Søk

Resultat

• Direktører, rektorer og styreledere

  om-kristiania / historie / direktorer-rektorer-og-styreledere

  Direktører Ernst G. Mortensen (1914–1961) Einar Rørstad (1962–1966) Carl L. Mortensen (1967–1968) Aaleiv Nedberg (1969–1979) Erling Ljoså, Frank Haakerud, Mette Havrevold (1979–1980) Erling Ljoså, (1980–1992) Jan B. Ommundsen (1993–2001) Ingar Tufte (2002–2003) Erling Ljoså (2003–2004) Solfrid Lind (2004–) Rektorer Trond Blindheim (2012–2018) Arne Krumsvik (2018–2022) Trine Johansen Meza (2022- ) Styreledere Finn Rafn 1976 – 1985 Inge Lønning 1986 – 2001 Odd Erik Johansen 2002 – 2003 Håvard Grjotheim 2004 – 2007 Gun-Bente Johansen 2008 – 2011 Peter Wesenberg 2012 – 2021 Kyrre Lekve 2021 - 
• Hugh McPherson

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / hugh

  We are very sad to report the death of Professor Hugh MacPherson, 20th of August 2020. Hugh McPherson was an important part of the AcuBreast research team and we thank him for his significant contributions in the funding application and in the work to establish a protocol. Professor Hugh MacPherson was an Emeritus Professor at the Department of Health Sciences, University of York and the first Professor of Acupuncture Research in UK. His effort and dedicated work to establish acupuncture as a scientific and evidence based practice has had a defining impact on the profession and the research of acupuncture. Hugh has touched the life and careers of acupuncturists around the world.

  
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vennlighet og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• Why conspiracies catch fire – and how to stop them

  kunnskap-kristiania / 2025 / 8 / why-conspiracies-catch-fire--and-how-to-stop-them

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Conspiracy theories This text was first published on sciencenorway.no on the 14th of May 2025 with the title   "How conspiracies spread - and how we stop them" . In 2023, nearly 1 in 4 people believed that Covid-19 was a bioweapon – despite overwhelming scientific evidence to the contrary. This is not just a fringe belief – it reflects a growing crisis of mistrust that’s undermining public health around the world. As misinformation becomes more sophisticated and harder to detect, health professionals must understand why people believe it in the first place Our recent study   reveals how these narratives – from Covid-19 misinformation to HIV/AIDS denial – spread, who they affect, and what we can do to stop them. Is someone secretly harming your health? Health conspiracy theories claim hidden agendas behind public health policies, medical treatments, or scientific research. They suggest that powerful groups – like governments or pharmaceutical companies – are secretly harming the public for profit or control.  Popular examples include claims that vaccines cause infertility, that HIV was engineered as a weapon, or that cancer cures are being hidden to protect pharmaceutical profits. These theories have real-world consequences. They reduce trust in health systems, increase vaccine hesitancy, and worsen health disparities – especially for already marginalised groups. Who believes them – and why? These beliefs are particularly widespread among people with low trust in government, lower education levels, and limited access to credible health information. A U.S. study found that nearly one-third of older black adults believed in HIV-related conspiracy theories, reducing their willingness to get tested or seek care. In South Africa, beliefs among adolescents were linked to scepticism about HIV prevention. In Spain, people with far-right political views were less likely to get vaccinated. Globally, people who believed in Covid-19 misinformation were less likely to follow public health advice like masking or social distancing.  In extreme-right political circles, health misinformation is often framed in pseudo-scientific or racist narratives, which further erode public trust and threaten social cohesion. A combination of psychological, social, and technological factors drives these beliefs. Misinformation is more visible than reliable information The algorithms on social media platforms prioritise sensational content, making conspiracy theories more visible than reliable health information. During the Zika outbreak, false stories were shared three times more frequently than factual ones. Belief in conspiracy theories affects more than just individuals – it impacts entire communities Some influencers promote conspiracy-based health content while selling alternative products, using personal stories and emotional language to build trust with their followers. It puts all of us at risk Belief in conspiracy theories affects more than just individuals – it impacts entire communities. People may choose not to immunise their children, putting others at risk. Others may delay cancer treatment because they believe natural remedies are being suppressed. The mental health effects are also concerning. Healthcare workers who believed Covid-19 was man-made reported higher anxiety, depression, and lower job satisfaction. False narratives that link disease to specific ethnic or political groups can deepen societal divides, lead to stigma, racism, or even violence. What can we do? Several strategies have shown promise: 1. Inoculation messaging:   Exposing people to weak versions of conspiracy theories along with factual refutations, helps them build resistance to future misinformation. In one study, this approach improved vaccine attitudes, especially in low-trust settings. 2. Media literacy education:   Teaching people how to spot false claims and check sources can reduce the spread of misinformation. But caution is needed – some interventions make people overly sceptical. 3. Trust-building:   Community engagement is key. Involving trusted community leaders, using culturally relevant messages, and being transparent about health decisions can help rebuild trust, particularly in communities with a history of medical mistreatment or marginalisation. 4. Platform accountability:   Social media companies must take responsibility by adjusting algorithms, labelling false content, and cracking down on financial incentives for conspiracy promoters. 5. Long-term research:   We need more studies comparing which strategies work best in different populations; testing over the long term and across diverse sociopolitical contexts. We must address the root causes As misinformation becomes more sophisticated and harder to detect, public health professionals must not just 'debunk' false claims but understand the social and emotional reasons people believe them in the first place. We must address the root causes: low trust, inequality, and lack of access to reliable information. That means combining digital tools with community-based outreach and evidence-based education. It also means holding platforms accountable while respecting free expression. In a world where misinformation spreads with a click, building resilience to conspiracy theories is not just an option – it’s a public health imperative. Reference: Kisa, A. & Kisa, S.   Health conspiracy theories: a scoping review of drivers, impacts, and countermeasures ,  International Journal for Equity in Health,  vol. 24, 2025.  Text: Adnan Kisa, professor at the School of Health Sciences, Kristiania University of Applied Sciences.  This text was first published on sciencenorway.no on the 14th of May 2025 with the title "How conspiracies spread - and how we stop them" . We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Triksene som gjør Temu uimotståelig

  kunnskap-kristiania / 2025 / triksene-som-gjor-temu-uimotstaelig

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi og markedsføring Temu bruker kjente overtalelsesstrategier for å tiltrekke , overbevise og beholde forbrukere . De benytter psykologiske triggere og interaktivt engasjement for å drive kjøp og langsiktig kundelojalitet .   Lave priser som lokkemiddel For det første spiller pris en avgjørende rolle i Temu sin markedsføringsstrategi . Plattformen gir ofte svært gode rabatter , pakketilbud og flash- salg for å skape en oppfatning av eksepsjonell verdi . Ved å posisjonere produkter til betydelig lavere priser sammenlignet med konkurrentene , forsterker Temu oppfatningen om at d u gjør et kupp . De lokker deg til å foreta impulskjøp . For det andre er clickbait- teknikker tydelige i Temu sin annonserings - og appgrensesnitt . Iøynefallende overskrifter , overdrevne rabatter og presserende handlingsfremmende knapper ( f.eks . « Gjør krav på gratisgaven din nå !») er utformet for å fange oppmerksomhet en din og oppmuntre til interaksjon . Disse aktivitetene driver ikke bare trafikk til plattformen , men øker også sannsynligheten for at du utforsker flere produkter .   Hasterabatter og spill som frister For det tredje brukes knapphetsmeldinger ( s åkalte s carcity messages på engelsk ) effektivt for å skape en følelse av at det haster . Forbrukere møter ofte meldinger som "Bare 3 igjen på lager" eller " Tilbudet slutter om 2 timer" . Slik ber Temu deg om å handle raskt før d u går glipp av en avtale . Denne frykten for å gå glipp av n o e (FOMO) driver umiddelbar beslutningstaking , og reduserer sannsynligheten for at du som kunde forlater handlekurven .   Til  slutt er gamification et sentralt element i Temu sin oppbevaringsstrategi . Appen inkluderer interaktive funksjoner som spin-to-win- hjul , belønningsbaserte utfordringer og henvisningsbonuser som oppmuntrer til hyppig engasjement . Ved å integrere spilllignende opplevelser i shoppingreisen , holder Temu deg unde rholdt samtidig som a ppen fors terker den vanlige kjøpsatferden .   Strategier som selger Ved å kombinere disse overbevisende teknikkene , fanger Temu effektivt forbrukernes oppmerksomhet . I tillegg øker selskapet den såkalte konverteringsfrekvense n , det vil si hvor mange av de som besøker nettsiden som faktaisk kjøper noe . Teknikkene   sørg e r f o r kontinuerlig engasjement . Slik har de blitt en en sterk aktør i e- handelslandskapet , som er preget av sterk konkurranse .   Referanse:   Cialdini, R. B. (2001). The science of persuasion. Scientific American , 284 (2), 76-81.   Tekst: Asle Fagerstrøm, professor ved instituttet for teknologi, Kristiania. Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 20. februar 2025 under tittelen " Lar du deg lure av Temus teknikker? " Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Fysisk teater: Alexandrias drøm / Alexandria’s dream

  om-kristiania / kalender / fysisk-teater-alexandrias-drom--alexandrias-dream

  Denne teatervisningen er resultatet av en workshop sisteårsstudentene på Bachelor i skuespill har hatt under veiledning av Juanjo de la Fuente og Paula Miguelez Lucena (ES).

  
• Fighting Fake News

  kunnskap-kristiania / 2020 / 11 / fighting-fake-news

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Teaching If there is one term that has dominated in media during the last years, it is “fake news”. “Fake news” refers to false information that is disseminated with dishonest intent. In addition, and most dangerously, fake news resembles accurate (validated, or fact-checked) news, but rather originates from non-trustworthy or dubious sources. Fake news is a type of disinformation, and can be contrasted with misinformation that refers to spreading false information in good faith, with intent to inform rather than deceive. Read also:   Kunnskap Kristiania 2020/2021  (E-magazine). Designed to look real The spreading of false information that is designed to look real is not a new phenomenon, but the rate at which it can be produced, distributed and accessed by the public, are. In combination with other factors, this has led to the dawn of the “post-truth era” (Sinatra & Lombardi, 2020). A defining feature of the post-truth era is that many people are inclined to rely on their own beliefs rather than scientific knowledge, and even prominent figures, such as presidents, allegedly invent their own truths. Read also:   The fight against fake news and electoral disinformation «Let me google that for you» Many higher education students are digital natives – the generation that have grown up with the Internet and Google at their fingertips. What’s more, these students may believe that facts, and thereby knowledge, are social constructions, and, in turn, all truths are relative. The same students have also been taught source evaluations skills in schools, but they may often fail to use these skills in daily life or in meeting with higher education courses. What’s more, fake news proliferators are so advanced that the skills students have been taught are becoming increasingly difficult to apply, redundant even. Les også:   Slik lærer du barna dine å være kildekritiske Modern digital technology allows “anyone” to publish and share information. Due to the rate at which this occurs, the “self-cleansing” nature of the internet, where people can edit and correct one another’s mistakes, is “out of order”. Also, many search-engines work in a way that means that the first hits on a search result are not always the most scientifically objective, but rather likely to be paid advertisements. In other words, students who simply choose the first result that their search engine provides are likely to gain a skewed view of the issue in question. Read also:   Farene ved falske nyheter  (in Norwegian) “Everyone’s entitled to an opinion” Educational attempts to keep pace with societal advances, like teaching about critical source intervention, may be inadequate (Sinatra & Lombardi, 2020). For example, it is no longer sufficient to study the “about” information on websites, since this can easily be manipulated. Additionally, people and organisations in positions of authority may spread misinformation in good faith, so defaulting to trusting an authority may no longer work. In the face of this, students may experience feelings of frustration or a lack of trust in authority. Read also:   Tsunami av falske nyheter, rykter og desinformasjon   (in Norwegian) Students that hold stances such as “all opinions are equal”, “all knowledge is uncertain and created by human minds”, “critical thinking and attention to source information are (therefore) irrelevant”, is the stuff of educational research on epistemic beliefs. Epistemic beliefs are beliefs about knowledge and the process of knowing. “Everything’s broken” Traditionally, researchers have found that students progress through stages from viewing the world and it’s knowledge from categorical, right-or-wrong thinking, to anything-goes and everyone is entitled to an opinion, and eventually (hopefully) where students judge knowledge claims according to criteria like argument and evidence, and employ critical thinking and source evaluation. We now know that views like this develop in relation to specific knowledge domains, or topics, and that higher education seems to help this process. But could this progress be threatened or slowed down by fakes news and alternative facts, and lead to feelings that “everything’s broken”? Read also:   Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak   (in Norwegian) How teachers can help students Source evaluation skills such as paying attention to who said what, based on what evidence and for what reason, as well as noting the author’s expertise continue to be vital. Students also need to learn that although everyone is entitled to an opinion, some opinions are better qualified than others, as well as understanding the importance of validating claims by cross-checking information sources. But in addition, students need to learn to think critically and analytically about claims, sources, and the links between, to compose and evaluate reasoned arguments, and develop understanding of methods and how to interpret research results. To be able to use these skills in relation to their studies and everyday life, they should be taught in context, as part of higher education courses, and not as a generic “study skills class”. Higher education teachers’ main foci are the subject they teach and their students’ well-being. Academic success and well-being in terms of being informed and making good decisions need time to develop. Some questions higher education teachers might ask themselves when considering how to help students to learn to navigate an alternative fact world are: How can I ensure that students are gradually introduced to the complexities of my subject? How can I help students see that knowledge claims are interconnected, developing and sometimes conflicting? What background knowledge do students need to be able to navigate (potentially false) claims in my subject? Can I include multiple (even conflicting) information resources to help shed light on phenomena from different sides and help students understand how different perspectives can co-exist? How can I show students that different authors have different beliefs that influence how they interpret issues and relations between them? Can I help students to gain an understanding of the processes researchers and scientists use to arrive at valid knowledge claims, for example, by including them in my own research? This list is not exhaustive and should be adapted to the intricacies of teachers’ specialist fields of knowledge, with the same being true of the teaching methods that educators use. Some suggestions for teaching include: starting discussions where students are asked to adopt different perspectives and argue a case that they don’t necessarily believe, inviting guest lecturers with clashing views or presenting findings from different research paradigms as ways to improve perspective-taking and argumentation skills. Involvement in designing research projects, collecting and analysing data, and communicating results will also help improve students’ understanding of what research reports mean and how results can be misrepresented, or even faked. References: Greene, J. A., Sandoval, W. A., & Bråten, I.   The handbook of epistemic cognition , New York, NY: Routledge. Kendeou, P., Robinson, D. H., & McCrudden, M. T. (Eds.). (2019).   Misinformation and fake news in education . Charlotte, NC: Information Age Publishing. Kuhn, D., Cheney, R., & Weinstock, M. (2000). The development of epistemological understanding.   Cognitive Development, 15,   309-328. Sinatra, G. M., & Lombardi, D. (2020). Evaluating sources of scientific evidence and claims in the post-truth era may require reappraising plausibility judgments.   Educational Psychologist, 55 , 120-131. Wendling, M. The (almost) complete history of ‘fake news’ (22.01.18)   https://www.bbc.com/news/blogs-trending-42724320 . This popular article is first published in  Kunnskap Kristiania 2020/2021 . Kunnskap Kristiania is a science Communication Magazine published by Kristiania University College. Text:  Professor Leila Ferguson, School of Health Sciences at Kristiania University College.

