Søk

Resultat

• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210-3 / set-theoretic-methods
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210 / set-theoretic-methods
• VFX 1 Set Extensions

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / vfx2100 / vfx-1-set-extensions
• Your eco-certified products might be lying to you

  kunnskap-kristiania / 2024 / 12 / your-eco-certified-products-might-be-lying-to-you

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA:  Marketing and sustainability At  the supermarket , a shopper carefully studies a label , thinking , “This product has a certification . Must be environmentally friendly . I’ll buy it.” And like that shopper, millions around the world make that same decision every day .   Sustainability certifications   have become crucial tools to promote eco-friendly practices , protect human rights and boost the credibility of environmentally responsible brands.   But challenges remain .   There are concerns about greenwashing and free riding .  But also   the inability of certification systems to adapt to changes, and failing to incentivise the adoption of newer , more sustainable technologies .   Greenwashing , where companies falsely claim eco-friendly credentials without meeting required standards, is a significant issue . Similarly , free riding allows businesses to benefit from the positive image of certifications without genuinely implementing sustainable practices .   The number of sustainability certifications has surged globally in recent years . The International Institute for Sustainable Development (IISD) reports that more than 400 certifications now cover sectors such as food , agriculture , energy , environment , health and social responsibility .   Consumer awareness   This growth reflects increasing consumer awareness of sustainability and the desire of companies to showcase their commitment to eco-friendly practices .   Certifications serve as essential market signals, enabling businesses to distinguish themselves by adhering to recognised environmental and social standards.   Certifications can encourage companies to exploit these authentications for profit.   Some of the internationally recognised certifications include the Leadership in Energy and Environmental Design for green buildings , the Forest Stewardship Council for sustainable forestry and the Fair Trade certification , which ensures that products meet strict social , environmental and labour criteria .   Another key example is the Roundtable on Sustainable Palm Oil certification , which promotes the production of palm oil in a way that minimises environmental harm, protects biodiversity and ensures fair treatment of workers and local communities .   Perverse incentives for greenwashing Certifications typically involve third-party evaluations to assess compliance with criteria such as environmental and economic impact or fair labour practices .   Despite widespread adoption , certifications face growing scrutiny .   For instance , consumer demand for eco-friendly products has led to companies charging higher prices for green products . While many consumers are willing to pay this premium , it can create perverse incentives for companies to engage in greenwashing .   Certifications , intended to assure consumers of a product’s environmental and social standards, can paradoxically encourage companies to exploit these authentications for profit .   When businesses realise they can charge a premium for eco-labelled goods , the temptation to stretch the truth or manipulate the certification increases . Erosion of trust   As more companies exploit these eco-friendly claims without verification , it becomes harder for consumers to differentiate between authentic and deceptive environmental practices , potentially undermining the credibility of certification systems.   This highlights the urgent need for stronger mechanisms to mitigate these risks, ensuring that certification systems are not only effective but also resilient against exploitation .   Consumer awareness of sustainability is rising Certification bodies can tighten standards, increase transparency and implement stronger verification processes to reflect evolving sustainability standards and prevent misuse . Additionally , independent audits and greater rigour throughout the supply chain would hold companies accountable for their claims .   Investigation into the root causes of greenwashing is necessary to understand how and why companies manipulate sustainable claims .   One key issue is that certification processes often focus on specific criteria and may not capture the broader environmental or social impacts of a product .   Selective compliance A  company may meet the minimum requirements for certification in one area, such as reducing carbon emissions , while ignoring other important sustainability factors such as labour conditions or biodiversity conservation .   This selective compliance allows companies to appear more sustainable than they truly are , feeding into the cycle of greenwashing .   Consumers can be educated on how to critically evaluate certification labels to avoid falling prey to greenwashing tactics .   By reinforcing certification systems with robust monitoring and compliance mechanisms , the credibility of sustainable products can be preserved , and the integrity of genuine sustainability efforts can be upheld .   NGOs provide valuable input Non- governmental organisations and activist groups play a critical role in developing and implementing certification systems. These organisations provide valuable input during the creation of sustainability standards and help monitor compliance , ensuring that certification systems remain credible .   For example , the Forest Stewardship Council certification system for responsible forestry was developed in 1993 with input from environmental NGOs such as Greenpeace and the World Wildlife Fund .   NGOs advocate for higher sustainability standards, while certifications give them leverage to hold businesses accountable . By working together , NGOs and certification bodies can drive meaningful change toward a more sustainable future .   The interaction between state institutions , laws , and certification systems is also vital to ensuring the credibility and effectiveness of sustainability efforts .   Governments often set baseline sustainability requirements , while certification systems provide an additional layer of accountability . A clear example is the Roundtable on Sustainable Palm Oil certification now used in 21 countries .   Resistance to change   One challenge facing certification bodies is internal structural inertia . This refers to resistance to change , preventing the adoption of innovative green technologies .   To  stay relevant and support ongoing environmental progress, certification organisations can work to overcome structural inertia and actively seek ways to update their standards in response to new innovations .   However , certifications , while essential tools for promoting sustainable practices , face limitations . Greenwashing , free -riding, and institutional inertia can undermine their value , posing challenges for businesses and consumers alike .   As markets evolve , certifications risk becoming obsolete unless they adapt to new environmental and technological challenges .   Reference: Bø, E. og Nygaard, A. (2024) Bærekraftige forsyningskjeder: et logistikk- og markedsføringsperspektiv. Ledelse av forsyningskjeder. Fagbokforlaget, Bergen. Text : Arne Nygaard, P rofessor at the School of Communication , Leadership and Marketing at Kristiania University College.   This text was first published on 360info.org on the 2nd of October 2024 with the title ‘ How bran d s can exploit green certification ’.   We love hearing from you!   Send  your   comments  and questions  regarding   this   article  by  e-mail  to  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Går inn for å styrke anerkjent reklamebyrå

  for-studenter / karriere / gar-inn-for-a-styrke-anerkjent-reklamebyra

  Mjau! Fra venstre: Michael Solbakken og Ed Raison Michael tok en fagskoleutdanning i reklame og merkekommuniksajon , før han fikk jobb som tekstforfatter og regissør i Norges eldste og største radioproduksjonsbyrå Både Og . Nå, fire år senere, skal han begynne på nye eventyr som videojournalist hos Kitchen. Ed kommer fersk fra studier med en bachelorgrad i film og TV  som han fullførte i vår. Ved siden av studiene har han jobbet med en rekke prosjekter; der han blant annet har produsert, filmet og spilt i Humornieu-nettserien  «Funnier Down Under» . Head of content i Kitchen , Maria Egeland, forteller til Kampanje at de ser et økende behov for videoproduksjon blant alle deres eksisterende kunder. Michael og Ed går nå inn for å styrke Kitchens muskler i en bransje hvor kundene etterspør mer og mer video, skriver Kampanje . Svært attraktive for stillingene Ed fikk en telefon fra en god venn som tipset han om stillingen. Han tok kontakt med Kitchen, og noen dager senere fant han seg selv på et intervju. – Intervjuet slo jeg «out of the park» og de hadde ingen andre valg enn å ansatte meg post haste, forteller Ed med en humoristisk tone. Michael opplevde mye av det samme som Ed. – Jeg fikk tips om at Kitchen så etter noen som meg. Så jeg søkte på stillingen, fikk intervju og skjønte at her må jeg jobbe. Heldigvis tenkte de det samme om meg. Michael Solbakken Kitchen fikk inn mellom 60 og 70 søknader på stillingen Michael nå besitter. – Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. Han imponerte oss med casene sine, og sin forståelse for kundenes behov, forteller Maria Egeland til Kampanje . Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. ↳ Maria Egeland, Head of content, Kitchen Relevant utdannelse Ed forteller at hans tre år på  film og TV har vært en bra start på arbeidslivet. – Studiet var veldig relevant, der jeg har klart å bygge en grunnleggende forståelse innenfor mange forskjellige områder. Nå skal Ed få bryne seg som klipper i Kitchen, der han skal få bruke sine ferdigheter til å utvikle aktuelt og berikende innhold til web, sosiale medier og TV. – Slik jeg forstår det blir det også muligheter for meg å jobbe i mange andre fagfunksjoner på ulike oppdrag, forklarer Ed. Ed Raison Michael forteller at de to årene han hadde på fagskolestudiet i reklame og merkekommunikasjon er fundamentet for hvor han er i dag. – Jeg har var aldri noe særlig på å lære gjennom bøker og prøver. Jeg må lære gjennom å gjøre og det fikk vi på fagskolen, der ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. På fagskolen ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. Michael kan og fortelle at han tror bransjen vil trenge flere med et spredt kompetanseområde. – Det jeg tror byråene ser etter er engasjerte kreatører som har et ønske om å skape, og jo flere verktøy du kan desto flere flater kan de ende opp med å utfolde deg i. Del dette: Email
• Betaler du mer for maten om den har grønn innpakning?

  kunnskap-kristiania / 2021 / 06 / betaler-du-mer-for-maten-om-den-har-gronn-innpakning

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Markedsføring Farger er et virkemiddel som sender et signal til forbrukere om hva slags type produkt det er. Grønt brukes for eksempel ofte i markedsføring for å gi helse- og miljømessige signaler, mens rødt er den fargen som er mest utbredt i matlogoer. Fargen på produktpakken sender en melding til forbrukeren som signaliserer forventningene om produkttype og kvaliteten. For matvarer kan fargen også påvirke smaksinntrykket. Pakningen sender signaler til forbrukerne om hva slags produkt det er. Farger er lærte assosiasjoner. Derfor er det relevant for markedsførere å forstå hvordan farger oppfattes av kunden. Det gjør det mulig å bruke den best egnede fargen på produktemballasjen. Les også: Nytelse for å feire en suksess, nytte når vi går på en smell Populære matfarger Fargene rød og grønn brukes mye til matprodukter. Rød representerer en varm farge med lange bølgelengder, mens grønn tilhører gruppen kule farger med korte bølgelengder og er den mest utbredte fargen på matlogoer.  Grønt er assosiert med "beroligende" og "fredelig". Bruk av grønt i markedsføring har også gitt næring til begrepet "grønnvasking», som brukes for å omtale markedsføring som fremstiller et produkt eller selskap som mer miljøvennlig enn hva det faktisk er. Noen studier har funnet at forbrukere er villige til å betale en høyere pris for et miljøvennlig produkt. Kan grunnfargen på emballasjen også føre til en høyere betalingsvillighet og gjøre at forbrukere oppfatter et produkt som mer premium, det vil si et produkt med høyere kvalitet og pris? Les også: Svetter ut kunnskap om kundene dine Eksperimenterte med farger i mathyllen Jeg har sammen med førsteamanuensis Anders Hauge Wien ved UIT Norges arktiske universitet gjennomført en studie for å undersøke hvordan farger kan påvirke forbrukernes oppfatninger av premium.  Vi gjennomførte eksperimenter for å teste om ulike produkter og hvordan de «selges inn på», i kombinasjon med fargevalg, påvirket i hvilken grad forbrukeren syns produktet er et premium-produkt. Med andre ord, vi ønsker å finne ut om fargen på pakningen sammen med ordlyden om produktets fordeler kunne påvirke i hvilken grad forbrukere evaluerer et produkt som premium. For å forstå mekanismene som ligger til grunn for forbrukernes vurderinger, må vi ta i utgangspunkt i hvilken type produkt det dreier seg om, og hvordan produktet markedsføres. Les også: Hvordan bruker vi smarttelefonen når vi handler i fysiske butikker? Et produkt for nytte eller nytelse? Produkter blir gjerne delt i to hovedtyper avhengig av hvilken type fordel de gir: Produkter hovedsakelig til nytelse (hedonistisk) Produkter primært til nytte (utilitaristisk). Produkter som i hovedsak byr på nytelse, har gjerne flersensoriske fordeler som appellerer til fantasien og de følelsesmessige aspektene av produktopplevelsen, mens nyttefordeler gir en praktisk og instrumentell fordel. Nytte og nytelse er skjønnsmessige begreper fordi produkter har en tendens til å bli evaluert på en relativt sett mer hedonistisk eller utilitaristisk måte. Selv om produktene primært er utilitaristiske eller hedonistisk i sin natur, kan markedsførere ramme inn produkter basert på løfter om nytte eller nytelse. Fisk kan for eksempel markedsføres som "deilig" og smakfull (appell til nytelse), selv om det i sin natur oppfattes som sunt og funksjonelt. Les også: Hvordan handelen kan bruke smart teknologi til å selge mer Grønn for sunt og rød for nytelse? Som forbrukere ønsker vi budskap som er lett fordøyelige. Vi vil gjerne at et raskt blikk på produktet gir oss følelsen av en god match mellom hva vier ute etter og hva vi kan forvente oss. Begrepene kongruens og inkongruens i markedsføring bygger på forestillingen om "match" og "mismatch" mellom ulike elementer i markedsføringen, for eksempel farge og produkttype. Kongruens refererer til ideen om at en samsvar mellom designelementer er den mest hensiktsmessige. En preferanse for inkongruens antyder at uoverensstemmelse med produktelementene kan skape en gunstig holdning. Noen studier antyder at bruk av en uvanlig farge eller et smaksnavn (inkongruens) er gunstig for merkevaren fordi den uventede komponenten kan føre til økt likhet. Andre studier hevder derimot at om det er nyttig eller skadelig for et merke å skille seg fra fargetrender i kategorien, avhenger av produktkategorien. I vår studie kombinerte vi farge (rød versus grønn), produktets natur (nytelse versus nytte) og innramming av markedsføringsbudskapet (nytelse versus nytte) for å teste hvordan kongruens og inkongruens mellom disse elementene kan påvirke premium-assosiasjoner. Vi valgte torsk som eksempel på et produkt som appellerer til sunnhet og nytte, mens vi brukte kaffe som eksempel på produkt som appeller til god smak og nytelse. Vi rekrutterte 263 deltakere til å vurdere de to valgte produktene i ulike kombinasjoner av farger på innpakningen og markedsbudskap som enten spilte på nytte eller nytelse. Resultatene fra studien er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference. Rød og god smak, grønn og sunn Studien viser at for produkter som forbrukeren kjøper fordi det smaker godt eller kjøper for nytelse, vil forbrukerne vurdere produktet som mer premium når det er samsvar (kongruens) mellom fargen og produktinnrammingen. Det vil si en rød innpakning som markedsføres med budskap som «god smak», eller grønne produktelementer i kombinasjon med budskapet «sunn». For produkter som primært inviterer til nytelse, vil vi anbefale samsvar mellom elementene hvis målet er å skape premium produkter. Hvis produktet derimot primært er et funksjonelt produkt, fant vi den motsatte effekten. I slike tilfeller kan produktet bli oppfattet som mer premium når innrammingen av produktet og fargen ikke er i overenstemmelse med hverandre. I dette tilfellet kan det altså være bedre å ha grønn farge sammen med budskapet «smaker godt» eller rød pakke og budskapet «sunn». Dette er står i kontrast til hvordan vi tradisjonelt kombinerer farger og produktinnramming. Skal du markedsføre produkter av funksjonell natur, kan det altså være bra å bryte med tradisjonen. Referanser: Lyons, S. J. (2018). Indulging in Premium versus Luxury products: Seeking justification to avoid regrets. https://munin.uit.no/handle/10037/12793 Lyons, S. J., & Wien, A. H. (2018). Evoking premiumness: How color-product congruency influences premium evaluations.  Food Quality and Preference ,  64 , 103-110. Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 18. juni 2021 . Tekst: Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania og Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Si din mening: Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Nytelse for å feire en suksess, nytte når vi går på en smell

