- Kanskje dette er tiden for å roe ned litt på karakterforventningene, ta litt flere pauser eller å gi seg selv litt flere «gulrøtter», sier Maren Hütt.
- Kanskje dette er tiden for å roe ned litt på karakterforventningene, ta litt flere pauser eller å gi seg selv litt flere «gulrøtter», sier Maren Hütt.

Endre Simonsen er førsteårsstudent på journalistikk, ved Høyskolen Kristiania. For han var det en overgang å gå fra å møte på skolen hver dag, til å skulle jobbe hjemmefra alene. Løsningen ble å ta helt pause i noen dager, før han igjen kunne skape en strukturert hverdag.

– Jeg hadde hjemmeeksamen noen dager etter skolen stengte, så overgangen fra biblioteket til hjemmekontor gikk ganske greit for meg i starten. Nå etter eksamen merker jeg at noen dager kan være vanskeligere enn andre. Så jeg valgte å ta en liten pause og gjøre noe helt annet. Etter pausen var det enklere å strukturere arbeidsdagen igjen, forteller han.

Bachelorstudent Endre Simonsen tror det er viktig å opprettholde en så normal hverdag som mulig, hvor studier og fritid holdes adskilt.Foto: Ina Kristin Wangsmo Slaveykov 

Han tror det er viktig å opprettholde en så normal hverdag som mulig, hvor studier og fritid holdes adskilt.

– Selv om du har hjemmekontor, er det viktig å skape et skille mellom skole og fritid. Stå tidlig opp, og arbeid med skolen den første delen av dagen. Jeg har startet med å lage en timeplan før jeg legger meg, slik at jeg kan strukturere neste dag og unngå at skole og hverdagslige ting glir inn i hverandre, forteller journalistikkstudenten.

Organiseringsapp eller god gammeldags liste?

For mange vil det være nyttig å benytte en av de mange organiseringsappene. Disse finnes det utallige av, noen synes Google Keep fungerer bra, andre bruker Trello eller Todoist.

Disse appene er laget for at du lett skal holde oversikten over gjøremål og frister. Mange går fortsatt for den analoge formen, og skriver ned på et ark hva de skal gjøre fra dag til dag.

Samfunnsdebattant og tredjeårsstudent på Bachelor i tekst og skribent, Maren Olava Ask Hütt, er en av dem som sverger til kombinasjonen analoge lister og digitale notater på telefonen.

– Jeg starter hver dag med å sjekke nyheter og mail. Så setter jeg opp en analog liste for hva som skal gjøres den dagen, hvor jeg stryker ut underveis som  jeg jobber meg framover. Samtidig har jeg alltid en «to do»-liste på telefonen. Der skriver jeg ned alt fra å sjekke opp noe i en pensumbok, til enklere ting som å kaste søppel, sier hun.

Maren Hütt starter hver dag med å sjekke nyheter og mail. Så skriver hun en liste for hva som skal gjøres den dagen.

 

– Sofaen og TV skal stå ubrukt fram til den normale arbeidstida er over, jeg tar «normal» lunsjpause og prøver å gjøre det så koselig som mulig å sitte hjemme.

– Og så hører jeg litt på podkaster og musikk, sørger for å få litt frisk luft og spiser bare mat jeg synes er god, sier hun.

Overgangen var ikke like stor for Maren, som uansett skriver på bacheloroppgaven dette semesteret.

– For min del var ikke overgangen ikke så voldsom. Jeg skriver bachelor for tida, og den største utfordringen for meg er utvilsomt at skolebiblioteket er stengt, men jeg forsøker å gjøre det beste ut av det.

Sofaen og TV skal stå ubrukt fram til den normale arbeidstida er over, jeg tar «normal» lunsjpause og prøver å gjøre det så koselig som mulig å sitte hjemme.

De første dagene gjorde hun særdeles lite, og hun fikk kjenne på hvor sakte dagene gikk når hverdagsrutinene ikke lenger var der.

– Det er viktig å holde på gode rutiner, spesielt på grunn av den psykiske helsa. Samtidig tror jeg også dette er tida for å gi seg selv litt tålmodighet og tenke at så lenge man gjør så godt man klarer nå, så er det bra nok. Kanskje det er nå man skal roe ned litt på karakterforventningene, ta litt flere pauser eller å gi seg selv litt flere «gulrøtter». Sånn prøver i hvert fall jeg å tenke, sier bachelorstudenten.

Se mulighetene  

Lars Dehli er klinisk psykolog og førstelektor ved Høyskolen Kristiania. Han mener det er viktig å benytte seg av de digitale, teknologiske mulighetene som finnes.

– Ha kollokviegrupper via Zoom eller andre teknologiske plattformer. Finn et tema dere skal snakke om, så kan de som vil være med koble seg på.

Dehli opplevde selv denne uken at undervisningen via Zoom fungerte vel så bra.

– Det var til og med enda mer interaktivt, ved at flere studenter stilte spørsmål via kommentarfeltet enn i en vanlig fysisk forelesning. Kanskje er terskelen lavere på nett enn i en forelesningssal med 200 studenter, sier han.

Du trenger ikke nødvendigvis begynne med første kapittel. Slå opp i indeksen og finn frem til det stoffet du synes er mest interessant, så begynner du der.

Dehli mener det er helt lov til å starte med det du synes er mest interessant.

– Du trenger ikke nødvendigvis begynne med første kapittel. Slå opp i indeksen og finn frem til det stoffet du synes er mest interessant, så begynner du der, sier han.

Unngå «kognitiv overload»: I følge psykolog Lars Dehli er det viktig med gode pauser for å unngå «kognitiv overload».Foto: Jonatan Quintero

Ta gode pauser 

– For å unngå «kognitiv overload» er det viktig med gode pauser. Sett på alarm på telefonen, slik at du for eksempel jobber fokusert i 45 minutter, og tar en 15 minutters pause. Og da mener jeg ikke å sitte ved datamaskinen. Gjør noe annet, beveg deg, ta en skikkelig kvalitetsavkopling, sier psykologen.

– Ellers er det viktig å opprettholde både sosialt nettverk og fysisk aktivitet. Ring en venn hver dag, og hold deg fysisk aktiv ved å ta deg en tur eller gjør øvelser hjemme, sier han.

Til de som lar seg distrahere av sosiale medier for eksempel, har han en klar oppfordring.

– De fleste av oss er avhengige av appene på smarttelefonen. Aksepter at du er avhengig. Ikke tenk på alt du ikke bør gjøre. Det er bedre å være på sosiale medier med god samvittighet innimellom det du har bestemt deg for å få gjort i løpet av dagen, sier han.

Til slutt minner han om at denne perioden tross alt er midlertidig.

– Og husk at denne situasjonen vi er i nå kommer til å gå over. Det er bare et spørsmål om tid, og inntil da gjelder det å tilpasse seg situasjonen på best mulig vis.