  
• Mer bærekraft i vinindustrien

  aktuelt / 2024 / 02 / Merbaerekraftivinindustrien

   – Forbrukeren i dag ønsker mer enn bare et produkt; de ønsker en historie de kan forholde seg til og stole på, sier Asle Fagerstrøm ved School of Economics, Innovation and Technology ved Kristiania. Han peker på blokkjede som løsningen for å gi bedre og mer sikker informasjon om opprinnelsen til for eksempel fisken, kjøttet eller vinen som havner på forbrukerens middagsbord. Norsk/fransk samarbeid Nå er Fagerstrøm i gang med et forskningsprosjekt i samarbeid med det franske universitetet BSB  – Burgundy school of business som omhandler nettopp blokkjede-merking av vin. Samarbeidet med BSB er sentralt for å dra nytte av fransk ekspertise innen vinproduksjon og bærekraft, kombinert med norsk teknologisk innovasjon, spesielt innen blokkjeder. På lang sikt er det endelige målet å gjøre vinproduksjonens verdikjede helt gjennomsiktig. Det helt konkrete forskningsprosjektet Kristiania og BSB jobber med nå, handler om å finne ut hva slags informasjon forbrukere er interessert i når de leser om vinen de vurderer å kjøpe.  – Hva er det sluttkunden egentlig ønsker informasjon om når han eller hun står på vinmonopolet og skanner QR-koden på en vinflaske som er basert på blokkkjedeteknologi? Dette er noe av det vi skal finne ut av i prosjektet sammen med BSB, forklarer Fagerstrøm.   – Ved å bruke blokkjede kan vi gi forbrukerne nøyaktig informasjon om hvordan dyrene har blitt behandlet, deres oppvekstforhold, og om bærekraftige praksiser har blitt fulgt Mer enn vin Gjennom sitt arbeid med blokkjeder i vinindustrien, håper Fagerstrøm å ikke bare forbedre forbrukernes kjøpsopplevelse, men også å fremme bærekraftige og etiske produksjonsmetoder.  – Vi skal også beskrive hele leveransekjeden i vinindustrien og se på hvordan blokkkjedeteknologi kan være med på å skape verdi og trygghet for kunden som er det siste leddet i denne kjeden, sier han. Fagerstrøm tror denne typen teknologi kan brukes til å styrke båndet mellom vinprodusent og forbruker, der vin ikke bare nytes for sin smak, men også for sin historie og bærekraft. Det er selvsagt ikke bare vinproduksjon som kan dra nytte av blokkjede-teknologi. All type matvareproduksjon kan i prinsippet omfattes. I lys av et økende fokus på dyrevelferd i Norge, spesielt knyttet til laks og kjøttproduksjon, poengterer Fagerstrøm at blokkjede-teknologi også har potensial til å endre hvordan vi sporer og verifiserer dyrs velferd fra gård til bord.  – Ved å bruke blokkjede kan vi gi forbrukerne nøyaktig informasjon om hvordan dyrene har blitt behandlet, deres oppvekstforhold, og om bærekraftige praksiser har blitt fulgt, avslutter Fagerstrøm. Om forskningsprosjektet Prosjektet "Sustainability Wine Labelling: A French – Norwegian Scientific Cooperation" utforsker implementeringen av blokkjede-teknologi for å fremme transparens og bærekraft i vinindustrien. Det tar sikte på å adressere utfordringer knyttet til uoversiktlige og heterogene merkepraksiser innen naturlig vin, med mål om å gi forbrukerne klarhet og hjelpe produsenter med å forbedre verdien av deres etiketter. Ved å kombinere ekspertise fra både Frankrike og Norge, fokuserer samarbeidet på å undersøke forbrukerpreferanser og oppfatninger knyttet til bærekraftig vinmerking, og å utvikle standardiserte løsninger for merking som kan fremme informerte valg blant forbrukere. Forskningen er støttet av Aurora-programme t , et fransk-norsk samarbeid for forskerutveksling.

  
• Nine recommendations on risk communication during health crises

  kunnskap-kristiania / 2023 / 06 / nine-recommendations-on-risk-communication-during-health-crises

  KNOWLEDGE FROM KRISTIANIA: Audra Diers-Lawson on risk communication In December 2022 I found myself sitting in a hotel bar in Almaty, Kazakhstan talking with a friend and colleague who works for the World Health Organization. We talked about the importance of building communities of knowledge, practice, and experience to tackle global problems like COVID-19.    I was in Kazakhstan to participate in the WHO’s workshop on risk communication and community engagement for Central Asia, offering a keynote address on lessons learned from the pandemic in Europe, as a way of sharing best practice.   How governments should communicate during a health crisis   To promote self-protective behaviours during a pandemic like covid-19, governments must ensure interactions between all stakeholders – citizens as well as all the managing institutions.   In my research I had chosen 9 countries of focus (Bulgaria, France, Germany, Hungary, Italy, Lithuania, the Netherlands, Portugal, and Sweden) and 2 countries for comparison (UK and US), based an exhaustive search for English-language resources related to the pandemic.    What I found was this:   Trust in the communicating institutions is a central – if not the central – feature of communication success, regardless of relative success in managing the pandemic.   Two-way communication or citizen engagement  was crucial for communication success. Governments must actively listen and respond to their citizens’ needs.   Effective pandemic communication strategies should focus on explaining to citizens what self-protective behaviours should be taken and why , within each country’s national contexts.   During a pandemic, governments should adopt  a positive tone supporting citizen confidence in taking action, communicating engagement and responsiveness  because defensive messages are simply less effective.   Citizens prefer transparency  and a constructive management of fear and anxiety.    Tailoring the messages to meet different demographics’ information needs and attitudes  about government is essential. For example, minority communities within countries often have different information and communication needs.     A contingency approach to responding to health crises    Overall, the literature analysing COVID-19 communication supports the  need for an effective stakeholder relationship management framework . This framework focuses on the  interactions between the institutions managing COVID-19, citizen interests, and COVID-19-related issues   that lead to self-protective behaviours being enacted.    This kind of framework is meant to support agile crisis response to allow governments and public health authorities to diagnose the key communication challenges within a population and then design messages to meet those citizen information needs – reflecting one of the best practices learned from COVID-19.     Strategies must be informed by context Across the EU, UK, and US literature, citizens’ knowledge of the disease, their own perception of risks, and the amount of control they feel they have directly, affect their willingness to take measures to protect themselves. Within the context of the COVID-19 pandemic, people were already afraid. Therefore, it makes more sense to focus on building positive messages about reducing risk rather than fear-based messages. Countries like England and Hungary used fear-based messaging or emphasised punishment for non-compliance and had lower levels of citizen compliance with instructional messages. A key factor to behaviour is citizens’ trust in institutions In my research of 236 scientific publications and institutional reports related to the COVID-19 pandemic between 2020 and 2022, I found that institutional trust emerged as central to citizen behaviour. Building and maintaining a good reputation and trust – especially related to health issues – is an essential tool for governments and public health authorities in order to effectively manage future pandemics. Whether research was analysing the high-trust environments in Sweden or explaining why political polarisation eroded institutional trust and correlated with a low level of adoption of self-protective behaviours in countries like the US, UK, Bulgaria, and Hungary, institutional trust was the key factor. People do what they believe has an effect Our confidence in our ability to enact certain behaviours AND that those behaviours lead to positive outcomes, guides what we actually do. Such citizen-related factors highlight the demographic and attitudinal predispositions for people to enact self-protective behaviours. Demographic factors matter and depend on location, culture, and timing. The evidence from across the countries clearly concludes that governments and public health authorities should: (1) explain what people should be doing, (2) provide clear instructions on  how  to perform the behaviour correctly,  and   (3) provide evidence that there is a benefit for them in performing the behaviours. Information gaps lead to mis- and disinformation Popular media and scientific research widely recognise that the COVID-19 ‘infodemic’ poses a serious threat persuading citizens to adopt self-protective behaviours. When citizens feel they do not have enough quality information from their governments and public health authorities, they will fill perceived information gaps by relying on other sources of information - thus opening the door to mis- and disinformation. Additionally, in such a prolonged crisis, several pieces of research also identified a new challenge related to information fatigue. Information fatigue emerged as a prominent factor in countries like Germany, Italy and Lithuania. Finally, when there are lower levels of information literacy – that is being able to discern good information – citizens are more resistant to adopting self-protective behaviours recommended (or required) by governments and public health institutions. While it is obvious to say that ‘good pandemic communication practice’ is necessary, good pandemic communication practice requires planning, adaptability, and a strong understanding of citizen attitudes. References: Jacob, C., Hausemer, P., Zagoni-Bogsch, A., Dr. Diers-Lawson, A. The effect of communication and disinformation during the COVID-19 pandemic ,  European Parliament 2023.   We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to kunnskap@kristiania.no .

  
• Blir akupunktur anbefalt i det norske helsevesenet?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 06 / blir-akupunktur-anbefalt-i-det-norske-helsevesenet

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helsevitenskap Den 22. januar 2020 godkjente « Medicare », den amerikanske offentlige helseforsikringen, akupunktur som behandling for kroniske lave ryggsmerter. Denne type informasjon om kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur, finner ikke norske helsearbeidere med søk i medisinske databaser. Helse og omsorgsdepartementet i Norge har lagt til grunn at helsetjenesten i Norge skal være basert på evidensbasert medisin og faglige retningslinjer som er basert på best tilgjengelig kunnskap. Lanserer fagblogg om akupunktur:   AcuBreast – Kan akupunktur redusere fatigue etter avsluttet brystkreftbehandling ? I praksis betyr det at de kliniske retningslinjene gir systematisk utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeider og pasient til å velge å passende/hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling (Hayward 1995). En   kunnskapsbasert retningslinje   (lenke til Helsebiblioteket.no, veileder, prosedyre eller handlingsprogram, anbefaler tiltak og behandling basert på vitenskapelig dokumentasjon som er systematisk samlet inn. Denne vitenskapelige dokumentasjonen skal også være kritisk vurdert. Anbefaler akupunktur Finnes det kliniske retningslinjer for bruk av akupunktur? Ja, både nasjonale og utenlandske retningslinjer inkluderer akupunktur for en rekke sykdomstilstander. I Norge er det i dag fire nasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur som behandling. Akupunktur anbefales som behandling ved kronisk lave ryggsmerter, ved kjemoterapi- og anestesiindusert kvalme, ved svangerskapskvalme og i behandling av kjevesmerter. Du finner lenker til de fire nasjonale kliniske retningslinjene i referanselisten nederst i artikkelen. 40 av 50 norske sykehus oppgir at de tilbyr akupunkturbehandling i en studie fra 2011 som undersøker bruk av komplementær og alternativ medisin i Norge og i Danmark (Salomonsen et al., 2011). Denne behandlingen er som oftest knyttet til smertebehandling- kroniske og ved fødselssmerter. Forskerne skriver blant annet at: “In Norway […] it was the interest of a hospital employee, except for acupuncture where the introduction is more often initiated by the leadership and is more based on scientific evidence of effect.” Det er altså sykehusets ledelse som oftest introduserer akupunktur, og da på bakgrunn av at det foreligger vitenskapelig evidens på effekten av behandlingen. Studie av kliniske reningslinjer Fra før vet vi at det finnes internasjonale kliniske retningslinjer som ikke anbefaler akupunktur som behandling. Akupunktur hjelper ikke for alt. De siste årene har flere studier vist positive effekter av å bruke akupunktur som behandling mot en rekke sykdomstilstander. Gjenspeiles dette i de kliniske retningslinjene? Jeg har sammen med en internasjonal forskergruppe undersøkt om det finnes internasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur. Hva fant vi? Mer enn 2000 anbefalinger Studien har identifisert 2189 internasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur som en av flere behandlinger for ulike sykdomstilstander. Retningslinjene er ført i pennen av ekspertgrupper satt sammen av helsedepartementet i de ulike landene, eller internasjonale ekspert grupper eller forsikringsselskap. Anbefalingene i retningslinjene er basert på tilgjengelig forskning som er kritisk evaluert. Det gjenstår å dokumentere om alle er vurdert etter tilgjengelig verktøy (GRADE, AGREE II). To tredjedeler av anbefalingene (1486) er relatert til 107 forskjellige smertetilstander, mens en tredjedel (703) er relater til 97 andre tilstander (uten smerte). Effektstørrelsen fra akupunkturbehandling kan variere fra liten til moderat. Det er i tråd med hva annen behandling kan tilby for enkelte tilstander hvor det er ukjent patologi. Akupunktur kommer godt ut selv med en liten effektstørrelse. Behandlingen er trygg for pasienter. Det er en ikke medikamentell behandling, som er gunstig siden overdreven og unødig medisinbruk ofte forkommer hos enkelte pasientgrupper med kroniske lidelser. Referanser: Lærum EH.:   Korsryggssmerter med og uten nerverotaffeksjon . Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2007. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen . Klovning A.   Retningslinjer for svangerskapsomsorgen Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005 . Behandlingstiltak ved TMD . Salomonsen, L.J., Skovgaard, L., la Cour, S.   et al.   Use of complementary and alternative medicine at Norwegian and Danish hospitals.   BMC Complement Altern Med   11,   4 (2011). https://doi.org/10.1186/1472-6882-11-4 Stephen Birch, Myeong Soo Lee, Terje Alraek, and Tae-Hun Kim. Overview of Treatment Guidelines and Clinical Practical Guidelines That Recommend the Use of Acupuncture: A Bibliometric Analysis The Journal of Alternative and Complementary Medicine. Aug 2018.752-769   http://doi.org/10.1089/acm.2018.0092 Foto: Fire nasjonale kliniske retningslinjer anbefaler akupunktur som behandling. Illustrasjonsbilde. (Foto – Høyskolen Kristiania). Tekst:   Professor Terje Alræk, avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

  
• – Sverige mislyktes i håndteringen av koronapandemien

  kunnskap-kristiania / 2021 / 10 / -sverige-mislyktes-i-handteringen-av-koronapandemien

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Koronapandemien Mange har fulgt spent med på konsekvensene av Sveriges håndtering av koronapandemien. Da land etter land stengte grensene, valgte Sverige å holde åpent. Folk i Norge, Danmark, Finland og en rekke andre europeiske land ble beordret til å ta maskene på, holde seg hjemme og ikke besøke bestemor på sykehjemmet. Svenskene fikk få påbud, men heller anbefalinger som å vaske hendene og holde avstand. – Den svenske Folkehelsemyndigheten gikk tidlig ut og forklarte med store ord at de skulle beskytte eldre og folk i risikogruppene. Bare to uker senere, 1. april 2020, hadde smitten nådd eldre på svenske sykehjem. Det er en dårlig aprilspøk. Deretter fantes det ingen stopp på det, sier professor Göran Svensson ved Høyskolen Kristiania. Han er svært kritisk til svenskenes håndtering av krisen. Umulig å være uvitende om massedød I en studie har Svensson undersøkt hvorvidt det finnes en forutsigbar sammenheng mellom antallet smittede, syke og døde. Studien er publisert sammen med professorene Rocio Rodriguez og Carmen Padin i det vitenskapelige tidsskriftet   Scientific Reports . Det var fullt mulig å forutse hvor mange som vil bli syke, og hvor mange som vil dø. Forskerne brukte helsedata fra Sverige. – Vi fant at sammenhengene er skremmende sterke. Det var altså fullt mulig å forutse hvor mange som vil bli syke, og hvor mange som vil dø, når smitten er på et gitt nivå, sier han. – Det var mulig å se denne sammenhengen etter bare noen få uker med registrerte data helt i begynnelsen av pandemien. Også de dødelige konsekvensene av smittespredningen som vi så i Kina og Italia, burde fått varsellampene til å lyse rødt, understreker han. Svensson ser det som umulig at den svenske Folkehelsemyndigheten, som tilsvarer det norske Folkehelseinstituttet (FHI), med sine 500 ansatte ikke kjente til konsekvensene av smittespredning for sykelighet og død. Ligningen er svært enkel, påpeker han: – Ingen smittespredning er lik ingen syke og døde. Helsedataene viste tydelig at i takt med økt smittespredning, økte sykelighet og dødelig nesten lineært. Det vil si at sammenhengen er svært tydelig. Fra starten av pandemien har Sverige hatt høyere smittespredning enn nabolandene, uke etter uke. Regjeringen overlot ansvaret til befolkningen I Norge tok regjeringen beslutningene om å innføre ulike tiltak og restriksjoner for å begrense smitten. Regjeringen støttet seg på faglige råd fra Folkehelseinstituttet og andre offentlige ekspertinstanser. I Sverige overlot regjeringen ansvaret til Folkehelsemyndigheten, som på sin side nøyde seg med å gi anbefalinger, uten påbud, til den svenske befolkningen. – Det var altså befolkningen selv som fikk ansvaret, i stedet for at regjeringen selv tok ansvar, kommenterer Svensson. I Norge understreket statsminister Erna Solberg tidlig at landet stod i en samfunnskrise, ikke en helsekrise. Håndteringen ble derfor et politisk ansvar, påpeker han. – En regjering og statsminister må selv ta ansvar og ikke lempe dette over på en myndighet. En folkehelsemyndighet kan ikke forholde seg til alt det som et samfunn består av. Det har de verken oversikt eller kompetanse til, understreker Svensson. Gikk bort fra egne mål I en relatert studie om konsekvensene av den svenske strategiske håndteringen av pandemien finner Svensson og Rodriguez at Folkehelsemyndigheten så bort ifra regjeringens strategiske mål for pandemihåndtering. Ifølge målene skulle Sverige redusere hastigheten på smittespredningen. Ambisjonen var å flate ut smittekurven, slik at ikke veldig mange blir syke på en gang. – Vi kan fastslå at regjeringens mål ikke ble nådd. Svenske myndigheter innførte ikke tiltak tidlig for å begrense smitten. Resultatet ble at mange ble syke samtidig, og mange døde, sier Svensson. Også Folkehelsemyndigheten hadde selv formulert en plan for pandemiberedskap. Der gikk målene ut på å minimere dødelighet og sykelighet i befolkningen og andre negative konsekvenser for individet og samfunnet. Også disse målene ble oversett av Folkehelsemyndigheten selv, kommenterer forskerne i studien. – Konsekvensene av å eksponere befolkningen for sykdom og død har av Folkehelsemyndigheten blitt nedprioritert, undervurdert, og verst av alt, kanskje neglisjert, sier han. Bevisst spredning av viruset Tidlig argumenterte representanter fra Folkehelsemyndigheten for sin lite inngripende strategi med at svenskene snart ville oppnå flokkimmunitet. Flokkimmunitet oppstår når en betydelig andel av befolkningen blir immun mot viruset. Det kan skje ved at mange nok blir smittet, eller vaksinert. Men på den tiden fantes det ikke enda noen vaksine for koronaviruset. – Det vil si at strategien tok utgangspunkt i bevisst spredning av viruset, selv om regjeringen benekter dette offentlig. Det fantes ingen erfaringer som tilsa at den påståtte flokkimmuniteten skulle oppstå. Etter mer enn 18 måneder var den fortsatt uteblitt, sier Svensson. Han mener svenskene håndterte koronaen som et influensavirus og ikke et pandemisk virus. – Med sin befolkning på 1,4 milliarder tok Kina fatt i storsleggen, mens Sverige fant fram den minste pinsetten i verktøykassen, sier forskeren. I bølge to, som begynte i november 2020, ble tiltakene i Sverige strengere enn de hadde vært i den første smittebølgen. – Våre tall viser likevel at tiltakene kom for sent og ikke var strenge nok. Den andre bølgen ble dødeligere enn den første. Også i denne perioden var det mange flere smittede, syke og døde enn i de andre nordiske landene, sier Svensson. Like forutsetninger, ulik håndtering og resultat Konklusjonen etter et og at halvt år med koronavirusets herjinger er at antallet alvorlig syke og døde i Sverige det høyeste i Norden. – Det innebærer konkret at flere tusen mistet livet unødig, og mange flere har blitt syke enn om den svenske håndteringen ikke var preget av forsinkelse og utilstrekkelighet, sier forskeren. Per innbygger er dødstallene i Sverige på samme nivå som Russland, Sør-Afrika og Iran, uten at mørketall er med i regnskapet. Dette er til tross for at landet har en godt utviklet økonomi med en liten, spredtbodd befolkning. Ifølge Svensson er Sverige uten tvil det nordiske landet som har blitt hardest rammet i form av dødelighet i pandemien. Og vi vet at de sosiale, kulturelle og økonomiske forutsetningene i Norge, Sverige og Danmark er svært like. – Tenk hva som hadde hendt om det hadde gått lengre tid før vi fikk vaksinen. Veldig mange flere ville blitt syke og mistet livet, sier Svensson. Hva skal vi gjøre neste gang? Koronapandemien er verken den første eller siste pandemien som vil ramme verden. Forskerne er derfor opptatt av å trekke noen lærdommer fra håndteringen av koronaviruset i de ulike landene. – Vi ser at den svenske håndteringen ikke har fungert. Det nytter ikke å vente og se før tiltak eventuelt innføres, sier Svensson. – Det gjelder å være forut for spredningen dersom vi skal oppnå færrest mulig syke og døde. Det er flott å vaske hendene og holde avstand, men til syvende og sist er det smittespredningen som fører til sykdom og død. Det må utarbeides en plan, og den må følges. Vår modell viser at det var mulig å forutse konsekvensene av smittespredning. Tiltak må iverksettes enten med et føre-var-prinsipp, altså med utgangspunkt i det sikre før det usikre eller på grunnlag av de faktiske sammenhengene mellom smitte, sykdom og død, sier han. Referanser: Göran Svensson og Rocio Rodriguez: A Laissez-Faire Strategy Marked by Blinkers to Fulfill Established Pandemic Goals—The Case of Sweden.   International Journal of Environmental Research and Public Health . 2021.   Sammendrag . Doi.org/10.3390/ijerph18189551 Göran Svensson mfl.:   Predictability of COVID-19-related morbidity and mortality based on model estimations to establish proactive protocols of countermeasures . Scientific Reports, 2021. Doi.org/10.1038/s41598-021-93932-z Tekst: Tove Rømo Grande, seniorrådgiver i forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg!  Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .   

  
• Teaching is a profession in crisis

  kunnskap-kristiania / 2023 / 12 / teaching-is-a-profession-in-crisis

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Leila Ferguson on teachers' situation “Lack of training, unattractive working conditions and inadequate funding all undermine the teaching profession and aggravate the global learning crisis. UNESCO has always placed teachers at the heart of the fight for the right to inclusive and quality education. There is an urgent need to better recognise this profession on which the future of our children depends”. ( UNESCO Director-General Audrey Azoulay, 2022)   While the teaching profession was previously held in high regard, teachers in many countries are no longer privy to such respect. T eacher education programmes and schools around the world are struggling to recruit and UNESCO has sounded the alarm on the global teacher shortage crisis .   There are multifarious explanations for the current lack of qualified teachers and high dropout rates from teacher education and the teaching profession . In the digital age acknowledge building is de-valu ed and students may have illusion s of expertise and skewed views of knowledge .  Teachers need help to regain pride, status and professionalism around the world. This article offers  5 steps to help teachers as well as students meet changing society .   The de-valuing of knowledge building and the rise of information managing   A key characteristic of the digital age , in general , and the smart phone in particular, has been the proliferation and ease of access to information.   Given the convenience, speed and relative cheapness of smart phones , the need to ponder over tricky quandaries , or take the time to jog one’s memory, have been virtually eliminated: “Googl e it” has become the solution to almost every possible imaginable problem . I t thereby follows that y oung people question the value of struggling to comprehend and build a knowledge base ( knowledge building ) over accessing, using and , ultimately forgetting snippets of information.  T he relative value of knowledge acquisition , elaboration and deep understanding has been eroded . This initial decline plummeted even more steeply with the advent of artificial intelligence solutions like C hat GPT , which has left academics around the world struggling to keep up with how to test students’ ability to understand, analyse and apply what they are supposed to learn through their studies , and students struggling to comprehend why they should bother.     Everyone’s an expert Current trends in educational approaches , including inquiry- and problem-based learning , aim to maximize student activity, and perhaps counter passivity . T hey emphasis e students’ ability to ask novel questions , gather relevant information and use it to present innovative solutions. These are twenty-first century skills that may help young people to engage in lifelong learning . But there are empirical and theoretical reasons to critique this kind of didactic approach , and these student-centred methods h ave been heavily criticized for downplaying the importance of knowledge .   Coupled with omni-presen t, ever - alluring online resources like Khan Academy and YouTube tutorials , that explain complex phenomena in simple steps , digital technology may be contributing to young people assum ing expertise, or fall ing for the “easiness effect”. This means that  people feel like experts without really understanding complex issues or phenomenon, and, once again, reducing their experienced need (and motivation) for schooling.   All opinions are equal     When “everyone’s an expert” and “facts are lies ”, it can be tempting to believe that facts and opinions are the same thing , and that they are constantly evolving , at neck-break speed . In  our “ p ost-truth era” , it has become difficult, exhausting even, for laypeople to judge the veracity of information. If, indeed, everyone is an expert, then it becomes tempting for individuals to discount scientific research in light of their own “theories and research ”, often conducted on social media and available to them because algorithms are trained to give the reader more of what they already “know ”. And let’s face it, i f all opinions are equal, then why should students listen to their teachers – what do they have to teach them?     A ll of the above can lead to apath y and confusion in students, and teachers who struggle to motivate them .    Five s uggest ions for change If students are going to rely on solutions from artificial intelligence and search engines , they need to be able to make judgements about what they read and who has written it. In today’s world that also includes knowledge about how knowledge is produced and made available to us.  Here are some research-based suggestions from educational psychology that teachers can implement to motivate and empower their students, and themselves.    Teach critical thinking . Since information is always at the tip of their fingers, students need deep knowledge in order to judge other knowledge claims and the ir validity . Furthermore, they need to be wary of echo chambers and willing to engage with views that conflict with their own. They need help from teachers to become critical thinkers.    Build advanced views of knowledge. Anything goes views of knowledge and science - skepticism that plague students in the digital world  are actually a necessary stage of young people’s developing views of knowledge. T o help students to move beyond this and develop more advanced views of knowledge , teachers can open up scientific and argumentative methods and processes for students , showing them how science and its discourse evolves over time.    Teach sourcing skills . To help students , teachers can stress the importance of checking the source of information . Sourcing skills like checking author s’ motives, credentials and perspective, can be taught in schools by teachers with deep knowledge of their discipline .     Teach knowledge building practices. Teachers can combine inquiry and direct learning , so that students have the knowledge they need to ask good questions and to realise what knowledge they lack , or the motivation to do so . Everyone who has ever immersed themselves in a larger task knows that learning more ultimately leads to realizing how much they do not understand. However, the greatest predictor of students’ learning is precisely that – the prior knowledge that they have when they start working with a topic.    Teacher educators and researchers also have a role to play in conducting r igorous and relevant research that they communicate , and raising teachers’ awareness of the importance of using evidence-based practices and teaching them how they can integrate this into their practice .       Text: Leila Ferguson, Professor, Department of Health Sciences, Kristiania This text was first published at Science Norway on the 28th of November 2023 titled "T eaching is a profession in crisis ". References: Alexander, P.A. (2018). Information Management Versus Knowledge Building: Implications for Learning and Assessment in Higher Education. In: Zlatkin- Troitschanskaia , O., Toepper , M., Pant, H., Lautenbach, C., Kuhn, C. (eds) Assessment of Learning Outcomes in Higher Education. Methodology of Educational Measurement and Assessment. Springer.    Braasch , J. L. G., Bråten, I., Strømsø, H. I., Anmarkrud , Ø. & Ferguson, L. E. (2013). Promoting secondary school students’ evaluation of source features of multiple documents. Contemporary Educational Psychology , 38, 3, 180-195.    De Jong , T. et al . ( online first ). Let's talk evidence – The case for combining inquiry-based and direct instruction. Educational Research Review , 39.   Dobson, S. (2023): Why universities should return to oral exams in the AI and ChatGPT era. T he Conversation . Accessed 01.09.23 https://theconversation.com/why-universities-should-return-to-oral-exams-in-the-ai-and-chatgpt-era-203429     Ferguson, L. E. (202 1 ) . Evidence-informed teaching and practice-informed research. Zeitschrift für pädagogische Psychologie , 35 (2-3), 199-208 .   Kirschner, P. A., Sweller , J. & Clark , R. E. (2006). Why minimally guided instruction does not work: An analysis of the failure of constructivist, discovery, problem-based, experiential, and inquiry-based teaching. Educational Psychologist , 41 (2), 75-86 .   Munthe , E. & See, B. H. (2022). Å rekruttere og beholde lærere i barnehage og skole – et kunnskapsgrunnlag . Kunnskapssenter for Utdanning , University of Stavanger.    Scharrer , L., Rupieper , Y., Stadtler , M., & Bromme , R. (2016). When science becomes too easy: Science popularization inclines laypeople to underrate their dependence on experts. Public Understanding of Science , 26 (8) , 1003–1018   Sinatra, G. M. & Lombardi, D. (2020). Evaluating sources of scientific evidence and claims in the post-truth era may require reappraising plausibility judgments. Educational Psycholo gist , 55 ( 3 ) , 120–131.   UNESCO (2022). World Teachers’ Day: UNESCO sounds the alarm on the global teacher shortage crisis ( Unesco Press Release, accessed 30.08.23) Varkey Foundation (2018). Global t eacher s tatus i ndex . (Accessed   30.08.23)   We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Fem tips for å bli supermotivert etter ferien

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / fem-tips-for-a-bli-supermotivert-etter-ferien

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Selvledelse Er ferien virkelig over? Og sommeren på hell? Et helt år til neste sommerferie? Da jeg kom tilbake på jobb etter ferien, tok det litt tid før jeg jeg kom i gang igjen. Hvordan skal jeg motivere meg til å starte opp igjen med full energi? Den første dagen på jobb fant jeg jeg frem penn og papir, og begynte å skrive, og drømme. Hva gleder jeg meg til nå? Jeg trengte å lage mitt fremtidsbilde. I tillegg lagde jeg meg en liste over ting jeg skulle gjøre for å raskest mulig få opp motivasjonen og finne frem til riktig fokus. Det ble en 5-trinns liste. Hva med deg? Er du supermotivert til å starte opp, eller trenger du å foreta deg noe for å komme i riktig jobbmodus? Her er min liste. Se om noe passer for deg. Les også: Selvledelse for kunnskapsarbeidere Tips 1: Få oversikten Se over kalenderen din frem til jul eller velg deg et kortere perspektiv. Hvilke oppgaver, prosjekter og frister har du foran deg? Er det en realistisk plan? Hva er dine viktigste mål og oppgaver? Professor Morten T. Hansen ved University of California har gjort en studie som viser at de som valgte å prioritere noen få arbeidsoppgaver og satset helt og fullt på disse, i gjennomsnitt presterte 25% prosentpoeng høyere enn dem som hadde mange prioriterte oppgaver. Å få oversikt over sine få prioriterte oppgaver gir deg ro og fundamentet til å lykkes.  Les også:   Selvledelse til beste for andre Tips 2: Sett av tid til møter med deg selv  Booke inn møter med deg selv der du kan jobbe med egne oppgaver og forberede deg til møter og prosjekter som kommer. Samle sammen alle små oppgaver som bare tar noen minutter og sett av tid til å ta tak i dem. Det er deilig å huke av på gjøre-listen. Da opplever du både stolthet, mestring og økt motivasjon, fremholder professor Sonja Lyubomirsky ved Institutt for psykologi ved University of California. Les også: Seks råd for å endre hverdagsvaner etter pandemien Tips 3: Bli mer effektiv på e-post Sett av en bestemt tid til å gå gjennom dine e-poster. Hold deg til din «e-post tid», eksempelvis en time. Når tiden er ute, går du over til dine andre oppgaver. Slik hjelper du deg selv til å jobbe fokusert. Les også:   Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet  (antologi fra Høyskolen Kristiania) Tips 4: Lag deg et inspirerende fremtidsbilde  Bedrifter og ledere bruker visjoner for å skape mening og inspirasjon. Professor Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI hevder at kjernen i ledelse er å kommunisere et bilde av fremtiden, - en visjon, som bidrar til å inspirere medarbeiderne til ekstra innsats. Dette kan vi alle gjøre: Lage et personlig fremtidsbilde som viser vei og inspirerer. Hvilke mål ønsker du å oppnå? Skriv ned ditt ønskede scenario, og skriv det slik at det allerede har skjedd. Inkludere også private mål. Hva ser du frem til å gjøre i høst? Hvem vil du treffe og omgås? Hva annet ønsker du å gjøre under høsten? Når du leser ditt fremtidsbilde, kan du teste om bildet gir deg ønsket effekt: Smiler du? Får du en positiv følelse av stolthet og glede? Les også: Bli aktør i ditt eget liv Tips 5: Myk start Det kan være smart å starte litt rolig rett etter ferien. Gå ut i lunsjen, snakk med kolleger, ta noen kortere dager. Det er fortsatt varmt og lyst ute, så husk å nyte sensommeren.  Hva gjør du for å komme i en positiv jobbmodus? Referanser: Hansen, Morten T (2018). Suveren på jobb. Hvordan de beste gjør mindre, jobber bedre og oppnår mer. Oslo: Kagge Forlag. Lyubomirsky S. 2008. Lyubomirsky, S. (2008). The how of happiness: A scientific approach to getting the life you want. New York: Penguin Press. Arnulf, Jan Ketil (2013). Kommunikasjon og ledelse. I Brønn, Peggy Simcic og Jan Ketil Arnulf (red.) Kommunikasjon for ledere og organisasjoner (s.125-148). Fagbokforlaget: Bergen. Denne verktøyartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania, og første gang publisert 12. august 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin. Tekst: Høyskolelektor Ann Ahlqvist, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no . 

  
• Verdien av stillhet

  kunnskap-kristiania / 2026 / 2 / verdien-av-stillhet

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Indre ro Vi lever i en tid der hvert øyeblikk kan fylles – av lyd, informasjon, samtaler, varsler og tanker.   Vi bader ikke i stillhet. Vi bader ikke i krystallklart skogsvann. I dag bader vi i tv-serier med   cliffhanger   etter   cliffhanger , i sosiale medier, i nyheter og i   dating   apper. I hysteriet føler vi oss uren, overveldet, sliten. Stillheten har blitt et sjeldent landskap, nesten et fremmed språk. Likevel finnes det i oss en lengsel etter noe roligere,   dypere,   enklere – en lengsel etter å høre det som ikke kan sies med ord.   Stillheten er ikke et fravær av liv, men livets egen   bakgrunnstone . Den er stedet alt oppstår fra, og stedet alt vender tilbake til når ordene har stilnet. I stillheten blir vi mer enn våre roller, våre meninger og våre historier. Vi blir lyttende vesener, åpne for den intelligensen som alltid har bodd i oss.   Å vende tilbake til stillheten   Vi   skal vende tilbake,   ikke som et mål, men som en måte å være på. En påminnelse om at visdom ikke finnes i mer lyd, mer kunnskap, eller mer tempo – men i evnen til å stanse, lytte og virkelig være til stede.   I podkasten   SAND   blir den åndelige læreren   Adyashanti   invitert til samtale med Dr. Gabor   Maté .   «Fortell om stillhet», sier   Maté . Adyashanti   svarer: «Jeg tror det er åpenbart at vi ikke verdsetter stillhet som en del av kulturen vår. Ved første øyekast virker stillhet ubrukelig. Det er jo bare stillhet! Men våre stille rom gir oss tilgang til å dykke under den typen rasjonalitet som ofte er irrasjonell – og leder oss til en åpen dør.»   Visdom gjemmer seg i stillheten   Vi trenger ikke mer informasjon eller kunnskap, men visdom.   Visdom   har sitt gjemmested   i stillheten. Når du er stille, ser og lytter, våkner en dypere intelligens i deg – en invitasjon til å la stillheten lede dine ord og handlinger.   I George Bernard Shaws velkjente skuespill   St. Joan , basert på historien om Jeanne d’Arc fra 1400-tallet, møter vi en bondejente som hevder å høre Guds stemme. Hennes tro på at hun er utvalgt av Gud fører henne til å lede den franske hæren i kamp mot engelskmennene. Kongen og mange andre rundt henne er skeptiske, da de selv ikke hører Gud. Kongen sier: «Å, stemmene dine, stemmene dine. Hvorfor kommer ikke stemmene til meg? Jeg er konge, ikke du!»   Joan svarer: «De kommer til deg, men du hører dem ikke. Du har ikke sittet ute på marken om kvelden og lyttet etter dem. Når angelus-klokkene ringer, korser du deg og er ferdig med det. Men hvis du lyttet til vibrasjonene i luften etter at klokkene har stilnet, ville du høre stemmene like godt som jeg gjør.»   Stillheten venter ikke på oss i fjerne fjell eller klostre Shaw snakker ikke nødvendigvis om Gud, men om menneskets indre stillhet – en stillhet som gir rom for vår intuisjon. En stemme fra naturen, ikke fra   reels , lydbøker eller konstant   tankekjør. Stillhet er ikke en flukt fra virkeligheten, men en vei inn til den. Gjennom å omfavne stillheten kan vi gjenoppdage evnen til å lytte – ikke bare til verden utenfor, men også til oss selv.    Hvor finner vi stillheten?   Stillheten venter ikke på oss i fjerne fjell eller klostre. Den er her, midt i alt. Mellom to pust, i pausen før du svarer, i øyeblikket du legger telefonen fra deg og lar verden få være stille et øyeblikk.   Vi tror ofte vi må finne stillheten, men sannheten er at stillheten alltid finner oss – så snart vi slutter å fylle rommet. Den er ikke noe vi må skape, bare noe vi må huske.   Kanskje er det nettopp nå du kan begynne å øve: Lukk øynene i noen sekunder. Kjenn kroppen puste. La verden få være uten at du prøver å gripe den. Legg merke til hva som skjer når du ikke gjør, men bare er.   For i stillheten begynner livet å tale igjen. Og når du lytter, vil du oppdage at visdommen du har lett etter, alltid har hvisket i ditt eget indre.   Så — lytt. Ikke etter lyd, men etter livet som lever stille i deg.   Tekst: Håkon Njøten , høyskolelektor, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania.  Denne saken ble først publisert i Harvest Magazine den 28. november 2025 under tittelen " Verdien av stillhet ".  Referanser: Nguyen, T. T., Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2018). Solitude as an approach to affective self-regulation. Personality and Social Psychology Bulletin , 44(1), 92–106.  Weinstein, N., Vuorre, M., Adams, M., & Nguyen, T.-V. (2023). Balance between solitude and socializing: Everyday solitude time both benefits and harms well-being. Scientific Reports , 13, Article 21160.  Bernardi, L., Porta, C., & Sleight, P. (2006). Cardiovascular, cerebrovascular, and respiratory changes induced by different types of music in musicians and non-musicians: The importance of silence. Heart, 92(4), 445–452.  Manocha, R., Black, D., Sarris, J., & Stough, C. (2011). A randomized, controlled trial of meditation for work stress, anxiety and depressed mood in full-time workers . Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine, Article 960583.  Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .    

  
• Bridging the gap between art and science

  kunnskap-kristiania / 2021 / 09 / bridging-the-gap-between-art-and-science

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Artistic Research When Johannes Kepler drew musical notes in his books reflecting on the universe as a harmony in music and when Albrecht Dürer developed the linear system in painting based on scientific calculations, science, humanities, art, knowledge production, epistemology had not yet been exposed to systematic institutionalisation and claustrophobic categorisation. Kepler, the scientist, and Dürer, the artist, shared basic ways of producing knowledge and approaching their material, e.g., by observing, by finding patterns and by conceptualizing. To them mixing the fields of art and science did not represent a schism, it offered possibilities and solutions they could not have accessed by treating either field separately. Read also: Kunnskap Kristiania, the Innovation Issue  (E-magazine) What qualifies as Artistic Development Work? Today Artistic Development Work presents us with an opportunity to enhance our perception of art, science and academia in general. Art is intrinsically reflective, researching and investigative, so what kind of artistic activity qualifies as Artistic Development Work and not simply as art? Whereas making art contains different forms of reflection and knowledge production the primarily objective is production of art within a given artistic community, i.e., a given art product being the main goal. Artistic Development Work, on the other hand, attempts in and through the art production (the process and the practice) not only to participate in and contribute to the artistic community, but also to gain an epistemological outcome of art making and art practice, i.e., to what we comprehend and cognize. Thus, Artistic Development Work includes a wide range of explorative and reflective methods, concepts, and ideas rooted in the making of art. Read also: Project Management at the Theatre   Useful beyond the sphere of art Since the focal point of Artistic Development Work is to create new knowledge within a given area there is generally a strong emphasis on developing new methods and practices. This exploratory – and not explanatory – approach to research is often seen as contrary to traditional scholarly research. However, Artistic Development Work-methods have turned out to be useful also beyond the sphere of art. Artistic Development Work-projects are documented to intertwine with non-artistic projects on a variety of fields such as gender issues, environment, political matters, globalization etc. Perhaps the most tangible example of the benefits of Artistic Development Work-methodology in science is the concept of art-science. Typically, art-science projects are conducted as artist-in-residence programs. The artists may function as advisors, collaborators, interlocutors or give workshops or work on an artwork. Fusion of science, technology and arts The STARTS (Science + Technology + Arts)-project, initiated and funded by the European Commission, is an emblematic example of how art-science can contribute to technological innovation safeguarding human needs and values. The fusion of science, technology and arts has shown how transdisciplinary approaches can handle complex challenges not only within the realm of science and technology, but also with regards to organizations and organizational structures. Read also:  Skapte nye forbindelser mellom sang, dans og skuespill  (in Norwegian) Platform for transdisciplinary collaboration Kristiania University College is an adequate platform for transdisciplinary collaboration. Health sciences, innovation and technology are obvious areas where Artistic Development Work can be involved in developing new knowledge and new methods and simultaneously gain experience with and insight into theories and methods beyond art and Artistic Development Work. As the largest centre of arts education in Norway, the School of Arts, Design and Media at Kristiania is a crucible of creativity and learning. Students meet music, dance, film, music theatre, creative writing, acting, and more under the same roof while Artistic Development Work is grounded in a diverse academic environment. Read also:   Bak musikkbransjens glamorøse fasade (in Norwegian) Tool for reaching out Together a variety of disciplines from seemingly adversarial professional zones can bridge the academic gap between art and science. Transdisciplinary collaborations within Kristiania could even be used as a tool for reaching out, initiating research alliances and partnerships with both public institutions and private companies, nationally as well as internationally. So, the paradigmatical gaze of the scientist can indeed be combined with the mystifying gaze of the artist researcher. Or maybe that is the wrong way to put it. Perhaps there is a closer affinity between the scholar’s approach to finding out and the artist’s way of exploring than institutional borders suggest. Furthermore, the typical meeting the extraordinary, the typical linked with the idiosyncratic, the general facing the individual etc. is not only enriching both science and Artistic Development Work in itself, but also forcing us to continuously revaluate what science and research is all about, and eventually spur us on to find what we are not looking for. Reference: This article is first published in  Kunnskap Kristiania, The Innovation Issue  (link to E-magazine) released on August 19, 2021. Text: Associate professor Ole Egeberg, School of Arts, Design and Media, Kristiania University College. We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .        

  
• Scandinavian responses to a crisis

  kunnskap-kristiania / 2024 / 05 / Scandinavian-responses-to-a-crisis

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA:  Magde Mohamed Nour on crisis communication during COVID-19 Renowned for their robust healthcare systems and superior living standards, Scandinavian nations faced a rigorous test during the covid -19 pandemic. Despite their intertwined geographical and cultural links, Denmark, Sweden, and Norway unfolded divergent approaches to combating this unseen adversary, revealing subtle nuances within their governance, public health strategies, and communication methodologies.     C rafting a c ollective r esponse   Navigating uncharted territories , Scandinavian leaders harnessed a range of communication strategies, intertwining scientific rationale, public health imperatives, and a plea for collective responsibility. Messages were crafted to instruct and inspire, motivate, and mobilize their nations toward a common goal. Sweden, for instance, emphasized tolerance and a collective, sustainable approach, advocating for methods their society could uphold for an extended duration. Norwegian communications interwove messages of nationalism and solidarity, while Denmark ensured the transparent conveyance of their strategies and rationale, aiming to nurture understanding and compliance among citizens.   A c risis u nfolds   As covid -19 relentlessly threaded its way across the globe in early 2020, Scandinavian countries were not invulnerable despite being shielded by their adept healthcare frameworks . All three nations, Denmark, Sweden, and Norway, recorded their inaugural cases in February, swiftly followed by escalating infection rates and mortality. An intimate examination  discloses the profound and intriguing ways these nations navigated policy making, crisis management, and public communication during these pivotal times.   Diverse s trategies, a c ommon e nemy   In its initial response, Sweden adopted a conspicuously lenient approach, eschewing stringent lockdowns and placing a substantial emphasis on individual responsibility, with advice and recommendations taking precedence over enforced restrictions. Swedish Prime Minister Stefan L ö fven encapsulated this sentiment, underlining the pandemic ' s enduring nature and asserting that individuals' diligence and adherence to guidelines were crucial for national wellbeing.    Conversely, Norway and Denmark implemented stricter and more authoritarian measures. Norway enacted the  National Preparedness A ct and executed a lockdown, ensuring comprehensive awareness through multilingual alerts to citizens and foreign investors alike. In response to a concerning surge in cases, Denmark introduced new policies, amended existing legislations, and enforced measures, such as social gathering restrictions and border controls, to curb the spread of the virus.   Unveiling r esilience and f lexibility   The responses from these countries reveal discrepancies in their immediate strategic approaches and showcase their systemic resilience and flexibility in adapting to an evolving crisis. Although Sweden's more lenient approach was met with global scrutiny, the various strategies in the Scandinavian countries were deeply entrenched in the respective nations' socio-cultural, political, and administrative contexts.   A tension between decentralized and centralized management   Intriguingly, the pandemic highlighted the tension between decentralized and centralized management within the healthcare systems of these nations. Denmark and Norway, utilizing centralized decision-making, could promptly enact comprehensive policies, such as lockdowns and movement restrictions. Meanwhile, Sweden ' s decentralized model placed significant autonomy in the citizens' hands, aligning with their historically ingrained values of personal freedom and responsibility.   The r ole of i ndividuals as a ctive p articipants   Beyond policy making and strategy implementation layers, the Scandinavian responses collectively illuminated the indispensable role of the individual. Through public address, leaders of these nations acknowledged the intrinsic value of each citizen ' s contribution, crafting a narrative where every person became a pivotal component in battling the pandemic.   S trategies for the f uture   While the contours of the covid -19 responses among the Scandinavian nations diverged, unity prevailed as a common thread: in adherence to recommendations, compliance with restrictions, and a shared commitment to societal well-being.    The strategies adopted by each country offer unique insights into their governance structures, public health systems, and societal values, providing a rich tapestry for comparative analysis and facilitating future learning and preparedness for the global challenges that lie ahead. covid -19 underscored that while a virus may not respect borders, a unified, well-communicated approach rooted in a country ' s socio-political context is paramount in steering through such crises. It serves as a reminder that the collective actions of individuals, guided by clear, compassionate, and coherent leadership communication, form an invaluable asset in confronting adversities that span across nations.   Tekst: Magde Mohamed Nour, P h.d. -candidate, Department of H ealth Sciences, Kristiania. This text was published at Science Norway on 3rd of April 2024 titled " Embracing unity: how Scandinavia responded to combat Covid-19 ".     References :   Bjørkdahl , K., Kjeldsen, J. E., Villadsen , L., & Vigsø , O. (2021). Argumentum ad solidaritatem :  Rhetorical Leadership Strategies in Scandinavia During COVID -19. In Communicating COVID - 19 (pp. 163-184). Springer.   Christensen, T., & Lægreid , P. (2020). Balancing governance capacity and legitimacy: how the Norwegian government handled the COVID ‐19 crisis as a high performer. Public Administration Review , 80(5), 774-779.   Lemke, T. (2015). Foucault, governmentality, and critique . Routledge.   Yarmol -Matusiak , E. A., Cipriano, L. E., & Stranges , S. (2021). A comparison of COVID -19 epidemiological indicators in Sweden, Norway, Denmark, and Finland. Scandinavian Journal of Public Health , 49(1), 69-78.   We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Slik trener verdens beste 100 meter-løpere

