Å forberede journaliststudenter på krig

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Undervisning i journalistikk

Noen her som er blitt voldtatt og snakker engelsk?

Sitatet utgjør tittelen på memoarene til utenrikskorrespondenten Edward Samuel Behr, som var aktiv på 1950- og 60-tallet. Han refererer til en bisarr og ufølsom tilnærming til en britisk TV-reporter som Behr overhørte da han møtte belgiske nybyggere på flukt fra kongolesiske soldater i 1964. Sitatet har vært en leksjon for både journalistikkstudenter så vel som oss som har dekket krig, konflikter og katastrofer. 

Slik gjør vi ikke journalistikk.

Det er igjen ytterst viktig å debattere og utvikle hvordan vi dekker krig og konflikt.

Nå, mer enn 50 år etter at boken ble utgitt, er det igjen ytterst viktig å debattere og utvikle hvordan vi dekker krig og konflikt.

Ukraina inn i klasserommet

Det er grunnen til at jeg tok Ukraina inn i klasserommet med andreårs bachelorstudenter i journalistikk.  Oppdraget til studentene gikk ut på å dekke krigen ved å snakke med kilder som befinner seg i Ukraina. 

I kurset inngår internasjonal journalistikk, internasjonal politikk og internasjonale relasjoner, utviklet av studiekoordinator, Lars Richard Bache, og meg selv. I kurset har vi selvfølgelig også dekket situasjonen i Ukraina siden Russland annekterte Krim i 2014.

Utfordret til å kontakte ukrainere

De første leksjonene gikk ut på stresshåndtering, sikkerhetsopplæring, faktasjekk gjennom åpne kilder, internasjonal humanitær rett, folkerett og krigens regler. Deretter ba jeg elevene om å ta initiativ til dialog med minst én person i Ukraina to måneder før eksamen.

Faktasjekken og treningen i nødvendige undersøkelser gjorde det også klart at studentene måtte jobbe godt med hvem de valgte som intervjuobjekter, bakgrunnen deres, informasjonen de delte, inkludert det visuelle gjennom bilder.

Ytterpunkter i journalistikken

Voldtektssitatet fra Edward Samuel Behrs bok representerer en ekstrem krigsjournalistikk. Den andre ble, i all ærlighet, uttalt av noen få studenter: «Vi kan ikke forstyrre dem. De er i krig.»

Ingen av disse to ytterpunktene representerer godt journalistisk arbeid eller praksis. Den første delen av eksamenen vår handlet om å finne den rette balansen mellom de to.

Ved å ta sikte på å utvikle etikk og kildenettverk i en krigssituasjon, brakte denne eksamenen en ny generasjon journalister grundig inn i en situasjon Norge eller Europa ikke har vært i på en generasjon; en krig på vårt eget kontinent.

Hvis ingen rapporterer…

Eksamen understreket både viktigheten av å informere seg selv, men også  av å informere andre. «Hvis ingen rapporterer om det, er det som om det ikke skjedde», har mange journalister sagt.

En av dem er Anna Politkovskaya, en russisk journalist for den uavhengige avisen Novaja Gazeta som dekket Tsjetsjenia i årevis. Politkovskaya ble drept i Moskva i 2006.

Marie Colvin fra The Sunday Times var en annen. Hun ble drept i Homs i Syria i 2012 etter at hun gikk inn da alle journalistene hadde dratt.

Og det var også det de siste journalistene som måtte forlate Mariupol hadde i tankene da de måtte forlate den krigsherjede byen som de siste journalistene i felten tidligere i år. 

«Ting kan bare bli bedre hvis folk vet om det» - og – «Det er ikke en nyhet før en journalist har publisert noe om det ...» Jeg har hørt disse setningene mange ganger når jeg har jobbet som journalist så vel som humanitær arbeider over hele verden i flere år.

Med dette som bakgrunn tok over førti studenter denne eksamenen.

Ukraina-krigen på eksamen

Studentene kunne velge journalistisk sjanger selv. Et flertall valgte portrett, men noen hadde også videosamtaler med intervjuobjektene sine, og laget gripende featurereportasjer.

Noen samlet bilder over tid, og undersøkte visse hendelser og angrep. Andre lyttet til sterke telefonsamtaler mellom folk i Ukraina og familie eller venner i Norge, eller andre land i Europa. 

Hver eneste student skrev at eksamen var krevende, men at erfaringen var verdifull.

Alle studentene lyktes i å lage et intervju med noen i Ukraina:

• Halvparten fant intervjuobjekter på sosiale medier, oftest Instagram og Twitter samt Telegram, ved hjelp av hashtags relatert til Ukraina. Enkelte var journalister eller profiler på sosiale medier, men flertallet var vanlige ungdommer, soldater og helsearbeidere. Slik som en ambulansearbeider i Mariupol under noen av de verste angrepene. Det var et viktig læringspunkt for studenten at det til og med var mulig å være i dialog med folk i en situasjonen hvor det var umulig å evakuere Mariupol.
• Noen brukte sitt personlige nettverk, gjennom venner og familie.
• Andre fant intervjuobjekter blant ukrainske og internasjonale journalister og fotografer.

Krevende, men verdifull eksamen

I refleksjonene etter eksamen ba vi studentene om å utdype medieetikk og læringsutbytte. Hver eneste en skrev at eksamen var krevende, men at erfaringen var verdifull: 

• De følte seg tryggere og hadde mer selvtillit for å kontakte folk.
• De lærte viktige intervjuferdigheter av å styre en samtale med mennesker i krig.
• De følte seg tryggere på å verifisere fakta.
• De følte relevansen av etiske retningslinjer mens de jobbet, inkludert den norske Vær Varsom-plakaten. De var også i stand til å ta operasjonelle og strategiske beslutninger, som press og propaganda under intervjuer, å navigere i sensitive tema og velge sitater fra mennesker i krise. De måtte også vurdere hvilke bilder som egner seg for publisering.

Resultatene av eksamen er også talende for studentenes engasjement og ferdighetene som er utviklet. Mer enn halvparten av studentene besto med utmerkelse, altså B eller bedre med karakterskalaen A-F. Mange har fortsatt å dekke krigen i Ukraina i regionale eller nasjonale medier, som praktikanter eller vikarer i sommer.

Forberedt på virkeligheten

Vi mislykkes med journalistikkutdanningen hvis vi ikke forbereder studentene våre på å dekke krig. Vi må forberede dem på vår virkelighet i verden nå. Sammen med andre kollegaer må vi fortsette å utvikle utdanningen vår praktisk og teoretisk i semestrene som kommer.

Tekst: Jon Martin Larsen, høyskolelektor i journalistikk ved Høyskolen Kristiania

Vi vil gjerne høre fra deg!    
 
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.