Fire steg som kan hjelpe deg å skille kunnskap fra synsing

Person som tenker
Å forstå forskningsdesign og de underliggende valgene i et slikt design, gjør oss bedre i stand til kritisk å vurdere forskningens relevans og anvendelighet, skriver artikkelforfatteren.Foto: Unsplash / Afif Ramdhasuma
  • Skrevet av

  • Kategori

  • Tema

    • Forskning
    • Verifisering
    • Kildekritikk
  • Skrevet av

  • Kategori

  • Tema

    • Forskning
    • Verifisering
    • Kildekritikk

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Elise Øby om forskningsdesign og metoder

Å forstå hvordan troverdig kunnskap bygges, øker din evne til å stille kritiske spørsmål til forskning før du avgjør om du er villig til å stole på den eller ikke.

For at resultatene skal anses som pålitelige, kreves et gjennomtenkt forskningsdesign. Det vil si at forskeren må gjennomføre forskningen på bestemte måter – designe prosjektet sitt etter visse kriterier – for at vi skal kunne stole på det hen påstår. Hvis du forstår hvordan forskeren har kommet frem til resultatene, har du bedre evne til å vurdere hvor troverdige forskningsresultatene er. Forskningsdesignet veileder også forskeren når hen skal planlegge forskningen. 

 

Hva er et forskningsdesign og hvilke deler består det av?  

Forskningsdesign er en prosess der en forskers undringer om et tema utvikles til et gjennomførbart forskningsprosjekt. Denne prosessen inkluderer å definere nøyaktig hva det er forskeren ønsker å finne svar på, hvordan svarene forholder seg til tidligere forskningsresultater, hva slags kunnskap forskeren vil bidra med i samfunnet og hvordan den nye kunnskapen skal bygges.  

 

Elise Øby
Elise Øby er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon. Hun har lang erfaring med undervisning innen matematikk og statistikk, har vært studieleder for ingeniørfag og har jobbet med økonomisk analyse og budsjett i Forsvarsdepartementet. Sammen med Mats Persson driver hun podkasten "Forskningsdesign og metode".Foto: Kristiania

1. Hva handler undringen om og hva finnes av kunnskap om dette 

Kanskje en forsker akkurat nå undrer seg over om vennskap spiller en rolle i arbeidslivet. Er det kanskje slik at vennskap mellom kollegaer spiller en rolle for ansatte som vurderer å bytte jobb?   

For at forskeren skal kunne omforme sin undring til et konkret forskningsspørsmål, må hen dykke ned i eksisterende forskningslitteratur. Kanskje noen har forsket på dette allerede? Hvilke svar kom de fram til i så fall? Det er nå forskeren finner ut av hva som allerede er kjent om vennskap, vennskapets rolle i arbeidslivet og hva som eventuelt gjør at arbeidstakere ønsker å forlate en arbeidsplass

Etter en slik gjennomgang har forskeren fått innsikt; innsikt om hvilken kunnskap som allerede eksisterer, om hvordan temaet er forsket på av andre og om hvordan eksisterende kunnskap kan suppleres med nye forskningsresultater. Herfra kan forskeren utvikle ett eller flere konkrete forskningsspørsmål som styrer den videre forskningen. 

 

2. Hva slags kunnskap skal akkurat dette forskningsprosjektet bidra med?  

En del av planen forskeren legger for å komme fra undring om et tema til et troverdig svar på et spesifikt forskningsspørsmål handler om hvilken forskningsstrategi hen skal velge. Det er vanlig å skille mellom kvalitative og kvantitative forskningsstrategier. Dette skillet reflekterer ulike kunnskapsmål 

Kvalitative forskningsstrategier gjør det mulig å bygge dybdekunnskap om menneskelige erfaringer, forståelser, perspektiver og sosiale prosesser. Slike strategier er sentrale når forskeren ikke på forhånd kan vite hva som blir vurdert som relevant innenfor temaer som vennskap og planer om jobb-bytte. Ved å samle inn data i form av ord, bilder, eller annen ikke-numerisk informasjon, gjennom for eksempel intervjuer eller observasjoner, finner forskeren nøkkelfaktorer som individer anser som viktige i deres vennerelasjoner på jobb og tanker om å forlate jobben.  