  kunnskap-kristiania / 2021 / 03 / slik-trener-verdens-beste-100-meter-lopere

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Treningsvitenskap Hurtighet er en egenskap som i stor grad er genetisk bestemt og lite trenbar sammenlignet med for eksempel styrke. Kun noen hundredeler av et sekund skiller seier fra en plass utenfor pallen i internasjonale mesterskap. De fleste sprintere i verdenstoppen klarer ikke å forbedre sin prestasjon med mer enn cirka én prosent fra 20 års-alderen og frem til de når sitt maksimale prestasjonsnivå 5-10 år senere. En viktig forutsetning for fremgang og plass på pallen vil være en kunnskapsrik trener som kjenner de grunnleggende treningsprinsippene og vet hvilke krav som stilles til utøveren for å maksimere prestasjonen.   Les også: Tren deg sprek på hjemmekontoret Forsket på treningen til de beste sprinterne Vi har sammen med professor Stephen Seiler ved Universitetet i Agder og professor Øyvind Sandbakk på NTNU gjennomført en litteraturstudie av treningen til verdens beste sprintere. Studien baserer seg på både forskningslitteratur og treningsanbefalinger fra anerkjente sprinttrenere. Resultatene av studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sports Medicine Open. Vi finner blant annet at de beste praktikerne ligger mange steg foran forskningen i hvordan de anvender treningsmetoder og allmenne treningsprinsipper til prestasjonsutvikling. I denne artikkelen løfter vi frem noen hovedmomenter fra studien slik at du får et innblikk i hvordan verdensledende sprintere gjennomfører sin trening. Les mer:   Trening med dekk gir økt styrke og utholdenhet Fire sentrale treningsprinsipper Sprintere benytter seg av en rekke grunnprinsipper for sin trening. De viktigste treningsprinsippene er: 1) spesifitet, 2) progresjon, 3) variasjon og 4) individualisering. Riktig anvendelse av disse prinsippene skaper gode forutsetninger for prestasjonsutvikling og reduserer risikoen for skader. Spesifisitetsprinsippet: Skal du bli god til å løpe fort, må du trene på å løpe fort. Mens forskningslitteraturen stort sett anbefaler at sprintløping skal foregå med 100% innsats, har de beste praktikerne erfart at man får bedre effekt av å senke intensiteten til 90-95% av sin maksimale løpsfart, spesielt i grunntreningsperioden. På denne måten klarer man å gjennomføre større treningsvolum. Sprintere gjennomfører slike «nøkkeløkter» 2-3 ganger per uke. Mindre spesifikke treningsformer som styrke og spenst brukes som supplement, spesielt i grunntreningsperioden. Progresjonsprinsippet: Fra treningsoppstart på høsten og frem til jul økes treningsmengden gradvis. Fra nyttår og fram til sesongstart er det en gradvis økning i intensitet, samtidig som treningsmengden reduseres. Det meste av grunntreningen gjennomføres med joggesko på mykt underlag (f.eks. gress), men etter hvert som sesongen nærmer seg, gjennomføres mer og mer løping med piggsko på friidrettsbane. Prinsippet om variasjon: Ensidig og monoton trening fører til raskere stagnasjon og økt skaderisiko. Sprintere løser dette ved å vektlegge ulike egenskaper til ulike tider gjennom treningsåret. Den mest vanlige periodiseringsmåten er å prioritere styrke og løpsvolum på høsten, akselerasjonshurtighet gjennom vinteren, mens toppfart får hovedfokus gjennom våren og sommeren. Prinsippet om variasjon er nærmest fraværende i forskningslitteraturen. Det kan skyldes at de fleste forskere ønsker å undersøke effekten av enkeltvise variabler.   Prinsippet om individualisering: Mens de fleste forskningsbaserte treningsoppleggene er basert på at alle skal trene likt, er det ingen topputøvere som gjennomfører identiske opplegg. Treningsarbeidet må individualiseres på grunnlag av prestasjonsnivå, kroppslige forutsetninger, treningstilstand, treningshistorikk, alder og restitusjonsevne. Sprintere i 20-25 års-alderen tåler gjerne mer trening enn utøvere som er 30 år eller eldre. De mest eksplosive utøverne må som regel være mer forsiktige med for mye trening på høy fart. Vi vil advare yngre og dårligere trente utøvere mot å kopiere treningsmengdene til godt trente utøvere på høyt prestasjonsnivå. Sprintløping er forbundet med høy skaderisiko, og det motsetningsfylte ordspillet «man må gå sakte fram for å bli raskere» er høyst gjeldende Les også:   Slik kom Marit Bjørgen tilbake på vinnersporet Treningsmetoder og treningsdosering Sprintere benytter seg av ulike treningsøvelser og -metoder for å forbedre akselerasjon, toppfart og spesifikk utholdenhet, som er evnen til å holde hele distansen. I tillegg gjennomfører de en del løping på lavere intensitet, spesielt i grunntreningsperioden. Dette gjør de for å restituere seg raskere etter intensive løpsøkter og styrkeøkter. I tabellen nedenfor gir vi en kortfattet oppsummering av treningsmetoder og doser som verdensledende sprintere benytter på spesifikke løpsøkter. Artikkelen fortsetter etter tabellen.            Fokusområde Distanse Intensitet Pauser Totalt øktvolum              Akselerasjon 10-40 m >98% 2-6 min 100-300 m Toppfart 20-40 m m/flying start* >98% 4-15 min 50-150 m Spesiell utholdenhet 80-150 m >95% 8-30 min 300-900 m Repetert sprint 60-80 m 90-95% 2-4 min** 600-2000 m Motstandsløp 10-30 m >95% 3-6 min 50-200 m Restitusjonsløp 100-300 m 60-70% 1-3 min 1000-2000 m Treningsmetoder og dosering. *Flying start vil si at utøverne bruker 30-40 m til å bygge opp farten gradvis før de gjennomfører den planlagte distansen med maksimal hastighet. Intensitet er prosent av maksimal løpsfart. **Her kan seriepausene være 10-15 min. I grunntreningsperioden gjennomfører sprinterne gjerne 2-3 ukentlige økter med styrke/spenst. Typiske øvelser kan være knebøy, frivending, rykk, hopping med vekter, trappehopp og hopp over hekker. Mengden av slik type trening avtar etter hvert som sesongen nærmer seg. Trenere og utøvere er svært opptatt av at slik supplerende trening ikke skal gå på bekostning og redusere kvaliteten på de 2-3 ukentlige sprintspesifikke løpsøktene.   Sprintere fokuserer mye på teknikk under de spesifikke løpsøktene, spesielt i grunntreningsperioden. I treningen brukes løpsdrilløvelser , spesielt som en del av oppvarmingsrutinene. Formålet med slike øvelser er å forsterke og isolere spesifikke og hensiktsmessige bevegelser. Forskjellen på god og middels teknikk kan være vanskelig for folk flest å se med det blotte øyet, så i denne forbindelse er det viktig å ha en trener med erfaring og «falkeblikk». Les også: Koronarestriksjoner gjorde norske svømmere bedre enn noensinne Kan andre idretter lære av sprintere? Hurtighet er en viktig prestasjonsbestemmende faktor for mange andre idretter enn sprintløp i friidrett. For eksempel kan en spurtduell være avgjørende for kamputfallet i fotball. De fleste lagidretter baserer seg imidlertid mest på aerob energiomsetning, – trening du kan opprettholde over tid. Det vil ofte gå på bekostning av hurtigheten. Eventuell hurtighetstrening for slike idretter bør følgelig legges til perioder hvor trenings- og kampbelastningen er lav. Men under gjennomføring av hurtighetsøkter, har forskning vist at lagidretter med fordel kan anvende de samme treningsprinsippene og benytte de samme treningsmetodene som de beste praktikerne innenfor sprint. Referanser: Thomas Haugen, Stephen Seiler, Øyvind Sandbakk & Espen Tønnessen (2019): The training and development of elite sprint performance: an integration of scientific and best practice literature. Sports Medicine Open. 2019;5:44. Haugen T, Solberg PA, Morán-Navarro R, Breitschädel F, Hopkins W, Foster C. Peak age and performance progression in world-class track-and-field athletes. Int J Sports Physiol Perform. 2018; 13(9):1122-1129. Haugen T, Tønnessen E, Hisdal J, Seiler S. The role and development of sprinting speed in soccer . Brief review. Int J Sports Physiol Perform. 2014;9:432-441. Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 19. mars 2021 . Tekst: Førsteamanuensis Thomas Haugen og professor Espen Tønnessen, begge tilknyttet Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

  
• Synet på tid kan ha stor betydning for organisasjoners utvikling

  kunnskap-kristiania / 2022 / 06 / synet-pa-tid-kan-ha-stor-betydning-for-organisasjoners-utvikling

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Organisasjoners utvikling Hva er tid? Er det nærmest et komplett mysterium, som fysikeren Carlo Rovelli sier? Litteraturen og forskningen har frem til nå ikke forklart hvordan tiden egentlig fungerer. Matematikeren Isaac Newton fant ingen lov som skilte mellom fortid og fremtid, heller ikke de kvantemekaniske ligningene til Heisenberg, Schrødinger og Dirac. Selv ikke Albert Einstein kunne formulere en ligning som forklarte fortid og fremtid.   Tiden i endring   I organisasjonen kan tid sees på som historiske hendelser, avgjørende beslutninger og fremtidige mål, visjoner og strategier. Alt i organisasjonen er knyttet til tid: arrangere møter, overholde tidsfrister, formulere strategier og lage rapporter. I tradisjonell organisasjonsteori er tidsbegrepet basert på en lineær forståelse. Dette betyr at all utvikling er en rasjonell prosess, som kan planlegges, styres og kontrolleres. Tiden er kronologisk, det grekerne kaller Khronos.   Klokkens regelmessighet var en metafor for universet. På et tidspunkt har klokken sluttet å være et spørsmål. I stedet har det blitt svaret.  Fremveksten av industrialisering, oppfinnelsen av klokken og arven etter Frederic Taylors Scientific Management har gjort Kronos til det rådende perspektivet på tid. Den danske forfatteren Peter Høeg beskriver det slik: Klokkens regelmessighet var en metafor for universet. På et tidspunkt har klokken sluttet å være et spørsmål. I stedet har det blitt svaret.   Tiden i organisasjonen   Fenomenet tid dukker opp i organisasjonsteorien med jevne mellom. Her innordnes det pent og pyntelig det dominerende syn om hvordan vi tenker om organisasjonen; et spatialt objekt med definerte grenser, hvor ledere kan befinne seg både innenfor og utenfor de systemer de selv har skapt, lineære årsaks- sammenhenger og tendensen til å separere fenomener til variabler. Vi hevder at vi også ser på tid i samme perspektiv, som noe uavhengig av alt annet, lineært og kronologisk. «T iden» isoleres på en tidslinje, og vi konstruerer våre spørsmål, karriereplaner, modeller, håp og drømmer for både individet så vel som for organisasjonen rundt denne tidslinjen.   Kairos – den rette tiden   Det kan være andre perspektiver som kan gi økt innsikt. Vi kan se på organisasjoner som relasjoner og prosesser. I et radikalt prosessperspektiv er tid en pågående konstruksjon og rekonstruksjon. Når nåtiden skapes i samspill mellom mennesker, frembringes både tolkninger av fortiden og forventninger til fremtiden på samme tid. Grekerne kalte det Kairos, den rette tiden. Wittgenstein kalte dette for “the hurly burly of everyday life”.    Den ene viser tilbake på den andre og dette danner grunnlaget for handlingen i nåtiden, det levende nå. Organisasjonsteoretikeren Ralph Stacey kaller det det levende nå . Stacey ser på tid som en spirallignende bevegelse der tidligere hendelser kan forstås som et sett av erfaringer gjenfortalt i nåtiden, i lys av forventninger til fremtiden som mennesker skaper i nåtiden. I den levende nåtiden er fortiden og fremtiden ikke atskilt fra nåtiden. Det er i nåtiden vi kontinuerlig konstruerer fremtiden på grunnlag av begrensningene og mulighetene som har utviklet seg over tid som vår fortid.   Ingen mystikk   Med andre ord, fordi vi mennesker har en kapasitet til å samhandle med andre og fremkalle holdninger hos andre, kan vi inkorporere forventning i handlingen til nåtiden, og det inkluderer også umiddelbar rekonstruksjon av handlingers fortid, eller hukommelse om du vil, alt som grunnlag for å handle i det levende nået. Forventninger påvirker det vi husker til enhver tid, og det vi husker til enhver tid påvirker igjen nye forventninger.    Den ene viser tilbake på den andre og dette danner grunnlaget for handlingen i nåtiden, det levende nå. Det er i den levende nåtiden at fremtiden blir konstruert. Den hverdagslige kommunikative interaksjon mellom mennesker har med andre ord stor betydning hvordan organisasjoner utvikler seg.   Det er ikke noe mystisk i dette. Det er bare det at vi er så vant til å tenke fortid og fremtid som separate størrelser.   Det som skjer her og nå   Aksepterer vi ideen om det levende nå, betyr det at det ligger et stort potensial i det å delta og følge med på de hverdagslige samtalene i organisasjonen og være bevisst de rette øyeblikkene, Kairos. Dette fordrer at vi forlater spatiale forestillinger om organisasjonen som en ting eller system. Vi tenderer til å isolere organisatoriske fenomener fra sin opprinnelige sammenheng.    I stedet for å lete etter faktorer som fremmer eller hemmer innovasjon, kultur, forandring eller hva det måtte være, bør vi kanskje se på den grunnleggende byggesteinen for organisert virksomhet; interaksjon mellom mennesker. Det som foregår, det det prates om, hvilke temaer som dukker opp eller forsvinner. Dette er en temporær forståelsesramme. Organisasjonen er prosesser, iterasjoner og bevegelse over tid .    Lederen bør involvere seg i det som skjer her og nå. Vår involvering i nåtid er ikke lenger en endimensjonal prikk på en lineær tidsakse. De kommunikative handlinger har et transformativt potensial. Vi må være til stede her og nå.   Referanser:  Aasen, Tone Merethe og Amundsen Oscar, (2011) Innovasjon som kollektiv prestasjon, Gyldendal Akademisk.     Pedersen, Birgitte (2019) being (on) time – our relationship with time and temporality in organisational practice, Murmuration – journal of Transformative Systemic pracise, Vol 1.    Rovelli, Carlo (2011) Forget time-Essay written for the FQXi contest on The Nature of Time, Springer Science + Business Media.    Stacey, Ralph (2001) Complex Responsive Processes in Organizations, Routledege.   Tekst:  P rofessor Asle Fagerstrøm, Avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi og høyskolelektor Magne Johannessen, Avdeling for kommunikasjon, ledelse og markedsføring, begge ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg!    Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .          

  
• Studentene driver frem entreprenørskap

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / studentene-driver-frem-entreprenorskap

  KOMMENTAR: Studententreprenørskap For fem år siden, i 2016 troppet Statsminister Erna Solberg opp i 5. etasje i Kongensgate i Oslo for å markere åpningen av Loftet studentinkubator på Høyskolen Kristiania. Loftet bestod da av 250 rå hjemmesnekrede kvadratmeter, et halvferdig kjøkken og en stor og rik og nærmest grenseløs idé om å skape en yngleplass for entreprenørskapshoder. Vi hadde ingen medlemmer, ingen programmer, ingen finansiering, men mange heiarop. Sammen med ivrige studentene ble statsministeren drysset i konfetti, hun snakket om hvor viktig entreprenørskap er og feiret et potensiale.  Jeg kommer tilbake når dere har noe å vise til, sa Erna.  Les temamagasin:  Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (E-magasin) Hva kan Loftet vise til? Etter 5 år, hva har vi å vise til? Vi har skapt resultater som både er interessante, mangeartede og flytende. På et nivå er det enkelt å telle. Loftet har i kortere eller lengre perioder vært hjem for mange og mangeartede oppstartsbedrifter som Ikono, Gungir Barbells, Meraki Marketing. Vi har huset satsinger på alt fra grillz, menskopper til digitale markedsføringsbyrå. Vi har hatt en jevn strøm av åpne arrangementer for entreprenørielt interesserte.  Vi er tegnet inn på kartet som en del av Oslo kommunes innovasjonsdistrikt sentrum.  Samtidig er det utfordrende å fange og å telle seg frem til effekten av en enhet som ikke står stille. Loftet har utviklet seg mye over de fem årene. Det startet som en kreativ myldreplass for entreprenører og entreprenørielt interesserte. Det siste året har Loftet fokusert mer på inkubatorrollen. Siden februar 2021 har Loftet drevet et digital inkubatorprogram, som gir en strukturert oppfølging av utvalgte 11 bedrifter.  Vi har fått på plass en mentorordning med representanter for næringslivet. Våren 2021 lanserte vi en stimuleringordning som deler ut såkormidler til studentbedrifter.  Loftet har utvilsomt resultert i yngling. Vi har lykkes med å skape et tverrfaglig fellesskap med studenter på tvers av Kristiania, selv om vi fortsatt kan ønske oss å bli en del av bevisstheten til enda flere studenter. Vi har lykkes med å bygge en kultur som er sterk nok til å overleve korona-pandemien. Og kanskje viktigst, vi har lykkes med å ikke bare skape, men å opprettholde et entreprenørielt og eksperimenterende miljø der studentene er i førersetet. Les også: Hvordan tenker en entreprenør? Det entreprenørielle universitetet Satsingen på Loftet føyer seg inn i en utvikling der universitetet og høyskoler gjennom de siste ti årene har fått og tatt en stadig større rolle som samfunnsaktører som kan bidra direkte til økonomisk og sosial utvikling gjennom aktiviteter som går langt utover undervisning og forskning. Dette omfatter blant annet å gi starthjelp til oppstartsbedrifter, kommersialisere kunnskap, utvikle partnerskap og tilby entreprenørskapskurs og utdanninger. Begreper som det «entreprenørielle universitetet» eller det «engasjerte universitetet» har blitt presentert som det neste logiske steget i universitetenes utvikling, hvor ideen er å fostre relasjoner mellom universitetet, stat og samfunn til beste for alle. De ulike begrepene kan romme litt ulike dimensjoner, fra å utvikle kunnskapsbaserte oppstartvirksomheter eller enda videre, å integrere den tredje rollen i alle universitetets aktiviteter og praksiser. Høyskolen Kristiania har for lengst løftet entreprenørskap fra programnivå til institusjonsnivå som én av tre stolper i Kristianias strategi. Loftet er en del av denne strategien, som en satsing som skal bidra til å skape og forme det entreprenørielle Kristiania. Loftet manifesterer to sentrale bærebjelker i Kristianias vei til å bli en entreprenøriell utdanningsinstitusjon: studentsentrerthet og eksperimenteringsvilje.  Les også:  Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen Vilje til å eksperiementere Det er mange måter å ramme inn, designe, iverksette og opprettholde arbeidet med å fremme entreprenørskap blant studenter på. Loftet Studentinkubator var fra sin spede begynnelse et eksempel Kristianias vilje til å eksperimentere. Det betyr ikke at det ikke fantes en tydelig ambisjon. Loftet ble bygget med et mål om å bygge en entreprenøriell kultur og å lage gode rammer for at entreprenørskap skulle kunne vokse frem innenfor skolens vegger. Men målet var mangetydig, snarere enn spesifikt. Hvordan satsingen skulle se ut, hvordan den skulle måles, hvordan den skulle vokse var spørsmål uten ferdig definerte svar.  De åpne rammene ga Loftet muligheten til å eksperimentere og maksimere læring.  Mens voksende organisasjoner ofte blir institusjonaliserte, har Loftet evnet å forbli åpent og fleksibelt. Nye grupper av studenter bestemmer arrangementer og aktiviteter de neste 12 mnd. Det bidrar til at Loftet fortsatt er entreprenørielt, både i ånd og praksis. Les også: Slik kommer du i gang med designtenkning   Studentene i sentrum Studentsentrerthet er den andre bærebjelken, ved siden av viljen til å eksperimentere, i satsingen på Loftet. Det var Kristiania som tok initiativ til å etablere Loftet studentinkubator, men prosessen ble helt fra starten av forankret hos studentene. Loftet ble etablert med studenter som med-stiftere. Det fysiske rommet ble designet av skolens interiørarkitektstudenter. Loftets daglige drift er studentstyrt, med faglig støtte. De ulike lederne har mulighet til å forme Loftet, ta initiativ til satsinger, utforske muligheter og ta egne valg. Mens Loftet ble ledet av et kollegium det første året, har det hatt tydelige ledere de siste 4 årene som sammen med sin ledergruppe har satt klare fotavtrykk etter seg.  Dette utfordrer evaluering av resultater og måloppnåelse, siden målene endrer seg. Det er lettere å komme fra a til å hvis vi følger en rett linje. Men det var aldri det primære målet med Loftet. Satsingen skal gi ansvar og myndighet til studenter som legge forholdene til rette for at medstudenter kan forme egne virksomheter. I så måte er det helt naturlig og ønsket at Loftet både tar veier og omveier i sin utvikling. På vei mot det entreprenørielle universitet Loftet bidrar til å forme Høyskolen Kristiania som en entreprenøriell utdanningsinstitusjon. Satsingen har vært preget av at fornyelse er normen, snarere enn unntaket. Den har vært preget av en tro på at studentene er aktører, ikke passive mottakere av utdanning og læring. Vi deler dermed tankegods med Aalto University, som beskriver entreprenørskap som et skifte i kultur og et tankesett, utover den tradisjonelle betydningen av det å skape nye virksomheter. Når Kristiania skal virkeliggjør det entreprenørielle universitetet, må vi forvalte disse verdiene på en god måte. Å gi rom for eksperimentelle nysatsinger med studentene i fokus, er ikke bare av verdi for noen få studenter som faktisk yngler, det tjener oss alle. Referanser:  Farny, S., & Kyrö, P. (2013).  Entrepreneurial Aalto - Where science and art meets technology and business. In Entrepreneurship education conference, Helsinki, Finland, 26-27 September 2013 Scientific Association for Entrepreneurship Education. Verena Peer & Marianne Penker, 2016. "Higher Education Institutions and Regional Development," International Regional Science Review, vol. 39(2), pages 228-253, April. Sanchez Barrioluengo, M., & Benneworth, P. S. (2019). Is the entrepreneurial university also regionally engaged? Analysing the influence of university's structural configuration on third mission performance. Technological forecasting and social change, 141, 206-218. https://doi.org/10.1016/j.techfore.2018.10.017 Tekst: Høyskolelektor Kristin Undheim, Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. Denne formidlingsartikkelen er skrevet for  Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (lenke til E-magasin) som ble lansert 19. august 2021 under Arendalsuka. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .     

  
• Blir akupunktur anbefalt i det norske helsevesenet?

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / blir-akupunktur-anbefalt-i-det-norske-helsevesenet

  Tekst: Professor Terje Alræk, avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Les artikkelen i Kunnskapsmagasinet . Den 22. januar 2020 godkjente «Medicare», den amerikanske offentlig helseforsikringen, akupunktur som behandling for kroniske lave ryggsmerter. Denne type informasjon om kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur, finner ikke norske helsearbeidere med søk i medisinske databaser.Helse og omsorgsdepartementet i Norge har lagt til grunn at helsetjenesten i Norge skal være basert på evidensbasert medisin og faglige retningslinjer som er basert på best tilgjengelig kunnskap. I praksis betyr det at de kliniske retningslinjene gir systematisk utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeider og pasient til å velge å passende/hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling (Hayward 1995).En kunnskapsbasert retningslinje, veileder, prosedyre eller handlingsprogram, anbefaler tiltak og behandling basert på vitenskapelig dokumentasjon som er systematisk samlet inn. Denne vitenskapelige dokumentasjonen skal også være kritisk vurdert. Du kan lese mer om faglige retningslinjer i Helsebiblioteket.no .   Anbefaler akupunktur Finnes det kliniske retningslinjer for bruk av akupunktur? Ja, både nasjonale og utenlandske retningslinjer inkluderer akupunktur for en rekke sykdomstilstander.  I Norge er det i dag fire nasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur som behandling. Akupunktur anbefales som behandling ved kronisk lave ryggsmerter, ved kjemoterapi- og anestesiindusert kvalme, ved svangerskapskvalme og i behandling av kjevesmerter. Du finner lenker til de fire nasjonale kliniske retningslinjene i referanselisten nederst i artikkelen. 40 av 50 norske sykehus oppgir at de tilbyr akupunkturbehandling i en studie fra 2011 som undersøker bruk av komplementær og alternativ medisin i Norge og i Danmark (Salomonsen et al., 2011). Denne behandlingen er som oftest knyttet til smertebehandling- kroniske og ved fødselssmerter. Forskerne skriver blant annet at: “In Norway […] it was the interest of a hospital employee, except for acupuncture where the introduction is more often initiated by the leadership and is more based on scientific evidence of effect.” Det er altså sykehusets ledelse som oftest introduserer akupunktur, og da på bakgrunn av at det foreligger vitenskapelig evidens på effekten av behandlingen.  Studie av kliniske retningslinjer Fra før vet vi at det finnes internasjonale kliniske retningslinjer som ikke anbefaler akupunktur som behandling. Akupunktur hjelper ikke for alt. De siste årene har flere studier vist positive effekter av å bruke akupunktur som behandling mot en rekke sykdomstilstander. Gjenspeiles dette i de kliniske retningslinjene? Jeg har sammen med en internasjonal forskergruppe undersøkt om det finnes internasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur. Hva fant vi?  Mer enn 2000 anbefalinger Studien har identifisert 2189 internasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur som en av flere behandlinger for ulike sykdomstilstander. Retningslinjene er ført i pennen av ekspertgrupper satt sammen av helsedepartementet i de ulike landene, eller internasjonale ekspert grupper eller forsikringsselskap. Anbefalingene i retningslinjene er basert på tilgjengelig forskning som er kritisk evaluert. Det gjenstår å dokumentere om alle er vurdert etter tilgjengelig verktøy (GRADE, AGREE II). To tredjedeler av anbefalingene (1486) er relatert til 107 forskjellige smertetilstander, mens en tredjedel (703) er relater til 97 andre tilstander (uten smerte). Effektstørrelsen fra akupunkturbehandling kan variere fra liten til moderat. Det er i tråd med hva annen behandling kan tilby for enkelte tilstander hvor det er ukjent patologi. Akupunktur kommer godt ut selv med en liten effektstørrelse. Behandlingen er trygg for pasienter. Det er en ikke medikamentell behandling, som er gunstig siden overdreven og unødig medisinbruk ofte forkommer hos enkelte pasientgrupper med kroniske lidelser.  Referanser: Lærum EH. Korsryggssmerter med og uten nerverotaffeksjon. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2007. https://oslo-universitetssykehus.no/Documents/FORMI,%20forskningsenhet%20for%20muskel%20og%20skjeletthelse/Brosjyrer/Fullversjon_nasjonale%20kliniske%20retningslinjer%20for%20korsryggsmerter.pdf Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/palliasjon/symptomer-og-tilstander/kvalme Klovning A. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen Oslo: Sosial- og helsedirektorate, 2005. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf(2.11.2017) Behandlingstiltak ved TMD. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/temporomandibulaer-dysfunksjon-tmd/behandlingstiltak-ved-tmd Salomonsen, L.J., Skovgaard, L., la Cour, S. et al. Use of complementary and alternative medicine at Norwegian and Danish hospitals. BMC Complement Altern Med 11, 4 (2011). https://doi.org/10.1186/1472-6882-11-4 Stephen Birch, Myeong Soo Lee, Terje Alraek, and Tae-Hun Kim. Overview of Treatment Guidelines and Clinical Practical Guidelines That Recommend the Use of Acupuncture: A Bibliometric Analysis The Journal of Alternative and Complementary Medicine. Aug 2018.752-769 http://doi.org/10.1089/acm.2018.0092      

