Akupunktører mangler tid til etterutdanning

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Forskning på akupunktørers etterutdanning

Forskere ved Kristiania har undersøkt i hvor stor grad nye forskningsresultater tas i bruk i klinisk praksis hos norske akupunktører. Vi har også sett på hvorvidt etterutdanning og faglig utvikling er en integrert del av praksisen etter endt grunnutdanning.  

Prioriterer de etterutdanning for å holde seg faglig oppdaterte?

Undersøkelsen er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt ut til Akupunkturforeningen sine medlemmer i 2021. 204 svarte på undersøkelsen. Dette er den første studien som undersøker implementering av evidens i akupunkturpraksis i Norge.

Skiller seg ikke fra andre medisinske disipliner

Funnene i studien ble tidligere i år presentert i artikkelen «Implementing evidence into clinical practice. A survey amongst Norwegian acupuncturists» publisert i European Journal of Integrative Medicine.

Et viktig funn i studien er at akupunktur ikke skiller seg fra andre medisinske disipliner med tanke på barrierer for etterutdanning og faglig utvikling.

Til tross for at flertallet ikke jobbet fulltid, rapporterte de norske akupunktørene om mangel på tid som en barriere for faglig utvikling.

Andre årsaker akupunktørene oppga til at faglig kompetanse og kunnskap ikke ble oppdatert, var familieforhold og økonomi.  Dette er helt i tråd med hva andre helseprofesjoner rapporterer som hindringer og barrierer for faglig utvikling.

Det som var litt overraskende var at de norske akupunktørene i undersøkelsen la ansvaret på Akupunkturforeningen for kunnskapsoppdateringsstrategier og faglig utvikling.

Lav bruk av evidensbasert kunnskap

Kun 39 % av utøverne mente at en evidensbasert akupunkturpraksis ga den beste behandlingen for pasientene. 50,5 svarte at evidensbasert praksis i noen tilfeller kunne gjøre det, mens ti prosent svarte at de ikke visste hvorvidt evidensbasert praksis ga den beste behandlingen.

Tidligere studier, fra andre land, har også funnet at det er en vis motstand og forbehold imot det å ta i bruk forskningsresultater i klinisk praksis. I tillegg er det avdekket lav bruk av evidensbasert kunnskap i kliniske beslutninger. Dette stemmer overens med det vi fant i vår undersøkelse.

Vi synes funnene er problematiske fordi holdningene kan påvirke faglig utvikling i negativ retning.

I denne sammenhengen kan det også være nyttig å nevne at funn fra litteraturen viser at det i gjennomsnitt tar 17 år fra evidens foreligger i helseforskning til det skjer endring i klinisk praksis.

Evidens viktig for å oppfattes seriøs

Resultatene tyder på at akupunktører i Norge har valgt en strategi for sin praksis som den enkelte akupunktør er fornøyd med.

På gruppenivå er det likevel sannsynlig at akupunktur i Norge ville vært mer fremtredende i helsevesenet dersom evidensbasert akupunktur hadde blitt det som var kjennetegnet, og ikke TCM-akupunktur (tradisjonell kinesisk medisin) slik det er i dag.

Samtidig må vi huske på at akupunktur tross alt anvendes ved 38 prosent av norske sykehus, mens det virker som at interessen for akupunktur blant norske allmennleger er nedadgående.

Ønsker autorisasjon av akupunktører

For å sikre høy standard og pasientsikkerhet ved all akupunkturbehandling, jobber Akupunkturforeningen for en autorisasjon av akupunktører som helsepersonell. Det har de gjort i over 20 år. Kanskje kan resultatene av denne undersøkelsen være med å gi en forklaring på hvorfor dette ikke har skjedd fram til i dag.

En autorisasjon gir akupunktører rett til å benytte en beskyttet tittel, slik at pasienter med sikkerhet kan vite hvilken kompetanse behandleren innehar, og at akupunktøren er underlagt en tilsynsordning.