  kunnskap-kristiania / 2021 / 5 / nytelse-for-a-feire-en-suksess-nytte-nar-vi-gar-pa-en-smell

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Markedsføring Tenk deg at du har oppnådd en stor suksess og vil feire ved å kjøpe deg noe luksuriøst i belønning. Hva slags type produkter kjøper du i denne situasjonen, velger du nytelse eller nytte? Tenk deg så at du har opplevd en skikkelig nedtur. Du ønsker å kjøpe noe for å få deg selv til å føle deg bedre. Du ønsker å kjøpe litt lykke i en kjip situasjon. Hva slags type produkter kjøper du da? Les også: Sjokoladeforbannelsen Fordi du fortjener det For de fleste forbrukere vil det være en investering å kjøpe luksusvarer og varer og tjenester med høy kvalitet. Selv om vi kanskje ikke tenker på det i gjerningsøyeblikket, føler mange forbrukere at vi må «fortjene» retten til å investere i utskeielser. Som forbrukere er vi skikkelige gode på å komme opp med grunner til at vi skulle fortjene det. Det samme er markedsførere. Slagordet «fordi du fortjener det» lyder kanskje kjent? Mekanismene som ligger til grunn for dette fenomenet er vi som forbrukere ikke alltid oppmerksomme på. Les også: Svetter ut kunnskap om kundene dine Kan fremprovosere skyld og anger Jeg har sammen med førsteamanuensis Anders Hauge Wien og seniorforsker Themistoklis Altintzoglou gjennomført en studie av hvordan ulike type situasjoner, som suksess eller nedtur, og ulike typer produkter, til nytte eller nytelse, og hva man kaller produktet; premium (høykvalitetsprodukt) eller luksus kan fremprovosere ulike nivåer av skyld og anger hos forbruker. Anger kan defineres som den smertefulle følelsen av å erkjenne at «det som er» er mindre gunstig enn det som kunne ha vært. Skyldfølelse er den ubehagelige følelsesmessige tilstanden vi kjenner på når vi tenker på mulige innvendinger mot våre handlinger, passivitet, omstendigheter eller intensjoner. Som forbrukere tar vi gjerne valg som gjør at vi kan minimere nivået av antatte skyldfølelser og anger som kjøpene kan fremprovosere.  Vi har studert hvordan ulike senarioer kan påvirke forbrukernes følelser av anger og skyld og hva som gjør at forbrukerne opplever mindre skyld og anger i kjølvannet av sine kjøp. Les også: :   Eye-shadowing Customers’ Reviews Skamfulle gleder (Guilty Pleasures) Bruk av skyldfølelse og anger er noe markedsførere vet å benytte seg av i reklamer. Hvis du går på YouTube og søker etter reklamer for skyldfølelse og anger, vil du finne det ene eksemplet etter det andre på reklamer som spiller på disse følelsene.  Mange reklamer vil gjerne hjelpe deg til å «unngå» skyldfølelse.  Luksusiskremen Frusen Glädjé, som ble lansert i det amerikanske markedet på 1980-tallet, er et tidlig eksempel på fenomenet. Navnet på merket var svenskinspirert, selv om det ble solgt det til det amerikanske markedet. Slagordet i reklamene deres var « Frusen Glädjé – enjoy the guilt ». Vi finner mange eksempler på reklamer som forsøker å trylle vekk skyldfølelse. På 1980-tallet blusset dette budskapet opp for fullt. Reklamene som spilte på å unngå skyldfølelse, red på bølgen av lav-fett-ideologien og alle produktvarianter med lavere fettinnhold som var fremtredende i populærvitenskapelig helsemedia og markedsføring. Den ene reklamen etter den andre fortalte oss at vi kan spise denne maten med god samvittighet – helt uten skyldfølelse. Det er ingen hemmelighet at reklamer fortsatt gjør det den dag i dag. I tillegg til reklamer som oppfordrer oss til å akseptere og kjempe imot skyldfølelsen, er det også mange reklamer som spiller på anger og oppfordrer oss til å ta avgjørelser vi ikke kommer til å angre på, for eksempel Intel (2014 ) og T-mobile (2017). Les også: The End of Gendered Marketing Gir oss selv tillatelse til å fortjene Som forbrukere mottar vi budskap om å både kjempe imot og akseptere skyldfølelse og anger. Men hvordan gjør vi egentlig det?  Omfattende psykologi- og forbrukerforskning viser hvordan vi som forbrukere gir oss selv lisens til å fortjene, et fenomen som kalles lisensieringseffekten. Når vi gir oss selv retten til å fortjene foretar vi avveininger mellom umiddelbar tilfredsstillelse og et langsiktige mål når vi skal belønne oss selv. Tidligere studier har vist at en forbrukere som har gjort en veldedig innsats, er mer tilbøyelige til å belønne selv med å kjøpe seg designerjeans (luksus) enn en støvsuger (langsiktig nytte). Vi har gjort noe bra og løftet vår egen selvoppfatning. Dermed fortjener vi i større grad luksus. En annen kilde til denne retten til å fortjene, er følelsen av rettighet som oppstår enten gjennom hardt arbeid eller fortreffelighet. Hvis vi har fått fremragende tilbakemeldinger på noe vi har gjort, velger vi gjerne sjokolade i valget mellom sjokolade og batterier, siser studier gjort av forskerne Kivetz og Zheng. Gode tilbakemeldinger gir oss retten til å nyte noe ekstra. Denne retten reduserer våre følelser av skyld og anger. Sammen med mine kolleger har jeg undersøkt hvordan lisensieringseffekten (retten til å fortjene) kan spille inn når vi skal kjøpe det vil selv oppfatter som enten premium eller luksusprodukter, kombinert med ulike typer produkter (nytte eller nytelse) og situasjon (suksess eller nederlag). Les også: 7 grunner til at det er lurt å teste antagelsene dine Nytelse for å feire suksess Vi ønsket å få svar på hvordan forbrukerens intensjon om å kjøpe et premium- eller luksusprodukt påvirker forventet anger og skyld. Vi gjennomførte et online eksperiment med 386 norske studenter som deltakere. De fikk presentert ulike scenarioer av 1) premium versus luksus, 2) suksess versus fiasko og 3) «nytelse» versus «nytte» (et såkalt 2x2x2-design). Deretter ble de bedt om å beskrive i hvilken grad de trodde disse scenarioene ville fremskynde en følelse av skyld og anger. Når deltakerne forestilte seg at de ønsket å kjøpe et luksus- eller premiumprodukt etter en suksess, som at de fikk A på eksamen, forventet de et lavere nivå av skyld og anger når produktet var hovedsakelig til nytelse (en flaske vin). Les også: Hvordan havnet makaroni i fiskegratengen vår? Nytte når vi går på en smell Dersom de skal kjøpe seg luksus etter en fiasko, som at de fikk F på eksamen, var de forventede nivåene av anger og skyld lavere for et produkt som hovedsakelig var til nytte (en kaffemaskin). Denne effekten skjedde kun for luksusprodukter, ikke for premiumprodukter. Resultatene av studien indikerer at forventet nivå av skyld og anger kan endres avhengig av om det oppfattes som premium, altså høykvalitetsprodukt, eller som et luksusprodukt, om det kjøpes etter en suksess eller en nedtur, og om produktet er til nytte eller nytelse. Dette er innsikt som kan hjelpe markedsførere og kommunikatører til å utvikle treffsikre budskap. Studien gir også oss forbrukere noe å tenke over. Situasjonen du befinner deg i, og dine tanker om hva slags produkt det er, er med på å bestemme om du føler at du kan unne deg det. Hva velger du neste gang du fortjener feiring eller trøst? Referanser: Baumeister, R.F., Stillwell, A.M. and Heatherton, T.F. (1994), “Guilt: an interpersonal approach”, Psychological Bulletin, Vol. 115 No. 2, pp. 243-267. Khan, U. and Dhar, R. (2006), “ Licensing effect in consumer choice ”, Journal of Marketing Research, Vol. 43 No. 2, pp. 259-26 Kivetz, R. and Zheng, Y. (2006), “Determinants of justification and self-control”, Journal of Experimental Psychology. General, Vol. 135 No. 4, pp. 572-587. Lyons, S. J., Wien, A. H., & Altintzoglou, T. (2019). Guilt-free pleasures: how premium and luxury influence regret.  Journal of Product & Brand Management. Sugden, R. (1985), “Regret, recrimination and rationality”, Theory and Decision, Vol. 19 No. 1, pp. 77-99. Denne formidlingsartikkelen er publisert i forskning.no 9. mai 2021 med overskriften « Skamfulle gleder: Hvorfor kjøper vi dyre ting? » under vignetten «populærvitenskap». Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Foto: En smak av luksus. Når du skal feire en suksess. Illustrasjonsbilde. Image by Myriams-Fotos from Pixabay.

  
• Tidligere student i ny norsk storfilm

  aktuelt / 2017 / 12 / tidligere-student-i-ny-norsk-storfilm

  Tidligere Skuespillstudent Ole Victor Corral i rollen som Magnus Kvalvik i ny norsk storfilm. Hei Ole! Gratulerer med rolle, hvem spiller du i filmen? – Jeg spiller Magnus Kvalvik, en av de 12 Bratholmgutta fra Kompani Linge som ble sendt til Troms for å sabotere tyske fartøy. En ganske badass fyr for å si det sånn. Han ble henrettet av tyskere i 1943 etter at en operasjon gikk skeis. (Ja, jeg dør på film). Hvordan fikk du den rollen? – Jeg gjorde en kortfilm som heter «Satelitter» med en veldig flink, ung regissør som heter Håkon Olavsen som ble vist på Cinemateket. I salen satt selveste Petter Holmsen, regiassistenten til Harald Zwart og så på. Han likte det han så og ville ha meg inn for en audition, men det var faktisk for en av de andre rollene. Så jeg gikk inn, spilte så tårene rant, fikk stående applaus (i hodet mitt) også hørte jeg ikke noe mer fra dem på ca. tre måneder. Jeg trodde jo de hadde glemt meg, men så fikk jeg plutselig en telefon av Petter. Han sa “Beklager Ole, vi gav rollen din til en annen, men hvis du vil spille Magnus, så er rollen din”. Selvfølgelig takket jeg ja! Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Hva lærte du av å være med på en så stor produksjon? – Dette er den største produksjonen jeg har vært med på, og jeg var jo bare en liten brikke i hele opplegget, så det jeg lærte mest av var å være «på» hele tiden. De har ikke tid eller mannskap til å passe på alle hele tiden så man må være litt proaktiv og forberedt på hva som kommer til å skje resten av dagen, ligge ett steg foran, forteller Ole Victor. – Når det er sagt – og her kommer det litt skryt av høyskolen – så har Skuespill-utdanningen rusta meg godt ved å ha en så god og talentfull Film og TV-utdanning som jeg har jobbet sammen med siden første klasse. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på et set. Fordi uansett hvor stort settet er, så er det veldig likt det vi gjør på skolen! Du har innspillingslederen som fyker rundt og roper klokkeslett, lydmannen som skal under skjorta di, lysmannen som setter lyset. Så alt det var jeg allerede ganske rutinert på. Så ja, takk til Westerdals! (Skolens tidligere navn, red.anm.) Hvordan var overgangen fra skolehverdagen til en filmjobb i bransjen? Overgangen gikk bra. Jeg prøvde å ta det rolig og ikke bli opphengt i at det var jobb. Det har ikke så mye å si om det er film eller teater, eller skole eller jobb. Pluss at de som jobba der var så hyggelige og flinke folk, så det var lett å kose seg! Lærte du noe nytt? – Jeg lærte at denne bransjen er en maraton, ikke en sprint. Du hører om skuespillere som plutselig får en stor rolle i en film eller tv-serie for så å bli «kjendis over natta». Men man hører sjelden om all jobben de gjorde før de kom til det punktet. All øvingen, puggingen, skrivingen. Å være i miljøet, å bli sett og hørt og håper på at noen ser deg, samtidig som du har en heltidsjobb ved siden av for å betale leia. Hvis man prøver å sprinte til målstreken i denne bransjen tror jeg man fort kan bli skuffa. Ikke forvent at telefonen skal ringe bare fordi du gjorde en god jobb. Det er for mange om beinet rett og slett, så hold deg heller aktiv så vil det skje noe etterhvert, forsikrer Ole Victor. Hvor annerledes er det å spille i en flerkameraproduksjon versus å spille på en teaterscene? – Hvis du tenker på klassisk teater, så spiller man jo fortsatt realisme, men likevel er det en litt annerledes spillestil. I film må man kutte den avstanden man har til publikum og gjøre det mer «personlig» med den du spiller med. – I teater må man passe på at publikum ser deg ved å ikke vende ryggen til hele tiden, og du må heve stemmen din sånn at publikum hører deg. I film må du absolutt ignorere alt og alle som ikke er med i scenen og være litt mer egoistisk. Men det er jo mange likhetstrekk også. Det viktigste av alt er å ikke la andre fortelle deg hva du skal gjøre i scenen. Ta det regissøren sier som et forslag, men det er du som må eie det, det er du som må forstå det og ha et forhold til det. – Så tør å lede. Ta plass. Ikke vent på at alle skal fortelle deg hva du skal gjøre. Dette gjelder spesielt for filmproduksjoner hvor du får tilsendt en manus på forhånd, men ikke møter crewet før første innspillingsdag. Da er det viktig at du har gjort opp noen ideer i hodet ditt, avslutter Ole Victor. Filmplakat for «Den 12. mann». Håkon T. Nilsen fra klassen under Ole Victor var også med i filmen som en av de 12. mennene. Håkon hadde også en av hovedrollene når høyskolen satt opp stykket «Ifigenia i Aulis» i 2017.

  
• Project Management at the Theatre

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / project-management-at-the-theatre

  ONGOING RESEARCH @ KRISTIANIA Creative industries To many in creative industries, the  framework and vocabulary of project management seems unfamiliar to how they perceive their project-based work. Nonetheless they manage to develop and complete complex large-scale projects. The flexible and dynamic nature of project management in creative industries, along with an impressive ability to complete complex projects within set deadlines are under-researched and highlight the promise this field holds for the future of project management studies. Read also: Kunnskap Kristiania, the Innovation Issue  (E-magazine) Increasing popularity From their roots in traditional organizational models of engineering and industrial mass production, a myriad of project management frameworks have emerged over the last few decades. Spearheaded by the software development industry, new and agile approaches to project management which emphasize creativity and flexibility, have been widely popularized and adapted in a wide range of industries, including creative industries. Despite their increasing popularity and usage however, knowledge about the appropriateness of project management philosophies in creative industries is limited. This is all the more surprising considering that this sector is considered to be one of the most established `industries’ when it comes to project-based, temporary organizational structures. Read also: Bak musikkbransjens glamorøse fasade (in Norwegian) Challenges Facing Creative Industries The increasing use of `project´ as a form of organization of work in both the private and public sector, also within creative industries, has made it possible to talk about a projectification of society. Some have gone so far as to suggest that short-term, project-based and contractual models of organization observed in the creative industries are harbingers of the next `new economy´ and could become the dominating organizational model for the broader, knowledge-based economy. Since the creative industry is highlighted as a rapidly growing part of international labor markets and play an increasing role for many countries' value creation and attractiveness, it is necessary to improve our understanding of how these organizational and leadership models work alongside the problems they face. The biggest challenge connected to the application of project methods and tools in the creative industries is the potential mismatch between using a streamlined and rigid approach of project management within the more flexible, creative industries. Project view on artistic production There is a need for more research exploring the contribution of the artistic, creative and explorer mindsets to project management. I will explore this field through a PhD and the research will be framed around the following key questions; How do the creative industries manage to complete large-scale, complex projects despite not necessarily identifying with project management terms and methodology? What elements of their practices can be understood to match with existing approaches and which, if any, represent entirely new ways of approaching the management of projects? To what extent can these insights be fruitfully applied to other project based work, both within and outside the creative industries? The project work form is important in the creative industry because all artistic production can be seen as a single project, be it a concert, a festival, a dance performance, a film or a theatre production. Read also: Skapte nye forbindelser mellom sang, dans og skuespill   Characteristics of theatre projects To explore my key questions I intend to focus on the performing arts, in particular theatre productions (projects). They differs from other industries in having a variety of unique aspects which can provide important insights. Most theatrical producers and directors work with project management and planning in order to be able to coordinate everything. However, even though they use models for project context, they don´t necessarily identify with project management terms and methodology. The history of theatre is much longer than the comparatively short history of modern project management and during this long tradition a set of successful routines emerged which, consequently, could be considered as models for project contexts outside of theatre. While theatre productions exhibit a strong focus on human, creative and aesthetic aspects, they also involve other activities that are similar to more standard project management functions. Managerial personnel in a theatre operation must manage a complex of interrelated processes to ensure that crucial activities are completed on time.  During the project, manuscripts are finished, teams are designed, scene construction and costumes developed, plans for rehearsal processes are made, plays and music are rehearsed. In parallel to these activities, the upcoming play is marketed and tasks related to economy, work conditions and stake-holders among others. An interesting aspect of theatre work is the common goal; the premiere. The completion of the project (production of the play) is subject to perhaps an even more critical deadline than projects managed in other industries, for example construction. It is very rare to hear about postponing or delaying a play in theatre, an interesting and possibly useful aspect that could be applied to other industries. Together, these unique characteristics highlight how the performing arts provide a rich and under-researched setting for new approaches and insights in the field of project management. References: Jones, Candanse, Mark Lorenzen, and Jonathan Sapsed. 2017. The Oxford Handbook of Creative Industries. Oxford: Oxford University Press. Petrović, Dejan, Vesna Milićević, and Adam Sofrinijević. 2017. “Application of project management in creative industry”. European Project Management Journal 7 (2): 59-66. Pielichaty, Hanya, Georgiana Els, Ian Reed, and Vanessa Mawer. 2017. Events project management. Adingdon: Routledge. This popular article presents higlights form a research proposal on Project management and creative industries in the era of projectification. This article is first published in  Kunnskap Kristiania, The Innovation Issue  (link to E-magazine) released on August 19, 2021. Text: Assistant professor Silje Straume, School of Arts, Design and Media, Kristiania University College. We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Fire tiltak for å skape gode kunderelasjoner

  kunnskap-kristiania / 2021 / 10 / fire-tiltak-for-a-skape-gode-kunderelasjoner

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskap En spesiell utfordring som oppstartsselskaper opplever, er at de første kundene dine ofte er venner og kjente. Dette er mennesker som vil deg vel, men som i det lange løpet ikke er dine faste kunder. Du kan bli lurt til å tro at kundene vil ha samme behovet flere ganger, men i virkeligheten vil de bare vise at de bryr seg om deg og tjenesten/produktet ditt. Dette er en felle mange går i. Dersom du har mange venner og kjente i kategorien dine første kunder, kan det fort ta mye lengre tid å finne frem til de ekte kundene som kommer til deg fordi de virkelig trenger produktet eller tjenesten din. Her er fire ting du kan gjøre for å etablere og utvikle gode kunderelasjoner. Les også: Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen  Pakkeløsning av produkter og/eller tjenester Produktbundling (på engelsk: bundling) gjennomføres ved å dele opp produktet i flere deler og tilby muligheter for å kjøpe produktet separat eller samlet som en pakkeløsning. For eksempel kan du kjøpe Office Word alene, eller du kan kjøpe Office-pakken sammen med de andre Office-programmene. Dersom du har utviklet et produkt, kan det også være lurt å tenke ut tjenester, for eksempel service, oppdateringer, tips og triks som bidrar til å øke verdien av produktet, med eller uten muligheter for ekstra inntekter som abonnement, klippekort eller andre typer av fordelsprogram for lojale og litt over gjennomsnittlig interesserte kunder. Les også: Fem lærdommer som får selgere til å prestere på sitt beste  Tilby gratisversjon av tjenesten, og få gratisbrukeren til å betale for oppgradering Det engelske begrepet freemium er sammensatt av ordene «free» og «premium». En freemium-strategi innebærer å tilby en gratisversjon av produktet og en oppgradert betalingsversjon. Mange apper gjør dette ved at de tilbyr en enkel gratisversjon for å lokke kunden inn, og deretter må kunden betale for å få flere funksjoner. I en freemium-modell er det kunden som betaler for «premium» som er din betalende kunde. De som benytter seg av gratis-versjonen, er brukere av produktet. De er ikke en betalende kunde. Du må kjenne den betalende kunden og sørge for at du vet hva som skal til for å få en betalende kunde. Det er en vanlig feil å tenke at kundemassen er stor fordi man utvikler en gratisversjon av tjenesten som mange benytter seg av. Slike tjenester er avhengig av betalende kunder for å overleve. Dersom tjenesten skal tjene penger på annonser og ikke brukere, er det annonsøren som er din betalende kunde – ikke gratisbrukeren av tjenesten. I dette tilfellet må du validere den betalende kunden, annonsøren. Freemium trekkes frem som en strategi for å tiltrekke seg investorer. En stor brukermasse kan oppfattes som et bevis på at produktet eller tjenesten er verdt å investere i. Skype er et eksempel på en freemium-tjeneste. Skype hadde i 2010 1 prosent betalende kunder og 99 prosent ikke-betalende på sin freemium-modell (Burger-Helmchen, 2012:177). Faren med å utsette betaling ved bruk av en freemium-modell, er at det kan medbringe utfordringer med tanke på selskapets likviditet. Likviditet betyr betalingsevne og uttrykker selskapets evne til å betale løpende utgifter slik som regninger, lønn, utviklingskostnader, skatt med mer. Et selskap som opererer med en freemium-modell, kan oppleve utfordringer med kapitalinnskudd og dermed utfordringer med selskapets likviditet. Et eksempel på en norsk freemium-tjeneste er Kahoot!. Kahoot! er en spillbasert læringsplattform, og var opprinnelig basert på flervalgsoppgaver, som ble utviklet av Johan Brand, Jamie Brooker og Morten Versvik i 2012, og som ble lansert i 2013. Kahoot! har som mål å gjøre læring gøy og inspirerende, og bruken strekker seg utenfor klasserommet, alt fra opplæring av ansatte til sosiale, sportslige og kulturelle arrangementer. Selv om Kahoot! har hatt en eventyrlig vekst i form av antall brukere, som per 2019 var rundt 100 millioner brukere i måneden, byr som nevnt over en freemium-modell på sine utfordringer. Fra og med 2019 utviklet de flere funksjoner og la noen av dem bak en abonnementsmur. Per 2019 hadde Kahoot! foreløpig 152 000 betalende kunder. Det blir spennende å følge med videre hvordan selskapet skal håndtere utviklingen av abonnementstjenesten fremover. Les også: Hvordan smart bruk av påvirkningsprinsipper kan gjøre deg til en bedre selger   Mersalg og kryssalg To grep som kan gjennomføres for å få mer ut av eksisterende kunder, er mersalg og kryssalg. Mersalg innebærer å selge mer enn det kunden egentlig skulle ha. kryssalg betyr at kunden kjøper noe som ikke er relatert til utgangsobjektet. Dersom du driver et hotell, kan mersalg være at kunden kjøper et dyrere hotellrom eller blir en natt ekstra. Dersom en samarbeidspartner tilbyr yogakurs på hotellet, kan kryssalg innebære at kunden melder seg på og betaler for yogakurset. Faren ved å tilrettelegge for mersalg og kryssalg, er at det oppfattes som masete og verdiløst for kunden. Mersalg og kryssalg må forankres i kundeprofilen og utvikles for å treffe kundesegmentet. Tilrettelegge for jungeltelegrafen Jungeltelegrafen (word of mouth) innebærer at kunder anbefaler bedriften videre til venner og bekjente. For å kartlegge jungeltelegrafen, er det interessant å finne ut hvor mange nye kunder én kunde genererer.  Se for deg en hobbyfotograf som tar portretter til bruk på sosiale medier, CV-er og bedrifters nettsider. Når en kunde laster opp profilbildet sitt på Facebook med kreditering av fotografen, og venner av denne kunden ser profilbildet med lenke til hobbyfotografens nettside, vil det kunne generere nye kunder til hobbyfotografen. En del av markedsføringsstrategien til hobbyfotografen er å tilrettelegge for jungeltelegrafen. Jungeltelegrafen er en organisk kilde til å få flere kunder, som genererer nye kunder. Selskaper som er bevisst dette, kan iverksette kampanjer og konkurranser for å få kundene sine til å dele innholdet uten at det fremstår som markedsføring fra selskapet. Gjennom ambassadørene dine, kundene som går god for deg og det du selger, kan du tilegne deg nye og trofaste kunder. Referanse: Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Sarah Joy Lyons (2020):  En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap.  Cappelen Damm Akademisk. Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .       

