Å tørre i dans

Gjennom å tørre og å overvinne frykten, utvikler dansestudenter kreativitet, evne til problemløsing og kritisk refleksjon, viser studie.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ferdigheter for det 21. århundre

Begrepet 21st century skills, livsferdigheter for det 21. århundre, viser til ulike ferdigheter som anses som sentrale for å fungere i dagens samfunn, slik som fleksibilitet, problemløsing og sosiale ferdigheter. Det finnes flere rammeverk for livsferdigheter for det 21. århundre.

Jeg har tatt utgangpunkt i The Partnership for 21st Century Learning (P21). Det har vært mange debatter knyttet til de ulike rammeverkene, hvor en kritikk er rettet mot et overdrevet fokus på utdanningens sluttmål og mindre på selve læreprosessen.

I forlengelsen av det, er det også et spørsmål om hvordan vi kan identifisere utviklingen av slike ferdigheter. Å sette ord på og gjenkjenne sin egen læring er vanskelig, fordi læring foregår som del av vår hverdag.

Utvikling av livsferdigheter

Min tilnærming til problemet har vært å analysere et «lite», men sentralt tema i dansestudenters erfaringer fra deres daglige dansetrening, å tørre i dans, og å undersøke hvordan dette kan peke fram mot læring og utvikling av livsferdigheter.

Jeg har gjennomført en studie for å undersøke sammenhenger mellom utdanning i dans og utvikling av livsferdigheter for det 21. århundre. Her bygger jeg videre på funn fra min doktorgradsavhandling om bachelorstudenters levde erfaringer i moderne dans og samtidsdans. Prosjektet er basert i hermeneutisk fenomenologi og materialet består av elleve studenters logger og intervjuer.

Resultatene av studien presenteres i en forskningsartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Journal of Dance.

Risikoen for å falle, gjøre feil og ikke vite

Etter en tematisk analyse av materialet, identifiserte jeg at studentenes erfaringer med å tørre i dans er en læreprosess hvor de først identifiserer hva de er redde for og så handler for å overkomme redselen. Dette gir et resultat i form av store opplevelser og faglig og personlig vekst.

Det studentene er redde for, er knyttet både til opplevelser av egen kropp i bevegelse og hvordan de fremstår i relasjon til andre. De to områdene er tett bundet sammen, og begge handler om å ta sjanser og om desorientering: å risikere å falle, gjøre feil og ikke vite på forhånd, og å være opp-ned, være i ukjente situasjoner eller gi slipp på kontroll.

Læring for livet

Felles for alle studentene er at de reflekterer over sin emosjonelle respons og hvordan de handler for å overvinne frykten. Dette resulterer i at de oppdager at det ikke er så farlig å være usikker, og at det er noe de kan takle.

Flere studenter mener selv at dette har gitt dem en viktig læring for livet, blant annet gjennom å lære å stole på egen kompetanse.

Utvikler kreativitet, evne til problemløsing og kritisk refleksjon

Flere sider av denne kompetansen peker mot ferdigheter som anses som sentrale for læring i det 21. århundre, blant annet i rammeverket P21. Når studentene finner løsninger på situasjoner som de er redde for, utvikler de sin kreativitet, evne til problemløsning og kritisk refleksjon.

Å tørre å ta sjanser fordrer kreativitet til å se for seg mulige konsekvenser. Å kaste seg ut i risikable situasjoner i dans, er en praktisk og kroppslig måte å løse problemer på. Studentenes kritiske refleksjon er også kroppslig basert. De klarer å snu selvkritikk og bekymringer til positive refleksjoner og opplevelse av egen kompetanse i relasjon til andre.

Blir motstandsdyktige

Når studentene lærer å takle risiko, desorientering, å feile og å møte det ukjente opparbeider de en motstandsdyktighet som kan knyttes til livsferdighetene fleksibilitet, tilpasningsdyktighet, initiativ og sosiale ferdigheter.

Gjennom å tilpasse seg til det uforutsette, utvikler studentene en selvtillit som er basert i at de stoler på kroppens kunnskap og egne ferdigheter i dans. Gjennom å tørre i relasjon til andre, slik som å tørre å gjøre feil og tørre å ta initiativ, utvikler studentene en selvsikkerhet i møte med andre.

Studien bidrar til økt forståelse av læreprosesser i en utdanning, og hvordan dette kan knyttes til utvikling av livsferdigheter. Den belyser hvordan det å utdanne seg til en profesjonell danser er en sårbar prosess, som inneholder både redsel for å feile og store øyeblikk av å stole på egen kompetanse.

Flere sider av denne kompetansen peker mot ferdigheter som anses som sentrale for læring i det 21. århundre. I tillegg bidrar studien til en vektlegging av et kroppslig perspektiv på utvikling av livsferdigheter. Det kan være relevant også for andre fagfelt i høyere utdanning.

Referanser:

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 8. februar 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

Tekst: Førsteamanuensis Irene Velten Rothmund, Institutt for scenekunst ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Å lære å danse handler også om å tørre og å overvinne frykten. Det er ferdigheter du kan ta med deg videre i livet. Illustrasjonsbilde av Ahmad Odeh on Unsplash.