Når publikum er fienden

Høyspentmast og vei gjennom fjellandskap
Selv om de fleste kan være enige i at mennesker ødelegger naturen, er det lite hensiktsmessig å gjøre tilhørerne av budskapet ditt til fiender. Skal vi få til endringer i bærekraftig retning, må historiene vi forteller gi mennesker mulighet for å spille en helterolle i utviklingen, mener artikkelforfatteren.Foto: istock / Dash_med

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Terje Gaustad om strategisk historiefortelling

«Vi mennesker er blitt det store stygge trollet», skriver generalsekretær Bente Lier i Norsk Friluftsliv i en kronikk om nedbygging av norsk villmark publisert på NRK Ytring 11. september. Hennes fortelling er representativ for mye av historiefortellingen om natur- og klimakrisene. Den passer inn i en overordnet historie om at menneskene ødelegger naturen.

Selv om de fleste sikkert kan være enige i innholdet, fungerer denne historiefortellingen dårlig når du snakker til mennesker og ikke til naturen.

Den gjør publikum til fienden.  

Terje Gaustad
Terje Gaustad er førsteamanuensis og har etablert utdanningstilbudet i strategisk historiefortelling ved både Handelshøgskolen BI og Høyskolen Kristiania. Han har lang erfaring fra internasjonal filmbransje.Foto: Kristiania

Vi identifiserer oss med helten

En historie er fylt med karakterer som skaper handling og spenning. Typisk vil det være en helt (protagonist) som skal nå et mål, og en skurk eller fiende (antagonist) som står i veien og som helten må nedkjempe for å nå sitt mål.

Dette er en elementær karakterstruktur som vi finner igjen i alle typer historier fra folkeeventyrene om gutten som skulle vinne prinsessen og halve kongeriket til næringslivshistorier om gründeren som skulle revolusjonere bransjen sin. 

Historienes sterke påvirkningskraft springer ut av vår evne og tilbøyelighet til å identifisere oss med helten. Gjennom empati identifiserer vi oss med helten og heltens mål. Denne innlevelsen medfører at vi opplever historien fra heltens perspektiv. Vi ser verden gjennom heltens øyne og føler med helten.

Når det går dårlig for James Bond føler vi bekymring og når det går bra føler vi begeistring. Vi føler altså med ham, ikke om ham. Historiens påvirkning skjer på et dypt plan, og ikke gjennom det logiske filteret vi bruker når vi vurderer et vanlig argument. 

Er mennesket naturens fiende?

Problemet med mye av historiefortellingen om natur- og klimakrisene er at vi som publikum ikke identifiserer oss med helten fordi historiefortellerne gir oss rollen som skurk eller fiende.

Resultatet kan bli at vi identifiserer oss med fienden i historien, men da vil heltens mål være negativt og truende i våre øyne. Vi risikerer å bli fratatt hyttedrømmen, sydenturen, eller den behagelige kjøreturen til og fra jobb. Forskningen viser også at vi ofte har vanskelig for å identifisere oss med negative karakterer.

Et annet sannsynlig resultat av å få skurkerollen er derfor at vi ikke identifiserer oss med noen av karakterene. Men uten identifikasjon blir innlevelsen i historien borte, og vi tar en ren tilskuerrolle. Vi får et distansert forhold til budskapet, og historien mister sin påvirkningskraft. 

...eller er vi naturens redning?

Publikums rolle i den overordnede historien om hvordan menneskene ødelegger naturen står i skarp kontrast til historiene grønnvaskerne forteller oss. Dette er historier som fortelles om hvordan produkter og tjenester er miljøvennlige,  selv om de i virkeligheten ikke er miljøvennlige.

Her gir historiefortellerne oss helte-roller, og grønnvaskerne selv tar typisk hjelper-roller. De hjelper oss i å nå våre bærekraftsmål. Et klassisk eksempel er historiene fra Gilde og Nortura om hvordan du kan bidra til bedre dyrevelferd. «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på at kjøttet er norsk, og at dyra har det bra». Her er du helten som bidrar til dyrevelferd gjennom å ta et aktivt valg i butikken.  

Historiefortelling reflekterer ikke nødvendigvis sannhet

At historiefortelling skaper mening, men ikke nødvendigvis reflekterer sannhet, ble tydelig illustrert da NRK Brennpunkt kunne vise oss videoklipp av grisunger som ble avlivet ved å bli slengt i veggen, og griser med betente sår og som levde i sin egen avføring. De attraktive historiene, hvor vi enkelt kan identifisere oss med helten, kan dominere de vanskelige, hvor vi får skurke-rollen, uten å ha noe rot i virkeligheten. Dette er storytellingens mørke side. 

Gapet mellom behovet for endring i bærekraftig retning, som blir formidlet i historiene om natur- og klimakrisene, og de beskjedne resultatene vi faktisk oppnår er enormt. Mange opplever nok også at det vokser når vi ser svake valgresultater for Miljøpartiet De Grønne og hører Unge Høyre-leder Ola Svenneby si at «generasjon Greta Thunberg er død».  

Strategisk historiefortelling

Mitt argument er at dette gapet delvis skyldes lite effektiv historiefortelling. Når vi sier at menneskene ødelegger naturen gir vi publikum fiende-rollen, og resultatet blir at historiene ikke får noen positiv påvirkningskraft. Et enkelt strukturelt grep i historiefortellingen ville være å slå sammen de to karakterene natur og menneske til en. Å tenke på menneskene som en del av naturen. Da blir historiene om å redde naturen historier om å redde oss selv, og som publikum kan vi tre ut av fiende-rollen og innta helte-rollen klar til kamp. 

Av: Førsteamanuensis Terje Gaustad, Institutt for musikk, School of Arts, Design and Media. Emneansvarlig på studiet Storytelling som strategisk verktøy.

Denne teksten er publisert i Dagens Perspektiv den 11. oktober 2023 under tittelen "Når publikum er fienden."

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Mange opplever sorg når barna flytter hjemmefra
    Kunnskap Kristiania

    Mange opplever sorg når barna flytter hjemmefra

    Hva gjør du når redet blir tomt, og hvordan kan du omfavne den nye tilværelsen og blomstre?
    Les mer
  • Retorikk: Bank uten nåde
    Kunnskap Kristiania

    Retorikk: Bank uten nåde

    Det er en politisk beslutning å la bankene bli store og grådige. Det kan også være en politisk beslutning å gi folk banker av den typen de vil ha.
    Les mer
  • Scandinavian responses to a crisis
    Kunnskap Kristiania

    Scandinavian responses to a crisis

    A unified, well-communicated approach rooted in a country's socio-political context is paramount in steering through crises.
    Les mer
  • Hva kan kunstig intelligens bety for deg og din karriere?
    Kunnskap Kristiania

    Hva kan kunstig intelligens bety for deg og din karriere?

    Alle må kunne bruke noen KI-verktøy. Men visse oppgaver i arbeidslivet vil aldri kunne utføres av maskiner.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér