Studieveileder Dennis Haffner sitter på en trapp med 3 kvinnelige studenter.
Direkte kontakt med en studieveileder kan være nyttig når man selv skal gi rådFoto: Jonatan Arvid Quintero

For mange nærmer det seg slutt på tre års videregående skolegang. Noen føler på et press fra venner og familie på hvilken vei de bør gå videre. For å kunne gi råd på en god måte er første steg å legge en plan for hvordan. Anette Nicolaissen, seniorrådgiver Karrieresenteret, og studieveileder Dennis Haffner har samlet sine beste råd til deg som skal gi råd.

Et utdanningsmarked i endring

Haffner opplever ofte at foresatte tar kontakt på vegne av sine ungdommer når det kommer til studievalg.

Mann med skjedd og grå genser sitter ved et bord og prater engasjert
Studieveileder ved Kristiania, Dennis Haffner, opplever ofte at foresatte tar kontakt på vegne av sine ungdommer når det kommer til studievalg.

Typiske råd fra foreldregenerasjonen er gjerne å velge samme type utdanning og karriere som de selv har gått, eller yrker der de kjenner til jobbmuligheter etter endte studier.

Foresatte har kanskje ikke et forhold til osteopati, populærmusikk, UX-design og spillprogrammering.


– Foresatte ønsker det beste for barna sine og anbefaler derfor ofte studier de kjenner til fra sin egen studietid eller typisk «trygge» yrker de har et begrep om hva er. Mange foresatte er kjent med retninger som markedsføring og personalledelse, men har kanskje ikke et forhold til studier som osteopati, populærmusikk, UX-design og spillprogrammering, forklarer Haffner.

Han forteller ofte foresatte at mye har endret seg i utdanningsmarkedet på 20 år. Nye institusjoner, sammenslåinger, og nye profiler har gjort sitt for at landskapet innenfor høyere utdanning er annerledes nå enn da de var studenter.

– Sett deg gjerne inn i forskjellen mellom private og offentlige utdanningsinstitusjoner, istemmer Nicolaissen. For eksempel er Kristiania en stiftelse som ikke tar ut utbytte – her går alt overskuddet tilbake til skolen for å kunne gi de beste utdanningstilbudene. Både praksis og nærhet til bransje og næringsliv er med på å gjøre våre studenter klare for morgendagens arbeidsliv og kompetanseetterspørsel, fortsetter hun.

 Begge veilederne er enige i at det er smart å vite hvordan dagens utdanningssystem er bygd opp og hvilke begreper som er relevante. Denne oversikten lar deg bli mer kjent med dagens utdanningssystem.

Selv om du allerede er godt kjent allerede, er det mulig at du ikke vet hvordan du skal formidle denne kunnskapen videre.

1. Lytt mer enn du prater

Når du skal gi råd, er det viktigere å stille spørsmål enn å komme med svar. Det kan være gunstig å dele av egne erfaringer og fortelle om dine minner rundt det å ta studie- og yrkesvalg, men pass på at du ikke legger føringer. Det finnes utallige veier inn i «voksenlivet» og denne usikkerheten er en positiv ting. Bruk nysgjerrigheten til din fordel og bli med å utforske mulighetene som finnes.

Her er noen gode spørsmål du kan stille:

  • Hva kunne du tenkt deg å lære mer om?
  • Trives du med å jobbe med mennesker?
  • Når føler du at tiden går fort fordi du liker det du holder på med?
  • Er du trygghetssøkende eller en risikotager?
  • Hvor langt studieløp ser du for deg?
  • Hva betyr inntekt for dine valg?
  • Ønsker du å bestemme eller å bli ledet?
  • Hvordan kan jeg være en ressurs for deg i denne prosessen?
Foto av ung mann og kvinne som poserer foran slett bakgrunn.

Hvorfor velge Høyskolen Kristiania?

 2. Kjenn personen du veileder

I tråd med at det er viktig at du som rådgiver ikke legger føringer for utforsking av studiealternativene, er det viktig å faktisk kjenne den du veileder godt. Kanskje personen du skal gi råd til har noen hobbyer hen virkelig liker? For noen kan det være ideelt å studere seg til grundigere kunnskaper innenfor en hobby, mens for andre kan det være fint å la hobbyen forbli en fritidssyssel mens man tar et studium som går en helt annen retning.

Tenk fremover når dere diskuterer alternativer. Det kan være vanskelig å vite hva man vil gjøre helt konkret om fem år, men de aller fleste har en idé om hvordan de ønsker at fremtiden skal se ut med tanke på livsstil, bosted og hverdag. Er den du veileder en typisk praktiker eller teoretiker? Her kan det være verdt å se på forskjellen mellom fagskole versus bachelorgrad. Dersom den unge og lovende er av den praktiske typen og ikke motiveres av mye pensum, kan det være at fagskolestudier eller kreative studier er midt i blinken for hen.

En gutt hvit genser og en mann i svart genser diskuterer sammen medhverandre mens de sitter ved et bord
Det kan være gunstig å dele av egne erfaringer og fortelle om dine minner rundt det å ta studie- og yrkesvalg, men pass på at du ikke legger føringer..

