Søk

Filtre

    Filtre

    Resultat

    Viser 24 av 4937
    • Avdeling for AV, spesialrom og IT-support
      om-kristiania / ansatte / divisjon-for-digitalisering-og-teknologi / avdeling-for-av-spesialrom-og-it-support
    • For studenter
      for-studenter
      For studenter – nyttige lenker
    • For arbeidsgivere
      for-studenter / karriere / for-arbeidsgivere
      For arbeidsgivere
    • For studenter
      for-studenter / karriere / karrieredagene-kristiania / for-studenter
      Ta det neste steget mot din drømmejobb og bli med på Karrieredagene hos Kristiania. Delta på foredrag, møt bedrifter og rekrutterere.
    • For nettstudenter
      om-kristiania / biblioteket / for-nettstudenter
      For nettstudenter
    • For studenter
      pedagogisk-utvikling-og-kvalitetsarbeid / systematisk-kvalitetsarbeid / for-studenter
      For studenter
      For studenter
    • For bedrifter
      for-studenter / karriere / karrieredagene-kristiania / for-bedrifter
    • For ansatte
      for-ansatte
    • Age-shaming er en trussel for arbeidslivet
      kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet
      KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  
      Age-shaming er en trussel for arbeidslivet
    • Retningslinjer for opptaksprøve
      studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2023 / skuespill / retningslinjer-for-opptaksprove
      Opptaket til Program for Bachelor i skuespill ved Kristiania foregår ved to opptaksprøver.
    • VPN for ansatte
      for-ansatte / it / vpn-ansatt
      VPN — trygt og direkte til jobben
    • Områder for utdanningskvalitet
      pedagogisk-utvikling-og-kvalitetsarbeid / systematisk-kvalitetsarbeid / kvalitetsomradene
      Områder for utdanningskvalitet
      Områder for utdanningskvalitet
    • Dette trenger studenter for å trives
      kunnskap-kristiania / 2026 / 1 / Dette-trenger-studenter-for-a-trives
      KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: God utdanning og helse God utdanning handler ikke bare om faglig innhold – det handler om å se hele mennesket.  Når vi legger vekt på nettopp mennesket, kan vi kan   endre   studie opplevelsen ,   enten   studenten   er på første studieår eller på doktorgradsnivå. Det viser vår forskning fra Norge og Slovakia. Tradisjonelt har høyere utdanning formidle t   kunnskap ovenfra og ned. Men e n ny tilnærming   setter studentenes behov i sentrum. Gjennom den kreative metoden "One-Page   Profile " besvarer studenter tre enkle spørsmål: hva som er viktig for dem hva som fungerer godt hvor de trenger støtte. Alt samles på én side som gir undervisere verdifull innsikt i hver enkelt student.   Fire forutsetninger for god utdanning Vår studie med 240 førsteårsstudenter fra slovakiske universiteter   fant   fire hovedkategorier av støtte som studentene selv prioriterer og som er  kritiske  aspekter  for virkelig god utdanning:   Emosjonell støtte  handler om studentenes mentale helse og relasjoner. Både førsteårsstudenter og  ph.d. -kandidater beskriver behovet for trygghet, tillit og omsorg fra andre. Studenter verdsetter følelsen av lykke, selvutvikling og kjærlighet i relasjoner. En førsteårsstudent uttrykte:  -  Familien er  mine støttespillere  – uten dem ville jeg ikke kunne fungere i det hele tatt.  En annen sa:  - Når jeg føler meg lykkelig, håndterer jeg ting bedre.      Praktisk støtte  spenner fra familie og venner til økonomisk hjelp. Interessant nok nevnte studenter alt fra kjæledyr til økonomiske tjenester som viktige støttekilder. En student beskrev:  -  En stor del av hjertet mitt er opptatt av dyrene mine. Min beste venn er hesten  Joey , som er en støtte og en måte å uttrykke følelsene mine på.   Informasjonsstøtte  viser at studenter særlig verdsetter peer-to-peer rådgivning  gjennom for eksempel fadderordning ,  etter fulgt av profesjonell veiledning. Dette understreker viktigheten av å bygge støttende studentmiljøer hvor studenter kan hjelpe hverandre.   Anerkjennende s tøtte   dreier seg om behovet for å føle seg verdsatt og forstått .  Som en deltaker uttrykte:  -  Å være sammen med mennesker der jeg kan være meg selv uten at de dømmer meg.   Dette samsvarer med den kjente amerikanske psykologen Carl Rogers'   såkalte   personsentrerte tilnærming, som vektlegger autentisitet og empatisk forståelse   som avgjørende for studentens opplevelse gjennom studieløpet .   Parallell forskning blant   p h .d. -kandidater i Norge avdekker hvordan sosiale aktiviteter kan fungere som kraftfulle   tiltak   for å bygge sosial kapital –   det vil si de   ressursene som finnes i våre sosiale nettverk. Gjennom organiserte   aktiviteter som   matlaging s   og   egenomsorg   opplevde doktorgradsstudentene økt tilhørighet og trivsel.     "Så   begynte vi å si hei til hverandre på campus," forklarte en   ph.d. -kandidat, og illustrerte hvordan enkle sosiale interaksjoner kan   endre   det akademiske miljøet. Studien viste at deltakerne bygget sterkere relasjoner både innenfor sine egne programmer og på tvers av fagdisipliner. Inkluderende utdanningsmiljøer og redusering av frafall Forskningsfunnene har direkte implikasjoner for norsk høyere utdanning.   Studien av p h . d. -stud enter   viste   hvordan strukturerte sosiale aktiviteter kan skape forbindelser som hjelper studenter å navigere institusjonelle strukturer bedre.   En   p h .d. -kandidat forklarte:   -   Etter aktivitetene engasjerer jeg meg mer. Bare   det   å se de   andre i   korridoren, starte en prat eller spørre   “H vordan går   p h .d. -en? Hvilket tema jobber du med?'"   Disse funnene viser at god utdanning krever en helhetlig tilnærming som kombinerer faglig dyktighet med psykososial støtte.   G jennom   tilnærminger og tiltak som ser hele mennesket bak studenten,   kan norske institusjoner skape mer inkluderende utdanningsmiljøer   og   redusere frafall .   Det kan vi gjøre ved å   utvikle kreative kartleggingsverktøy som One-Page   Profiles   og styrke peer-to-peer støtteordninger   gjennom hele   studieløpet.   Vi kan innføre strukturerte sosiale aktiviteter, bruke digitale fortellinger hvor studentene får vise sine sterke sider og utforske sine utfordringer.     En student i studien oppsummerte:   -   Institusjonen   må ha   flere aktiviteter som er spesifikt for studenter   og som gir   flere grunner for studenter til å henge med hverandre .   God utdanning handler til s yvende og sist   om å anerkjenne at hver student er et helt menneske med unike behov, drømmer og utfordringer. Når vi lytter til studentenes egne stemmer og   implementerer   personsentrerte tilnærminger, kommer vi nærmere målet om god utdanning for alle.   Referanser:   Kunz-Skrede, E. M., Molin, M., &   Tokovska , M. (2025).   " So, we started to say hi to each other on campus. A qualitative study about well-being among PhD candidates in Norway ."   International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being , 20(1), 2474355.   S olcov a , J.,   Za t kov a , T.   S ., &   Tokovsk a , M. (2024).   Enhancing first-year undergraduate students' adaptation through person-centred thinking.   Ad Alta Journal of Interdisciplinary Research , 14(2), 349-354.   Zatkova , T. S.,   Tokovska , M., &   Solcova , J. (2024). What psychosocial support   do   first year university students need? A mixed creative methods study.   International Journal of Emotional Education , 16(1), 140-153.   Tekst: Miroslava Tokovska , førsteamanuensis, School of Health Sciences, Kristiania.  Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .
      Dette trenger studenter for å trives
    • Internasjonal mobilitet for ansatte
      forskning / internasjonalisering / Internasjonal-mobilitet-for-ansatte
      Internasjonal mobilitet for ansatte
    • Si fra - for alle
      for-studenter / si-fra
      Si fra - for alle
    • Lokalavisenes betydning for valgdeltakelse
      forskning / forskningsgrupper / polcom / Valganalyse / Valganalyse2023 / Lokalavisenesbetydning
      Lokalavisenes betydning for valgdeltakelse
    • Programkomiteen for CL
      forskning / doktorgradsutdanning / programme-committee-cl
      Mandat for Programkomiteen for Kommunikasjon og ledelse
    • For veiledere og opponenter
      forskning / doktorgradsutdanning / for-supervisors
      Informasjon til veiledere og opponenter
    • Retningslinjer for videoaudition
      studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2022 / dansekunst / retningslinjer-for-videoaudition
      For opptak til Bachelor i dansekunst med spesialisering i jazzdans eller samtidsdans er det mulig å gjennomføre audition på video. Videoen skal inneholde følgende 4 elementer:
    • Arbeidsvilkår for skeive
      forskning / forskningsgrupper / wid- / arbeidsvilkar-for-skeive
      Arbeidsvilkår for skeive - spørreundersøkelse
    • Programkomiteen for AIT
      forskning / doktorgradsutdanning / programme-committee-ait
      Mandat for Programkomiteen for Anvendt informasjonsteknologi
    • Avdeling for utdanningskvalitet
      pedagogisk-utvikling-og-kvalitetsarbeid / systematisk-kvalitetsarbeid / avdeling-for-utdanningskvalitet
      Avdeling for utdanningskvalitet
    • Videreutdanning for virksomheter
      studier / videreutdanning / videreutdanning-for-virksomheter
      Videreutdanning for virksomheter
      Videreutdanning for virksomheter
    • Retningslinjer for informasjonssikkerhet
      for-studenter / it / it-sikkerhet-og-reglement / isms
      Retningslinjene for informasjonssikkerhet i Høyskolen Kristiania og Fagskolen Kristiania.