Mørkblond ung kvinne i mørkegrønn jakke på frodig takterrasse
Lene Jakobsen har i lang tid vært opptatt av klima og miljø, og vant nå frem med sitt eget bidrag.Foto: Jonatan Quintero

– Det var veldig gøy å få den beskjeden! Dette er en ide jeg har hatt en god stund nå, og at den nå blir utviklet og blir en realitet er fantastisk! Sier den lykkelige vinneren.

26-åringen fra Stavanger har i lang tid hatt et hjerte for klima og miljø og er blant annet opptatt av gjenbruk, og handler brukte klær eller lager selv. 

– Mye av dette startet da jeg tok en bachelorgrad i Australia. Der så man i større grad hvordan klimautfordringene påvirker miljøet. Jeg har for eksempel dykket i Great barrier reef, et korallrev som kommer til å dø ut og neste generasjon ikke kommer til å få se om klimautviklingen fortsetter i samme retning, forteller hun.

Ung mørkblond kvinne i grå genser lener seg på et gjerde.
Lene håper hun kan inspirere andre til å ta flere miljøbevisste valg.Foto: Haakon Dueland

Enkle metoder uten stress

I klimakonkurransen presenterte Lene en ide for et koppdelingsprogram som kan bidra til en enorm reduksjon av avfall som produseres i forbindelse med kjøp av kaffe. Hun viser til en studie gjennomført i Storbritannia som viser at det kastes i snitt 38 pappkopper i året per innbygger, noe som bare på Høyskolen Kristiania vil tilsvare hele 570.000 kopper i året.

Jeg vil vise at det finnes enkle metoder for å redusere miljøavtrykket som hverken er stress eller styr.

– Det er mange som tror pappkopper er gjenvinnbare, men det stemmer faktisk ikke. Plastbelegget i koppen gjør at koppene ikke kan resirkuleres, og går derfor i restavfall, opplyser Lene. 

Tanken bak koppdelingsprogrammet er innføre gjenbrukskopper med lokk i skolens kantine. Koppen kan man ta med seg rundt på campus gjennom dagen, for så å bli levert tilbake før man forlater campus, hvor den følgelig vil bli vasket og gjort klar for bruk igjen.

I bidraget til konkurransen foreslår Lene blant annet en app-løsning som brukerne kan registrere seg på for tilgang til programmet. Hun presiserer for øvrig at dette bare er et forslag, og at ideen må videreutvikles og flere parter involveres før en endelig løsning blir presentert.

– Jeg vil vise at det finnes enkle metoder for å redusere miljøavtrykket som hverken er stress eller styr, og at det faktisk er digg å slippe å produsere så mye avfall. Og så slipper man å ta med egen termokopp som man må vaske selv, forteller Lene. 

Forsøkt og bevist 

Ideen er inspirert av et lignende prosjekt som er gjennomført på University of British Columbia i Canada. Suksessen med programmet på skolen har spredd seg til flere cafeer i Vancouver, og Lene beskriver at et lignende scenario kan bli en realitet i Oslo basert på suksessen i Canada. 

Nå gleder hun seg til å jobbe videre og få hjelp med prosjektet.

– Jeg synes jo selv det er en god ide, sier hun og ler.

– Fremover gleder jeg meg til å være aktivt med i prosjektet. Jeg synes det er kjempekult at Høyskolen Kristiania ikke bare premierer, men at ideene blir iverksatt og tatt i bruk. Det er en kjempekul inngangsbillett, forteller Lene. 

Nå håper 26-åringen at hun kan skape bevissthet og gjøre det enklere for folk å ha en grønnere og mer bærekraftig livsstil.

Korthåret ung kvinne med briller og rosa skjorte står foran hvit vegg.

Ronja vant Kristianias klimakonkurranse

– Jeg synes det er veldig kult at Høyskolen Kristiania ønsker å få med oss studenter på å gjøre høyskolen grønnere,

Ser på muligheten til å realisere flere av bidragene

Juryleder og prosjektleder for bærekraftstrategien til Høyskolen Kristiania, Camilla Storvollen, forteller at hun er svært imponert over bidragene som kom inn til konkurransen. Nå åpnes det også opp for at andreplassen kan få gjennomført sin ide på skolen.

– Vi ser nå på muligheten for å realisere flere idéer fra konkurransen. Vi vurderer å gjennomføre idéen som fikk 2. plass, rett og slett fordi det er en gyllen mulighet til å redusere vårt klimaavtrykk, forteller Storvollen.  

På andreplassen finner vi Ida Hermine Wikøren med sin ide om et hurtigkompostsystem som et tiltak for å utnytte skolekantinens matavfall, også kjent som Bokashi-kompostering. Denne metoden kan kompostere nesten all type mat. 

– Det vi sitter igjen med er svært næringsrik jord som kan fraktes til Urtegatas takhage og Ernst Hage, samt alle de andre levende plantene vi har på Campus både i Oslo og Bergen. Det vil trolig bli produsert så mye jord at det vil bli et overskudd som studentene kan ta med seg hjem også, forteller Wikøren.