Tysk nysatsing på kjernekraft vil aldri skje

Atomkraftverk og strømkabler i strålende sollys.
Debatten om tysk kjernekraft raser videre i lys av krigen i Ukraina.Foto: iStock / zhongguo
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    9. november 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Kjernekraft
    • Atomkraftverk
    • Tyskland
    • Energi
    • Energidebatt
    • Europa
    • Miljøvern
    • Fornybar energi
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    9. november 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Kjernekraft
    • Atomkraftverk
    • Tyskland
    • Energi
    • Energidebatt
    • Europa
    • Miljøvern
    • Fornybar energi

PODKAST: Om atomkraft, kunst og antiseminisme i podkasten Tyskerne

– Energitemaet er så hett nå i norsk debatt, og veldig mange slenger ut av seg at tyskerne har vært dumme ved å legge ned kjernekraftverkene sine, sier Ingrid Brekke. 

Energiprisene i Europa flyr i været. Det er mangel på kraft etter Russlands invasjon av Ukraina, og arbeidet med å gjøre Europa mindre avhengig av russisk gass er i gang.

Er dette tiden for en nysatsing på tysk kjernekraft?

I episode 125 av podcasten Tyskerne drøfter førsteamanuensis Kai Schwind ved Høyskolen Kristiania og journalist Ingrid Brekke i Aftenposten dette spørsmålet og tysk energidebatt i lys av krigen i Ukraina.

Konklusjonen er nedslående for tilhengere av kjernekraft. 

Historisk turbulent tema

Debatten rundt tysk kjernekraft har en lang og turbulent historie. På 1960-tallet begynte man å bygge kjernekraftverk i Tyskland, men allerede i tiåret etter, begynte demonstrasjonene.

Tsjernobylulykken i Ukraina i 1986 gjorde at et flertall i folket ble mot kjernekraft. Det ble partiet Die Grünen (De Grønne) sin store kampsak. Andre partier så også hvor folkemeningen lå, og i år 2000 ble det bestemt at ingen nye kjernekraftverk skulle bygges.

Da ulykken ved det japanske kjernekraftverket Fukushima inntraff i mars 2011, valgte daværende kansler Angela Merkel å gå inn for en endelig avvikling av alle tyske kjernekraftverk innen 2021. 

Samtidig skulle det fra da av satses på grønn, fornybar energi, slik at kullkraftverk også skulle legges ned. Dette er med på å forklare hvorfor avhengigheten av russisk gass ble så stor.

En politisk umulighet?

– I tysk energidebatt spiller kjernekraft knapt noen rolle, utover at det diskuteres heftig når de siste tre kjernekraftverkene skal stenge, sier Brekke.

Det er lite diskusjon om å ta i bruk gamle kraftverk, eller bygge nye. Det finnes riktignok noen kjernekraftentusiaster som nå har fått litt større plass i offentligheten, men disse er tilsynelatende få sammenlignet med de som fortsatt er motstandere.

Også i norsk offentlighet er energidebatten et hett tema. Her finnes det også mange tilhengere av kjernekraft, og mange sier at tyskerne har vært dumme ved å legge ned alle kjernekraftverkene sine – og at de istedet burde holde dem åpne og kanskje også bygge nye.  

– For meg er det nesten meningsløse utsagn, fordi det aldri kommer til å skje, sier Brekke.

– Det er litt som om tyskere skulle si til Norge at neste år må dere bli med i EU, det ville være helt politisk umulig.

Frykten for atomkatastrofe

Kai Schwind, som selv er vokst opp i Tyskland på 80-tallet og er kjernekraftmotstander, forteller at det i oppveksten var stor frykt for konsekvensene av atomkatastrofer slik som Tsjernobyl. Han sier at det store spørsmålet, da som nå, er hva man skal gjøre med atomavfallet. 

– Noe som var ganske reelt, og som preget den atommotstanden som jeg og mange andre har, er jo det uløste spørsmålet rundt avfallet. Hva skal man gjøre med radioaktivt søppel?  

Atomavfall

Han nevner debatten rundt de såkalte Castortransportene, hvor atomavfall ble transportert i Castor-beholdere (lagringskontainere for atomavfall) gjennom Tyskland. Atomavfall skulle lagres i den tyske byen Gorleben, et såkalt endelager der det skulle bli værende i uoverskuelig fremtid. 

Gorleben mottok ikke bare Tysklands eget atomavfall, men også fra Frankrike. Dette ble bestemt i 1977, men transportene møtte stor motstand og det var demonstrasjoner mot disse transportene i 25 år. Den siste vognen med atomavfall ble fraktet til Gorleben i 2011.