  
• Reklame og kreativ kommunikasjon - fullfinansiert

  studier / fagskole / reklame-og-kreativ-kommunikasjon---fullfinansiert

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? På Reklame og kreativ kommunikasjon jobber du praktisk og kreativt fra første studiedag. Gjennom utdanningen lærer du å anvende ulike dramaturgiske, språklige og visuelle virkemidler for å lage kreativ kommunikasjon til ulike målgrupper og kanaler. I løpet av studiet lærer du blant annet om:  Kreative prosesser og metoder Konseptutvikling og idéarbeid Brukerinnsikt og markedsanalyse Digital innholdsproduksjon Visuell kommunikasjon og art direction Kreativ skriving og tekstforfatting Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis og spesialisering. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en toårig fagskoleutdanning i Reklame og kreativ kommunikasjon, har du mange spennende karrieremuligheter. Du kan blant annet søke jobb i reklame- og kommunikasjonsbyrå, mediehus eller markedsavdelinger i privat og offentlig sektor. Du kan også starte eget selskap og jobbe som frilanser.  Våre tidligere studenter jobber i kjente selskaper som: Møt familjøet Vår fagstab Reklame og kreativ kommunikasjon har et bredt og solid fagmiljø. Flere av lærerne jobber i bransjen og har et stort nettverk. Disse kontaktene benytter de inn i undervisningen for å gjøre den relevant og engasjerende. Gjennom studiet får vi jevnlig besøk fra kunder og kreative byråer som presenterer caser eller kundeoppdrag. Møt fagansvarlig På reklamestudiet kan du se frem til en variert studiehverdag. Som student hos oss får du være tett på bransjen, jobbe med arbeidslivsrelevante prosjekter og ha en nær dialog med lærere og medstudenter.  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Dokumentasjonsfristen er lik akseptfristen som du mottar i tilbudet fra oss. For å sikre deg studieplass, må du laste opp nødvendig dokumentasjon og signere studiekontrakten innen akseptfristen. Selv om vi har mottatt bekreftelse fra skolen din om at du går siste året på videregående, må du i tillegg laste opp vitnemålet når du mottar dette i slutten av semesteret.  Slik søker du Etter du har søkt på kristiania.no må du gå inn på  Mitt Kristiania og laste opp dokumentasjon. Det er først når du har mottatt bekreftelse på at dokumentasjonen er godkjent, at du er sikret en plass. Dersom du fullfører videregående eller fagbrev/svennebrev denne våren, må du søke og så laste opp dokumentasjon fra skolen din som bekrefter dette.  NB! Vi har et begrenset antall fullfinansierte studieplasser – vi anbefaler derfor å søke så raskt som mulig. Behandlingstid Dette studieprogrammet har rullerende opptak, men med begrenset antall studieplasser. Etter du har søkt vil motta en betinget studiekontrakt med en frist for å laste opp dokumentasjon på at opptakskravene er oppfylt. Fristen avhenger av når du søkte. Opptaket vil stenge når studieprogrammet er fullt. Om ikke opptakskravene er dokumentert innen fristen, risikerer du å miste plassen.  Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Dette får du vite når du begynner på studiet. Vi anbefaler deg å vente med å skaffe utstyr til da. Men i tillegg til pensumlitteratur anbefales det å ha en relativt ny datamaskin som du kan jobbe på hjemmefra (enten PC eller Mac). Du må regne med noen ekstra kostnader knyttet til enkelte temaoppgaver, presentasjoner og mappeleveringer. Et eksempel er tema åtte der du skal lage et magasin, som vil medføre utgifter i forbindelse med å få det trykket. Programvaren som brukes er tilgjengelig på alle skolens datamaskiner i og utenfor undervisning. Siste semester av studiet kan du søke praksis i en valgfri bedrift. På denne måten får du mulighet til å tilegne deg verdifull arbeidserfaring og knytte kontakter i bransjen. Målet er at du etter to år hos oss, skal ha kunnskap og ferdigheter til for å ta steget ut i arbeidslivet.  Tidligere studenter har hatt praksis i byråer som: Anorak Brunch Dinamo Kitchen Schjærven Tante Randi Trigger TRY Råd Etter fullført og bestått fagskolegrad, kan du søke deg til et universitet i utlandet hvor du kan bygge på til en bachelorgrad. Vår samarbeidspartner  Education Link  hjelper deg med søknadsprosessen.  På   Education Links nettside   kan du lese mer om hvilke land og universiteter du kan søke deg til.  Vi gjør oppmerksom på at det er opp til det utenlandske universitetet å vurdere om du kvalifiserer til opptak, og om det er ledige studieplasser ved det aktuelle studieprogrammet du søker deg til.  Fagskolen Kristiania har fått tilskudd fra Oslo kommune for å kunne tilby et begrenset antall fullfinansierte (gratis) studieplasser i Oslo. Dette gjelder spesifikke studier med oppstart høsten 2025. Tilskuddet er et svar på kommunen og regjeringens ønske om gjøre fagskolene til en større og viktigere del av det norske utdanningstilbudet. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Why consumers co-create

  kunnskap-kristiania / 2019 / 10 / why-consumers-co-create

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Co-Creation Most organizations   want to get close to consumers and to learn about their needs and desires as a way of creating products and services, developing effective marketing campaigns and reducing risk. Increasingly organizations are using online co-creation communities to do this as it enables them to dig below the surface of people’s opinions and uncover their latent feelings. Usually this process involves recruiting people against a set of selection criteria that is relevant to the task and encouraging their active participation in a closed community of between 300 and 500 members. Some organizations have permanent communities, while others are task specific. If you ask managers why people are willing to participate in such commercially focused communities, their assumption is that it must be the money. They rate intrinsic factors such as sociality and meaningful experience as the least important. In search of Motivation We set out to determine whether this managerial belief is true and to better understand the role intrinsic and extrinsic motivation play in motivating people. To conduct this research, we invited members of three existing online communities to take part in a study. The communities came from quite different areas: consumer goods, diabetes and high blood pressure, and private health. The communities enjoy high levels of participation and have active facilitation, an emphasis on non-financial rewards and minimal use of financial rewards. 178 people agreed to participate in the study. Learning from Conversations To get insights into peoples’ motivations we used a two-phase online research process. In the first phase we used a qualitative/quantitative research tool, that combines conversation and machine learning to deliver quantitative insights to qualitative questions. Instead of framing questions where the options are limited and the language has already been determined, the tool allows people to answer open-ended questions by writing down their responses in their own words, which others then vote on, two at a time. The tool mirrors conversation in that it allows participants to interact with one another and to react in real time to thoughts being exchanged until a resolution is reached that best reflects the thinking of the group. The research featured 9 open-ended questions and 7 poll questions. The 9 open-ended questions generated 1,102 unique responses (the highest count for an open question was 153 responses) and 34,819 votes.   Once the first phase of the research exercise was complete, we created brief summaries of the first phase research, which we then provided to the communities. In the online discussion we hosted with the participants, we asked whether the summary aligned with their personal experience and invited them to add further comments.  The process generated a further 255 responses. Key motivational factors So, what did we learn? Most people in the three communities are dominantly intrinsically motivated. Their motivations are concerned with contributing to something they find valuable and interesting, having the opportunity to express themselves and the ability to develop their knowledge by sharing and listening to others. However, the research also suggests some nuances to the balance of intrinsic and extrinsic rewards. While 39% of people in the study said that they would still participate without financial rewards, the most strongly supported statements combine intrinsic benefits with financial rewards. Financial rewards are seen as more of a “thank you” for participation and for making a contributing to the community. Freedom of expression A second aspect of motivation is concerned with control versus freedom of expression. When people have a greater degree of freedom it enhances motivation. Participants feel that the balance is right in their communities and that they have sufficient freedom and good moderation. Notably 97% of participants believe that they have been treated fairly by the moderators, who clearly play a vital role in creating a positive culture and in helping to humanize and cement the solidarity of the community. Overall, when a community works well it generates high levels of engagement. This is notable in the way participants describe their experience. Positive, passionate and highly motivated The participants in these three online sponsored co-creation communities are positive, passionate and highly motivated. These might be attributes that we would expect from fan communities based around Milanese opera or Liverpool football club (both have been studied), but they are not necessarily what we might expect from consumers discussing tooth paste or a health club for commercial organizations. The study shows people can be highly participative if those managing online communities create an engaging purpose coupled with the freedom to explore ideas. This requires sensitive moderation, the creation of a trusting environment where people feel they can express themselves and a willingness to take the time to nurture community solidarity where people are connected to each other and to the sponsoring brand. Reference: Nicholas Ind, Nick Coates and Katrina Lerman  (2019): ‘The Gift of Co-Creation:   what motivates customers to participate ’. Journal of Brand Management   https://doi.org/10.1057/s41262-019-00173-7 Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.

  
• Kan den første ærlige prisen rekke hånden i været?

  kunnskap-kristiania / 2023 / 02 / kan-den-forste-arlige-prisen-rekke-handen-i-varet

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Prisstigning i dagligvarebransjen Etter 30 år med lav inflasjon er rask prisstigning tilbake. Transport-, råvare- og energipriser er med å drive kostnadene – også i Norge – oppover.  Dagligvarebutikkene er ikke noe unntak. De må også dekke inn økte kostnader.  Samtidig vet vi at inflasjon kan være en anledning til å knipe inn noen ekstra prosenter her og der.  Skjer det? Kan vi vite om det skjer? – Vi tar det markedet tåler, er det ærlige svaret.  Hvordan dannes priser? Den 1. februar er én av to D-dager i bransjen. Dagen da leverandørenes nye priser blir tatt ut i butikkene.  Frykten for urimelige prispåslag gjør at vi – eller mer presist: pressen, regjeringen og folk flest – gjerne vil kikke bransjen i kortene. Er det mulig å danne seg et bilde av hva som skjer? ‘ I hovedsak er svaret nei.  For det første er alle priser inn til kjedene hemmelige. Av hensyn til konkurransen.  Men mer fundamentalt: Hvordan dannes priser? I mikroøkonomien lærer vi at pris = grensekostnad, et teoretisk begrep der man tenker seg at prisen settes på bakgrunn av kostnaden ved å produsere den siste enheten av en vare gitt at det blir dyrere og dyrere å lage noe.  Den idéen er så fjernt fra virkeligheten at folk i næringslivet ler så de slår seg på lårene om du skulle være så uheldig å spørre dem om det er slik det foregår. – Vi tar det markedet tåler, er det ærlige svaret.  Hva markedet tåler er i neste omgang blant annet avhengig av hvor godt informert kundene er, og hvor mange alternativer de har. Ingen priser er ærlige I dagligvaremarkedet har de som er opptatt av pris i hovedsak hatt tre alternativer. Kiwi (den største kjeden til NorgesGruppen), Extra (COOP sin største satsning) og Rema 1000. Skjønt, alternativ og alternativ? Pristest etter pristest har vist at forskjellene her er veldig små. Samtidig skjuler denne likheten noen interessante og sannsynligvis systematiske forskjeller mellom varegruppene i hver enkelt butikk. Resultatet er at nesten ingen priser er ærlige i den forstand at de reflekterer butikkens innkjøpspris pluss ett rimelig påslag. Dette gjør det noe nær umulig for oss å danne oss en informert oppfatning av om butikkenes prisøkning er rimelig eller om de gir kjedene en ekstra gevinst. Butikk konkurrerer mot butikk, samtidig som leverandørene konkurrerer mot butikkenes egne merkevarer og for å holde på forbrukerens lojalitet. Lavprisvarene tar markedsandeler – og blir dyrere Slik er det fordi all prising i dagligvaremarkedet er strategisk. Noen priser skal lokke oss inn i butikken (bleier og lite tilberedt kjøtt kan være eksempler her). Noen priser er noenlunde vettuge (jeg tror melk er en kandidat, men jeg vet ikke, for innkjøpsprisene er som sagt hemmelige), mens noen priser er veldig høye (krutonger og pinjekjerner?).  Vi kan også finne tilfeller der butikkens egne merkevarer («Eldorado», «Änglamark» «Folkets», «Rema 1000» osv) prises litt lavt for å kunne ta markedsandeler fra etablerte merkevarer som man da priser med høyere margin. Til slutt kan den en gang etablerte merkevaren miste så store markedsandeler at det er trygt for butikken å hive den ut av sortimentet sitt, noe som i neste omgang baner veien for å øke prisen på egen merkevare, eventuelt introdusere en ny «premium» -variant av egen merkevare.   Et system som krever mye markedsføring Frykten for å bli presset ut av butikkenes hyller gjør at enkelte merkevarer bruker mye penger på å reklamere for produktene sine. Samtidig må butikkene formidle hva de har på tilbud til enhver tid til sine kunder. Eller bare bygge merkevaren sin.  Dette systemet er dyrt å holde gående. Dagligvarebutikkene og leverandørene innehar 8 av de 10 øverste plassene på analyseselskapet Nielsen sin oversikt over hvilke selskaper som bruker mest penger i annonsemarkedet i Norge.  Slik er det med konkurranse. Den krever markedsføring, og noen former for konkurranse krever mer markedsføring enn andre. Her konkurrerer butikk mot butikk, samtidig som leverandørene konkurrerer mot butikkenes egne merkevarer og for å holde på forbrukerens lojalitet. Kiwi viser muskler Et interessant nytt utviklingstrekk denne vinteren er Kiwi sin vilje til å holde prisen på sin handlekurv nede selv etter at leverandørene har satt opp sine. Kiwi har muskler til dette fordi denne kjeden, som del av NorgesGruppen – som er størst – har de beste innkjøpsprisene.  I skrivende stund ser det ut som om Rema og Extra ikke tør annet enn å svare på denne utfordringen med å senke sine priser. Saken er at Kiwi ikke har brukt disse musklene før. I stedet har kjeden priset seg omtrent som de andre og formodentlig tatt inn større marginer.  Varsler strategien deres i dag en ny linje med skjerpet konkurranse og enda større markedsandeler til NorgesGruppen? I så fall kan vi få en konkurransemessig dramatisk utvikling over litt tid, der Rema og COOP kan få store problemer og vi til slutt står igjen med en vinner, som i så fall blir noe nært et monopol.  Men jeg tror ikke det går slik. Det mest sannsynlige utfallet er at mediestormen blåser over og at prisene sakte kryper opp igjen til et nivå alle tre kan leve med.   Vi vil gjerne høre fra deg!         Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.                 

  
• Når livet blir snudd på hodet

  aktuelt / 2020 / 05 / nar-livet-blir-snudd-pa-hodet

  – Filmen handler om Erik som er en bilmekaniker fra Hallingdal. Han har livet på stell med kjæreste, venner og jobb. En dag utsettes han for en snøskuterulykke hvor han blir lam fra livet og ned. Han må lære seg å leve med den nye situasjonen i relasjon til sine nærmeste, som nå er snudd på hodet. Der hvor Erik tidligere utstrålte selvtillit, er det nå usikkerhet og sjalusi han føler på, forteller avgangsstudenten Mats Bjerknes.  Handlingen er lagt til Flå i Hallingdal som er hjembygda til Bjerknes. Han startet med å skrive på manuset i april i fjor, men idéen har han ruget på i mange år. Bjerknes sitter selv i rullestol, og syntes det er et viktig perspektiv å fortelle fra. Han håper at historien både kan underholde, men også å opplyse hvordan livet i rullestol kan være. – Jeg sparte denne idéen til bachelorfilmen min. Selv om det er en kortfilm, så håper at folk kan få et lite innblikk i hvordan hverdagen er når man sitter i rullestol. Da tenker jeg ikke bare på de negative sidene, men også de positive. Erik er i bunn og grunn et helt vanlig menneske, som ikke er altfor kul eller fullstendig pleietrengende. Jeg håper folk kan se at man kan gjøre helt vanlige ting - også i rullestol. Målet er å normalisere hele situasjonen. Tilbake til bygda Som en ekte Hallingdøling, syntes Bjerknes at det var gøy å ta med seg filmcrewet fra Oslo til hjembygda Flå. For å representere bygda inneholdt produksjonen både bil- og snøscooterkjøring på vidda i over 20 minus. Selv om deler av produksjonen kunne by på utfordringer, angrer ikke Bjerknes på at han filmet det så realistisk som mulig.  – Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema. – Det er klart at jeg kunne gjort det enklere for meg selv, men det var viktig for meg å vise denne kulturen på en autentisk måte. Jeg husker en av de første scenene vi filmet var en Volvo stasjonsvogn som kjører full sladd gjennom noen svinger. Jeg har vært med på heftig bilkjøring før, men aldri filmet det med kamera, fullt crew og stengt vei. Etter at stasjonsvognen suste gjennom svingen så reagerte hele crewet på at dette var noe av det sykeste de hadde sett, sier Bjerknes og ler. Å filme i hjembygda har også mange praktiske fordeler. Ved siden av de 50 000 kronene filmteamet fikk i støtte fra skolen, fikk de også 30 000 kroner ekstra fra Flå kommune, samt 20 000 fra eksterne sponsorer. Dette gjorde at produksjonen til gikk i null. Bjerknes er klar på at det er både fordeler og ulemper ved å filme utenfor Oslo. – Det er jo dyrere å filme utenfor Oslo. Samtidig så fikk vi alle location gratis og mye støtte til mat og husly. Drømmer om langfilm Bjerknes nærmer seg snart slutten på den treårige bachelorgraden i Film og TV. Han sier han har møtt mange kreative og hyggelige studenter og lærere, som ser deg for den du er og bygger deg opp. Han forteller også om hvordan han har lært mye av den praktiske delen av undervisningen, og hentet mye inspirasjon gjennom studiene. – Jeg lærte om «kitchen sink realism» fra underviseren Fredrik Hestevold. Det er hardbarka realisme, og handler om ekte folk, ofte de som ikke er øverst på rangstigen. Jeg hadde ikke sett så mye av det før, og da tenkte jeg at dette er noe i min gate. Denne kortfilmen er ikke så mye innom denne sjangeren, men vil prøve å bruke det i fremtidige prosjekter, forteller Bjerknes. Bjerknes og teamet hans er nå inne i siste del av post-produksjonen. Selv om koronaviruset kan legge demper på premieren, så gleder han seg til å vise frem kortfilmen. Drømmen er å få vist den på festivaler i Norge, men han har også enda større planer for «Aktlaus». – Jeg merket fort at 25 minutter ikke er nok for å fortelle hele historien. I denne kortfilmen får jeg bare skrapet på overflaten. Men jeg vil gå dypere inn tematikken, så drømmen er definitivt å lage en langfilm en dag. Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema.

  
• Mormor inspirerte prisvinnende masteroppgave

  aktuelt / 2025 / 10 / mormor-inspirerte-prisvinnende-masteroppgave

  – På et tidspunkt visste jeg ikke om jeg kom til å bli ferdig i tide, så det å ende opp med å få prisen betyr utrolig mye. Selv om Emily selv ble overrasket over utmerkelsen, var juryen aldri i tvil. De roser prosjektet opp i skyene og beskriver det som eksperimentelt, nyskapende og lekent, samtidig som det holder en imponerende høy faglig kvalitet. «Bolig for fremtiden – Håndbok for deg som ønsker å tilrettelegge for et langsiktig hjem» blir trukket frem som et forbilledlig eksempel på hvordan interiørarkitektur kan bidra til å møte store samfunnsutfordringer. Se mer om masteroppgaven på Emily Bakkes Instagram-side Fem intense år Hun visste tidlig hva hun ville. – Allerede som 13-åring visste jeg at jeg ville drive med interiør. Da tiden kom for å velge studieretning, falt valget på  Bachelor i interiørarkitektur på Kristiania . – Etter bachelorgraden følte jeg meg klar til å gå rett ut i jobb, men etter å ha hørt litt om mastergraden måtte jeg bare søke. – Mastergraden i design er utforskende og fri, og man får mer rom til å bruke kreativiteten enn på bacheloren. Les mer om Master i design her! Etter fem intense år med hardt arbeid er hun nå klar for arbeidslivet. Hun vil bruke kunnskapen hun har tilegnet seg til å gjøre en forskjell i samfunnet, ett rom om gangen. – Med masteren har jeg fått verktøyene til å utforme enda mer funksjonelle og empatiske løsninger. Inspirert av mormor Ideen til masteroppgaven oppsto sommeren 2022 – etter en hendelse som skulle sette dype spor. Emilys mormor falt stygt og havnet på sykehus. Den sprekeste og mest selvstendige personen hun vet om fikk plutselig et varig behov for rullestol, rullator og andre hjelpemidler i alle rom. – Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. – Jeg så hvor brått hjemmet hennes endret seg. Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. Hendelsen fikk Emily til å reflektere over hva hun kunne gjort som interiørarkitekt for at overgangen ble mindre brå. Tidlig tilrettelegging for eldre i private hjem ble utgangspunktet for masteroppgaven hennes. Det handler ikke om å være gammel – Det handler om å være forberedt! Det er Emilys budskap til alle som mener de er for unge for å tenke på tilrettelegging. Fra forskning til håndbok – Jeg ville skrive om tilrettelegging, men da jeg begynte å undersøke temaet fant jeg lite informasjon spesifikt for eldre i private hjem. Jeg tenkte «Ok, dette blir min jobb». Informasjonen var spredt, og ofte rettet mot kommuner eller utbyggere, og det fantes ingen sjekkliste for hva privatpersoner kunne gjøre selv, i egne hjem. Da fikk hun idéen om å lage håndboken. Emily gjorde et stort arbeid med å samle og systematisere eksisterende kunnskap om tilrettelegging, og hentet informasjon fra andre fagfelt som helse, gerontologi og samfunnsutvikling. Hun fikk også kjenne hvordan alderen påvirker kroppen gjennom  aldringsdrakten GERT. – Undersøkelsen gikk ut på at jeg brukte drakten gjennom en helt vanlig dag og dokumenterte mine opplevelser og tanker. Personlig og lekent uttrykk En slående egenskap ved håndboken er den lekne illustrasjonsstilen og de spenstige fargevalgene. Stilen var ikke et bevisst valg fra begynnelsen, men vokste fram helt naturlig underveis i prosessen. – Temaet er jo litt tungt og deprimerende. Det er ikke lystig at kroppene våre forfaller, og at vi ikke kan gjøre noe med det, så jeg tror det var en slags forsvarsmekanisme som kicket inn. Hun var bekymret for mottakelsen, men juryen mener at håndboken på tross av det noe stigmatiserende temaet etablerer en optimisme hos leseren. Vi gratulerer Emily Bakke med prisen, og med ny jobb som Kitchen advisor i Elkjøp!