  
• A simple trick for personalized Christmas photos - with an added science bonus

  kunnskap-kristiania / 2023 / 12 / A-simple-trick-for-personalized-Christmas-photos-with-an-added-science-bonus

  CHRISTMAS AT KRISTIANIA: Álvaro Lomba on blur and bokeh in photos The end of the year is approaching and with it comes the time to meet family and loved ones, materialising their existence into a physical form that we can experience through all our senses and not through a mere digital interface. These are moments for taking dreamy photographic memories in front of bright Christmas lights to the delight of our social media contacts. Here's a little project for customizing your family photos ’ high lights using a DIY creative “ bokeh ”:   Step 1: Cut out a recognizable shape Use cardboard or thick paper and cut out a shape you like: a heart, a tree, a star, your cat - use your imagination!  Start with a small cut-out shape first (2x2cm). Its size depends on your lens’ aperture, if you cut it too big, the effect won’t work.   Step 2: Place the card in front of your lens and focus on an object Make sure the paper is placed close, even touching the glass in front of your lens. Step 3: Shoot the picture The same picture shot with and without our heart-shaped-card. How is this effect created? Lens bokeh , taking its name from the Japanese term “boke”, means “blur” or “haze”. Bokeh is the name given to the quality of the out-of-focus areas in a photograph, and its appearance depends on the construction of the lens. Let’s start by explaining the meaning of out-of-focus and how this happens. Optical lenses use the  properties of multiple glass elements to spread and bend light into converging at the camera’s sensor. When we rotate the focus ring on a camera lens (or chose the focus on a mobile phone), we are changing the position of those glass elements, altering the convergence or meeting point of the light rays inside the lens. By doing this, the light from all the objects the lens “sees” at a specific distance come together, producing sharp contours. These “objects” may be your family members, who you want to be in focus. The rest of the room will be blurred because the rays from those areas don’t converge on your sensor. In those areas, the photosensitive sensor will not be hit by the light of a especific point but rather from a wider area called circle of confusion , blending all the details into a blurry, featureless blob.   Bokeh occurs on all areas of all photographs. However, its effects are much more noticeable in the very out-of-focus areas due to the bigger circle of confusion. And especially in dimly lit scenes with small points of light far from the focal point. Imagine a night shot of a person in front of distant city lights, sinilar to the header photo in this article. This creates rear bokeh. A party sparkler very close to the camera while the focus is on a on a person farther behind would create front bokeh . Rear and front bokeh of the same lens in different positions.  Notice the uneven distribution of light on the screen. Rear bokeh has darker and softer edges while front bokeh shows a brighter edge.   The size of the bokeh can be adjusted by changing the lens aperture. Bokeh size and aperture are proportional. This is because the aperture determines how big the area, through which light enters the sensor. That way the bigger that area is, the bigger the circle of confusion and consequently, the bigger the bokeh.  By placing our cut-out card in front of the lens we are blocking the light from some specific directions, an effect barely noticeable in the in-focus areas, but clearly visible in the parts where the circle of confusion is bigger (out-of-focus areas).   Bokeh “character” is determined by the construction of the lens elements, leaving limited space for artistic expression, but its shape can be easily altered by partially blocking the incoming light in front of the lens. This is why we can create the shapes we want out of the lights in our photos – hearts, trees, stars, snow flakes; use your imagination and add a personal touch to your Christmas photos! Text: Álvaro Lomba , høyskolelektor ved Westerdals Institutt for film og medier, School of Arts, Design and Media ved Kristiania. Foto:  Álvaro Lomba og Hilde Finnseth. We love hearing from you!       Send us your questions or comments by e-mail: kunnskap@kristiania.no .    Stay up to date on news from Kunnskap Kristiania:  News letter Facebook

  
• What are the long-term economic consequences of pandemics?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 12 / what-are-the-long-term-economic-consequences-of-pandemics

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Economic impact of pandemics Months after the first outbreak, the ongoing pandemic remains an emergency, demanding immediate attention, quick responses and a lot of flexibility from all of us. Directly or indirectly, our lives have been affected, forcing us to focus on the short-term task of re-organizing routines and plans to adapt to ever evolving limitations, rules, and pathological conditions. Read also:   Kunnskap Kristiania 2020/2021  (E-magazine). The public response has similarly been concentrated on the impelling need to slow down the contagion, provide for the afflicted and organize appropriate quarantine measures. The specter of economic damage, and how to pay for the necessary accompanying stimulus measures, have entered the debate, especially in the EU, but remains somewhat marginal in the face of the second wave hitting Europe in the Fall. Read also:   Heroes on the edge of burnout Changing everything, something, anything really? These conditions make taking a long-term perspective quite difficult, as it is generally the case in any serious crises. Some debates have started, however, on how COVID-19 is going to change everything, something, anything really. Many contradicting voices can be heard already. Perhaps it would be useful to listen to what economics has to say in this regard. The “dismal science”, that won such a somber title in consequence of its early fascination with the apparent inevitability of poverty, famine and disease, has since then largely abandoned the issue of pandemic and diseases. Read also:   The Rise of the Counterfeit Industry Long-term consequences of a pandemic These topics are rarely found in economic textbooks anymore. However, some lessons can still be found in the scientific literature, provided one is willing to take a systematic and comprehensive look. At Kristiania University College, we did just that, looking for a scientifically founded vision of what the long-term consequences of a pandemic would look like, from an economic perspective. Here is what we found. Read also:   Fighting Fake News Black Death – a historical turning-point The first surprising result is that, historically, most pandemics have had long-term beneficial consequences for socio-economic development. Even the most terrifying of such events, the Black Death, is generally considered a historical turning point, whose long-term consequences were key to explaining the relative rise of Europe in relation to other previously more advanced areas, such as the Middle East and the Far East. Noticeably, this was not a result of Europe being spared from the worst of the disease, but rather a consequence of the particularly high mortality rates experienced by the West at the time. Strange as it may sound, the exceptional unhealthiness of European cities, described as “open-air graveyards” in some chilling passages, was key to ensure perpetually higher salaries, leading to positive feedbacks in consumption patterns and production techniques, and the accumulation of substantial technological advantages in many areas. Listen to podcast :  Take-Home Lessons from the Corona Crisis Long-term impacts of AIDS The present world, however, is vastly different from the one visited by the Black Death. To understand the present, the numerous studies on the long-term impacts of that modern pandemic, AIDS, may be more relevant. Surprisingly, however, the picture remains somewhat consistent. Some researchers claim that higher mortality rates will eventually result in more sustainable long-term growth patterns, accompanied by much higher per-capita GDP growth rates. Others point to the severe and long-lasting human and medical costs of the disease. Crucially, while the expected increase in salaries appear to have taken place in most heavy-hit African countries, this seems to also have increased the rates of pupils dropping out from education; while some are forced to work after being orphaned by the disease, most seem to be attracted by the relatively higher wages now available. As a result, in the current economic system, higher wages may lead to a subtle but persistent reduction in the accumulation of human capital, thus counteracting the benefits attending a more sustainable demographic expansion. Read also:   The Rise of Generation Co Lessons from the economic literature While the complete long-term impact of pandemics is complex, two primary implications can be drawn by policy-makers from economic literature: The first is that the mechanisms of each pandemic are idiosyncratic: forecasting exercises commonly fail to account for the true scope of its effects, while the most desirable characteristic of response plans appear to be flexibility and willingness to quickly implement new solutions and approaches. The second is that, while the public response dominates the first phase, it is the private response that shapes the long term, as either entrepreneurial opportunities are discovered and exploited to bring about economic and institutional renewal, or the economic system struggles to recreate an old normal when surrounding conditions have changed. The effort to save and preserve must give way to the will to change and evolve. References: This popular article is based on two articles currently under review. Their titles are: “Pandemics and development: A literature review”, and “Entrepreneurial responses to health shocks: A literature review”. Both are authored by Christophe Feder and Beniamino Callegari. The article is first published in  Kunnskap Kristiania 2020/2021 . Kunnskap Kristiania is a science Communication Magazine published by Kristiania University College. Text:   Beniamino Callegari, Researcher at School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University College. Photo: Covid-19 has affected us all. What will be the long-term economic impact of the pandemic? Photo by Colin D on Unsplash.

  
• Making your knowledge more impactful

  kunnskap-kristiania / 2020 / 09 / making-your-knowledge-more-impactful

  KNOWLEDGE & KRISTIANIA: Science in Society New research does not create value for society before it is translated into innovative new practice. This can take the form of better decisions, better policies, smarter ways of doing things, or new products and services. Universities, university colleges and other research institutions are doing a lot of great work spreading the results of research and making it known to a wider audience. Researchers are trained in writing and communicating their research in a language that newspaper readers can understand. This training provides visible results in the form of feature articles, editorials and media coverage, mostly in traditional media. At the same time, the Research Councils in Europe works with universities to ensure that everyone has free, open access to research. Read also:   The Power of a Story From research to better practice If research is to be incorporated into existing practice, it is necessary that research is readily understood and accessible. Unfortunately, that is not enough. Research must also be communicated in a way that it is perceived as relevant and interesting to those who can put the knowledge into practice. If new research is to contribute to a better way of doing things, traditional one-way  research communication  from researchers and institutions must be supplemented with two-way and multi-way  research   communication . The word communication comes from the Latin,  communicare , which means «to make something common». If we are to succeed in making something common, we must draw those who can apply the knowledge into both dialogue about the research as well as participating and looking for possible practical applications of the research. It is not enough just to publish research results. Read also:   Ti nøkler til å løse skrivekoden   (in Norwegian) Strategic tool for putting research into practice Science communication can be a strategic tool for making research both understandable, relevant and interesting for those who can use the knowledge. The goal of effective science communication is to contribute to making a better society, not only getting as much publicity as possible in traditional and online media. Publicity still has its value, but as an indirect channel to those who can actually put the knowledge into practice. In recent years, the UK has changed its funding model for research. As much as a one-fourth (25 percent) of basic grants for research depend on the institution being able to prove that outstanding research at the institution has resulted in concrete changes in society, so-called «impact». Here in Norway as well, talk is increasing that we must become better at translating new research-based knowledge into better practice. So far, there has been more talk than concrete action. What can researchers do to contribute to new research-based knowledge being translated into a better way of doing things? Eight pathways to Impact May I be so bold as to suggest eight ways researchers can change the world for the better, at least a little. Talk about your research when starting new projects and request input.  Traditionally, we have looked at research and dissemination as two isolated activities. First, research must be peer reviewed through scientific journals. Then through public outreach we can spread the results and hope something happens. Alternatively, we can imagine science communication as an integral part of the research process. This perspective can for example lead to inviting practitioners to provide input that can improve the research and make it more relevant. You will also build a network among whom you can share results. Give advice on research applications.  Don’t settle for just publishing results. Point out the possible practical implications of the study. What can your research be used for? Give practitioners advice on the possible applications of the research. Arrange and attend physical and digital gatherings between researchers and those who can apply the knowledge.  New ideas and applications are often born in personal discussions between researchers and those who can put the knowledge into practice. Invite practitioners to suggest topics for breakfast meetings or other types of gatherings. Then the programme can provide research-based answers to the challenges experienced by the practitioners. Set aside plenty of time for discussion. Establish a network of practitioners.  In order to increase the chance of new knowledge being translated into better practice, make it a habit to involve those who can benefit from your research. Share and talk about your research in social media.  You build a professional, digital identity through blogging and sharing your knowledge on LinkedIn, Twitter and Facebook. If you regularly share knowledge, these pages will rank high on Google. When managers, politicians, journalists, those funding research, students and anyone else is searching for answers for what they are wondering about, you increase the chances of your expertise being discovered. Through social media, you can also communicate with those who can put your knowledge into practice. Creative multi-use gives you increased impact.  If you have had a feature article published or written a good article communicating your research, you can use the same content in different genres among various channels aimed at different target groups with just a bit of adaptation. A feature article can also be posted on your blog and shared in other social media. You can bring up the topic in a breakfast meeting. You can make a podcast, post a video on YouTube, or you can make an educational game. Offer courses and seminars to translate knowledge into better practice.  The Learning Environment Centre at the University of Stavanger, for example, offers a comprehensive programme of courses for schools and day-care centres that gives advice on how research and experience-based knowledge can bring about a better learning environment. Tell good stories. What can we learn from them?  Find examples of how research is put into practice. What was done so this was able to happen? What can we learn from these success stories? Do you have other examples and ideas on how we can make Science more impactful? Looking forward to hearing from you. References: Farbrot, Audun (2013):  Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere.  Cappelen Damm Akademisk. This article is published as a   blogpost in Audun Farbrots blog Forskningskommunikasjon on 20 January 2020 . Text:   Audun Farbrot, Head of Science Communication and Impact at Kristiania University College. Photo:   Making knowledge more impactful. Illustration Photo by ThisisEngineering RAEng on Unsplash.