Vi må koble på samvittighet for å nå bærekraftsmålene

KUNNSKAP KRISTIANIA: Bærekraft og samvittighet


Til tross for økt oppmerksomhet rundt viktigheten av bærekraft, mangler mange bedrifter kompetanse på området. De jobber ikke aktivt med å kutte klimagassutslipp, og mangler engasjement når det gjelder miljømessige og sosiale forpliktelser i virksomheten.

Hvorfor er det slik at bærekraft ofte bare blir noen tomme ord på papiret? Dette er blant temaene jeg tar opp i boka In Good Conscience: Do the right thing while building a profitable business som ble utgitt på Palgrave forlag i fjor.

Bilde Nicholas Jonathan Ind
Nicholas Jonathan Ind er professor ved School of Economics, Innovation and Technology. Merkevarebygging, bærekraft og innovasjon er noen av hans ekspertområder. Han har nettopp gitt ut boka In Good Conscience: Do the right thing while building a profitable business, sammen med Iglesias Oriol.

Bærekraftsrapporter som bare er glansbilder

De fleste bedriftsledere forstår viktigheten av bærekraft.  Engasjementet er imidlertid gjerne overfladisk. Presset fra både forbrukere og myndigheter, sammen med et ønske om å bli beundret og framstå som ansvarlige og gode, kan oppmuntre til en form for narsissisme. 

Denne finner vi i mange bærekraftrapporter. Det brukes store ord om de gode gjerningene som er gjort, mens i virkeligheten så glattes ubehagelige sannheter og manglende handling over. Hva kan endre dette? Det som kreves er en tilnærming som er forankret i samvittigheten vår.

FNs 17 bærekraftsmål

Skiller rett fra galt

Det finnes personer som har ulike titler med bærekraft i seg. Men finner du personer med tittelen samvittighetsleder? Neppe.

Samvittighet kan beskrives som en følelse, intuisjon eller intellektuell vurdering som bidrar til å skille rett fra galt. Mens det i kristen tradisjon gjerne tas utgangpunkt i at samvittigheten er nedlagt i oss fra Gud, så oppfattet filosofen Kant samvittighet som et fornuftsvesens bevissthet om den moralske lov. Vincent van Gogh på sin side skal ha sagt at samvittighet er menneskets kompass. 

Samvittighet kan beskrives som et slags trossystem forankret i erfaring, kunnskap og refleksjon som innebærer bevissthet om andre, og som driver frem moralsk gode handlinger. Samvittigheten både styrer beslutningene våre, og vekker følelsen av ansvarlighet for valg som er gjort.

Samvittigheten må gjøres praktisk

For å gjøre samvittigheten praktisk og anvendelig, må bedriftene sette ord på hva de tror på.

Det kan gjøres ved å bruke begreper som formål; hva bedriften søker å oppnå i verden ‒ og prinsipper; hva som ligger til grunn og styrer bedriftens handlinger. Dette er ikke samvittighet i ordets rette forstand, fordi den er uutsigelig og ikke-reduserbar, men snarere noe som representerer den.

Samvittigheten våkner til liv når formål og prinsipper brukes i sammenhenger der det blir tatt valg. Den kan drive frem bærekraftig forretningsstrategier og handlinger på en måte som gir sosial, miljømessig og økonomisk verdi. Formelen vi bruker for å forklare samvittighetens rolle er: 

Samvittighet = kritisk tenkning + å handle sammen for å skape endring.

Brukes til å ta gode beslutninger

For å få den beste innsikten i et gitt problem og kunne reflektere over det, er det viktig å møte andre med åpent sinn. Det krever at vi evner å skille mellom fakta, meninger og holdninger. Dernest er det essensielt å ha en bevissthet om verden og det at vi alle er del av et menneskelig fellesskap. Slik kan evnen til å sympatisere og samarbeide med andre for å skape meningsfull endring skapes.

