris er hovedstaden i Frankrike er krystallisert.  

Flynn-effekten har steget stabilt så lenge at jeg bare tenkte å hente frem en oppdatert graf frem til 2024. Det er alltid gøy å fortelle studentene at generasjonen deres er de smarteste menneskene som har levd.  

Overraskelsen var stor da jeg oppdaget at IQ faktisk har begynt å falle, særlig siden 2010, og spesielt for aldersgruppen 18-22 år, altså mine studenter. Så i stedet for å formidle hyggelige funn fra forskning, var budskapet sjokkerende og deprimerende.  

Graf som viser den reverserte Flynn-effekten på IQ og at score faller

Den reverserte Flynn-effekten på IQ. Figur henter fra Bal Sezerel et al, 2023.

Er gen Z den fortapte generasjon?

Funnene gjorde at jeg ble nysgjerrig på om det var andre psykologiske endringer i denne generasjonen. Det jeg fant var svært opprivende. Tallene for depresjon og angst hos høyskolestudenter har ligget stabilt rundt 10 prosent i lang tid. Men fra 2010 skjer en fordobling for begge diagnosene. Angst har steget 134 prosent og depresjon 106 prosent for denne aldersgruppen de siste fjorten årene. Dette gir også utslag i atferd som økt selvskading og selvmord.

Kvinner plages av internaliserte vansker som angst og depresjon. Menn har i større grad eksternaliserende problemer der de omsetter lidelsen i den virkelige verden; atferdsvansker, konsentrasjonsproblem, vold og rusmisbruk.

En ny studie utført ved Høyskolen Kristiania (ikke enda publisert) avslørte at hele 29 prosent av høyskolestudenter har hatt selvmordstanker de siste tre månedene. Dette er en kraftig økning fra det lenge stabile tallet på 15 prosent. Videre oppga 13 prosent at de har forsøkt å ta livet sitt på et tidspunkt; også dette en sterk økning.

Dette gjelder aldersgruppen som i dag er 18 – 25 år. For de som er fra 35 til 49 er det også en økning i angst og depresjon, men den er mindre enn halvparten av de yngste. Og for de over 50 år har det faktisk vært en nedgang på 8 prosent for disse plagene. Tallene er gjennomgående både i USA og europeiske land. Det er altså snakk om en skremmende utvikling for generasjon Z, de født etter 1995.

Graf som viser utvikling i angst hos ulike aldersgrupper. De mellom 18 og 25 ligger høyest.
Figur fra Haidt (2024).Foto: Figur fra Haidt

Figur fra Haidt (2024).

Barn har mistet fri lek

Så hva kan forklaringen være? Professor i sosialpsykologi Jonathan Haidt, skisserer to forklaringer. Den første handler om en mindre lekbasert barndom, en nedgang som begynte på 1980-tallet og akselererte på 90-tallet. Alle pattedyr trenger fri lek, og mye av den, for å koble hjernen i løpet av barndommen for å forberede dem på voksenlivet.

Men mange foreldre i vestlige land begynte å begrense barns tilgang til utendørs frilek uten oppsyn av voksne på grunn av bekymringer, selv om verden ble stadig tryggere på 1990-tallet.

Les temautgaven

Kontinuerlig voksenovervåkning og tapet av frilek fratok barn det de trengte for å overvinne normal frykt i barndommen: muligheten til å utforske, teste og utvide grensene sine, bygge nære vennskap gjennom felles eventyr og lære å vurdere risiko selv.

 

Har smarttelefoner og sosiale medier skylden?

Den andre og mer alvorlige forklaringen handler om oppblomstringen av telefonbasert barndom, som begynte sent på 2000-tallet og virkelig skjøt fart tidlig på 2010-tallet. Dette var perioden da ungdom byttet ut klapptelefonene sine med smarttelefoner, som var lastet med sosiale medieplattformer støttet av det nye høyhastighetsinternettet og ubegrensede dataplaner.

Utover 2010-tallet ser vi en sammenfallende økning i ungdommers bruk av smarttelefon og psykiske problemer. Gjennomsnittlig skjermtid for ungdommer er i dag 9 timer per dag, og den øker. Barn er overbeskyttet i den virkelige verden og underbeskyttet i den digitale verden.

