Psykologipraksisen fristet til å fortsette som frivillig

Lyst til å studere noe som åpner en rekke dører inn i arbeidslivet, og som byr på spennende og varierte praksismuligheter under studietiden? Med en bachelor i anvendt psykologi på Høyskolen Kristiania, kan du jobbe innen en rekke yrker, og praksistiden legger du dit du selv vil. Denne delen av utdanningsløpet er noe av det viktigste studentene ved Høyskolen Kristiania skal gjennom. 

En av de som ikke hvilte på laurbærene i sin praksisperiode er psykologistudent, Madelene Berntsen. Hun er glad for at hun har fått en mulighet til å teste en jobb som har involvert flere aspekter av utdanningen hennes, siden dag en. Etter en krevende, men spennende periode, har hun fått mersmak, og kommer til å fortsette å arbeide på stedet hun har vært utplassert. 

Første kull som får en bachelorgrad i anvendt psykologi

Madelene har alltid vært opptatt av hvorfor mennesker er som de er. Da hun skulle velge studium, ville hun bli i Oslo, hvor hun har to deltidsjobber, et godt nettverk og håndball-laget sitt.

– Det var mange grunner til at jeg ønsket å studere i Oslo, men det var ikke lett å finne et psykologistudium i hovedstaden, som ikke krevde et ekstremt høyt karaktersnitt. Da jeg så at Høyskolen Kristiania tilbød et nyoppstartet studium, og jeg kunne ta en bachelorgrad i anvendt psykologi, var valget lett, forteller Madelene. 

– Jeg er så fornøyd med praksisplassen jeg har hatt. Jeg har fått være aktiv, jeg har fått testet ulike oppgaver, jeg har fått kombinert det praktiske med det faglige jeg har lært, og jeg har blitt god på å tåle avvisning.

Hun hadde hørt mye positivt om høyskolen fra venner og bekjente. I dag er hun glad for at hun lyttet til dem, og til sin egen magefølelse.

– Det har vært spennende å oppleve et helt nytt studium, og praksisperioden har virkelig engasjert, sier Madelene. 

Fikk raskt jobbe involvert og selvstendig

Praksisperioden til Madelene har foregått hos Utekontakten, som driver forebyggende og oppsøkende arbeid for ungdom i alderen 13-23 år. Her jobbes det med å forbedre barn og unges levekår, ved at man tar kontakt, motiverer dem til å delta i aktiviteter, tilbyr ulik hjelp og veiledning på dagtid, kveldstid og i helger.

– I løpet av praksisperioden skal vi jobbe 300 timer, og det er helt frivillig hvor vi vil søke oss. I starten trodde jeg at jeg måtte søke meg til en institusjon, men så fikk jeg råd av min tante som er ruskonsulent, og valget falt på Utekontakten i bydel Nordstrand. Det er jeg veldig glad for, sier Madelene.

Hos Utekontakten vektlegger hun utviklingspsykologi når hun kommer i prat med barn og unge. Til å begynne med handlet mye av arbeidet om å observere, men det tok ikke lang tid før Madelene hadde vist sin kompetanse og fått stor tillitt fra arbeidsgiver.

– Det tok kort tid fra jeg begynte, til jeg fikk eget ansvar. I Utekontakten er et av tilbudene samtalegrupper, hvor man deler opp i jenter og gutter. Selv har jeg hatt ansvar for en slik gruppe med tre gutter på rundt 15 år, som sliter med rusproblematikk. Jeg har også fulgt opp en gutt alene, som sliter med depresjon. Det har vært et enormt spennende arbeid, og så givende å knytte bånd til ungdommen. 

Jobbet med alt fra forebyggende arbeid til endringsadferd og rusproblematikk

I løpet av 300 timer har Madelene fått testet ut en rekke ulike måter å jobbe på, hos Utekontakten. Hun har vært med på kveldsfelting, hvor de oppsøker ungdommen der de pleier å henge, hun har jobbet tett på folk som sliter med avhengighet og rus, hun har hatt samtaler med mennesker som har det vanskelig hjemme, og med de som er sinte på samfunnet.

– Det har vært veldig varierende arbeid. Når vi for eksempel driver med felting på kvelden, er det ikke alltid ungdommen synes det er så kult at vi kommer. Vi må alltid fortelle at vi er fra Utekontakten, og ikke politiet eller barnevernet. Da får vi ofte mer tillitt, men i visse tilfeller når vi ikke gjennom. Og det er helt greit. Så lenge vi er tilgjengelige og synlige, gjør vi en viktig jobb, mener Madelene. 

I denne perioden har hun likt å holde på med forebyggende arbeid og oppfølging spesielt godt.

– Utekontakten tilbyr ikke behandling, men oppfølging og samtaler. Og det har det vært fantastisk å jobbe med. I bydel Nordstrand er det mange som sliter med rus, noen har fått negative holdninger til spesifikke ting, og det er krevende for en del å være ungdom her, slik det egentlig er over alt ellers i landet også. Å få et innblikk i denne problematikken har gitt meg mye, og forberedt meg til arbeidslivet på mange måter, sier hun. 

Fortsetter hos Utekontakten som frivillig etter praksisperioden

Gjennom praksisperioden sin har Madelene fått et spesielt nært forhold til en av guttene hun har regelmessige samtaler med. De har knyttet et bånd, og i dag er det kun Madelene han vil snakke med når han har det vanskelig.

– Han er grunnen til at jeg har valgt å fortsette som frivillig hos Utekontakten etter at praksisperioden min er over. Det oppleves som en enorm tillitserklæring at han stoler sånn på meg, og det gir selvsagt også en følelse av mestring. Jeg er jo ikke ferdigutdannet enda, men opplever at jeg får til ting når jeg når sånn gjennom til ham, smiler hun. 

Madelene tror praktikanter bidrar med mye til arbeidsplassen når de utplasseres ulike steder, som en del av studiet sitt. 

– Hos Utekontakten er de for eksempel vant til å ha flere med sosionom-bakgrunn. De er veldig gode på det sosiale, mens jeg opplevde å kunne spille mer på det psykiske. Og så er det jo alltid et pluss for en arbeidsplass å få inn en ivrig student som vil prestere og jobbe hardt, ler hun.

– Jeg er så fornøyd med praksisplassen jeg har hatt. Jeg har fått være aktiv, jeg har fått testet ulike oppgaver, jeg har fått kombinert det praktiske med det faglige jeg har lært, og jeg har blitt god på å tåle avvisning. For det er jo ikke alle unge som vil prate med oss. Jeg har rett og slett lært meg å takle utfordringer på en god måte. Og jeg vil utvilsomt anbefale fremtidige studenter å søke praksis hos Utekontakten. Det kommer ingen til å angre på, avslutter hun.