Derfor blir det kaos i norsk idrett

Hans Erik Næss
Professor Hans Erik Næss har forsket på hvorfor idrettsledelse ofte ender med konflikter. Han er opptatt av spenningsfeltet mellom toppidretten og grasrota, og har redigert boka "Idrettsledelse i praksis" som kommer senere i år.Foto: Kristiania / Benjamin Åvitsland

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Hans Erik Næss om idrettsledelse

Med ujevne mellomrom kommer betente konflikter i toppidretten til overflaten. De som følger med på kommentarene til Jan Petter Saltvedt i NRK, kan raskt få et inntrykk av at «something is rotten» i toppen av norsk idrett.

Den siste tiden er det skiforbundet som har fått gjennomgå. Utøverne kritiserer ledelsen. Selv om de pakker det inn, handler det som regel om økonomi og penger. De beste utøverne vil ha mer av kaka når de presterer på høyt nivå og når de skjønner at de er svært attraktive for sponsorer.

Idrettsorganisasjonene, på den andre siden, er opptatt av helheten. Grasrota og toppidretten skal henge sammen.

Bredt eierskap

Akkurat dette spenningsfeltet – mellom toppidretten og grasrota – opptar nyslått professor Hans Erik Næss ved Høyskolen Kristiania.

Næss er også redaktør for Idrettsledelse i praksis. Det er en bok som senere i år blir utgitt på Cappelen Damm Akademisk. Den er en samling med fersk forskning om hva som gjøres i praksis av lederskap i norsk idrett.

 – En av utfordringene med idretten er at «alle» har et eierskap til den. I motsetning til private bedrifter eller statlige institusjoner, som få bryr seg om hvordan skal ledes og utvikles, mener «alle» noe om hvordan idretten bør organiseres og ledes, sier Næss.

Hans Erik Næss
Professor Hans Erik Næss forsker særlig på idrett og politikk, bærekraft, samfunnsansvar og idrettsorganisasjoner, og har utgitt flere bøker innen disse temaene. Han er prosjektleder for «Sosial inkludering gjennom idrett», et prosjekt i forskingsgruppen Workplace, Inclusion, and Diversity (WID) ved Høyskolen Kristiania. Næss underviser på ph.d.-programmet i kommunikasjon og ledelse. Foto: Benjamin Åvitsland / Kristiania

Som en konsekvens av dette følger også ulike forventninger fra ulike hold om hvordan for eksempel toppidretten skal organiseres, mener han.

 – La oss ta Norges Skiforbund som eksempel. Der har det jo vært mange medieoppslag i det siste. Alle som går på ski i Norge, mener nok at de kan si noe om Norges Skiforbund. Og det er jo greit: Den norske idrettsmodellen er i utgangspunktet svært demokratisk. Alle har medbestemmelsesrett. Er du medlem i et idrettslag, har du automatisk lov til å melde det du ønsker. Men det voldsomme mangfoldet av meninger gjør det nødvendigvis vanskelig å tekkes absolutt alle. Da ligger mye til rette for ulike forventninger, og dermed støy, skuffelser og konflikter, sier Næss.

Forventninger i mange retninger

Ulike forventninger er altså et nøkkelbegrep her, ifølge professoren.

Med så mange interessenter som et idrettsforbund har, fra sponsorer til foreldre som ønsker det beste for sine barn og for samfunnet, er det duket for spenninger.

 – I tillegg bidrar staten med midler, med klare forventninger om at både bredde- og toppidretten ivaretas. Til slutt har vi media, som krever fullstendig åpenhet og innsyn på jakt etter saker som kan gi oppslag og mange lesere. Media er glade i å kontrastere vaffelsteking og dugnadsånd på den ene siden med høye topplederlønninger i ulike idrettsforbund på den andre, sier han.

Når verken organisasjoner eller ledere klarer å håndtere disse forventningene, godt hjulpet av medier som setter ting på spissen, er konflikter både naturlige og uunngåelige, ifølge Næss.

 – Som toppleder i idretten står man midt i kryssilden av alle disse ulike forventningene og må håndtere dem som best man kan.

Næss trekker fram personlige sponsoravtaler som favoriserer enkelte utøvere over andre, samtidig som man vil opprettholde en ideell dugnadsånd for idretten som helhet.

Hvordan få til begge deler uten å risikere at topputøverne forlater landslag og satser helt på egen hånd, slik det har vært eksempler på?

– Dette er krevende og skaper lett interne gnisninger i ledelse og administrasjon i ulike idrettsforbund. Når du kombinerer en toppleder med erfaring fra næringslivet med mellomledere og folk fra Idretts-Norge som er vant til å diskutere ting rundt kjøkkenbordet, da kan det oppstå skjæringer som organisasjonen ikke er kapabel til å håndtere godt nok, mener Næss.

 

Mindre strekk i laget?

Hva kan så være løsningen for å få mindre spenninger i de store og brede idrettsorganisasjonene? Næss mener en omorganisering kan være en del av svaret.