Samvittigheten er altså aktiv, ikke passiv. Det handler ikke bare om å reagere på hendelser. Snarere handler det om å ta en proaktiv rolle for å sikre at samvittigheten blir brukt til å ta viktige beslutninger. Den kan være vår veileder i bærekraftstrategier for hvordan oppnå Bærekraftsmålene, og programmer for samfunnsansvar.

Slik Wiebe Draijer, administrerende direktør i Rabobank, sa da han drøftet bankens rolle i verden: «Samvittighet har ført til en overbevisning om at vi har en mulighet, men også en forpliktelse til å kunne skape en systemendring.»[ii]

Samvittighetsfulle selskaper

Mange av organisasjonene vi har forsket på har samvittighetsfulle røtter. Som motemerket Ecoalf, med sitt engasjement for resirkulerte stoffer, antislaveri-forkjemperen Tony's Chocolonely, og varehuskjeden John Lewis Partnership med sin tro på demokrati på arbeidsplassen. Et annet eksempel er den lidenskaplige miljøforkjemperen Patagonia.

Andre selskaper, som for eksempel Storbritannias største supermarked Tesco, har lite i sin historie som indikerer noe annet enn en helhjertet jakt på lønnsomhet.

Det finnes mye kritikk av miljø- og sosialpolitikken til selskapet i mediene. Vi kan imidlertid også se at den samme energien som drev Tescos raske forretningsekspansjon framover, nå blir brukt til å transformere selskapet til å bli mer bærekraftig. Også Tesco er i ferd med å endre seg.

Gjør det rette – og oppnå lønnsomhet

Er det grunn til å være optimistisk når det gjelder bedriftenes forpliktelse til bærekraft? Det er mye grønnvasking rundt omkring; selskaper som snakker og skriver varmt om sine gode prestasjoner uten at det reflekteres i handling.

Det finnes imidlertid også bedrifter, både store og små, som har gjort bærekraft til en del av sin kjernevirksomhet. De mener bærekraft kun kan realiseres når den er drevet av en samvittighetsfull forpliktelse til å bidra til endring.  

Det å vise en slik forpliktelse skjer ikke uten at det oppstår spenninger. Selskapene må balansere kortsiktige og langsiktige mål. De må også se nøye på de økonomiske og moralske kostnadene ved handlingene sine med ulike interessenter. Handler man med god samvittighet, høster man imidlertid fordeler når det gjelder å skape bedrifter som folk ønsker å jobbe for, investere i og kjøpe fra. 

Det er mulig å gjøre det rette og samtidig være lønnsom.

Vi vil gjerne høre fra deg!   
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 


Referanse:

Ind, Nicholas og Iglesias, Oriol (2022). In Good Conscience: Do the right thing while building a profitable business, Palgrave.

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Bak enhver vellykket kunstner står en god leder. Eller?
    Kunnskap Kristiania

    Bak enhver vellykket kunstner står en god leder. Eller?

    Når en stjerne går på scenen, tenker vi sjelden over alle de menneskene som har lagt til rette for at vedkommende kan skinne.
    Les mer
  • Norwegian law firms do not fear digital disruption
    Kunnskap Kristiania

    Norwegian law firms do not fear digital disruption

    Norwegian lawyers are less overworked and happier than their English-speaking colleagues. And new digital law companies don’t challenge them yet.
    Les mer
  • Vi må koble på samvittighet for å nå bærekraftsmålene
    Kunnskap Kristiania

    Vi må koble på samvittighet for å nå bærekraftsmålene

    Mye ord og lite handling preger mange bedrifters arbeid med bærekraft. Men å gjøre det rette kan være lønnsomt.
    Les mer
  • Age-shaming er en trussel for arbeidsmiljøet
    Kunnskap Kristiania

    Age-shaming er en trussel for arbeidsmiljøet

    Unge voksne kan bli møtt med negative holdninger i arbeidslivet. Men alder sier lite om kompetanse.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér