Eksisterer ekkokammer og filterbobler?

Jente ser på Macen i senga si
Internasjonal forskning viser at sosiale medier ikke gjør at vi får smalere nyhetsdietter, snarere tvert i mot, skriver Bente Kalsnes.Foto: Victoria Heath fra Unsplash
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    30. mars 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Kommunikasjon
    • Ekkokammer
    • Filterbobler
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    30. mars 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Kommunikasjon
    • Ekkokammer
    • Filterbobler

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om sosiale medier 

Filterbobler og ekkokammer brukes ofte ukritisk om hverandre for å beskrive mennesker som omgir seg med likesinnede på nettet, og som ikke får utfordret meningene sine med motstridende synspunkter eller informasjon.  

Vi kan også få inntrykket av at alle er fanget i sine egne filterbobler via sosiale medier. Men stemmer dét? 

Sosial boble med likesinnede 

Forskerne Amy Ross Arguedas, Craig T. Robertson, Richard Fletcher og Rasmus K. Nielsen har i rapporten Echo Chambers, Filter Bubbles, and Polarisation: a Literature Review gått gjennom den viktigste forskningen på filterbobler og ekkokamre. Det er ennå en del akademisk uenighet om hvordan disse begrepene skal defineres.  

Ekkokammer beskrives ofte som et «avgrenset, lukket medium som både har muligheten til å fremheve innhold og forhindre motforestillinger» (Jamieson og Capella, 2008: 76).  

Et ekkokammer er en slags sosial boble hvor folk omgir seg med likesinnede uten å få utfordret sitt verdenssyn, men begrepet sier ikke noe om hvorfor boblen oppstår, om det er selvvalgt eller ikke. 

Personalisering skaper unike univers 

Filterboble er ikke det samme, selv om de to begrepene ofte blandes sammen i den offentlige samtalen.  

Filterbobler beskriver hvordan personalisering i søkemotorer og sosiale medier gjør at det skapes et «unikt univers av informasjon for hver og en av oss» (Pariser, 2011: 10), noe som svekker muligheten for en felles offentlighet.  

Som en konsekvens av det frykter mange økt polarisering i samfunnet og svekket felles forståelse.  

Vi kan altså skille mellom ekkokammer som oppstår på grunn av sosiale relasjoner, og filterbobler som resultat av bestemte måter å filtrere informasjon på, eksempelvis gjennom algoritmer.  

Et annet eksempel på en filterboble kan være tidligere tiders partipresse, da nyheter ble sortert etter bestemte politiske filtre. 

Gir ikke smalere nyhetsdietter 

Oppsummeringen av de internasjonale studiene viser at sosiale medier ikke gjør at folk får smalere nyhetsdietter, snarere tvert imot. Algoritmedrevne plattformer gir noe mer mangfoldig nyhetsbruk, altså det motsatte av filterboble-hypotesen. Forskerne viser at ekkokamre finnes, men er mindre utbredt enn vi kanskje tror.  

Eksempelvis kommer det frem i en studie (Fletcher, R., Robertson, C. T., & Nielsen, R. K., 2021) basert på sju land (Norge, Østerrike, Danmark, Tyskland, Spania, Storbritannia, USA) at politiske nyhetsekkokammer finnes, men bare fem prosent av befolkningen er en del av dem.  

Det er mye mer vanlig i Norge og de seks andre landene å ikke lese nyheter, altså å være en nyhets-unnviker, enn å være en del av et ekkokammer. 

Frykter polarisering  

Gjennomgangen viser at et lite mindretall av høyt politisk engasjerte personer bruker de nye digitale plattformene til å lukke seg inn i ekkokammer av likesinnede. Sosiale medier har, på godt og vondt, gjort det lett å finne likesinnede på tvers av avstand og geografi.  

På lengre sikt kan det skape mer polarisering i et samfunn, slik flere amerikanske studier viser. For å forstå sosiale relasjoner og politisk engasjement må vi innse at sosiale relasjoner og politisk engasjement altså er minst like viktige drivkrefter som teknologi. 

Fakta om studien 

Studien er basert på en metaanalyse, en gjennomgang og analyse av internasjonal forskning på fenomenene «filterboble» og «ekkokammer» i perioden fra 2008 frem til 2021. 

Artikkelen er først publisert i fagbladet Kommunikasjon nr. 1/2022. Kommunikasjon utgis av Kommunikasjonsforeningen. Artikkelen er også publisert på Kommunikasjonsforeningens nettsider 2. mars. 2022.  

Referanser: 

    Tekst:Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. 

    Vi vil gjerne høre fra deg!      
         
    Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.      

    N

    N2