 – På et eller annet tidspunkt må man revurdere måten norsk idrett er organisert på. Det blir for mye å både være de som skal håndtere den profesjonelle delen, full av penger og press, og samtidig ta vare på breddeidretten. Å være leder i et sånt krysspress er svært krevende.

Les temautgaven

 – Så det handler ikke om at lederne ikke er gode nok?

 – Jeg tror ikke bedre ledere alene er løsningen, nei. Man må kanskje heller bygge organisasjonene annerledes for å unngå disse utfordringene, sier Næss.

Han tar til orde for å utvikle mer differensierte idrettsforbund med klare prioriteringer:

 – Norge har vist at vi klarer å prioritere både bredde og topp. Vi er svært gode på begge deler. Skiforbundet er igjen et godt eksempel. Men det skaper også prioriteringsutfordringer som sjelden er populære fordi alle ikke kan få alt.

– Hvis målet er å bli verdensmester eller OL-mester, bygger du organisasjonen på én måte. Hvis fokuset er på folkehelse og breddeidrett, krever det en annen tilnærming. Og ønsker du å være god på begge deler, handler det om å balansere ulike tilbud med hvilken etterspørsel det norske folk har til skisporten. Da må kanskje en tredje tilnærming til, som handler om å splitte opp organisasjonen i flere deler med tydelige ansvarsområder, sier Næss.

Verden utenfor

Selv om ikke alt er fryd og gammen i idretts-andedammen Norge, er virkeligheten en helt annen i de virkelig store, internasjonale idrettsorganisasjonene, som UEFA, FIFA og IOC (Den internasjonale olympiske komité).

Her handler mye om hvilke land som får tildelt de store idrettsarrangementene, som fotball-VM og OL. Mange av oss tenker på fotball-VM i Qatar som et svært grelt eksempel på sportsvasking og korrupt tildeling av et mesterskap.

Næss er ikke så overrasket over hvorfor det blir slik.

– En del handler om hvordan rekrutteringsprosessen til de store idrettsorganisasjonene, som FIFA, foregår, sier han. 

Bak en fasade av demokratisk legitimitet er det et maktspill, ifølge Næss.

 – Realiteten er at det ofte foregår samtaler bak lukkede dører, der makt utøves og etterfølgere utpekes basert på gjensidige fordeler. Dette skaper et klima der personlige og organisasjonens interesser veves sammen. Da kan man få tildelinger av store mesterskap som skaper hoderysting i noen land i Europa, inkludert Norge. Men kritikken er mindre enn det vi her på berget liker å tro, påpeker Næss.

 – Er vi naive?

 – Det skal jeg ikke ha sagt. Men folk og idrettsledere som fortsatt tror at idrett og politikk kan holdes adskilt, overser den åpenbare politiseringen av idrett i dagens verden. Dette er spesielt tydelig når man ser på hvordan idrettsarrangementer blir tildelt og brukt av land til å fremme deres egne politiske og økonomiske interesser. Den naive forestillingen om at idretten er en nøytral arena, er langt unna virkeligheten, fastslår Næss.

 – Og sportsvasking er også kommet for å bli?

 – Jeg er faktisk ikke så glad i det begrepet. Det forklarer ikke helt hva som skjer. Selv om alt rundt sportsvasking selvsagt er problematisk, fører det jo også til en økt kritisk samtale rundt arrangementene. Medietrykket på menneskerettighetsbrudd og andre negative forhold i landene det er snakk om, tiltar. Ellers hadde det fått lite oppmerksomhet, sier professor Hans Erik Næss.

Tekst: Per Olav Solberg, seniorrådgiver, avdeling kommunikasjon

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 17. mars 2024 under tittelen "Derfor blir det kaos i norsk idrett".

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Fire steg som kan hjelpe deg å skille kunnskap fra synsing
    Kunnskap Kristiania

    Fire steg som kan hjelpe deg å skille kunnskap fra synsing

    Å forstå hvordan forskere “designer” forskningsprosjektet sitt, er nøkkelen til både å vurdere og å utforme forskning vi kan stole på.
    Les mer
  • Er manifestering en formel for suksess eller rent kvakksalveri?
    Kunnskap Kristiania

    Er manifestering en formel for suksess eller rent kvakksalveri?

    Manifestering handler om psykologiske mekanismer, ikke om semi-religiøs kvantefysikk.
    Les mer
  • Retorikk: Fra "barskyting" til "terrorangrep"
    Kunnskap Kristiania

    Retorikk: Fra "barskyting" til "terrorangrep"

    Journalister må være bevisste på at begrepene de bruker kan bidra til å plassere ansvar og avkreve svar og løsninger.
    Les mer
  • Derfor blir det kaos i norsk idrett
    Kunnskap Kristiania

    Derfor blir det kaos i norsk idrett

    «Alle» har et eierskap til idretten, og for mange hensyn balanseres på feil måte. Da går det ofte galt, sier professor Hans Erik Næss.
    Les mer