  
• Noen av verdens beste visuelle effekter lages i Oslo

  aktuelt / 2024 / 03 / noen-av-verdens-beste-spesialeffekter-lages-i-oslo

  Storm Studios er et av de eldste og største VFX-studioene i Norge. De var med å starte opp VFX-bransjen i Norge og jobber i dag stort sett bare på amerikanske produksjoner som «Star Trek»,«Shadow and Bone» og Marvel-filmer. Her jobber blant andre Markus Eiken, Ingvild Rein og Melvin Østensen som alle er tidligere studenter fra det som i dag heter Bachelor i Computer Arts . Første «norske» Emmy for VFX – Noe av det som er veldig fint med å jobbe her er at vi får jobbe med noen av de beste i bransjen i Norge og Skandinavia. Det er også morsomt at Kristiania er så godt representert her. I den avdelingen der vi jobber er det totalt 20 mennesker og 15 av dem er tidligere studenter fra Kristiania, forteller de. – Gratulerer med å vinne Emmy for jobben dere gjorde med  «The Last of Us»! –  Ja, vår supervisor Espen Nordahl var over i Los Angeles og tok imot prisen i januar. Det var veldig stas! Dette er første gang noen i Norge vinner Emmy for beste visuelle effekter! Rett fra skolebenken Ingvild er den ferskeste i gjengen, og fikk jobb i Storm Studios etter at hun hadde praksis der som en del av utdanningen . – Du kom jo rett fra skolebenken da du begynte på dette prosjektet.  Følte du at du var klar for en slik produksjon?  – Ja, jeg følte at jeg var klar. Jeg var ferdig på Kristiania sommeren 2022. Da hadde jeg hatt internship hos Storm hele våren som en del av utdanningen min, og som en del av det fikk jeg jobbe på filmen «Black Panther – Wakanda forever». Og så ansatte Storm meg etter at jeg var ferdig og da ble jeg også en del av «The Last of Us»-prosjektet. Les mer om Bachelor i Computer Arts her! – Kan dere si noe om hva dere gjorde på prosjektet? – Vi gjorde forskjellige typer effekter fra det vi kaller set extension og digitale bakgrunner til fulle CG-ansikter. Og så la vi til litt ekstra blod. De har ofte falskt blod på sett, men vi må ofte forsterke det ved å legge på litt til. Og så gjorde vi disse sopp-sporene, eller slyngtrådene, som vokser ut av munnen på de infiserte i serien. Det hender vi gjør ting som er litt ekkelt! De har ofte falskt blod på sett, men vi må ofte forsterke det ved å legge på litt til. – Ok, her var det en del uttrykk som jeg tror dere må forklare. Hva er set extension? – Det er når vi hjelper til med å lage bakgrunner og digitale kulisser. Ofte når man bygger kulisser i studio, bygger man bare de viktigste delene, kanskje de delene som skuespillerne kommer i direkte kontakt med. Og så lager vi resten digitalt og syr det sammen med det som var filmet i studio.  – Dere nevnte CG-ansikter? – CG er et uttrykk vi bruker på elementer som 3D-modelleres i en datamaskin. I «The Last of Us» byttet vi noen ansikter med nye ansikter som vi laget i cg og digitalt festet på ansiktene til skuespillerne. – Kunne dere virkelig alt dette da dere gikk ut fra Bachelor-programmet? – Vi hadde ikke nødvendigvis gjort alt dette før, men vi hadde lært prinsippene og teknikkene, ja. Og set extension hadde vi gjort en del av. Men der Storm virkelig bidro med egne ting var disse slyngtrådene. Dette er de tråd-aktige soppene som vokser ut av munnen på de som er infisert. Her fikk Storm i oppdrag å finne ut hvordan de skulle se ut og oppføre seg. Et kyss med soppsmak Det var Markus som fikk oppgaven med å finne ut hvordan slyngtrådene fra de infiserte skulle se ut. – En morsom ting var at vi jobbet på et shot av en infisert med slike slyngtråder ut av munnen som kysser og dermed infiserer et annet menneske. Det shotet ble ganske kjent og det ble faktisk nominert til Best Kiss på MTV-awards, foreller han. – Jeg vet at det er ganske høye sikkerhetskrav her for at dere skal få lov til å jobbe på disse store amerikanske prosjektene. Kan dere si noe om det? – Det stemmer. Vi er sikkerhets-sertifisert og er en såkalt Trusted Partner som gjør at vi kan få jobbe på de store amerikanske produksjonene. Dette handler både om at det ikke skal være mulig å få tak i og spre bilder fra produksjonen før den er på tv eller på kino, men også at det skal være hemmelig hva vi jobber på til enhver tid. Arbeidsstasjonene våre er for eksempel ikke tilkoblet internett. Alt som skal inn i og ut av vårt system går gjennom noen få maskiner der alt blir logget og der ikke alle har tilgang, sier Melvin. Vi fikk ikke lov til å snakke om det, ikke en gang til vår egen familie. – Mens vi jobbet på «The Last of Us» fikk vi ikke lov til å snakke om det, ikke en gang til vår egen familie. Det kan være vanskelig fordi vi er veldig stolte av det vi holder på med, men vi vet at det er viktig så vi sier ikke noe. Når premieren nærmer seg, ser vi alltid fram til å få lov til å si hva vi har jobbet på. – Og hva jobber dere på nå? – Haha! Sorry, men det kan vi ikke si! – Det store spørsmålet nå er jo om dere også skal jobbe på neste sesong av «The Last of Us». Kan dere si noe om det?   – Nei, det kan vi ikke. Det eneste vi vet er at de har fått støtte via insentivordningen til å legge jobb hos oss hvis de ønsker det. Men det hadde vært morsomt. – Har dere noen ønsker for sesong to hvis dere får jobben? – Hvis vi skal jobbe på neste sesong, hadde det væt morsomt å lage noen større environments, altså noen store bakgrunner slik som vi for eksempel gjorde i tv-serien «Shadow and Bone» som vi også ble Emmy-nominert for, sier Ingvild. Vi ble vant til å få – og til å forholde oss til – tilbakemeldinger. – Hva er det viktigste dere fikk med dere fra Kristiania som har hjulpet dere til å lykkes i bransjen? – Under studiet ble vi trygge på verktøyene, metodene og prosessene. Men noe av det viktigste var kanskje at vi ble vant til å få – og til å forholde oss til – tilbakemeldinger. Det var mye mas under studiet om det å bli vant med å vise uferdige ting for å få kommentarer på det tidlig. Og akkurat det har vært gull! Det er veldig viktig når man er i en produksjon. Mange er redde for å vise fram ting som ikke er ferdige, men det er ved å gjøre det og ved å få kommentarer på det at du ender opp med et best mulig resultat. Jo mer du viser en supervisor underveis, jo bedre blir resultatet, samstemmer de tre.

  
• Why we empower the authoritarian leader in times of fear

  kunnskap-kristiania / 2025 / 6 / Why-we-empower-the-authoritarian-leader-in-times-of-fear

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Leadership We often turn to strong leadership in times of uncertainty, chaos and crisis. The philosopher Thomas Hobbes pointed this out as early as the 1600s. Living in a time of conflict, he believed that only a strong state, led by strong leaders, could hold society together. His ideas can’t be scientifically proven, but they have helped shape a lasting belief in strong leadership. These days, strong leaders are thriving. The U.S. president sees himself - despite his egotism, childishness, and bullying behaviour - as a strong leader. And he prefers the company of others like him. When leaders like him team up with tech billionaires obsessed with corporate-style leadership, it’s time to buckle up. In times of disorder, people in general seem to be more willing to hand over power In the background, the manosphere is lurking. It glorifies masculinity, self-discipline, mental and physical toughness. Add a growing fan base for Ayn Rand’s controversial novel, Atlas Shrugged, and a pattern starts to emerge. Strong leadership can also be destructive   Many strong leaders want the power to act without interference. Take Trump, for example. He tries to dethrone anyone who challenges him: the media, the courts, even public institutions.  In times of disorder, people in general seem to be more willing to hand over power. We want someone to take control. To lead us through the storm. But we don’t always stop to question how that power is being used. Strong leaders who crave control often distrust transparency and democratic processes, as these processes slow things down and limit the freedom to act. Strong leadership is, of course, not always a bad thing. Yet some of the very traits that make leaders appear strong, like aggression, egocentrism and narcissism, can also be deeply destructive. Employee participation is head ing in the wrong direction   We are an ocean away from the U.S., and Norwegian society is very different. Still, we need to be mindful of admiring leaders who are given too much power and unlimited manouvring space. In my latest book, Lederisme , I argue that society has shifted in ways that benefit leaders. Over the past 30 to 40 years, the leadership profession has gained more economic, cultural, social, and symbolic power. Set geopolitics aside, and we’ll see that when faced with unlimited leadership power, Norwegian workplace democracy is unlikely to escape without lasting harm When leaders are given too much freedom to act, cracks begin to show in the democratic Norwegian labour model. A gradual shift is occurring - tilting the balance from employees to employers. Studies show a steady erosion of employees’ rights to participate and influence decisions. Unlimited leadership is risky   Strong leaders with no checks and balances threaten social contracts, institutions and established principles. That is the reality European leaders are now painfully learning, as they see long-standing structures being dismantled. In these cases, democratic ideals do not help. Only the hard truths of power politics apply. They must mobilise alternatives to unchecked power faster than they are able to. Set geopolitics aside, and we’ll see that when faced with unlimited leadership power, Norwegian workplace democracy is unlikely to escape without lasting harm. The question is, how suitable is labour democracy for handling contemporary challenges in the workplace? The answer to that question remains open. But the solution is certainly not to give leaders who are loyal only to their principles and themselves unlimited power and freedom to act. Being decisive and action-oriented are valuable leadership traits. But only when paired with accountability. Otherwise, if strong leaders with unchecked power – fuelled by global trends and blind admiration for strength – are given too much room, the working life in this country could face serious consequences.   Text: Tom Karp, professor, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania University of Applied Sciences.    This article was first published in the Norwegian edition of Dagens Næringsliv on the 28th of February 2025 under the title  “ Sterke ledere er i vinden ”.   We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .    

  
• Klare for Young Lions 2021

  aktuelt / 2020 / 06 / klare-for-young-lions-2021

  I juni skulle Young Lions gå av stabelen i Cannes, men koronasituasjonen og stengte grenser ville det annerledes. – Det er jo selvsagt kjipt, men det var forventet, sier Michael Solbakken, tidligere student på  Reklame og merkekommunikasjon ved Fagskolen Kristiania. Sammen med kollega i Kitchen, Calle Bjørnqvist, tok han gull i den nasjonale konkurransen, og skulle i utgangspunktet konkurrere med reklametalenter fra hele verden denne måneden. Young Lions er en del av Cannes Lions, men forbeholdt dem mellom 18 og 30 år. I konkurransen får hvert team en Mac, et filmkamera, en bildebank og 48 timer på å løse briefen på valgfri måte. Noe av det mest spennende med konkurransen er at alle starter med likt utgangspunkt. – Noe av det mest spennende med denne konkurransen er at alle starter med likt utgangspunkt, bortsett fra erfaringen man har med seg, sier Calle, som har en Bachelor i kreativ markedskommunikasjon fra Høyskolen Kristiania. I den nasjonale konkurransen var avsenderen av årets brief levert av World Food Program, hvor teamene skulle spre viktigheten av skolemat i vanskeligstilte land. Se den gullvinnende reklamefilmen nederst i saken. Forbereder seg til neste år Teamet trekker frem at de er glade for at de skal løse en ny brief i konkurransen i Cannes til neste år. I likhet med andre kreative mennesker kjenner de nemlig på hvordan produktet alltid kan justeres til det bedre. – Man er alltid den første til å gå lei av det man har laget, så vi kjenner selvsagt på endringstrangen selv om vi er fornøyd med resultatet, sier Michael. Man må levere det man har, enten man er ferdig eller ikke. – En del av denne konkurransen handler om å gjøre det beste man kan på de 48 timene man har til rådighet, og levere det man har – enten det er ferdig eller ikke. Endringstrang til tross, duoen kunne ikke fått et bedre resultat. Med et helt år til rådighet vet de hvordan de skal forberede seg til Young Lions 2021. – Når situasjonen ble som den ble tenker vi å benytte denne tiden til vår fordel og bli enda bedre på å lage reklame, sier Michael. – Og så skal vi skal se masse reklame! Med Calle som kreatør og Michael som videograf jobber guttene normalt sett i ulike faser: Calle er med fra idéprosessen, mens Michael jobber når produksjonen starter. I konkurransen er de derimot et sammensveiset team fra start til slutt. – Det er gøy å jobbe sammen gjennom hele prosessen, og så er det en kjempefordel å ha en videograf på teamet så vi kan produsere hele filmen selv, sier Calle. Ikke vær redd for å delta Guttene oppfordrer andre unge kreative mennesker til å bli med på de mange konkurransene som finnes der ute. – Det er dessverre litt sånn i denne bransjen at uansett hvor flink man er hjelper det ikke hvis man ikke blir lagt merke til. Å delta i konkurranser, og kanskje til og med vinne, er en mye sterkere søknad enn en CV, sier Michael. Man lærer ekstremt mye av å delta i denne type konkurranser. Calle er enig. De har allerede planlagt å delta i flere konkurranser sammen, være spontane og hive seg på det som dukker opp. – Ikke la være å delta i konkurranser fordi du er redd for å tape. Man innser fort i denne bransjen at man må tåle noen nederlag. Det er en del av det å pitche inn idéer, ikke bare i konkurranser, men på jobb også. Man lærer uansett ekstremt mye av å delta. – Og så må vi fortsette å vaske oss på hendene så vi får deltatt til neste år.