Stor økning i akupunkturforskning

De siste 20 årene har akupunkturforskningen økt mer enn fire ganger. I 2014 fantes det 13 320 publikasjoner, og siden da har den årlige veksten i publikasjoner vært på 10,7%. Dette er det dobbelte av den årlige veksten for biomedisinsk forskning på 4,5%.

Et stort antall systematiske oversikter, metaanalyser og studier som bruker individuelle pasientdata – som anses som den høyeste evidensstyrken - er publisert de siste årene. Evidens fra akupunkturforskning spiller en grunnleggende rolle i å øke omdømmet siden akupunktur fortsatt er omdiskutert i det medisinske miljøet.

Fortsatt omdiskutert i det medisinske miljøet

Selv om akupunktur er en evidensbasert medisin som er klinisk effektiv, og også kostnadseffektiv for noen tilstander og på verdensbasis inkludert i 2189 retningslinjer for klinisk praksis, har den ennå ikke fått den anerkjennelsen eller blitt innlemmet i helsevesenet som man kunne forvente.

Vi mener at det å bygge bro mellom forskningsresultater og klinisk praksis kan være det viktigste fokuset for de neste årene ettersom akupunktur ennå ikke har fått anerkjennelse i det ordinære helsevesenet.

Vi håper at studien vil inspirere forskere til å undersøke hvordan det står til med faglig utvikling og implementering av forskningsresultater i andre land.

Referanser:
Aziz Z, Jet CN, Abdul Rahman SS. Continuing Professional Development: Views and Barriers Toward Participation Among Malaysian Pharmacists. Eur J Soc Behav Sci [Internet]. 2013;4(1):45–55. Available from: http://dx.doi.org/10.15405/ejsbs.2013.1.6

Bwanga O. Barriers to Continuing Professional Development (CPD) in Radiography: A Review of Literature from Africa. Heal Prof Educ. 2020;6(4):472–80.

Birch S, Lee MS, Alraek T, Kim TH. Overview of Treatment Guidelines and Clinical Practical Guidelines That Recommend the Use of Acupuncture: A Bibliometric Analysis. J Altern Complement Med. 2018 Aug;24(8):752-769

Dahle M, Alræk T Implementing evidence into clinical practice. A survey amongst Norwegian acupuncturists, European Journal of Integrative Medicine (2023), doi: https://doi.org/10.1016/j.eujim.2023.102234

Fineout-Overholt E, Melnyk BM, Schultz A. Transforming health care from the inside out: Advancing evidence-based practice in the 21st century. J Prof Nurs. 2005;21(6):335–44.

Jacobsen R, Fønnebø VM, Foss N, Kristoffersen AE. Use of complementary and alternative medicine within Norwegian hospitals. BMC Complement Altern Med. 2015 Aug 13;15:275. doi: 10.1186/s12906-015-0782-5

Jiandani M, Bogam R, Shah C, Prabhu S, Taksande B. Continuous Professional Development: Faculty Views On Need, Impact And Barriers. Natl J Integr Res Med. 2015;7(2):106–9.

Ma Y, Dong M, Zhou K, Mita C, Liu J, Wayne PM (2016) Publication Trends in Acupuncture Research: A 20-Year Bibliometric Analysis Based on PubMed. PLoS ONE 11(12): e0168123. doi:10.1371/journal.pone.0168123

Miller DW et al. Incorporating Acupuncture Into American Healthcare: Initiating a Discussion on Implementation Science, the Status of the Field, and Stakeholder Considerations. Glob Adv Heal Med (2021), p. 10

Morris ZS, Wooding S, Grant J. The answer is 17 years, what is the question: understanding time lags in translational research. J R Soc Med, 104 (2011), pp. 510-520

Robinson T, et al. Bridging the research-practice gap in healthcare: A rapid review of research translation centres in England and Australia. Heal Res Policy Syst, 18 (1) (2020), pp. 1-17

Ryan JD. The Use of Evidence in Acupuncture Clinical Practice. Aust J Acupunct Chinese Med, 1 (2006), pp. 19-23

Denne teksten er publisert på forskning.no under tittelen Akupunktører mangler tid til etterutdanning den 16. april 2023.

Vi vil gjerne høre fra deg!   
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.