Steen Steensen og hans forskningsteam har fått i overkant av 800.000 kroner i forskningsmidler fra Medietilsynet.Foto: Kristiania

Forskningsprosjektet handler om hvordan modereringsalgoritmer brukt av store plattformselskaper påvirker nyhetsmangfoldet i sosiale medier i Norge.

– Vi står overfor en digital transformasjon i måten nyheter blir kurert og presentert på. Dette prosjektet vil gi oss innsikt i hvordan algoritmiske redaktører former mediemangfoldet befolkningen opplever til daglig, sier Steen Steensen, professor 2 ved institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Steensen var også ansvarlig for søknaden til Medietilsynet.

Tre forskere fra Institutt for kommunikasjon på Kristiania skal jobbe i prosjektet i tillegg til Steen Steensen: Bente Kalsnes, Gunhild Ring Olsen og Lene Pettersen. I tillegg har prosjektet midler til å ansette en vitenskapelig assistent i noen måneder. All empiri-innsamling og analyse skal etter planen foregår i 2024.

Påvirker mediemangfoldet?

Steensen skal lede forskningsprosjektet som blant annet har som formål å granske disse modereringsalgoritmene gjennom innholdsanalyser, dyptgående intervjuer med sosiale medier-redaktører, og gjennom observasjon i redaksjoner.

 – Målet er å forstå den faktiske innvirkningen disse algoritmene har på mediemangfoldet og den offentlige diskursen, sier han.

– Hvordan fikk du ideen til prosjektet?

Ideen kom som et konkret resultat av at medietilsynet ville ha prosjekter om mediemangfold, samtidig som vi på instituttet vårt er og har vært interessert i hvordan plattformenes algoritmiske moderering foregår. Da var koblingen mellom de to tingene ikke så vanskelig å se relevansen av.

I hvor stor grad tilpasser de redaksjonelle mediene sitt innhold til plattform-selskapenes modereringspraksiser?

Plattform-makt

– Hva syns du selv er mest interessant med prosjektet?

– Det handler nok om maktaspektene i dette. Plattformselskapene har mye makt over hva slags type innhold brukerne eksponeres for, og dermed har de også i praksis makt over de uavhengige, redaksjonelle medienes distribusjon av nyheter i sosiale medier, sier han.

Steensen er også spent på å finne ut av hvor langt plattformselskapenes makt strekkers seg inn i den journalistiske produksjonen:

– I hvor stor grad tilpasser de redaksjonelle mediene sitt innhold til plattformselskapenes modereringspraksiser? Og hva betyr det for mangfoldet av nyheter som særlig unge brukere eksponeres for?, spør Steensen.          

Bevilgningen på 808.487 kroner er den største enkelttildelingen fra Medietilsynet til totalt 14 prosjekter i denne tildelingsrunden. Tilsynet bevilget totalt 4,8 millioner kroner til disse prosjektene.