  
• Prisen vi betaler for bedre banktjenester, er dårligere datasikkerhet

  kunnskap-kristiania / 2024 / 11 / Prisen-vi-betaler-for-bedre-banktjenester-er-darligere-datasikkerhet

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi og økonomi Bruker du Vipps? Har du deltatt i folkefinansier ing via Spleis ? Kanskje du har lånt penger via nettjenesten Klarna  eller vurdert å kjøpe kryptovaluta?     Bak slike tjenester og muligheter ligger såkalte fintechs (finansteknologiselskaper) . Kombinasjonen av nye regler og ny teknologi har gjort at vi håndterer pengene våre på helt nye måter.    Banker  er pålagt å dele kunde informasjon   Å pen bankvirksomhet er et begrep som beskriver et system der banker m å la andre selskaper, det vi kaller tredjepartsselskaper (som fintechs ) , få tilgang til kundedata med deres tillatelse.    Tidligere holdt bankene denne informasjonen for seg selv, men for noen år siden kom et sett med europeiske lover kjent som Det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2). Direktivet sier at banker er tvunget til å dele informasjon med lisensierte fintechs .    På denne måten få r vi nye, mer innovative finansielle tjenester og kundene får flere valg – mer konkurranse skal altså komme kundene til gode .     Raskere, billigere og enklere for kunder   F intechs kan nå bruke informasjon fra banker til å skape nye tjenester for folk. A ppene kan gjøre ting raskere, billigere og enklere fordi de kan bruke sanntidsdata direkte fra banken din. Data i sanntid betyr at informasjonen er tilgjengelig med en gang og hele tiden oppdateres.   I stedet for å søke om lån gjennom banken din, kan du bruke en fintech -app som Klarna til å sammenligne ulike tilbud og administrere økonomien din. Du kan sende penger direkte til kompisen din via Vipps. Du har oppdatert saldo lett tilgjengelig på mobilen.   Det er større risiko   D e t nye systemet har skapt bekymringer rundt sikkerhet og personvern. Med flere selskaper som får tilgang til kundeinformasjon, blir det vanskeligere å sikre at dataene alltid er beskyttet. Bankene er ansvarlige for å holde dataene trygge, men de har mindre kontroll over hvordan selskapene håndterer informasjonen .     –  EU -direk tivet krever at bankene deler data med alle lisensierte fintechs . Hvem de er og hvordan informasjonen brukes, er ikke alltid lett for bankene å vite , sier Ahmad Ghazawneh , førsteamanuensis ved a vdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved  Kristiania.    Han og en kollega ved Lunds universitet, Osama Mansour, har forsket på forholdet mellom banker og fintechs under det nye direktivet.   I 2019 uttalte fintech -rådgiver i PwC , Lars Erik Fjørtoft, at det er stor sannsynlighet for at kriminelle vil forsøke å gjøre organiserte, digitale bankran. Allerede året etter opplevde det norske  fintech -selskapet Hudya et datainnbrudd. Selskapet tilbød en alt-i-ett-løsning for blant annet mobilabonnement, forsikring og strøm samlet på ett sted. H ackere fikk tak i kundenes personopplysninger som navn, fødselsnummer og andre sensitive data. I etterkant måtte Hudya jobbe tett med sikkerhetseksperter for å få kontroll over situasjonen.   Bankene får økt konkurranse   – Di rektivet innebærer også at bankene må dele informasjon med potensielle konkurrenter, påpeker Ghazawneh .    M ens bankene er pålagt å gjøre nye tjenester mulige, åpner systemet også for konkurranse fra teknologigiganter som Apple eller Amazon, som beveger seg inn i finansielle tjenester.   – Banker kan ikke lenger opptre som portvoktere som kontrollerer all informasjon og alle tjenester. I stedet må de samarbeide med fintechs , sier Ghazawneh .    – Det har gjort at b anker ikke lenger bare er tilbydere av finansielle tjenester, de fungerer nå som plattformer som kobler kunder med fintechs . Bankene blir en slags tilretteleggere.   Er banker og fintechs partnere eller rivaler?   I en studie Ghazawneh og Mansour gjennomførte, forsøkte de å finne svar på om banker og fintechs er partnere eller rivaler.   Banker har tradisjonelt dominert den finansielle verdenen fordi de kontrollerer all kundeinformasjon. Men nå r fintechs har tilgang til disse dataene og kan utvikle lignende eller til og med bedre finansielle tjenester , blir forholdet mer komplekst, sier Ghazawneh .   – Fintechs er avhengige av bankene for data, mens bankene er avhengige av fintechs for å tilby mer innovative tjenester. B ankene arbeid er nå i kulissene for å administrere dataflyten og sikre at fintechs kan tilby tjenestene sine på en måte som er smidig for kundene , forklarer han .   Samarbeid skal gi fordeler for kundene   B anker gir grunnleggende tilgang til fintechs gjennom noe som kalles API-er (programmeringsgrensesnitt). Dette er verktøy som lar fintechs koble seg til bankens data. Noen banker tilbyr også såkalte “Premium API-er”. Slike API-er gir fintechs enda flere alternativer for interaksjon med banken.    Banker fungerer altså som en plattform som hjelper andre selskaper med å levere finansielle tjenester. Kundene merker kanskje ikke engang at de bruker bankens infrastruktur, fordi de bare forholder seg til fintech -appene.   – Vi kaller dette “usynlig bankvirksomhet” eller innebygd finans, der banken jobber i bakgrunnen for å sikre at alt går smidig, mens kundeopplevelsen skjer gjennom fintechselskapenes apper, sier Ghazawneh .   – Selv om det er utfordringer – som større sikkerhetsrisiko og økt konkurranse – er potensialet for åpen bankvirksomhet for stort til å ignoreres. Hvis banker kan navigere dette komplekse forholdet med fintechs , kan fremtiden for banktjenester bli mer innovativ og kundevennlig enn noen gang før, sier Ghazawneh .   Tekst: Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver, avd. forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania Referanser:   PwC (2019). PSD2: Bankene må unngå digitale bankran . ( Hentet 23.10.2024)   Mansour, O. & Ghazawneh , A. (2023) The Evolving Interdependencies between Banks and Fintechs within Open Banking Platforms. Rising like a Phoenix: Emerging from the Pandemic and Reshaping Human Endeavors with Digital Technologies ICIS 2023.       Kagan , J., Estevez, E. & Kvilhaug, S. (2024). Financial Technology (Fintech): Its Uses and Impact on Our Lives . Investopedia .com .  (Hentet 25.10.2024) The I nvestopedia team (2024). Open Banking: Definition, How It Works, and Risks . Investopedia.com . (Hentet 25.10.2024) Denne teksten ble publisert på forskning.no den 4. november 2024 under tittelen " Er det trygt at banken gir informasjonen om deg videre til Vipps?" Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no . 

  
• What happens when your bank shares your information with other companies?

  kunnskap-kristiania / 2024 / 10 / what-happens-when-your-bank-shares-your-information-with-other-companies

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Financial technology The world of banking is changing fast. What used to be an industry dominated by big banks has open ed up to new, smaller players called fintech s (financial technology companies).    Banks are no longer just providers of financial services. They have becom e platforms that connect customers with fintech s , reshaping how we handle our money.   A new law change d our way of managing money   Thanks to a set of E uropean laws known as the R evised payment services directive ( PSD 2), f intech s can now use information from banks to offer innovative services , creating new ways to manage and use mo ney .    – This law has created an entirely new relationship between banks and f intech s , says Ahmad Ghazawneh , associate professor at School of Economy, Innovation and Technology at Kristiania University College.     – While there are challenges – like security risks and increased competition – the potential benefits of open banking are too big to ignore. If banks can navigate this complex relationship with f intech s , the future of banking could be more innovative and customer-friendly than ever before , he says .   Banks have to share customer data   Open banking, a term you might have heard before, is essentially a system where banks allow third-party companies (like f intech s ) to access customer data with their permission. Normally, banks keep this information to themselves, but PSD 2 forces banks to share this information with licensed f intech s . The main goal of open banking is to promote innovation and offer customers more choices when it comes to financial services.   For example, instead of only applying for a loan through your bank, you could use a f intech app like K larna to compare different offers and manage your finances. These apps can make things quicker, cheaper, and easier for customers because they can use real-time data straight from your bank. Are b anks and f intech s partners or rivals?   One of the main questions Ghazawneh and Osama Mansour (University of Lund ) explores in a study they carried out , is whether banks and f intech s are partners or rivals.    Banks have traditionally dominated the financial world because they control all the customer data. But with open banking, f intech s have access to this data, which means they can create similar or even better financial services. This creates a complex relationship where f intech s depend on banks for data, while banks rely on f intech s to offer more innovative services.     – B anks can no longer act as gatekeepers, controlling all the information and services. Instead, they have to collaborate with f intech s and become “orchestrators ” , says Ghazawneh .     This means that banks now work behind the scenes, managing the flow of data and ensuring that f intech s can offer their services smoothly.   A new chapter in banking   The PSD2 -directive requires banks to provide basic access through APIs (application programming interfaces) . These are tools that allow fintech s to connect to a bank’s data. Some banks are offering so called “ P remium API s . These g ive f intech s even more options for interacting with the bank. For example, f intech s like Vipps create services such as real-time payment updates and easy peer-to-peer transfers , while Klarna offers automated loan applications.   In this way, banks are not just bank s anymore . They act like a platform that helps other companies deliver financial services. Customers might not even realize they’re using a bank ’s infrastructure because they’re interacting directly with f intech apps.    – We call this “invisible banking” or embedded finance, where the bank works in the background to make sure everything runs smoothly, but the customer’s experience happens through the f intech ’s app , says Ghazawneh .   The risks of open banking   Of course, this new world of open banking isn’t without risks.    – Banks now have less control over who can use their data and how it’s used. P SD 2 requires banks to share data with any licensed f intech , which could include potential competitors , says Ghazawneh .    This means that while banks are enabling new services, they are also opening themselves up to competition from tech giants like A pple or A mazon, which are moving into financial services.   There are also concerns about security and privacy. With more companies accessing customer data, it becomes harder to ensure that this data is always protected. Banks are responsible for keeping data safe, but they have less control over how third parties manage it.   Collaboration benefits customers   So, what’s the future of banking in this new era? According to G hazawneh , banks need to embrace their role as platforms. Instead of viewing f intech s as competitors, they should see them as partners who can help offer better services to customers. For example, by collaborating with f intech s , banks can improve customer experiences and provide services that would be difficult to build on their own.   – While there will always be competition, the banks that can successfully manage partnerships with f intech s will have a better chance of staying relevant in a rapidly changing industry , says Ghazawneh .   Text: Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver , avd. forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania This text was published at Science Norway on the 4th november 2024 titled " Are mobile payment apps safe to use? ". Reference:   Mansour, O. & Ghazawneh , A. (2023). The Evolving Interdependencies between Banks and Fintech s within Open Banking Platforms. Conference paper. Forty-Fourth International Conference on Information Systems , Hyderabad, India 2023.   We love hearing from you!   Send your comments and questions regarding this article by e-mail to kunnskap@kristiania.no .  

  
• New clinical study: Fatigue in breast cancer survivors - is acupuncture a treatment option?

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / new-clinical-study-fatigue-in-breast-cancer-survivors---is-acupuncture-a-treatment-option

  The study is a multi-center pragmatic randomized, controlled trial with two parallel arms assessing the effectiveness, cost-effectiveness and safety of acupuncture for breast cancer survivors suffering from fatigue. The two arms are: Acupuncture plus usual care and usual care alone.  The intention is to test acupuncture as a complete treatment package i.e. the overall effect of acupuncture-care, which is highly relevant to breast cancer survivors experiencing CRF. Pragmatic trials also ensure that the sorts of interventions tested can be plausibly rolled out in clinical practice and that the outcomes used to assess effectiveness are valid and easily understood by a range of users, including clinicians, patients, policy makers, and health commissioners. As such, a pragmatic trial will help users to choose between options for care.  250 women will be randomized into two groups. One group receives 10-12 acupuncture treatments once or twice weekly from an acupuncturist trained with a Bachelor of Acupuncture from Kristiania University College. The acupuncture treatment is free for the participants. The other group (the control group) receives no treatment during the study. Participants in the control group cannot receive acupuncture treatment or other treatments for fatigue during the study period. However, all participants in the study can take their own actions such as exercising, meditating or changing their diet. All measures of this nature will be registered.  All participants will complete a set of questionnaires at the start of the study, after completion of treatment or after 12 weeks for the control group and after six months. Further, any medical care received during the study period will be documented. This includes life styles advice, and to which point they have followed such advices. All participants will receive written information when the study results are available. The three-year study will also record changes in quality of life, anxiety and depression, number of hot flashes during day and sleep - all factors researchers believe may affect fatigue. Who can participate? We will be recruiting breast cancer survivors who have completed their cancer treatment. Women aged 18 years or older will be eligible for the study. Further, to secure a homogeneous group, participants must be on adjuvant medical treatment with anti-estrogens.  In order to participate in the study potential participants cannot be using blood-thinning medicine, undergoing treatment for anemia, undergoing palliative care, have been diagnosed with fatigue prior to cancer diagnosis, or are already receiving acupuncture treatment. Further, participants who are pregnant at baseline or planning to get pregnant within the treatment period will be excluded. Potential participants who are unable to understand, speak, or who find it difficult to communicate in Norwegian will be excluded from the study. A sufficient knowledge of Norwegian is necessary for communicating with the acupuncturist and for understanding and filling in all the Norwegian questionnaires within the study.  Potential and willing participants please contact the Kristiania University College for a screening telephone interview.  Interested in participating in the study? Contact: Mona Solberg Research Coordinator AcuBreast Kristiania University College, School of Health and Science mona.solberg@kristiania.no Do you have any questions about the study? Contact: Professor Terje Alræk Project Manager AcuBreast Kristiania University College, School of Health Science M +47 478 80 170 terje.alraek@kristiania.no The AcuBreast study is funded by Rosa sløyfe, a collaboration between The Norwegian Cancer Society (NCS) and Norwegian Breast Cancer Society.  AcuBreast is a research collaboration between researchers in Kristiania University College, University of Bergen, University of York (England), Korean Institute of Oriental Medicine (Korea), Zakim Center for Integrative Therapies Dana-Farber Cancer Institute (Boston, USA) and Integrative Medicine Service, Memorial Sloan Kettering Cancer Center (New York, USA). 