Tidligere generasjoner hadde TV som et sosialt samlingspunkt som fungerte som et leirbål man samlet seg rundt; det ga felleskap og sosial stimulering. Mennesker har alltid vært opptatt av fortellinger i form av bøker, historier, dokumentarer og filmer – dette blir stimulert av TV, men ikke av smarttelefoner og sosiale medier. TikTok tilbyr flyktige og fragmenterte videosnutter og lite fellesskapsfølelse. Blant høyskolestudenter svarer de aller fleste at Netflix er en berikelse i livet. Men de fleste ungdommer svarer at de skulle ønske at TikTok ikke fantes; de bruker det fordi alle andre gjør det.

Hvor stor effekt har covid-19 hatt?

Et relevant spørsmål er hvorvidt og i hvilken grad covid-19 har bidratt til økningen i psykiske lidelser hos unge. Av grafen ser vi at pandemien utgjorde en forverring, men det er kun en liten forhøyning; det er altså ikke den drivende faktoren. 

Hva er prognosen for de neste ti årene? Av den forskningen jeg har gjennomgått, er det kun pessimistiske scenarier. Vi vet enda ikke hvordan generasjon Z vil forholde seg til smarttelefonen når de blir voksne. Alle som er voksne i dag vet hvor avhengighetsskapende appene er, og de som tjener penger på sosiale medier lærer hver dag mer om hvordan de kan gjøre oss mer avhengig.

Hjerneområdet som styrer kontroll over impulser, prefrontal cortex, er ikke fullt utviklet før man er 25 år. Unge i dag har gjennom hele utviklingen av hjernen hatt et intenst forhold til smarttelefonen. Hva slags langtidskonsekvenser dette har, er et spørsmål vi vil få svar på i årene som kommer.  

Haidt gir følgende råd til foreldre for den oppvoksende generasjon:

  1. Gi barna langt mer tid til å leke med andre barn. Leken bør være utendørs, i blandete aldersgrupper, med lite eller ingen voksentilsyn (som er måten de fleste av dagens foreldre vokste opp på, i det minste frem til 1980-tallet).
  2. Se etter flere måter å innlemme barn i stabile, virkelige samfunn. Online nettverk er langt fra like bindende eller tilfredsstillende.
  3. Ikke gi barn smarttelefon før videregående. Gi en telefon eller klokke som er spesialisert for kommunikasjon, ikke for internettbaserte apper. Dette er enklere hvis foreldrene til barnets venner gjør det samme.
  4. Utsett bruk av sosiale medieplattformer til videregående skole (minst). Dette vil bli lettere hvis lovverket endres fra dagens 13-årsgrense (uten verifisering) til 16 (med obligatorisk aldersverifisering).

Tekst: Lars Dehli, førstelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania.

Referanser:

Bal Sezerel, B., Ateşgöz, N. N., & Kirişçi, N. (2023). Intelligence Differences across Years: A Trend Analysis. Journal of Theoretical Educational Science, 16(1), 107-126. https://doi.org/10.30831/akukeg.1099061

Dworak, E.M., Revelle, W., & Condon, D.M.(2023)Looking for Flynn effects in a recent online U.S. adult sample: Examining shifts within the SAPA Project. Intelligence, Volume 98. ISSN 0160-2896, https://doi.org/10.1016/j.intell.2023.101734.

Haidt, J. (2024). The Anxious Generation.  Penguin Press. ISBN 9780593655030

Artikkelen ble publisert på forskning.no den 9. mai 2024 under tittelen "Fallende IQ og flere psykiske helseplager: Er gen Z den fortapte generasjonen?"

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Scandinavian responses to a crisis
    Kunnskap Kristiania

    Scandinavian responses to a crisis

    A unified, well-communicated approach rooted in a country's socio-political context is paramount in steering through crises.
    Les mer
  • Fallende IQ og flere psykiske plager: Er gen Z den fortapte generasjonen?
    Kunnskap Kristiania

    Fallende IQ og flere psykiske plager: Er gen Z den fortapte generasjonen?

    Vi ser en skremmende økning i selvmordstanker, angst og depresjon blant unge mellom 18 og 25 år. I tillegg faller IQ-en.
    Les mer
  • Is posting on social media for the benefit of the audience, or about building an image as professionals?
    Kunnskap Kristiania

    Is posting on social media for the benefit of the audience, or about building an image as professionals?

    The voices of professionals of preventive health are heard across all platforms on the internet.
    Les mer
  • Kroppen, tankene, følelsene og omgivelsene virker sammen
    Kunnskap Kristiania

    Kroppen, tankene, følelsene og omgivelsene virker sammen

    Å lære, å kommunisere, å være menneske i verden kan aldri isoleres til noe rent psykisk eller fysisk.
    Les mer
    • Førstelektor

    Institutt for psykologi, pedagogikk og juss