Kvantitative forskningsstrategier søker å finne mønstre, teste teorier, og avdekke relasjoner mellom såkalte variabler. En variabel er en karakteristikk eller egenskap som kan variere fra ett menneske til et annet. Forskeren velger de variablene hen mener er relevante for å kunne si noe troverdig om vennskap og jobb-bytte. Slike variabler kan f.eks. være arbeidstilfredshet, nettverk på arbeidsplassen og opplevelse av sosial støtte på arbeidsplassen. Variablene måles (altså tallfestes, eller kvantifiseres) og tallmaterialet analyseres ved bruk av statistiske analyser for å utforske forholdet mellom vennskap på arbeidsplassen og beslutninger om jobbskifte.  Er det for eksempel slik at de som i liten grad opplever vennskap på jobb har et sterkere ønske om å bytte jobb enn de som opplever sterke vennskap på jobb?  

3. Hvordan kan vi bygge ny kunnskap om dette temaet?  

Forskeren må også ta stilling til hvilke spesifikke metoder for innsamling og analyse av data hen vil bruke i sin forskning. Kvalitative forskningsmetoder inkluderer ulike former for intervjuer og observasjoner. Kvantitative forskningsmetoder inkluderer blant annet spørreskjemaundersøkelser og andre former for målinger av variabler.  

Hvordan skal informasjonen forskeren samler gjennom for eksempel gruppeintervjuer analyseres slik at hen på en troverdig måte kan slå fast at hen har bidratt med kunnskap om temaet hen er interessert i? Hvis forskeren samler informasjon ved å gjennomføre en spørreundersøkelse hvilke statistiske analyser skal gjennomføres på dataene slik at utfallet av analysen kan gi et troverdig svar på forskningsspørsmålet?   

 

4. Er planen for kunnskapsbygging gjennomførbar?  

Et forskningsdesign inkluderer også vurderinger om gjennomførbarhet. Forskeren kan legge en kjempegod plan for å bygge troverdig kunnskap, men det hjelper lite dersom forskningen ikke lar seg gjennomføre i praksis.  Har forskeren tilgang på de menneskene hen ønsker å intervjue? Har forskeren en bred nok tidsramme: Lar det seg gjøre å sammenligne svarene på et spørreskjema ved ulike tidspunkter for å kunnskap om utvikling over tid?  

Et forskningsdesign er bare godt dersom forskeren har tilstrekkelig tid og andre ressurser til å gjennomføre forskningen som designes.  

Hvorfor det er viktig å forstå noe om forskningsdesign og hvor du kan lære 

Å forstå forskningsdesign og de underliggende valgene i et slikt design er nøkkelen til å vurdere og utforme forskning det er grunn til å stole på. Slik innsikt gjør studenter, doktorgradsstipendiater, forskere og ikke-akademikere bedre i stand til kritisk å vurdere forskningens relevans og anvendelighet, både i akademisk arbeid og i praktisk beslutningstaking.  

Tekst: Elise Øby, førsteamanuensis, Institutt for ledelse og organisasjon, Kristiania

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 25. februar 2024 under tittelen "Hvordan kan vi stole på forskning? 4 steg som kan hjelpe deg å skille kunnskap fra synsing".

Vi vil gjerne høre fra deg!       
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.  

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Retorikk: Bank uten nåde
    Kunnskap Kristiania

    Retorikk: Bank uten nåde

    Det er en politisk beslutning å la bankene bli store og grådige. Det kan også være en politisk beslutning å gi folk banker av den typen de vil ha.
    Les mer
  • Scandinavian responses to a crisis
    Kunnskap Kristiania

    Scandinavian responses to a crisis

    A unified, well-communicated approach rooted in a country's socio-political context is paramount in steering through crises.
    Les mer
  • Hva kan kunstig intelligens bety for deg og din karriere?
    Kunnskap Kristiania

    Hva kan kunstig intelligens bety for deg og din karriere?

    Alle må kunne bruke noen KI-verktøy. Men visse oppgaver i arbeidslivet vil aldri kunne utføres av maskiner.
    Les mer
  • Fallende IQ og flere psykiske plager: Er gen Z den fortapte generasjonen?
    Kunnskap Kristiania

    Fallende IQ og flere psykiske plager: Er gen Z den fortapte generasjonen?

    Vi ser en skremmende økning i selvmordstanker, angst og depresjon blant unge mellom 18 og 25 år. I tillegg faller IQ-en.
    Les mer
  • Foto av dame i rød cardigan
    • Førsteamanuensis

    Institutt for ledelse og organisasjon