Nå er det nødvendig med flere russiske stemmer

KOMMENTAR: Jon Martin Larsen om russisk journalistikk

Tekstmeldingen kom grytidlig om morgenen for noen uker siden: «God morn, JM! Jobber med en sak etter at Dumaen i Russland strammet inn på LHBT-loven, og så ville jeg gjerne se på muligheten for å ha noen russiske stemmer i saken. Har du tilfeldigvis kjennskap til noen jeg kan henvende meg til?», skrev Isak Løve til meg.

Han er en av mine tidligere journaliststudenter ved Kristiania, og gjør nå blant annet utenrikssaker for TV 2.

Det er klart jeg har kjennskap til relevante kilder.

En av dem er blant mine beste venner, Mina Skouen. Skouen er også en av de med best nettverk til blant annet russiske aktivister og minoriteter.

VGs utenriksveteran, Ole Kristian Strøm, brukte Skouen i en sak om LHBT-loven omtrent samtidig som jeg fikk meldingen. Strøm siterte også flere russiske nettaviser og meldinger på Telegram.

En utfordring å få folk til å snakke

Utfordringen er at det er vanskelig for russiske minoriteter å uttale seg, anonymt eller ikke. Det er en utfordring, selv for korrespondenter i Russland. Folk tør ikke snakke.

Ole Kristian Strøms sak og Isak Løves forsøk illustrerer også konsekvensene av å mangle russiske stemmer. Enten blir saken ensidig sitert fra russisk side, eller så kan det være at det ikke blir noen sak i det hele tatt.

Det svekker utenriksjournalistikken.

Men heldigvis gir ikke Isak Løve opp. Han fortsetter kildejakten i Russland, selv om han sitter i en redaksjon i Norge. 

Det betyr ikke at enkeltjournalister i Norge sin kildejakt er det er den eneste veien til russiske stemmer i norske medier. Da jeg jobbet i Bergens Tidende, for snart 30 år siden, strevde vi også med kilder i utenriksdekningen. Dette var lenge før Telegram og andre meldingstjenester og sosiale medier hjalp oss.

Den gang samarbeidet Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen med andre sterke aktører på utenriksjournalistikk. Som danske Jyllands-Posten. Senere ble det avløst av danske Politiken.

Denne avtalen er nylig avsluttet, uten at jeg vet grunnen til det. Jeg mener også å huske at norske aviser har hatt redaksjonelt samarbeid med israelske Haaretz.

Mulighetene finnes

I 2004 begynte Dagsavisen å publisere et ukentlig utenriksbilag fra New York Times, og samme år overtok Klassekampen publiseringen av franske Le Monde diplomatique fra Morgenbladet.

Dette utenrikssamarbeidet mener jeg løftet utenriksdekningen i Norge, og vi har ikke fullgodt erstattet dette innholdet med egen journalistikk den dag i dag.

Jeg har tidligere skrevet om den utbredte sitatjournalistikken i norsk utenriksjournalistikk. Strøms sak i VG er også et eksempel på dette, ettersom han siterer en rekke russiske medier, noe som jo også bidrar til vinklingen med sitater fra det russiske militære.

Det finnes dog også saker, fra blant annet Løve, som viser at det er mulig å ringe kilder i utlandet. TV 2s dekning av den nylige drapssaken i Polen er et eksempel på dette, hvor en har fått tak i politi og anonymiserte naboer.

Vi vet, imidlertid, at russisk sensur effektivt har stoppet uavhengige medier og uavhengig journalistikk i Russland og at korrespondenthverdagen der er svært krevende.

Men samtidig driver journalister fra den anerkjente og uavhengige avisen Novaya Gazeta fortsatt med uvurderlig og rykende fersk journalistikk gjennom nettstedet novayagazeta.eu.

Novaya Gazeta

Novaya Gazeta har vært Russlands største uavhengige avis i nesten 30 år. Seks ansatte i avisen er blitt drept siden 2000. Dmitrij Muratov, avisens sjefredaktør, ble tildelt Nobels fredspris for å ivareta ytringsfriheten i 2021.

Nettavisen novayagazeta.eu ble startet i april i år av tidligere ansatte i Novaya Gazeta som måtte flykte Russland. Avisen er blokkert i Russland, men inneholder uansett viktige russiske stemmer. I sommer ble også stiftelsen «Friends of Novaya Gazeta Europe» etablert i Sveits for å sikre drift av avisen.

Jeg mener norske medier må benytte seg av muligheten til å støtte Novaya Gazeta. Norske medier må tørre å bruke Novaya Gazeta i dekningen sin. 

Det vil utvilsomt sikre bedre journalistikk om Russland, i en tid hvor vi i Norge har altfor lite tilgang til russiske stemmer og kilder.

For ordens skyld: Isak Løve har godkjent at meldingen mellom dem publiseres.

Denne kommentaren ble først publisert 28.11.2022 på M24.

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer på E-post til kunnskap@kristiania.no.