 
3. Vit om alternativene som finnes

Utdanningsmarkedet har som nevnt endret seg mye, og det endrer seg fortsatt. Tidligere var det viktig for at utdannelsen foregikk på et universitet. I dag er det verdt å undersøke om en høyskole leverer like godt innenfor de aktuelle fagfeltene. Hva er egentlig forskjellen mellom høyskole og universitet, og betyr det noe? Her kan det være nyttig å vurdere forskjellige institusjoner opp mot hverandre og sammenligne forskjellene mellom dem.

 Generelt sett har høyskoler ofte et tydelig fokus på samarbeid med næringslivet, spesielt dersom det er snakk om uavhengige høyskoler. På Kristiania er gjesteforelesere en integrert del av undervisningen og Karrieresenteret lanserte i fjor satsningen Kristiania Springbrett som sikter på føre studentene tettere på næringslivet. Kristiania fokuserer mye på forskning og har flere faglige ansatte med unik kompetanse innenfor ulike fagfelt. Dette er grunnen til at Kristiania har det som mål å bli et arbeidslivsuniversitet.


4. Tenk studiehverdag

Det er viktig å tenke på hva slags hverdag den du gir råd til foretrekker, og ikke kun studieretning. Kan hen tenke seg fulltidsstudier, deltidsstudier eller nettstudier?

Faktorer som klasseromsstørrelse, trivsel blant studentene og studiemiljø vil ha mye å si i en hektisk studiehverdag. Nå er det vanligere enn tidligere å studere flere ganger i løpet av livet, og derfor kan det være verdt å utforske om en aktuell bachelorgrad skaper mulighet til en påfølgende mastergrad. Kristiania tilbyr blant annet en dobbel bachelor i HR som går over fire år. En dobbel bachelorgrad kan være et svært godt alternativ til en mastergrad dersom man ønsker stor kunnskapsbredde på bachelornivå, fremfor spesialiseringen på masternivå.

Detaljfoto av mann på benk som jobber med en laptop.

Hvorfor velge nettstudier?

Som rådgiver bør du selv forsøke å tenke som en student. Dersom du var student ved en institusjon – hvordan hadde du gått frem for å finne informasjon om for eksempel timeplan og kantineutvalget? Denne øvelsen kan gi deg en idé om hvordan institusjonen ivaretar sine studenter. Har de en sosialrådgiver? Hvor tilgjengelig fremstår institusjonen på hjemmesiden?

Det er flere av studiene ved Kristiania som har like emner det første året. Det vil si at studenten kan søke seg over til en annen spesialisering dersom hen finner ut at det vil være riktigere i lengden.

To gutter holder rundt skuldrene på hverandre mens de smiler til kamera
På studiemesser og karrieredager kan man få møte mange aktuelle skoler på kort tid og få mange inntrykk.

 
5. Bruk studieveilederne

Direkte kontakt med en studieveileder kan være nyttig når man selv skal gi råd, da dette er profesjonelle rådgivere som kjenner til problemstillingene ved utdanningsvalg. Bestill gjerne en egen veiledningssamtale med den aktuelle institusjonen for å bli bedre kjent med den. Ring de for å få sjansen til å høre en stemme og still alle spørsmål du måtte ha. Hør med deres egne ord hva deres institusjon står for og tenk over om dette er i tråd med verdiene til den du skal hjelpe i dette viktige valget.

Du kan også be om en omvisning på skolen eller treffe en studentambassadør. Disse er ofte ansatt nettopp fordi de representerer institusjonen godt. Innhent materiell som brosjyrer og studiekataloger som dere kan se på sammen. Har institusjonen du oppsøker et karrieresenter? Hjelper de studentene på vei ut i arbeidslivet? Dette er relevante spørsmål en studieveileder eller et skolebesøk vil kunne gi deg svar på.

Foto av mann med skjegg som snakker med en ung kvinne.

Snakk med en ekspert!

Dersom den du veileder har et spesielt yrke eller utdanningsløp i tankene, kan en «uoffisiell» studieveileder være til nytte. Få en venn eller bekjent av deg som jobber eller har studert det poden er interessert i, og inviter dem til en prat. På den måten får dere begge et innblikk i hvordan hverdagen kan se ut.

6. Oppfordre til selvstendig involvering

Foruten å involvere den du rådgir i skolebesøk og møte med studieveileder eller studentambassadør, er det også andre arenaer som kan være gode hjelpere i beslutningsprosessen. Tilbud som studiemesser og Åpen dag er fine plattformer der eleven kan få et bedre innblikk i aktuelle institusjoner og karriereveier. Disse holdes ofte i regi av enkelte skoler, men også felles messer er en viktig plattform for mange. Her kan man få møte mange aktuelle skoler på kort tid og få mange inntrykk.

Karrieretester er nyttige verktøy for å gi et overblikk og skape inspirasjon. Eller hva med å booke skolebesøk?

Mulighetene er mange, og vi ønsker deg lykke til med rådgivningen!