Store kostnader, bl.a. knyttet til sikkerhet og beskyttelse mot demonstranter har bidratt til en bestemmelse om at Gorleben ikke lenger kan fungere som et endelager for atomavfall. Per nå er en avgjørelse om hvor et slikt lager skal være utsatt til 2031.

Brekke mener at det politiske klimaet i Tyskland ikke tilsier at denne avgjørelsen kommer til å bli enkel, og at det uansett vil bli møtt med store protester.

Hør episoden i podcasten Tyskerne

Debatten om de siste kjernekraftverkene

Brekke forteller at per nå handler debatten om de tre siste kjernekraftverkene. De skulle opprinnelig bli tatt av nettet i disse dager, men nærings- og energiminister Robert Habeck har kunngjort at de skal være i drift til nyttår, pga energimangelen.

Meningsmålinger viser derimot at et flertall av tyskere ønsker at disse kraftverkene skal være i drift enda lenger. 

– Et argument som ofte brukes er at Tyskland uansett får atomstrøm i nettet sitt, blant annet gjennom import fra Frankrike – som forøvrig selv har store problemer med sine kjernekraftverk fordi den tørre sommeren har gjort at de ikke kunne kjøle ned reaktorene med vann som vanlig, men måtte stenge flere, forteller Brekke. 

– Selv Ukraina har tilbudt Tyskland å kjøpe atomstrøm fra dem.  

Schwind legger til at det er viktig å ha i mente at prosessen med å stenge av kraftverkene er en langvarig prosess rent teknisk, og det er ikke bare å skru av bryteren. Hele operativsystemet må vedlikeholdes underveis. Så det er mange hensyn å ta. Han fortsetter med å si at det hører med til historien at andelen strøm fra kjernekraftverk har gått betydelig ned. 

– I første halvår i år kom 6 prosent av strømmen fra kjernekraft – en halvering fra året før. Dessuten kom 12 prosent fra gass og 31 prosent fra kull. 48 prosent av strømmen kom fra fornybare kilder, sier Schwind. 

Da denne episoden av podcasten ble laget var det bestemt at de tre siste kjernekraftverkene skulle bli stengt til jul. Ingrid mener at tidspunktet virket litt tilfeldig.

Hun forteller at en god forklaring på at man hadde valgt akkurat dette tidspunktet, var delstatsvalget i Niedersachsen som da sto for døren, og dette er nettopp delstaten hvor Gorleben ligger, og hvor kjernekraftdebatten er ekstra betent.

Brekker og Schwind mente at stengningen mest sannsynlig ville bli utsatt til våren. 

– Å sette i gang et voldsomt rabalder internt i De grønne om dette det er nok det siste Robert Habeck (lederen for de grønne og visekansler i Tyskland) ønsker nå. Det er vel ikke bare jeg som tenker han har en drøm om å bli kansler neste gang… 

Slik gikk det også. Etter valget har det blitt klart at de tre siste kjernekraftverkene skal holdes i gang til april, og kanskje enda lenger etter nye runder med debatt. Det som er sikkert er at debatten om tysk kjernekraft engasjerer, og ikke under noen omstendighet er den ferdig ennå.

Referanse:

Innholdet i denne artikkelen er hentet fra podkasten Tyskerne, episode 125, Atomkraft, kunst og antisemittisme. Publisert 26. september 2022. 

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

N1

  • Derfor er Tyskland spesielt interessant for nordmenn og norsk fremtid

    Tyskland er en av våre mektigste naboer, men samtidig et land få nordmenn kan mye om.
    Les mer
  • Norge kan hjelpe Ukraina gjennom økonomisk krisehjelp til Tyskland

    Norge vil få en «embargo-profitt» på flere milliarder euro ukentlig dersom Tyskland brått kutter gassimporten fra Russland. Skal vi bare ta pengene og se en annen vei?
    Les mer

N2

  • Kan Tyskland stanse energiimporten fra Russland?

    Det er ingen økonomisk tyngdelov som fastslår at tysk økonomi vil knekke sammen av en importstopp av energi fra Russland, skriver Frode Martin Nordvik.
    Les mer
  • Kan det grønne skiftet redde oss fra energi­politisk usikkerhet?

    Kina dominerer forsyningskjedene for kritiske mineraler for det grønne skiftet. Avhengigheten til Kina krever en ny strategi for bærekraftig utvikling.
    Les mer