  
• How can we understand the rise and fall of Kanye West?

  kunnskap-kristiania / 2026 / 3 / how-can-we-understand-the-rise-and-fall-of-kanye-west

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Communication Our research   set out to examine this specific shift: the point at which repeated controversy becomes the dominant filter shaping all future coverage of an individual or a group.  Kanye West’s 15-year trajectory across fashion and entertainment offered an ideal case.  His career features global influence, blockbuster collaborations, and escalating crises that gradually reshaped not only his public image but also how journalists, partners, and stakeholders interpreted every subsequent story. We define this cumulative reputational drag as   crisis history toxicity . Crisis history is toxic Working in two of the world’s most highly visible and crisis-prone industries, West illustrates both the upside and the vulnerability of celebrity-driven branding.  To assess how crisis history accumulates, we analysed 40 major (see figure below) events and 938 media articles, coding for tone, crisis type, journalistic style, and whether coverage reflected value co-creation or co-destruction. Our results show a clear pattern: a crisis history is toxic – the media tone becomes steadily more negative over time – even during positive brand moments. In short, when crisis history builds, the past reshapes the framing of the present. This effect is amplified by the fact that nearly all coverage is opinion-driven, not purely factual. Most damaging when actions affected others We also see a decisive shift in how crises are framed. Early incidents were treated as reputational issues; over time they increasingly became transgressions, signaling reduced media tolerance and greater blame attribution.  The tipping point arrives in 2022, when incidents involving racist and antisemitic content triggered rapid termination of major partnerships. After this moment, co-destruction dominates the narrative. Importantly, crisis toxicity spreads. While partner brands were generally covered more positively than West himself, tone toward them still correlated strongly with tone toward him – demonstrating real spillover risk for alliances in highly mediated sectors. Finally, not all crises carry equal weight. West’s personal challenges had limited long-term impact. The most damaging events were those in which his actions affected others – whether consumers, communities, or corporate partners. Industry takeaways Crisis patterns, not isolated events, determine long-term reputational risk. Transgressions – especially those harming others – drive the steepest declines. Brand partners absorb collateral damage when linked to crisis-prone figures. Even positive initiatives are reframed negatively once toxicity sets in. While crisis history toxicity can ease over time, recovery is slow and contingent on the absence of further incidents. For brands operating in popular-culture and high media coverage driven markets, vigilance around partner behaviour and long-term crisis patterns is essential. Text: Audra Diers-Lawson , professor, Kristiania University of Applied Sciences, and Sophie L. Johnson, researcher, Nottingham Trent University. This text was first published on ScienceNorway.no on the 26th of February 2026 with the title " How can we understand the rise and fall of Kanye West? ". We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• – Drømmen er selvfølgelig å forandre verden

  aktuelt / 2020 / 03 / vil-forandre-verden

  Historien bak Citrus studio har ingen tydelig start. Det var noe som ble til på veien, men idéen om studioet eksisterte i flere år før det ble en realitet. – Man kan vel si at jeg, i likhet med mange andre, ikke så for meg en åtte-til-fire jobb, sier hun. Art Direction er et fagfelt som handler om å utvikle konsepter og idéer, og gi dem en visuell form som kommuniserer tydelig. Mens Marion fordypet seg i dette kreative fagfeltet, vokste drømmen om å skape noe eget. – Jeg kjente meg ikke helt igjen i det mange av de andre i klassen drømte om, og var heller ikke spesielt god på det man «skulle» være god på. Å starte noe eget ble den eneste logiske løsningen, forteller Marion Fransrud.  Heldigvis var det flere som henne, og etter hvert fikk hun studievenninnen Elvira Panić med på laget. Etter en tid med prøvelser, mye frem og tilbake med potensielle interesserte, og en «liksom-lanseringsfest" i 2018, ble Citrus Studio for alvor lansert en februardag i 2019. – Fra og med den dagen har vi jobbet hardt og forvirret med noe som skulle vise seg å faktisk fungere, sier Elvira.  Elvira er innholdsansvarlig og kreatør, og Marion er CEO og kreatør. I tillegg har de et knippe andre unge, kreative medsammensvorne med på laget. – Citrus Studio er en gjeng med noen få mennesker som hver har mange roller, akkurat slik vi liker det, foreller Elvira. For flere arbeider, sjekk ut Citrus Studio på Instagram Alt betyr noe! Alt er viktig! Alt analyseres og alt tolkes! Farger, fonter, former og uttrykk er en del av det å fortelle historier og en må kunne begrunne valgene man har tatt. Alt har betydning Gjennom bachelorstudiet i Art Direction lærte de hvordan visuelle uttrykk kan brukes til å belyse samfunnsspørsmål, og betydningen av valgene man tar.   – Alt betyr noe! Alt er viktig! Alt analyseres og alt tolkes! Farger, fonter, former og uttrykk er en del av det å fortelle historier og en må kunne begrunne valgene man har tatt, foreller Marion entusiastisk. Når hun blir bedt om å beskrive det visuelle uttrykket til Citrus, er hun tydelig: – Det ikke skal oppleves retusjert, polert og falskt – men ekte, usminket og naturlig. Farger som nødvendigvis ikke komplementerer hverandre, fonter som ikke passer sammen, og fine bilder som er kornete. Casting, styling og set-design. Vinkler, lydspor og klippestil. Ord, captions og utsnitt. Alle disse valgene definerer språket man snakker, forklarer Marion. Både hun og de andre i Citrus har en felles visjon om at studioets estetikk skal fremme verdier som mangfold og motkultur, skape kontraster og bryte med det glamorøse. – Alle disse verdiene fant Elvira og jeg ut av i bachelorperioden, da vi ble utfordret til å begrunne valgene vi tok, sier hun. Det som i begynnelsen var deres estetiske smak ble plutselig av større betydning. – Hvorfor akkurat den fargen? Hvorfor ikke i kronologisk rekkefølge? Hvorfor vil dere bryte med det forventede?  Dette var spørsmål de stadig fikk fra foreleserne og veilederne gjennom studiet.  – Jeg husker utstillingen vi hadde i forbindelse med bachelorutstillingen vår, der alle skulle presentere arbeidet sitt på en plakat. De andre i klassen lagde sånne flotte info-posters, mens vi satt med et hundretalls blasse prints, saks, lim og en glassplate, forteller Elvira.  Men resultatet ble et lite stykke kunst, som representerte akkurat det visuelle uttrykket de ønsket.    Vil forandre verden Art Direction handler om å ville noe, og vite hvordan man skal få til nettopp det. Gjennom valgene man tar, kan man påvirke og forandre individer, samfunn, en hel verden. Marion og Elvira mangler ikke ambisjoner.  – Drømmen er selvfølgelig å forandre verden, og vi starter med bransjen. Segmentet kunst og kultur har opptatt oss det siste halve året og vi tror vi har mye å bidra med her, spesielt i nærmiljøene. Men «drømmen» er stadig i endring, forteller Marion. – Drømmen for to år siden og drømmen nå er ikke den samme og Citrus tar uforventede vendinger hele tiden. Men vi vet med sikkerhet at vi vil endre, påvirke og bety noe i en større sammenheng. Det å lage pene ting er ikke like viktig lenger, sier hun. Drømmen er selvfølgelig å forandre verden, og vi starter med bransjen. Segmentet kunst og kultur har opptatt oss det siste halve året og vi tror vi har mye å bidra med her, spesielt i nærmiljøene. Det de er enige om, og som ikke forandrer seg, er målet om å utfordre de kreative aktørene som blant annet bidrar til overforbruk i samfunnet. – Vi vil være en motkultur til markedsføring som skaper et usunt forhold til det perfekte ytre fremfor de gode indre verdiene.  En annen av hjertesakene for det kreative studioet er å introdusere og ufarliggjøre kunst og kultur for bestemte målgrupper. – Med oppvekst i Groruddalen har vi innsikt i målgrupper det er vanskelig å nå uten det riktige språket, forteller de. På kundelisten har de blant annet Universal Music Norway, hvor de har laget musikkvideo for hip-hop-artisten Lil Halima, sammen med Chris Helberg. Sammen med Also Known As produserte de musikkvideoen til låta «Sykle uten hender» for artisten Håkon Stubberud, bedre kjent som Pen Gutt.  I slutten av 2019 ble de nominert til NPU-prisen for sitt arbeid med Henie Onstad Kunstsenter. – Sammen med Henie Onstad Kunstsenter ble vi nominert til NPU-prisen for vårt metodiske arbeid med å engasjere nye, unge og mangfoldige brukere som i utgangspunktet ikke hadde noen relasjon til kunstsenteret. Gjennom dette prosjektet fant de ut at nøkkelen til suksess ligger i å la representanter for målgruppa stå for konseptutvikling, design og markedsføring.  – Dette har gjort at nye brukere finner sin vei til senteret, noe vi er veldig stolte av. Nå for tiden jobber de med et prosjekt som forhåpentligvis realiseres neste år.  – Det er noe man kanskje ikke forventer fra oss, eller andre lignende kollektiver i samme bransje. Det er et steg ut i noe nytt og vi gleder oss veldig. Alt vi kan si er at det handler om å gi noe tilbake, spesielt til nærmiljøene, og hjelpe til der vi ser det trengs mest.

  
• The Power of a Story

  kunnskap-kristiania / 2020 / 05 / the-power-of-a-story

  KRISTIANIA TOOLBOX: Storytelling Businesses need to do more than just define who they are and what they do. They also need to engage employees, customers and shareholders, by translating their purpose, values and actions into relevant narratives that enable people to express their identities. Stories then are not simply functional but emotional instruments that create meaning and stimulate ideas by delivering logos (rational argument), pathos (emotional connection) and ethos (moral authority).  What does this mean in practice? Both start-ups (eg   bbhugme ) and well-established organizations (eg   Rapha ,   Greenpeace ,   Telenor ) create different sorts of narratives: foundational myths, values-based stories and everyday anecdotes. Some of these narratives will endure, but others, that fail to resonate, will disappear. Read also:   Adidas’ Back to the Future Strategy Natural way of communicating ideas From the organizations’s perspective, storytelling is a way to share knowledge and experience by creating a feeling of connectivity and involvement and to link the past to the future. We hear a story about a brand and it can stir our imagination – we might believe this is a company I want to work for or a product I want to support. Storytelling also enables an organization to communicate an idea of itself that is distinctively different from other organizations. The reality is that because storytelling is such a natural way of communicating ideas, organizations will be using stories whether they plan and execute a programme or not. Read also:   Co-creation of Brands How Tony’s Chocolonely tells its story As an illustration of the power of stories, take the Dutch chocolate brand,   Tony’s Chocolonely . Tony’s Chocolonely didn’t set out to be a brand – it was a protest by three Dutch journalists about the use of slavery in cocoa farming in West Africa. They built a narrative around the issue, through a TV programme produced by one the journalists and then by one of the journalists handing himself into the police for eating a product that he knew was produced by slaves. When the case went to court he was acquitted, but it made the issue national news. To make their point, they then decided to create their own chocolate brand, called Tony’s Chocolonely (after one of the journalists, who was called Teun). The brand was an immediate success, selling out its entire first production run in the first day. Read also:   Why consumers co-create Bought into the story Customers bought into the Tony’s Chocolonely story, not least through the wrapper which features a graphic about slave free chocolate and tells the story of how cocoa is produced by slaves.  In 2012 Tony’s Chocolonely also introduced the unequally divided chocolate bar, (to express the unequal nature of the chocolate business) featuring the shapes of the cocao producing countries of West Africa.  Angela Ursem , Movement Maker at Tony’s Chocolonely says, ‘We sold over 40 million pieces last year, and that means that there are potentially 40 million people that get in touch with our mission. So, it’s a super important communication piece. And of course, this is also really where the whole Tony story started and it’s also not that we created a chocolate bar, and then we created the story. No, the story was first, about the mission, that we want to eradicate child labour and modern slavery from the cocoa supply chain, and then we decided to make a chocolate bar. So, it’s first the story, then the bar, and then the branding.’ Today, Tony’s Chocolonely is in many different countries (including Norway) and, as of 2019, it is the largest chocolate brand in the Netherlands. Interestingly, it has never used paid media to achieve this position. Rather it tells its story through its product and encourages its customers to share narratives about the brand and its cause. Storytelling comes with obligations While storytelling is persuasive, we should also exercise some caution about its use. First, what the organization intends to communicate with a story, is not necessarily how it will be received.   As the semiotician, Roland Barthes noted in his famous article, ‘The Death of the Author’, the meaning of something is not determined by the author of a story, but by its receiver. What Barthes noted in his 1968 essay is further compounded by the prevalence of social media, which can sometimes enrich (as is mostly the case with Tony’s Chocolonely) or sometimes confuse the message through different interpretations. Second, the credibility of a story relies on how well it is told, but also whether it aligns with other organizational stories and actions.   Telling stories – as Barthes also observed – is an editing process.  As the writer of the story we choose to both reveal and conceal. Editing can help bring meaning to the fore, but it can also undermine it.  So, while we should embrace the power of stories as an effective way of communicating, we should also recognise that storytelling comes with obligations. References: Roland Barthes (1968) ‘ The Death of the Author ’.  Yiannis Gabriel (2000) ‘Storytelling in Organizations.’ Oxford University Press. James Geary (2012) ‘I is an other: the secret life of metaphor and how it shapes the way we see the world.’  Harper Perennial. Sandra Horlings (2016) ‘Crazy about chocolate, serious about people’in Brands with a Conscience: how to build a successful and responsible brand. Eds Ind N and Horlings S., Kogan Page, 85-101. This article is written for Kunnskapsmagasinet Kristiania and first published on May 19th, 2020. Text:  Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College and Holger Schmidt.